PROSJEKTPLAN TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS

Transkript

1 PROSJEKTPLAN TIDLIG INTERVENSJON UNGE OG RUS Å sikre gode oppvekstforhold er en av flere hovedmålsettinger for å realisere visjonen Vekst og utvikling i Ringsaker kommune. I kommuneplanens samfunnsdel presenteres flere konkrete tiltak, herunder prioritering av kriminalitetsforebyggende arbeid. Politiet i Ringsaker har som sin visjon: Ringsaker skal være en trygg kommune å vokse opp i og bli gammel i. Dette synliggjør at kommune og politi har sammenfallende visjoner og mål når det gjelder å skape trygghet og trivsel for kommunens innbyggere. SLT modellen (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak), er etablert for å styrke det kriminalitetsforebyggende samarbeidet mellom politi, kommune og andre aktører i Ringsaker. Det innebærer et kriminalitetsforebyggende samarbeid både på strategisk og operativt nivå, hvor formålet er å forebygge en negativ utvikling i forhold til rusproblematikk og kriminalitet. Med bakgrunn i tildelte prosjektmidler fra Helsedirektoratet, skal Ringsaker kommune i samarbeid med Ringsaker lensmannskontor gjennomføre et rusforebyggende prosjekt, med forventet varighet over en periode på 3 år. Prosjektet er forankret i styringsgruppe for SLT Ringsaker, og Ringsaker kommune er prosjekteier. 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Lensmannen i Ringsaker har narkotikabekjempelse som et prioritert innsatsområde, og har i perioden rapportert om en bekymringsfull økning i antall narkotikasaker i forhold til tidligere år. Økningen er spesielt bekymringsfull i forhold til ungdom. Det er politiet som i størst grad avdekker narkotikabruk blant ungdom i kommunen. De øvrige tjenester blir i hovedsak først involvert på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra politiet og/eller når rusbruk har utviklet seg til et problem, ofte i sammenheng med andre hjelpebehov. NAV Ringsaker har i SLT - møter meldt om utviklingstrekk som underbygger politiets bekymring når det gjelder russituasjonen blant ungdom i kommunen. Barnevernet i Ringsaker forteller at mottatte bekymringsmeldinger knyttet til rus i hovedsak kommer fra politiet. Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Hamar meddelte høsten 2010 en muntlig bekymring til politiet i Ringsaker. Bekymringen kom på bakgrunn av at DPS erfarte en økning i antall henvendelser knyttet til ungdom fra Ringsaker med problemer i forhold til rus og psykiatri. I lys av denne utviklingen er det nødvendig å sikre gode rutiner og kvalitet i samarbeidet mellom politi og kommunale tjenester når det gjelder oppfølging av ungdom som er i risikosonen. 1

2 1.2 Prosjektmål Prosjekters måloppnåelse deles opp i resultatmål og effektmål. Resultatmålene beskriver hvilke resultater prosjektet skal oppnå og når de skal foreligge, mens effektmål kan best beskrives som hvilke nytte aktørene og samfunnet skal ha av prosjektet. Resultatmål: Prosjektet har følgende hovedmål: Prosjektet har som mål å forebygge at ungdom i alder opp mot 24 år, som har debutert med narkotika, opprettholder sitt bruk med fare for å utvikle avhengighet og varige problemer knyttet til rus og kriminalitet. Virkemidler skal blant annet bestå av tidlig intervensjon, tverrprofesjonelt samarbeid og individtilpassede tiltak. Prosjektet er derfor avgrenset til å ta for seg ungdom som allerede har debutert med narkotika og som således er i en indikert gruppe. Prosjektet skal ikke være et universelt forebyggingsprogram, men ta tak i enkeltindivider som har et begynnende rusmisbruk. Videre er prosjektet avgrenset til å gjelde ungdom under 24 år. Tidlig intervensjon kan sies å befinne seg et sted mellom forebygging og behandling. Det handler om å avdekke og sette inn tiltak på bakgrunn av de bekymringer som finnes. Dette fordrer kunnskap blant prosjektdeltakerne om risiko- og beskyttelsesfaktorer hos ungdom. Grunntanken er å avdekke et problem så tidlig at det forsvinner av seg selv eller blir begrenset med så liten innsats som mulig. Prosjektet må derfor anses som et supplement til annen forebyggende innsats som drives i Ringsaker i dag, både knyttet til kriminalitetsforebygging og rusforebygging. Tidlig intervensjon er et prioritert satsingsområde i Regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet, jf St. prop. Nr Helsedirektoratet utga i 2009 en veileder på rusfeltet Fra bekymring til handling hvor det blant annet står skrevet: Helse- og Omsorgsdepartementet har en strategi rettet mot ansatte i tjenesteapparatet med formål om å avdekke problemer og hjelpe personer med symptomer på mulig utvikling av rusmiddelproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. I dette ligger det et budskap om at vi må styrke arbeidet med tidlig intervensjon på et tidligere tidspunkt enn hva tilfellet er i dag. Veilederen Fra bekymring til handling beskriver videre sentrale elementer for å få til tidlig intervensjon i praksis. Det er en forutsetning at ansatte i tjenesteapparatet har kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer, og kjennskap til kritiske faser i barn og unges utvikling. Videre er det viktig at de ansatte har en forståelse av egen rolle i forhold til å avdekke, gripe inn og handle på bakgrunn av en bekymring. Dette handler om hvilke oppgaver enheter er tillagt og hvilke rammer som defineres gjennom lovverket. Et annet element for å få til tidlig intervensjon i praksis vil være kjennskap til rutiner og prosedyrer i egen etat og hos samarbeidspartnerne. For å få til en helhetlig tilnærming er kunnskap om hva vi kan få til i fellesskap avgjørende. Det er en utfordring å avdekke eksperimentering med ulovlige rusmidler blant ungdom. Bruken av disse rusmidlene skjer sjelden i det offentlige rom, men er knyttet til aktiviteter som film og dataspill på gutterommet eller i forbindelse med private fester. Dette er arenaer 2

3 som politi og hjelpeapparat sjelden befinner seg på. En opplever likevel at foreldre kan melde sin bekymring knyttet til rus både til politi og hjelpeapparat. Skolen vil også i noen sammenhenger fange opp informasjon om ulovlig rusmiddelbruk, samt at vedvarende bruk kan gjøre seg gjeldende i form av dårlige skoleprestasjoner og fravær. Prosjektet bygger på en forståelse av at ungdom i et begynnende rusmisbruk har forskjellige risiko- og beskyttelsesfaktorer i livene sine og at alle har forskjellige behov for oppfølging. Med bakgrunn i dette ønsker prosjektet å prøve ut en tett form for oppfølging med virkemidler og tiltak tilpasset den enkelte ungdoms utgangspunkt og behov. For å få til dette må de involverte etater sammen benytte sine ulike virkemidler i en helhetlig tilnærming. Alle universell tilnærming Grupper/situasjoner med høy risiko selektiv tilnærming Individer som viser tegn på mulige problemer indikativ tilnærming Figur 1 perspektiver på forebygging Kjetil Frøyland 2009 Ut ifra det overordnede resultatmålet for prosjektet ser en behov for å bryte ned målet noe for å finne riktig kurs og for å finne gode måleparametere for om en lykkes i arbeidet. Hovedmålet er derfor brutt ned til to delmål: 1) avdekking av narkotikamisbruk blant ungdom i Ringsaker 2) tettere oppfølging av utvalgte ungdommer Delmål 1-Avdekking: Prosjektet skal bidra til at ulike etater i kommunen og politiet får økt bevissthet og kunnskap rundt ungdom og narkotikaproblematikk, samt at det skal bidra til større fokus på avdekking av unge som bruker narkotika. Dette gjøres ved å sette narkotika på dagsorden i ulike etater i kommunen og gjennom fokus på temaet i SLT-samarbeidet. Det vil også være fokus på behov for kompetanseutvikling. Ringsaker lensmannskontor har som mål å avdekke 50 narkotikasaker som involverer personer under 24 år i 2011, og gjennom dette bidra til større oversikt over utbredelsen av narkotika blant ungdom i Ringsaker. Dette vil også bidra til at prosjektet har aktuelle kandidater til videre oppfølging. 3

4 Delmål 2-Oppfølging: Prosjektet skal årlig følge opp 3-5 ungdommer i alder opp mot 24 år som har debutert med narkotika og gi disse tverrprofesjonelle, individtilpassede tiltak. Formålet skal være å hindre utvikling av videre ruskarriere og annen kriminalitet. Effektmål: Prosjektet har som mål å utvikle kompetanse og metoder for tverrfaglig samarbeid og oppfølging av ungdom med rusproblematikk i kommunen. For å sikre dette vil det være avgjørende at prosjektgruppen er bredt faglig sammensatt og evner å se sine roller og tiltak i sammenheng. Det vil være viktig å sikre god notoritet i prosjektet knyttet til dokumentasjon av prosesser og fagutvikling, spesielt med tanke på rutinebeskrivelser som danner grunnlag for vurdering av videre drift etter prosjektperiodens slutt. Målene vil bli nærmere beskrevet i milepælsplan hvor tidsfrister og ansvar vil framgå. 1.3 Rammer Prosjektet er forankret i SLT-modellen i Ringsaker gjennom SLT styringsgruppe. Under forutsetning av årlige tildelingsmidler fra helsedirektoratet, vil prosjektet vare i 3 år, fra til Tildelingsmidlene tilknyttes stilling som prosjektleder. Prosjektleder er ansatt ved Ringsaker lensmannskontor i 100 % stilling med Ringsaker kommune som prosjekteier. Øvrige personalmessige ressurser tilknyttet prosjektet ansees som egeninnsats og finansieres gjennom det ordinære budsjettet i kommune og politi. Økonomiske midler til kompetansehevende tiltak er mottatt gjennom tilskudd fra helsedirektoratet og KoRus-Øst. Viser for øvrig til prosjektplanens punkt 7 - økonomi. Når det gjelder prosjektorganisering og rapporteringsrutiner, se punkt 3 organisering. 2. OMFANG OG AVGRENSNING Omfang sees i forhold til prosjektets hovedmål, som er beskrevet tidligere i planen, jf. pkt. 1.2 prosjektmål. Under samme punkt framgår prosjektets avgrensning, som beskriver at prosjektet ikke skal være et universelt forebyggingsprogram, men rettes mot enkeltindivider som har et begynnende rusmisbruk med øvre alder på 23 år. Prosjektet er et supplement til andre eksisterende forebyggende tiltak i Ringsaker. Prosjektet tar i første omgang sikte på å målrette innsatsen mot et fåtall ungdommer, for deretter å vurdere utvidelse basert på erfaring fra dette arbeidet. Kriterier for inntak og oppfølging av ungdom vil utarbeides av prosjektgruppen innledningsvis i prosjektet. 4

5 3. ORGANISERING Prosjektet er forankret i styringsgruppe for SLT Ringsaker, med Ringsaker kommune som prosjekteier. Prosjekteier tilrettelegger for at prosjektorganisasjonen sikrer forankring og operasjonalisering av prosjektets mål. 3.1 Prosjektledelse Styringsgruppe: Utviklingssjef Barnevernet NAV Lensmann Rusrådgiver hos fylkesmannen: SLT-koordinator Prosjektleder Styringsgruppa gjennomfører ca. 4 møter pr. år, og avtaler hyppigere møter ved behov. Det sendes ut innkalling og skrives referat fra alle møtene. Styringsgruppa for prosjektet skal rapportere til SLT styringsgruppe. Styringsgruppa vurderer behov for øvrige funksjoner i organiseringen, som vil kunne bidra til å realisere prosjektets mål. 3.2 Øvrige roller Prosjektleder: Politiførstebetjent Øyvind Buraas er ansatt i 100 % stilling som prosjektleder med lensmannen i Ringsaker som arbeidsgiver. Prosjektleder deltar som fast medlem av styringsgruppe og er leder av prosjektgruppe. Prosjektgruppe: Prosjektleder Barnevernet Ungdomskontakten NAV Politiet - Øyvind Buraas, leder Prosjektgruppa rapporterer til styringsgruppa gjennom prosjektleder. Prosjektgruppa er bredt faglig sammensatt for best mulig å kunne vurdere ungdommens behov og hvilke tiltak prosjektet er i stand til å iverksette. Deltakerne har gode kunnskaper om beskyttelses- og risikofaktorer knyttet til ungdom generelt og til rus spesielt. Deltakerne i prosjektgruppa har mandat og kapasitet til å kunne bidra til oppfølging på vegne av sin etat. 5

6 Prosjektgruppas størrelse gjør at den er fleksibel og i stand til å møtes og handle på kort varsel. Gruppa skal aktivt følge opp enkeltungdommer som blir tatt inn i prosjektet, og bidra til individtilpassede, skreddersydde tiltak. Prosjektgruppa skal samarbeide med andre naturlige partnere og kan anmode andre enheter om bistand ved behov i enkeltsaker. Prosjektgruppa har faste møtepunkter hver 14. dag for å gjennomgå status i forhold til prosjektets mål. Dette innebærer drøfting av ungdom som er involvert i prosjektet og om det er nye ungdommer som bør tilbys plass. Hyppigheten av møtepunktene vil bli gjenstand for evaluering underveis i prosjektet. Referanse/ressurspersoner- og instanser: Prosjektet har knyttet til seg spesialrådgiver Torhild Kielland fra KoRus-Øst. KoRus-Øst har blant annet bred kompetanse innen rusfeltet, prosjektarbeid og kompetanseutvikling. Brukermedvirkning ivaretas gjennom representant med egenopplevd erfaring fra rusproblematikk, og som i dag arbeider innenfor rusomsorgen i en annen kommune i fylket. Vedkommende har også sagt seg villig til å holde foredrag for deltakere i prosjektgruppa. Prosjektet vil kontinuerlig vurdere behov for samarbeid med ekstern fagkompetanse, som bidrag til å realisere prosjektets mål Informasjonsrutiner Alle prosjektdeltakerne har et selvstendig ansvar for å orientere og involvere eget fagmiljø i prosjektet. Prosjektleder vil legge fram en statusrapport for prosjektet i januar Prosjektleder skal avslutningsvis i prosjektet legge fram en sluttrapport som beskriver erfaringer og resultat i forhold til prosjektets måloppnåelse. Øvrige informasjons- og kommunikasjonsrutiner, slik som for eksempel bruk av media, vurderes underveis i prosjektet. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER 4.1 Beslutningspunkter Prosjektleder lager en milepælsplan som beskriver framdrift i forhold til tiltak, tidsfrist og ansvar. Prosjektleder svarer for milepælsplanen overfor styringsgruppa, og gjennomgang av planen blir fast punkt på styringsgruppemøtene. 4.2 Oppfølging Det er lagt opp møteplan for styringsgruppa og prosjektgruppa for Prosjektleder rapporterer status i prosjektet på møtene. 6

7 4.3 Milepæler Viser til egen milepælsplan. 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for prosjektet. Viser til rapport av Fem uønskede hendelser ble definert i rødt område ved ROS-analysens start. Dette innebærer at de ble definert til å utgjøre høy risiko. Fravær av prosjektleder er definert som svært sannsynlig og at det vil være kritisk. Dette har sin bakgrunn i at prosjektleder skal avvikle pappapermisjon i prosjektperioden. Prosjektleder vil avvikle gradert permisjon slik at prosjektet vil kunne ivaretas i fraværsperioden. Dette vil bidra til å redusere risikoen ved fraværet. Fire uønskede hendelser ble definert som meget sannsynlige og at de vil være kritiske. Manglende gjennomføringsevne hos politiet, manglende motivasjon hos ungdom og foresatte, manglende tiltaksvirkemidler og ressursmangel for å gjennomføre ønskede tiltak. Ved alle disse uønskede hendelsene er det besluttet forebyggende og skadebegrensende tiltak slik at de etter gjennomgang av ROS-analysen havnet i gul sone, dvs at de er definert til å utgjøre en moderat risiko. 6. GJENNOMFØRING Viser til beskrivelser i punkt 1,2,3 og 4. Prosjektplanen, som ledelsesdokument og arbeidsdokument for prosjektet, skal være et dynamisk dokument. Den vil bli gjennomgått, evaluert og gitt eventuelle tilføyelser/endringer underveis i prosjektet. 7. ØKONOMI En av prosjektets oppgaver er å vurdere ressurssituasjonen, sett i forhold til de oppgaver man står overfor. Tilgang av ressurser og økonomiske rammer vil ha stor betydning for realisering av prosjektets mål. 7