Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer

Transkript

1 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer - eksempel fra Ringsaker kommune

2 Kommunen med mangfoldet og de gode bostedene! Brumunddal og Moelv som attraktive steder byutvikling. God tilgang på attraktive boligtomter og mangfold i tilbudet. Bidrag til levende bygder. Fokus på Mjøsa og fjellområdene. Den næringsvennlige kommunen! Fokus på næringsutvikling vise handlekraft og initiativ i samarbeid med næringslivet. Infrastruktur og beliggenhet gir muligheter. Tilrettelegging av næringsarealer. Kompetanse, innovasjon og samarbeid. Oppvekstkommunen! Barnehageplass til alle. Økt læringsutbytte i skolen, basisfagene i sentrum. Utbygging og rehabilitering av skolebygg. Satse på kultur gode opplevelser, livskvalitet og oppmerksomhet. Kommunen med det gode tjenestetilbudet! En effektiv og målrettet pleie- og omsorgstjeneste. Ansatte som yter kommunale tjenester med høy faglig kvalitet. Kommunen med orden i sakene! Økonomien skal være i orden. Korrekt saksbehandling er en selvfølge. Kommunen som attraktiv arbeidsgiver. Godt vedlikeholdte og velstelte kommunale bygg og anlegg. Fremstå positivt og offensivt.

3 Tilnærming Hvordan komme tidlig inn i alder og når problemet oppstår og koordinere innsatsen? Treffsikre tiltak hva sier forskning virker for å sikre en god oppvekst for barn og unge med sammensatte utfordringer? Hvordan vite om, ta i bruk og koordinere den kunnskapen og kompetansen vi har i vår kommune? og hvordan bygge kompetanse sammen?

4 Tverrfaglig samarbeid på ulike nivå - koordinering av tjenester Indikerte tiltak Selektive tiltak Universelle tiltak samarbeid på tvers og god koordinering Tydelig ledelse og forankring Tydelige roller Fleksibilitet Gode arenaer Kunnskap og kompetanse

5 Koordinering av foreldrestøttende tiltak og tiltak i barnehage/skole - noen eksempler Tidlig intervensjon Kvello TIK (0-6 år) TIBIR og Familiens Hus De utrolige årene ( 3-12 år) PMTO (3-12 år) Familiens hus og ICDP - International Child Development Program- et foreldreveiledningsprogram for minoritets -familier ( 0-12 år) Lokal handlingsveileder for barnehagene i Ringsaker; fra bekymring til handling Psykologkompetanse i Familiens Hus (0-12 år) SLT: Avdekking, tverrfaglig samarbeid, ØPP/Effekt forebyggingsprogram TIUR oppfølging (Tidlig intervensjon ungdom og rus) Læringsmiljøteam i ungdomsskolen

6 Tidlig innsats utviklingsstøttende og foreldrestyrkende tiltak Indikerte Indikerte tiltak (Indikativ forebygging, når barnet har problemer/ risikofaktorer) Selektive tiltak (Selektiv forebygging, rettet mot utsatte grupper) Selektive Familiens hus, tverrfaglige tiltak: - De utrolige årene DUÅ: Foreldrekurs - PMTO - Korttidsterapi v/ psykologer Tidlig intervensjon barn i risiko- TIBIR - De utrolige årene: Foreldrekurs, ev. +Dinosaurskolen - De utrolige årene: Skole- og barnehageprogrammet - De utrolige årene : dino. i grupper - PMTO foreldreveiledning - Tverrfaglig kompetanse i kartlegging - Tidlig intervensjon Kvello - TIK - Stressmestringskurs for foreldre Universelle tiltak (Unversell forebygging - rettet mot alle, uten differensiering) Universe lle - - De utrolige årene: Skole- og barnehageprogrammet - De utrolige årene : dino. i grupper - De utrolige årene: Universalkurset for foreldre - ICDP - foreldrekurs for minoritetsspråklige - Familiens hus: Åpen barnehage

7 Faglig/Pedagogisk plattform Systemteori som forståelsesmodell i arbeid med skoleutvikling og enkeltsaker; Teoriene vektlegger at det enkelte individ er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Det systemteoretiske utgangspunktet handler om å forstå elevenes læring og atferd i lys av de kontekstene de til enhver tid befinner seg i Handler om å forstå individets handlinger ut fra samspill i sosiale systemer

8 Faglig/Pedagogisk plattform Kunnskap blir konstruert igjennom samhandling og i en kontekst (Dysthe, Vygotsky, Bakhtin, m.fl.) Uti fra et slik læringssyn; Elevenes mulighet for å kunne delta i sosial samhandling blir en forutsetning for at læring kan skje Skape omgivelser og situasjoner slik at den enkelte elev blir innviet i kommunikasjons- og meningsfellesskap

9 Læringsmiljø team Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø innenfor fellesskapet

10 Skoleledelsen Forventninger/ Klasseregler Lærernes felles praksis og rutiner Individuell elevtiltak/ Elevsamtaler Foreldresamarbeid Positiv kommunikasjon Fritt etter modell av Bergkastet, Amundsen og Skjæret 2010

11 Læringsmiljøteam Kortsiktig og akutt Oppfølging på gruppe eller individnivå Skolemiljø Klassemiljø Klasseledelse Relasjonskompetanse Akutte situasjoner samarbeid med andre fagmiljøer Kartlegge tiltak oppfølging ev alternative opplæringstilbud Iverksette ulike strategier for å forebygge og redusere problematferd

12 SLT MODELLEN I RINGSAKER STYRINGSNIVÅ KOORDINERINGSNIVÅ UTFØRERNIVÅ Ordfører Rådmann Lensmann Kommunalsjef SLT- koordinator Skoleledere 5 ungdomsskoler Rektor videregående skole Leder barne- og ungdomsvern Leder helsestasjoner Leder PP tjeneste Leder psykisk helse og rustjenester Leder oppfølging spes.avd. NAV Leder kultur og fritid Leder politiets forebyggende seksjon SLT - koordinator Oppvekstteam på ungdomsskoler og barneskoler Oppvekstteam videregåede skole ( 16 21) Prosjekt og tiltak SLT arbeidsgrupper - kontinuerlige - ad hoc

13 SLT oppvekstteam i ungdomsskolene Hver ungdomsskole har sitt eget oppvekstteam Tverrfaglig sammensatt med følgende representasjon: Skoleleder (teamets leder),rådgiver/sosiallærer, barnevernet, politiet, PP-tjenesten, ungdomshelsetjenesten, ungdomskontakten, psykisk helse og rustjenester og SLT koordinator ( 3 team har med fritidsklubbleder) Møtehyppighet: En gang i måneden i skoleåret Formål: Bidra til å avdekke og kartlegge risikofaktorer og problematferd på et tidlig tidspunkt Initiere tidlig og koordinert innsats for å hindre at problemer utvikler seg videre Sørge for formidling av alvorlig bekymring til rette instans

14 TIUR Prosjektmål: Forebygge at ungdom i alder opp mot 24 år, som har debutert med narkotika, opprettholder sitt bruk med fare for å utvikle avhengighet og varige problemer knyttet til rus og kriminalitet. Virkemidler skal blant annet bestå av tidlig intervensjon, tverrprofesjonelt samarbeid og individtilpassede tiltak. Resultatmål: Avdekking av narkotikamisbruk blant ungdom i Ringsaker Tettere oppfølging av utvalgte ungdommer Effektmål: Utvikle kompetanse og metoder for tverrfaglig samarbeid og oppfølging av ungdom med rusproblematikk «Vi skal tilegne oss høy faktakunnskap om Cannabis og bli gode på forebygging og behandling»

15 Avdekking og oppfølging Skole Politi Barnevern Ungdoms kontakt NAV Ungdoms helse tjenesten Andre K KONTAKTMØTE (ungdomskontakten, barnevern, NAV, politi og ungdomshelsetjenesten) Kartlegging, vurdering av oppfølgingstiltak, ansvarsfordeling og KOORDINERING

16 Utdrag av innhold: Metodeperm TIUR Innledning - informasjon om prosjektet Faktakunnskap om Cannabis Oversikt over «type» sak og tjeneste som har hovedansvar for oppfølging Samtykkeskjema og kontrakt for deltakelse Avtale om frivillig urinprøvetesting Mal for kartleggingssamtaler Mal for bevisstgjøringssamtaler Beskrivelser av hasjavvenningsprogram individuelt og i grupper Mal for gjennomføring av avslutningssamtale Oversikt over tiltak fra barnevern, ungdomskontakt, NAV, Politi, helsestasjon for ungdom, oppfølgingstjenesten, psykisk helse- og rustjenester, kultur- og fritid m.m. Sommerjobbprosjekt

17 Strategier for å lykkes Fange opp og følge opp følge opp Målrettet kompetanse styrket læringsutbytte Samarbeid og samordning bedre gjennomføring

18 Psykisk helse i skolen Skolemiljøet kan hemme eller fremme elevenes opplevelse av å få dekket viktige behov for kompetanse, for selvstendighet og for gode sosiale relasjoner. Når skolen lykkes kan det bidra til at eleven kjenner seg skolefaglig kompetent, er fornøyd med seg selv, verdsetter skolen og presterer i forhold til sine forutsetninger (Terje Ogden).

19

20