«Barn i rusfamilier» - erfaringer og konkrete tips. Frid Hansen og Hilde Jeanette Løberg

Transkript

1 «Barn i rusfamilier» - erfaringer og konkrete tips. Frid Hansen og Hilde Jeanette Løberg

2 Barn i rusfamilier et kommunalt kompetansehevingsprogram Mål: Øke kunnskap om rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv. Øke handlingskompetanse for ansatte som kommer i kontakt med barn og unge som lever i risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner. Målgruppe: Ansatte i barnehager, barneskoler, SFO, helsestasjon, barnevern og PP- tjenesten.

3 Bakgrunnen: Hvorfor blir ikke barn og unges problemer fanget opp i barnehage og skole? for lite kunnskap om rusmiddelproblematikk og barn møte med stigmatisert problematikk mangler metoder og tilnærminger i møte med barn og foreldre Rosanne Kristiansen, 2006

4 Arbeidet hviler i utgangspunktet på 3 pilarer: Forståelse av rusmiddelavhengighet og forskning rundt omkostningene dette får for hele familien Teori og forståelse av barns utvikling Systemtenkning

5 Klinisk erfaring i behandling av barn og deres rusmiddelavhengige foreldre. Forståelse av rusmiddelavhengighet og forskning rundt omkostningene dette får for hele familien: Forskningsmessig kunnskap om belastninger for barn på kort og lang sikt. Risiko og beskyttelsesfaktorer. Eget kartleggingsprosjekt; fra diagnoser til tegn og symptomer Barnas egne fortellinger om møte med barnehager, skoler og nærmiljø.

6 Rusmiddelmisbruk som styrende og organiserende prinsipp for samhandlingen i familien Teori og forståelse av barns utvikling: Stigma Skam og skyld Barn gjør så godt det kan; og skam smitter.

7 Hvordan oversette klinisk systematisert kunnskap og kompetanse til å bli nyttig for ansatte i barnehager og skoler? Systemtenkning: Hvordan få ansatte i barnehager og i skoler til å ta kunnskapen i bruk og oppnå handlekompetanse til det beste for barnet? Hvordan samhandle med barnet, foreldrene og andre hjelpere?

8 Planlegging og forankring i den enkelte kommune Deltakere, nøkkelpersoner og ressursgruppe Kartlegging Organisering Fire opplæringsdager Ressursgruppesamling Verktøykasse Halvårlige møter i den enkelte kommune + mail-, og telefonkontakt

9 Innhold i opplæringsdagene 1: Rusmiddelmisbruk i et barne- og familieperspektiv. Hvilke konsekvenser får det for barn å vokse opp i en familie hvor voksne sliter med rusmiddelproblematikk? Hvilke tegn og signaler vil barn vise? Hva sier forskningen? 2: Taushetsplikt for deg som jobber med barn og unge. Begrensninger og muligheter. 3 og 4: Å bli bevisst egne barrierer. Hvorfor er dette så vanskelig? Samtale med barn og den nødvendige samtalen med foreldre. Fokus på barnehage og skole Viktig med tilstedeværelse av hjelpetjenester

10 Erfaringer fra opplæringsdagene Hva er mulig å få til på fire dager? Dag 1: Dag 2: Dag 3 og 4: Empati, engasjement og økt motivasjon Bevissthet om begrensninger og muligheter Nødvendigheten av å jobbe med barrierer Hjelpesetninger Reflekterende spørsmål Systematisere Praktiske øvelser/rollespill

11 Erfaringer fra opplæringsdagene «Jeg har lært hvordan foreldres rusmiddelbruk kan belaste barn. Og jeg har lært at det er lettere å få til et samarbeid med foreldre når jeg tar utgangspunkt i observasjoner og ikke konklusjoner.» «Jeg har fått tips og spørsmål til hvordan jeg kan samtale med barn og foreldre. Og ikke minst en større tro på meg selv til å ta disse samtalene.»

12 Erfaringer etter opplæringsdagene Mer kunnskap hos aktørene som deltok på opplæringsdagene Endret praksis (til en vis grad) hos den enkelte aktør Organisasjonen setter bruk av rusmidler på dagsorden Bedre samhandling mellom tjenester (aktører) Baklien, Gustavsen, Møller & Vardheim, 2013

13 Hvor god eller dårlig kompetanse har du per i dag når det gjelder.. Å identifisere tegn/signaler på at barn lever i risikoutsatte livs- /familiesituasjoner 48% 75% Spørre og snakke om psykisk helse med barn/ungdom 30% 64% Å samtale med barn/ungdom som viser tegn/signaler på at det lever i risikoutsatte familiesituasjoner 40% 62% Spørre og snakke om vold med barn/ungdom 29% 56% Spørre og snakke om psykisk helse med foresatte/foreldre 26% 51% 2019 Spørre og snakke om bekymring for rusrelaterte problemer med barn/ungdom 25% 42% 2015 Spørre og snakke om vold med foresatte/foreldre 20% 38% Spørre og snakke om bekymring for rusrelaterte problemer med foresatte/foreldre 20% 38% Å spørre om bekymring for selvmord med barn/ungdom 17% 29% Spørre og snakke om bekymring for selvmord med foresatte/foreldre 15% 26% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80%

14 Eksempler og tips fra kommuner

15

16 Ulike verktøy, tips og ideer

17 Konkretisering av bekymring Loggbok Hva er det du stusser over? Hva er det som gjør at du er bekymret? Hva har du sett eller hørt? Hva har vedkommende sagt eller gjort? Hva er det i samspillet mellom barnet og foreldrene som har gjort deg bekymret? Hvordan er barnets evne til å inngå sosiale relasjoner Hvordan er barnets fysiske tilstand? Hvordan er barnets selvtillit og oppfatning av egenverd? Hvordan er utviklingen i forhold til alder? Hvor lenge har du vært bekymret?

18 Den nødvendige samtalen med foreldre

19 Erfaringer hos sluttbruker (barn og familier)? Spredning til fagpersoner som ikke har deltatt på opplæringsdager? Men: Vedlikehold? Fra det ene prosjektet til det andre prosjektet?

20 Hva med integrasjonsarbeidet mellom fag og person? Learning by doing and reflecting We do not learn from experience. We learn from reflecting on experience Skau, 2011

21 «Viktig å jobbe videre på egen arbeidsplass. Trene sammen rundt case og situasjoner fra egen skole.» «Øve og rollespille med vår egen tiltakskjede som utgangspunkt.» «Snakke mer med kollegaer om bekymringer. Sette av tid til å dele bekymringer. Reflektere sammen.»

22 Takk for oppmerksomheten!