Tidlig intervensjon på rusområdet Innhold
|
|
- Sturla Larsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tidlig intervensjon på rusområdet Innhold Hva er tidlig intervensjon?... 2 Hva er det vi risikerer?... 2 Mål for tidlig intervensjon på rusområdet... 3 Hva er forebygging?... 3 Hva dreier tidlig intervensjon seg så egentlig om? ) BLIKK... 5 Risiko og beskyttelse... 5 Hvem skal se? ) MOT... 6 Tilskuereffekten... 6 Å senke terskelen for tilbakemelding ) SPRÅK... 7 Dialog og trening på formulering blant potensielle oppdagere/hjelpeinstanser... 7 Dialog og trening i det aktuelle miljøet/hos brukerne selv... 8 Som å steke levende kylling?... 8 Effektive tiltak eller handlende individer?... 9 Litteratur
2 Hva er tidlig intervensjon? Hovedideen bak tidlig intervensjon er å identifisere og starte håndteringen av et helseproblem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir begrenset med en svært liten innsats. Satsningen fra norske myndigheter på dette området har vært økende de siste årene. Tidlig intervensjon er de senere årene beskrevet i flere dokumenter: Veilederen Fra bekymring til handling, rapporten Tidlig intervensjon på rusområdet fra Helsedirektoratet, og IRIS-rapporten Tidlig intervensjon på rusfeltet. Denne artikkelen bygger på disse rapportene. Kunnskapsgrunnlaget for å kunne sette inn tidlig intervensjonstiltak er som disse dokumentene viser solid, med unntak av i forhold til unge i aldersgruppen over 15 år.. Nesvåg m.fl. (2007) konkluderer med at utfordringene i årene framover er knyttet til å formidle kunnskapsgrunnlaget ut til aktører i barnehage, skole, PP-tjeneste, barnevernstjeneste, sosialtjeneste, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste rettet mot barn og unge, og mot voksne som kan tenkes å ha et risikofylt alkoholforbruk. I denne artikkelen vil jeg forsøke, basert på foreliggende litteratur, å formulere kortfattet hva tidlig intervensjon er og hvilke utfordringer man står overfor. For detaljerte beskrivelser av ulike målgrupper, arenaer for tidlig intervensjon, risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer med mer, viser jeg til de tre dokumentene som er nevnt ovenfor. Hva er det vi risikerer? Bruk av rusmidler kan i følge Nesvåg m.fl. (2007), representere en risiko for tre ulike typer av problem. Både forebyggende tiltak, tidlig intervensjonstiltak og behandlingstiltak vil måtte tilpasses hvilke typer problemrisiko målgruppens atferd representerer: Risiko for skader i forhold til helse (sykdom og ulykker) og ytelse (som for eksempel produktivitet i arbeidslivet eller forpliktelser overfor familie og venner). Dette kan være risiko for skader som følger av egenskaper ved selve stoffene eller skader som følger av atferden ved bruk av stoffene. Det kan være skader i forbindelse med en enkelt gangs bruk eller risiko som følger av bruk over tid. Og ikke minst; Det kan være skader som rammer den som bruker stoffet eller det kan være skader på nære andre (familie, barn) eller for et større fellesskap (for eksempel en arbeidsplass). Risiko for avvik fra normer. Det vil si i hvilken grad man bruker feil type rusmidler, til feil tid, på feil sted, i feil mengder og/eller av feil grunner, sammenlignet med hva som anses som akseptabelt i den referansegruppen man forholder seg til. Igjen vil slik risiko kunne oppstå ved en enkelt gangs bruk eller over tid og være en risiko både for den som bruker stoffet og for omgivelsene. 2
3 Avvik fra normer ved bruk av rusmidler fører ofte til stigmatisering, og videre til marginalisering og ekskludering. Dette kan igjen ha alvorlige konsekvenser både for brukeren og omgivelsene. Risiko for avhengighet. Avhengighet kan vurderes på alle nivå, fra et sosiokulturelt, via et kognitivt og emosjonelt psykologisk, til et nevrofysiologisk nivå. Et sentralt element er i hvilken grad brukeren opplever at rusmidlene gir nødvendige gevinster i forhold til viktige behov og at det er lite annet enn rusmidler som synes å gi de samme gevinstene. På samme måte som for 1 og 2, er avhengighet ikke et spørsmål om et enten eller (slik diagnosesystemene lett gir inntrykk av), men et spørsmål om grader og konsekvenser i forhold til skader og avvik. Mål for tidlig intervensjon på rusområdet Med bakgrunn i forholdene ovenfor foreslår jeg at følgende mål settes for tidlig intervensjonsarbeidet: 1) Forhindre skader og negative konsekvenser av alkohol- eller narkotikabruk Det vil være et formål å redusere og hindre helseskader hos den enkelte rusbruker selv og/eller hos nærstående personer. Det kan dreie seg om rusrelaterte akutte somatiske og psykiske skader knyttet til voldsutøvelse, trafikkulykker, fallulykker, slåssing osv. Det kan også dreie seg om somatiske eller psykiske skader utviklet som følge av risikofylt rusbruk over lengre tid (se bl.a. WHO 2004). Vi sikter både til rusrelaterte skader hos rusbrukeren selv og hos personer som lever nær personer med rusproblemer (3.person). 2) Forhindre utvikling av avvikende og risikofulle normer for bruk av rusmidler Dette vil blant annet innebære å intervenere (for eksempel gjennom dialog) i forhold til begynnende avvik fra de rus- og fellesskapsvaner som er gjeldende i det aktuelle miljøet, når det på bakgrunn av foreliggende kunnskap kan knyttes risiko til slike avvik. Formålet er å forhindre marginalisering, ikke å forhindre rom for forskjellighet innenfor fellesskapet. 3) Forhindre utvikling av avhengighet av alkohol eller narkotika Å forhindre avhengighet innebærer å intervenere i forhold til risikofylt alkoholforbruk og/eller begynnende misbruk av alkohol eller narkotika før avhengigheten har utviklet seg. I tidlig intervensjonsøyemed vil det også være et mål å identifisere og intervenere på enda tidligere stadier for å stoppe en utvikling i retning av illegal rusbruk, alkoholmisbruk, eller risikofylt alkoholbruk. I forhold til barn vil tidlig intervensjon i forhold til rus svært sjelden kunne rettes direkte mot rusatferd, men må i stedet knyttes opp mot barns eventuelle atferdsvansker eller barns utsatthet for foreldre eller andre voksnes rusatferd. Hva er forebygging? I litteraturen om tidlig intervensjon skisseres tre ulike nivåer av rusmiddelforebygging. Universell forebygging henspeiler på strategier som henvender seg til hele befolkningen med det formål å forebygge problemer knyttet til bruk rusmidler generelt i befolkningen uten noen form for differensiering. 3
4 Selektiv forebygging henspeiler på strategier som henvender seg til spesielle grupper som er mer utsatt enn andre for å utvikle rusproblemer. Slik forebygging er rettet mot hele målgruppen uansett hvilken risiko det enkelte individ i gruppen måtte være utsatt for. Indikativ forebygging henspeiler på strategier som rettes mot individer hvor rusproblemer eller risikofaktorer allerede er observert eller opplevd. Tidlig intervensjon kan plasseres mellom universell forebygging på den ene siden, og behandling på den andre, og henspeiler kanskje hovedsakelig til selektiv og indikativ forebygging. Det dreier seg om å bidra til en økt oppmerksomhet rundt kunnskapen om risiko og de tidlige tegnene på mulig problemutvikling. Samtidig vil tersklene for å intervenere tidlig antakelig formes blant annet på bakgrunn av hva som skjer på det universelle nivået, og derfor må også dette nivået i noen grad tas med i tidlig intervensjonstenkningen. Universelle tiltak er rettet mot befolkningen generelt, og kan forebygge og regulere rusbruk også hos personer i risiko, blant annet gjennom å redusere tilgjengelighet til rusmidler (Babor et al. 2010). Det kan dessuten argumenteres for universelle strategier med bakgrunn i forebyggingsparadokset, kunnskapen om at kostnadene knyttet til flertallets moderate rusbruk samfunnsmessig sett er høyere enn kostnadene knyttet til mindretallet av problembrukere. Dessuten kan tiltak på universelt nivå bidra til å skape kultur for å ta opp forhold knyttet til risikofylt rusmiddelbruk på selektivt og indikativt nivå. I dette ligger blant annet utvikling av begrepsapparat og normer for hva som er mulig og vanlig å gjøre. Vi skal komme tilbake til dette litt lenger ute i artikkelen. Universelle tilnærminger ser likevel ikke ut til å være tilstrekkelige for å nå blant annet ungdom i risiko. Her kreves det målrettet og gruppetilpasset innsats. De universelle forebyggingstiltakene bør altså suppleres med selektive og indikative intervensjoner som henvender seg til dem som har den største risikoen for å utvikle rusproblemer. Hva dreier tidlig intervensjon seg så egentlig om? Filosof Einar Øverenget har framhevet tre menneskelige egenskaper som spesielt viktige å vedlikeholde for å skape en god kultur for tilbakemeldinger (se bla Kvalnes, Feragen og Øverenget 2009). Egenskapene er: Mot, Blikk og Språk. Jeg vil i det følgende forsøke å definere tidlig intervensjon gjennom nettopp disse tre stikkordene Tidlig intervensjon handler for det første om evne og vilje til å se et annet menneske og tegn på mulig problemutvikling, eller å kjenne igjen risikofaktorer som kan bidra til problemutvikling på sikt. Det handler om å se eller oppdage, altså BLIKK. Tidlig intervensjon krever dernest vilje og evne til å ta opp eller kommentere det man legger merke til. Her vil det dreie seg om å ha nødvendig MOT til å gjøre noe med det en ser. I tillegg trenger en redskaper for å kunne gjøre det. Her blir SPRÅK eller terminologi sentralt. 4
5 1) BLIKK Evnen til å ta et skritt tilbake og vurdere om noe kan være betenkelig (Kvalnes m.fl. 2009) Gjennom kontakt og omgang med andre mennesker i arbeid, fritid og familie, fanger vi alle opp signaler og tegn på hvordan andre har det. De aller fleste av oss er med andre ord i posisjon til å se både sunne og uheldige utviklingstrekk. Og mange gjør det også. Noen endringer er lette å legge merke til. Andre skjer langsomt og umerkelig, og det kan være vanskelig å legge merke til mulig uheldig utvikling når man selv befinner seg midt i det. Evnen til å ta et skritt tilbake og reflektere over det en ser og føler på, er viktig for å kunne bli bevisst tegn på mulige vansker. Vi kan bli blinde for viktige sider ved det som skjer. Et godt blikk kommer ikke nødvendigvis automatisk, men fordrer at man en gang imellom prøver å legge rutinebrillene fra seg, og forsøker å se det som skjer med et annet blikk (Ibid s.7). Følelser og bekymringer som dukker opp kan være hint fra en litt annen synsvinkel, og en påminner om at et skritt tilbake nå kan være nødvendig. Når man reflekterer over det man har sett, kan det være aktuelt å tenke gjennom både hva som kan være tegn på risiko, og hva som kan gi beskyttende faktorer. Risiko og beskyttelse Faren for å utvikle et rusproblem må vurderes ut fra den enkeltes situasjon og kan baseres på en vurdering av både risiko- og beskyttelsesfaktorer. Ingen enkeltfaktor kan alene forklare et problemutviklingsforløp, bildet er alltid sammensatt. En bred cluster - tenkning må legges til grunn. (Se blant annet veileder for tidlig intervensjon for en spesifisering av mulige risiko og beskyttelsesfaktorer.) Nordahl et al. (2005) definerer en risikofaktor som en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden (s.81). En beskyttende faktor defineres som en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling.. (Ibid., s 81-82). Mens tidlig identifikasjon overfor barn sjelden vil handle om å agere på rusatferd, men snarere på symptomutvikling som på sikt kan utvikle seg til et rusproblem (indirekte rus), vil tidlig identifikasjon overfor ungdom og voksne oftere kunne bygge på den enkeltes rusatferd (direkte rus). Skal man forebygge rusproblemer er det derfor ikke tilstrekkelig å bare se på russymptomer. Rusproblemer kan både komme sammen med eller som en følge av andre problemer. Beskyttelses- og risikofaktorer kan knyttes til den enkeltes handlinger (atferd), den enkeltes iboende egenskaper eller livserfaringer, samt til den enkeltes omgivelser (miljøtilhørighet). Faktorene vil ofte være tett forbundet med hverandre, og de fleste personer eksponeres for flere slike faktorer samtidig (faktorene korrelerer gjerne). I endrings- eller overgangsfaser vil noen mennesker være ekstra sårbare i forhold til bruk av rusmidler. Lav sosioøkonomisk status, fattigdom, arbeidsløshet, og det å bo i nærmiljø med høy toleranse for rusmisbruk og kriminalitet som gjerne skaper avmakt og følelse av meningsløshet, nevnes ofte som risikofaktorer. Hvem skal se? 5
6 Alle som erfarer rusproblemer eller er bekymret for skjevutvikling og/eller begynnende rusproblemer hos andre er potensielle oppdagere. Den første inngripen eller den første bekymring er imidlertid beheftet med vegring og ansvarsfraskrivelse hos mange i dag. Motet svikter hvorfor? 2) MOT Evnen til å ta sjansen på å snakke om det som kan være betenkelig (Kvalnes m.fl. 2009) I vår kultur er det å ha rusproblemer fortsatt skam- og skyldbelagt, og noe vi kvier oss for å bringe opp som tema. De tidlige signalene om et mulig rusproblem er dessuten ofte diffuse og tvetydige. Både den det gjelder og de som står rundt kan være usikre og nølende på grenseoppgangene. Denne usikkerheten gjør at det blir fristende å overse problemene så lenge som mulig, noe som igjen betyr at problemene kan vokse seg store og kroniske før noen griper fatt i dem. I forhold til alkoholbruk gjør den flytende overgangen mellom normal og problemfylt bruk det ekstra vanskelig å vite når det er grunn til bekymring og grunnlag for å gjøre noe. I tillegg har vi tilskuereffekten. Tilskuereffekten Et viktig moment å være oppmerksom på når man er opptatt av å forme en kultur for tilbakemeldinger er tilskuereffekten: Forskning på menneskelig adferd i krisesituasjoner har ført til en litt nedslående konklusjon: Jo flere mennesker som er vitne til at noen trenger hjelp, desto mindre er sjansene for at noen av dem faktisk gjør noe. Tilskuereffekten går ut på at vi mennesker passiviserer hverandre når vi opptrer i flokk. Hvis vi kikker på folk rundt oss og ser at de er passive, så forholder vi oss passive selv også. (Kvalnes m.fl. 2009, s10) Med andre ord, når vi er mange har vi en tendens til å tenke at ansvaret for å gjøre noe er spredt utover alle som er tilstede. Hvis jeg er alene i rommet derimot, bærer jeg alt ansvaret selv. Når så folk rundt forholder seg passive, bidrar dette igjen til å bagatellisere det mulige problemet. Vi tolker de andres passivitet som tegn på at dette ikke er så farlig likevel. Hvis det var grunn til å gjøre noe, så ville sikkert en av de andre reagert. ( For meg ser det ut som det brenner, men det er nok bare et synsbedrag, siden de andre ikke rører på seg. ) Tilskuereffekten er antakelig også medvirkende til at rusproblemer hos enkeltindivider får lov å vokse seg store før noen griper inn. Hvordan kan vi bryte tilskuereffekten? Forskning viser heldigvis at effekten svekkes gjennom kunnskap om den (Kvalnes m.fl. 2009). Å senke terskelen for tilbakemelding Tradisjonelle forestillinger om alkoholisme, alkoholikere eller rusmisbrukere er antakelig også sentrale barrierer mot kontakt og tillit. For vanlige mennesker som er bekymret for om de drikker for mye, vil det være vanskelig å kjenne seg igjen i 6
7 alkoholikerrollen. Slike forestillinger og holdninger vil også i liten grad åpne for fleksibel rådgivning og positive handlingsalternativer. Det er behov for å nyansere bildet av hva som er problematisk alkoholbruk. Og forestillingen om at vedkommende kanskje har et alkoholproblem eller er alkoholiker gjør det også dramatisk og vanskelig for andre å kommentere det bekymringsfulle. Man frykter reaksjonen og vet ikke hvordan man skal håndtere et problem. Dermed utsetter man å gjøre noe til man er litt mer sikker. Noe som kanskje bare gjør det enda vanskeligere. Erfaringer fra AKAN kompetansesenters veiledning overfor norsk arbeidsliv, viser at dette er tilfelle blant mange ledere og andre ansatte. Erfaringene viser imidlertid også at det er mulig å gjøre noe med denne barrieren. Ved ikke å fokusere på det mulige problemet, men i stedet på hva konkret som har skjedd, hva slags handling eller atferd som man har reagert på, eller ved å sette ord på hva det er som har gjort en bekymret, så senkes terskelen for inngripen ved at alvorsnivået blir lavere både for den som er bekymret og den det gjelder. I stedet for å påpeke noe på et nesten eksistensielt nivå ved å si at vedkommende har et problem, fokuserer man på den konkrete handlingen eller episoden. Til dette trenger man ikke like mye mot som man først tenkte, men noen redskaper for å gjøre det kan være god hjelp. 3) SPRÅK Evnen til å sette ord på det som er betenkelig (Kvalnes m.fl. 2009) Skal man få til tidlig intervensjon, er man avhengig av den tidlige identifikasjonen (blikket), og motet til å gjøre noe med det, men også av at man vet hvordan man skal handle. Her kommer blant annet evnen til å sette ord på det betenkelige inn. Det behøves en terminologi, et begrepsapparat. Og når det gjelder rusmiddelbruk er begrepsapparatet i vår kultur foreløpig sparsommelig utviklet. Erfaringer fra AKAN kompetansesenters bruk av dialogverksted i norske virksomheter indikerer at mange faktisk synes det er uvant og litt vanskelig å sette ord på de positive sidene ved bruk av alkohol, selv om 90% av oss av og til drikker alkohol. Rusmiddelbruk er tabubelagt. Dersom vi har vansker med å sette ord på de positive sidene ved alkoholbruk er det kanskje ikke så rart om man erfarer det som vanskelig å sette ord på dette når det blir problematisk. Tidlig intervensjon assosieres oftest med indikative og selektive intervensjoner, men når det gjelder etableringen av et begrepsapparat og en kultur for tilbakemeldinger og bekymring, vil tiltak på universelt nivå være viktige. I språk ligger muligheter. I mangel av språk blir repertoaret fattigere. Skal man etablere en kultur for tidlig intervensjon vil det være nødvendig også å jobbe på det universelle nivået. Skal man lykkes med tidlig intervensjon er det mange som må evne å sette ord på uheldige utviklingstrekk. Dialog og trening på formulering blant potensielle oppdagere/hjelpeinstanser 7
8 I veilederen Fra bekymring til handling (kapittel 4) oppfordres det til diskusjon på arbeidsplassen (eller i det miljøet du befinner deg) om hva slags risikogrupper du/dere møter i jobbsammenheng, og hvilket ansvar du og din arbeidsplass kan ha for å ta slike forhold opp. Det oppfordres også til å skaffe seg oversikt over hva slags hjelpeinstanser og ressurser som finnes på internett, gjennom telefon eller i lokalmiljøet, samt hvordan man kan komme i kontakt med dem. Det oppfordres videre til trening på å formulere bekymring, på å gjennomføre den nødvendige samtalen, samt å henvende seg til hjelpeinstanser. Tiltak som dette er av universell karakter, men vil kunne bidra til at terskelen for å gripe inn på selektivt eller indikativt nivå senkes. Aktiviteter som dette vil kunne bidra til å skape et referansegrunnlag og en kultur i det respektive miljøet for å sette ord på det betenkelige. Dialog og trening i det aktuelle miljøet/hos brukerne selv Det går et vesentlig skille mellom på den ene siden universell og selektiv forebygging, og på den andre siden indikativ forebygging. På indikativt nivå handles det basert på tegn eller signaler hos et enkeltindivid. På selektivt og universelt nivå er tegn og signaler fra enkeltindivider uvesentlig. Her arbeides det på bakgrunn av kunnskap om gruppen den enkelte tilhører og hvilke risikofaktorer som kan bidra til problemutvikling. Mye av tabuet knyttet til rusmiddelbruk slår inn når fokuset rettes mot enkeltindivider med et mulig problem. Arbeid på indikativt nivå vil følges med en taushet (hysj-hysj) som i større grad har potensial til å befeste tabuet knyttet til problematisk bruk av rusmidler, heller enn å bryte noe av tabuet. Arbeid på indikativt nivå vil være befattet med sensitive opplysninger og informasjon som i de fleste miljøer i dag nødvendigvis ikke er full åpenhet rundt. Barrieren mot dialog med den det gjelder på dette nivået er høy. Folk vegrer seg. Dialog om problematisk rusmiddelbruk på selektivt/universelt nivå (fokus på grupper og miljøer heller enn enkeltpersoner) knyttes det atskillig mindre tabu til. Erfaringer (AKAN kompetansesenter) viser at det er fullt mulig å ha konstruktive og bevisstgjørende dialog om rusbruk på dette nivået. En dialog som bidrar til å skape en felles terminologi og samstemthet rundt bruk av rusmidler i det aktuelle miljøet. Og også en samstemthet om hva slags atferd som skal kommenteres eller som eventuelt ikke aksepteres. Barrieren mot dialog med dem det gjelder på dette nivået er ikke så høy. Som å steke levende kylling? Nesvåg m.fl. (2007) oppsummerer sin litteraturgjennomgang med å si at kunnskapsgrunnlaget for tidlig intervensjon er godt. De konkluderer med at utfordringene i årene framover er knyttet til å formidle kunnskapsgrunnlaget ut til aktører i barnehage, skole, PP-tjeneste, barnevernstjeneste, sosialtjeneste, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste rettet mot barn og unge, og mot voksne som kan tenkes å ha et risikofylt alkoholforbruk. 8
9 Det dreier seg ikke bare om formidling av et kunnskapsgrunnlag. Det handler også om en evne til å omsette kunnskapen til handling i situasjoner som krever det. Til det kreves et trimmet blikk, det tilstrekkelige motet, og evnen å sette ord på bekymringen og med riktig adresse. Og deretter må et klokt valg av tiltak fattes i et godt samarbeid med den det gjelder, men her vil som regel andre enn oppdageren ha regien. Effektive tiltak eller handlende individer? På nasjonalt nivå dreier det seg kanskje om generelt å implementere effektive tiltak. I møtet med det enkelte individ handler det om å se det spesielle hos nettopp denne personen og bidra til at nettopp vedkommende finner en positiv vei videre. Hva er det egentlig som virker? Er det tiltaket? Eller er det individet som plutselig ser en mulighet, som finner håp, som finner en vei, som vokser? Å omsette kunnskap til riktig handling er ikke nødvendigvis så enkelt. Og kanskje kan det sammenlignes med å steke levende kylling. Jeg må innrømme at jeg aldri har prøvd det, men det forekommer meg vanskelig. Skal man lykkes må nok kyllingen i noen grad være med på leken. Antakeligvis er tidlig intervensjon på rusområdet lettere enn å steke levende kylling. Men selv om sammenlikningen er noe søkt, så er det kanskje slik i tidlig intervensjon også at kyllingen må være med på leken om man vil lykkes. Som potensiell oppdager med trimmet blikk og mot til å sette ord på din bekymring kan du bli den som gir kyllingen grunnlag til å forstå at leken kan være nødvendig selv om den kan bli smertefull. Litteratur Babor et al. (2010): IS-1742 (2009): Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Helsedirektoratet. IS-1455 (2007): Tidlig intervensjon på rusområdet. Sentrale perspektiver aktuelle målgrupper og arenaer. Rapport. Sosial- og helsedirektoratet. Nesvåg m.fl. (2007): Tidlig intervensjon på rusfeltet en kunnskapsoppsummering. Nordahl et al (2005) Kvalnes, Feragen og Øverenget (2009): Mot og tillit. 9
Dit høna sparker? Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter. Juni 2009
Dit høna sparker? Kjetil Frøyland, Direktør AKAN kompetansesenter Juni 2009 Sosial tryggleik eller individuell fridom? Forvitrar fellesskapet? Kva med dei som slit? Personar i risiko får ikkje alltid den
DetaljerKompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord.
Kompetansesenter rus, Nord-Norge KoRus-Nord www.korusnord.no www.forebygging.no Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Tromsø 24. november 2009 Bakgrunn Tidlig intervensjon
DetaljerTil deg som er leder med personalansvar
Til deg som er leder med personalansvar Gevinsten ligger i åpenheten Arbeidsplassen er en unik arena for å forebygge og håndtere rusog avhengighetsproblematikk. Her befinner størstedelen av den voksne
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv
«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 HVA ER AKAN AKAN Kompetansesenter gir råd og veiledning til bedrifter. Formål med AKAN Forebygge rus- og avhengighets problemer i norsk arbeidsliv
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerRusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1...
Rusmiddelforebygging En del av HMS-arbeidet Jarle Wangen jarle@akan.no www.akan.no 1 AKAN Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk NHO LO STATEN STYRET NHO - LO - SIRUS AKAN
DetaljerRus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012
Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen
«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Hilde Rikter Svendsen 1 Akan kompetansesenter 2013 400 oppdrag 30 åpne kurs 800 veiledningssamtaler 4 400 besøkende/mnd 85 mediesaker Alkohol Illegale rusmidler
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten»
«Gevinsten ligger i åpenheten» Flasketuten peker på kultur! Camilla Lynne Bakkeng Fagansvarlig og seniorrådgiver, Akan kompetansesenter 1 Innhold Arbeidsplassen unik forebyggingsarena Policy som virkemiddel
DetaljerUngdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?
Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering
DetaljerUngdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no
Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien
DetaljerArbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon
Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll
DetaljerInnvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:
Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerRusmiddelbruk og arbeidsliv
Rusmiddelbruk og arbeidsliv Status for forskningsbasert kunnskap og beste praksis - tiltak Forskningsleder Sverre Nesvåg Arbeidslivet i forandring Globalisering av markeder og produksjon økte reisevirksomhet
DetaljerFra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet
Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerTidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling
Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt
DetaljerStatus og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag
Sammen for rusfaglig kompetanse Status og utfordringer - rus barn og unge i Trøndelag Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) Avdelingssjef Trond Ljøkjell ETT AV SYV REGIONALE www.kompetansesenterrus.no
DetaljerRusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo
Vedtatt dato 2016 Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo - forebygging og tiltak i skolen 1 Februar -2019 Skoleeierforum Follo Innhold Intensjoner og målsetning... 3 Intensjoner... 3 Målsetning...
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no
«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge
DetaljerTEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre
TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING av rusmisbruk hos eldre ARTIKKEL Av: Sonja Mellingen, KoRus - vest Bergen og Knut Arne Gravingen, KoRus - Øst I Voss og Gjøvik kommuner er det igangsatt kartlegging av rusforbruket
DetaljerKUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING
Professor Fanny Duckert, Universitetet i Oslo KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TIDLIG INTERVENSJONS- BEHANDLING Professor Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Prof. Fanny Duckert, UiO Dagens
DetaljerTidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte
Tidlig innsats overfor ungdom DelTa kurs for kommuneansatte Kurs i 4 moduler som omhandler: Rus og ungdomskultur Å se - og komme i møte Fra bekymring til handling Samhandling som suksesskriterie I tillegg:
DetaljerAlkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard
Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense
DetaljerÅ gamble med jobben - Å forebygge og håndtere dilemmaer knyttet til arbeidsliv og rus. Fagansvarlig/seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng
Å gamble med jobben - Å forebygge og håndtere dilemmaer knyttet til arbeidsliv og rus Fagansvarlig/seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng 1 Eiere: Akan kompetansesenter partenes verktøy Referanseråd: Akan
DetaljerProblematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet
Problematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet Beate Du går inn i heisen klokken 9 om morgenen. Idet du går inn kommer en av dine kolleger ut, -og du kjenner lukten av alkohol i heisen. Lukten
DetaljerEldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge
Eldre og rus I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge Hva skal vi snakke om? Eldre utviklingstrekk og Alkoholvaner Lavere toleranse for alkohol Legemiddelbruk Å snakke om rusmiddelvaner, barrierer
DetaljerVelkommen til «Ung i Finnmark»!
Hammerfest, 27.-28. februar 2019 Velkommen til «Ung i Finnmark»! Ei fagsamlingen med fokus på lokalt forebyggende arbeid og trygging av oppvekstforhold i kommunene, med utgangspunkt i Ungdata-resultater
DetaljerArbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...
Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerPsykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre? 1 Folkehelsearbeidets utvikling 03.01.2019 2 Sosial ulikhet i helse Årsaker til årsakene Materialistisk forklaring Helseatferd
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN
HANDLINGSPLAN MOT BITING I BARNEHAGEN Maudland FUS barnehage Bakgrunn Barn som biter gjør barnehagepersonalet fortvilt. Barn som biter inspirerer gjerne også andre barn til å bite. Vi opplever ikke dette
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten»
«Gevinsten ligger i åpenheten» Alkoholpolicy som virkemiddel Seniorrådgiver Jarle Wangen Jarle@akan.no 1 Eiere: Akan kompetansesenter partenes verktøy Referanseråd: Noen tusen Akan ressurspersoner lokalt
DetaljerRusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?
Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Finnmark fylkeskommune Program for folkehelsearbeid i kommunene Marit Andreassen KoRus-Nord Ett av syv regionale kompetansesenter for rusmiddelspørsmål Oppdrag
DetaljerRusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge
Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn
DetaljerELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK
ELDRE, ALKOHOL OG LEGEMIDDELBRUK NSHs nasjonale konferanse, Oslo 25. september 2014 Runa Frydenlund, Kompetansesenter rus-oslo, Velferdsetaten Ida Voss Hestvold, HiOA Hva vi skal snakke om Hvem er morgendagens
Detaljerisfjell Metodeveiledning: Kolon:
Kolon: Metodeveiledning: isfjell Dette er en øvelse hvor målet er å bevisstgjøre ungdom på hvor vidtfavnende rus som fenomen egentlig er. Øvelsen inneholder to deler, hvor hver tar minimum 15 minutter.
DetaljerRegionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring. Espen Enoksen Daglig leder
Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Fra forskning til praksis med vilje til endring Espen Enoksen Daglig leder Oppdraget: Å fremme forskning og kunnskapsformidling og
DetaljerDen kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege
Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.
Detaljer«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv
«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - 10. trinn og VG1-3 Antall: 24.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerTidlig intervensjon ved rusproblemer. Namsos 13.04.11
Tidlig intervensjon ved rusproblemer. Namsos 13.04.11 Agenda: - Generelt om tidlig intervensjon. - Tidlig intervensjon ifht de forskjellige aldersgruppene. - Hvordan endre/bedre praksis? Regjeringens
DetaljerRuspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold
Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,
DetaljerRusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv
Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund
DetaljerALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS
ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE
DetaljerPLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID
PLAN FOR KOMPETANSEHEVING OG MELLOMARBEID vedrørende omsorgssvikt og seksuelle overgrep I Laksevåg og Fyllingsdalen bydel har til sammen 23 barnehager meldt seg på kompetanseheving vedrørende omsorgssvikt
DetaljerSamhandlingsutfordringer og utviklingstrekk
Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?
Detaljer"Den nødvendige samtalen"
"Den nødvendige samtalen" Hans Ole Berg seniorrådgiver 1 "Den nødvendige samtalen" Den vanskelige samtalen! Den gode samtalen! Den uunngålige samtalen! Mulighetenes samtale! 2 Den nødvendige samtalen Leders
DetaljerÅpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende
DetaljerGjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant?
Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland, Instituttleder/førsteamanuensis Institutt for psykososial helse, UiA De fleste foreldre drikker. Hvor går grensen? Hva
DetaljerAlkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO
Alkohol i globalitetens tidsalder. Kan vi håndtere konsekvensene? Prof. Fanny Duckert, Psykologisk Institutt, UiO Vikingene drakk friskt Det er funnet rester av vin og mjød i graver i Danmark fra 1100
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerRuspolicy for studenter og ansatte ved Høyskolen Kristiania og Fagskolen Kristiania
Ruspolicy for studenter og ansatte ved Høyskolen Kristiania og Fagskolen Kristiania 1.1.Formålet med ruspolicy Formålet med denne ruspolicyen er å sikre og ivareta et trygt og sunt arbeids- og læringsmiljø
DetaljerAldring og rusmidler omsorgskonferansen Tor Sæther Kompetansesenter rus Midt-Norge
Aldring og rusmidler omsorgskonferansen 22.11.18 Tor Sæther Kompetansesenter rus Midt-Norge Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus-Midt) arbeider med ulike kompetansutviklingstiltak for ansatte i kommuner,
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerAlkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner
Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt
DetaljerSnakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner
Snakk om det! Økt rådgivingskompetanse til eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Hva har vi gjort i Møre og Romsdal så langt? Folkehelsekonferansen,
DetaljerMen i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.
I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:
DetaljerEldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?
Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre? Røros, 3. sept 2013, Ingjerd Woldstad rådgiver, Korus Midt-Norge 1 Befolkningsutvikling Del av
DetaljerUngdom og skadelige rusmiddelvaner
Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,
DetaljerForeldre som forebyggere
Foreldre som forebyggere Kunnskap og forskning om foreldreinvolvering og forebyggende arbeid Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter Forebyggende og foreldrestøttende tiltak
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerGjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)
Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD) 2 3 4 ALKOHOL OG HELSE Alkohol er årsak til betydelig mer helsemessige og sosiale problemer i samfunnet
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerSteinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket
Rus Bedre hjelp til barn av mødre med rusproblemer Ofte blir rusmisbruk først oppdaget når noe er alvorlig galt. Gjennom prosjektet «Mor-barn-rus» i Steinkjer er målet å avdekke problemet mye tidligere,
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - og VG1-3 Antall: 25.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre Aker:
DetaljerVelkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis
Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis Karen Hafslund, Tone Skjellet, Jeanette Rundgren KoRus-Øst www.rus-ost.no Opplæringen disse to dagene: Grunnleggende kunnskap om vansker knyttet til
DetaljerEn ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy
En ansvarlig rusmiddelpolitikk som forebyggende verktøy Del 1- folkehelsearbeid og rusmiddelpolitikk Legane -Delta i planarbeid - Samtaler om rusmiddelbruk med pasienter Politiet - Ansvarlig for å overholde
DetaljerMitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv
Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag
DetaljerBarn i rusfamilier tidlig intervensjon
Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Bergen, februar 2012 Hilde Jeanette Løberg Spesialkonsulent KoRus Sør, Borgestadklinikken Hilde.jeanette.loberg@borgestadklinikken.no www.borgestadklinikken.no Tre
DetaljerLikemannsarbeid i rehabiliteringen
Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerProblemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:
Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere
DetaljerEt NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse. Ungdom, passivitet psykiske plager og utenforskap
Arbeid og folkehelse Christian Høy, Ibsenhuset 19.01.17 Arbeid og folkehelse Et NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse Særlige utfordringer Ungdom, passivitet psykiske plager
DetaljerNasjonal rusmiddelpolitikk
Nasjonal rusmiddelpolitikk Nasjonale føringer og Helsedirektoratets arbeid med studenter og alkohol 12.06.2013 1 Alkoholens rolle i studentkulturen Viktig inngangsbillett til studentmiljøet Inkluderende
DetaljerKristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
DetaljerMobbeombudet i Trøndelag
Mobbeombudet i Trøndelag møter kommuner i Program for folkehelsearbeid Trøndelag 2017-2023 Gitte Franck Sehm Stjørdal 15.03.2019 Mobbeombudets arbeid på fire nivå INDIVIDNIVÅ (barn, elever, foreldre)
DetaljerEn forelesning av Rita Valkvæ
En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape
DetaljerVeiledende materiell en introduksjon
Veiledende materiell en introduksjon Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Ingeborg Lunde RVTS øst og Anita Johanna Tørmoen NSSF Handlingsplanen for forebygging av
DetaljerSTRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL
STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi
DetaljerSosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve
Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerTEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS
TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra
DetaljerF I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy
F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien
DetaljerNasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
DetaljerSeksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019
Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør 13.mars 2019 Program for dagen Forståelse Framgangsmåter ved bekymring Om å snakke med barn og unge om bekymring om overgrep Formål med dagen Dele kunnskap og erfaringer
DetaljerByrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36
Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.
Detaljer