Regional Satsting Psykisk Helse

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Regional Satsting Psykisk Helse"

Hildur Sletten
7 år siden
Visninger:

1 Sogn regionråd Regional Satsting Psykisk Helse Fagdag for barnehagane Sogndal, Magnus Lia, psykolog Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet

2 Overordna tema Arbeidet med Regional plan for psykisk helse Kva er hensikten med planen? Betydning for barnehagane Status i arbeidet

3 Kven er eg? Tilsett som psykolog i Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet sidan mai Bakgrunn: BUP, døgnbasert Arbeidsretta rehabilitering Interesse/perspektiv: Samfunnspsykologi, eg er interessert i korleis ting heng saman i det store bilde Kva kan eg bidra med?

4 Bakgrunn for tema Fagnettverk for psykisk helse sidan 2012 Psykisk helse er eit av seks satsingsområdar i System for styrka læring ( ) Tilsette har uttrykt behov for auka merksemd på kva som styrker barn og unges psykiske helse Plan for psykisk helse vedtatt i november 2016

5 Kort summing Kva skal me med ein plan for psykisk helse? Nok eit dokument å putte i skuffa? (skuffa begynner å bli full) Korleis kan denne koma til nytte?

6 Kva er målet med planen? På kort sikt: Å bidra til at alle som jobbar med barn og unge skal bli (litt) tryggare på si rolle Sette fokus på psykisk helse som tema då dette er eit felles samfunnsansvar På lengre sikt: Kunne bidra til å påvirke praksis (litt) gjennom auka bevisstgjering og auka kunnskap om kva som byggjer psykisk helse At me kan trekke i ei retning med auka felles forståing

7 Kva er ikkje målet med plana? Gi kunnskap om diagnosar Lære dykk å behandle psykiske lidingar

8 Kva meiner me med omgrepet psykisk helse? I utgangspunktet eit nøytralt omgrep Vert ofte knytt til psykiske plagar/lidingar I planen er me meir opptatt av det positive aspektet ved psykisk helse God psykisk danner grunnlaget for trivsel, læring og deltaking Noko meir enn fråver av liding

9 Meistring Tilfredsheit Tilhøyr Utvikling og vekst Autonomi Oppleving av meining Positive relasjonar God psykisk helse

10 Enklare sagt: Positiv psykisk helse handlar om alt som gjer at me har det godt og fungerer godt God psykisk helse rustar oss til å takle motgangen livet uunngåeleg byd på

11 Me må ikkje gløyme Dei 10 lukkelegaste land Norge 2. Danmark 3. Island 4. Sveits 5. Finland 6. Nederland 7. Canada 8. New Zealand 9. Australia 10. Sverige Kilde: World Happiness Report

12 Nokre tal om psykisk (u)helse 30-50% vert ramma av ei psykisk liding i løpet av det vaksne liv % av barn har funksjonsfall som følge av psykiske plager 8 % har til ei kvar tid ei diagnostiserbar liding 37 % har hatt ei diagnostiserbar psykisk liding innan dei fyller 16 Psykiske lidingar er største årsak til uføretrygd (34.5 %)

13 Folkehelseinstituttet seier: Personar med psykiske vanskar i barne- eller ungdomsårene har auka risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidingar seinere i livet Eit godt barnehagemiljø er ein av dei viktigaste beskyttande miljøfaktorane for å utvikle god psykisk helse

14 Kva skuldast aukinga? Auka openheit? Lågare terskel for å rapportere om plagar? Samfunnsendringar redusert normalitet? Ingen eintydige svar, men dette åleine kan ikkje forklare utviklinga

15 Jo, dette er heile samfunnet sitt problem!

16 «Tidleg barnehagestart bekymrar» Summeoppgave Diskuter med sidemann/kvinne Kva tenker de om dette?

17 Korleis løyser me utfordringa? Er svaret at alle skal få behandling? Fleire psykologar? Lavterskel tilbod? Auka kapasitet i helsevesenet?

18 90 10 regelen 10 % av helse skapast i helsetenestene (samfunnsmedisiner Wildawsky) Ergo skapast 90 % på utsida

19 Hugs at: Sjølv om innsats på individnivå kan være både riktig og viktig, endra det ikkje på forholda som skapte problemet

20 Karin Gustafsen

21 Best dokumenterte tiltak for å førebygge psykisk uhelse (FHI) 1. Auka sysselsetting 2. Helsefremjande skular 3. Barnehagar av høg kvalitet Økte foreldreferdighetar

22 De som jobbar med barna kvar dag De er løysinga!!!

23 Men kva satsar med på og korleis satsar me?

24 Modulane i planen 1. Haldningar og bakgrunnskunnskap 2. Kva fremjar psykisk helse 3. Kjensler korleis hjelpa barn og unge til å forstå og håndtere kjensler 4. Risikofaktorar for psykisk uhelse i barnehage og skule 5. Korleis håndtere teikn på psykiske vanskar

25 Gløymselskurva Etter 30 dagar sit 2-3 % av det ein har høyrt utan repetisjon

26 Endre praksis er vanskeleg Nedslåande resultat i kor vidt lærarar klarer å omsette ferdigheiter, som er teoretisk presentert, over til praksis i klasserommet Me trur for mykje på kurs og einsidig formidling Frå mi bakgrunn: dei som er dyktige er dei som er medveten på si eiga rolle og reflekterer rundt denne

27 Fake news!!! Alternative facts!

28 Me må difor ha fokus på: Korleis kan me skapa «best mogleg praksis» I like stor grad som «kva er god praksis» Lokalt tilpassede varianter Det er viktig å bygga på det som allerede eksisterer

29 Kven skal vi rette innsatsen mot? Det ligg intuitivt i oss å ville prioritere dei som har størst risiko for å utvikle uhelse Mykje fokus på førebygging, men kanskje mest på indisert og selektivt nivå? Litt mindre på: kva tiltak kan me gjera kvar dag for at alle skal få litt betre psykisk helse

30 Kva fremjar psykisk helse? Førebygging starter i barnehagen, og ansatte må ha kunnskap og kompetanse om hva som fremmer god livsmestring og psykisk helse.

31 Førebyggingsparadokset

32 Refleksjonsoppgåve 4 og 4 1. Tenk sjølv: kva er dei viktigaste tinga eg gjer på jobb kvar dag for å fremje psykisk helse hjå alle barna? 2 min 2. Del, begrunn og diskuter 10 min 3. Tenk sjølv: Kva vil barna trenge at eg gjer meir av? 2 min

33 Status no Me begynner med barnehagene Parallelt lagar me innhald til modulane Me begynner med dei som vil! Skular frå neste haust

34 I mellomtida Held fram arbeidet å lyfte fram psykisk helse Kva gjer me no? Kvifor gjer me det? Kva treng barna at me blir betre på?

35 Og til den enkelte Spør deg sjølv: kva kan akkurat eg gjera på min arbeidsplass?

Like dokumenter

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske