Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018

Transkript

1 Ida van der Eynden og Marianne Ihle SLT-koordinator og Ungdomskontakt TIUR RINGSAKER KOMMUNE 21.MARS 2018

2 Ringsaker kommune Innlandets største kommune innbyggere 1280 km 2 Norges største hyttekommune med over 6000 hytter, mange av dem på Sjusjøen

3 SLT samordning av rus og kriminalitetsforebyggende tiltak Gjensidig forpliktende samarbeid mellom Ringsaker lensmannskontor og Ringsaker kommune. De sentrale aktørene er de to største barneskolene, ungdomskolene og Ringsaker videregående skole, ungdomskontakten, barnevernet, helsestasjonene, PPtjenesten, NAV, enhet psykisk helse, kultur, politiet og SLT koordinator. Andre viktige samarbeidspartnere er frivillige organisasjoner, FAU, næringslivet og konfliktrådet.

4 Positive effekter av SLT Prioritering av forebyggende arbeid Det settes fokus på tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge Det er etablert arenaer for samhandling med eksterne aktører (politi, konfliktrådet, Natteravnene, videregående skole). Innsikt i samarbeidende tjenesters arbeidsområder og virkemidler Samlet får vi styrket evne til å identifisere utfordringer i lokalmiljøet og ungdomsgruppen, og til å sette inn riktige tiltak

5

6 Mål Avdekking av narkotikabruk blant ungdom i Ringsaker Tettere oppfølging av utvalgte ungdommer i alder år Utvikle kompetanse og metoder for tverrfaglig samarbeid og oppfølging av ungdom med rusproblematikk

7 Hvem får oppfølging i TIUR? Ungdom som blir tatt av politiet for å bruke cannabis. Påtaleunnlatelse med vilkår om rusfrihet og oppfølging. Ungdom som oppsøker oss og sier at de vil slutte å røyke cannabis. Ungdom hvor foreldre og f.eks skole er bekymret for rusbruk og det er ønskelig at de skal følges opp i en periode

8 Antall ungdommer Prosjekt TIUR hadde oppfølging av 81 ungdommer 22 jenter og 59 gutter 45 av ungdommene var under 18 år ved oppstart 22 ungdommer var i ungdomsskolealder 2014: 46 ungdommer (35 gutter, 11 jenter) 2015: 54 ungdommer (45 gutter, 9 jenter) 2016: 61 ungdommer (54 gutter, 7 jenter) 2017: 50 ungdommer (41 gutter, 9 jenter, 17 under 18 år og 4 i ungdomsskole)

9 Hva kan TIUR tilby? Urinprøver hos helsesøster Kartleggingssamtale Bevistgjøringssamtaler- kunnskap CPU cannabisprogram for ungdomsfamilier Hasjavvenningsprogram Samarbeid i forhold til skole eller jobb Ansvarsgruppemøter Familiesamtaler Fritidsaktivitet Bo/hybel-trening Gruppeaktivitet

10 Evaluering Gjennomført i samarbeid av Høgskolen i Innlandet i samarbeid med KoRus-Øst og Ringsaker kommune 29 intervjuer av 19 ungdommer og 10 ansatte - variasjon i sosioøkonomisk bakgrunn - variasjon i bruk av cannabis før TIUR - variasjon i livssituasjon før TIUR Kvalitativ studie, må være varsomme med å generalisere.

11 Rusbruk før TIUR Alle hadde brukt cannabis 7 hadde et stort forbruk av cannabis 3 av disse hadde brukt andre stoffer i tillegg, som MD/MA, LSD og benzodiazapiner Resten hadde lite eller sporadisk bruk

12 Rusbruk etter TIUR 7 uttrykte liberale holdninger til cannabis. 16 av 19 brukte ikke cannabis på intervjutidspunktet «Marihuana er mindre skadelig enn de andre. Personlig ser jeg ikke på det som narkotika» «Det er mange som har problemer, men akkurat hasj er da ikke så veldig avhengighetsskapende» «Ja, også pluss at jeg har endret synet mitt litt da. Begynt å tenke annerledes»

13 Endringer i livssituasjon For de fleste ungdommene som hadde en vanskelig livssituasjon før de kom inn i TIUR, har mye endret seg. De har fått en mer stabil livssituasjon. De er i skole eller jobb, flere har fått seg kjæreste, noen holder på å ta førerkort og andre ting som de anser som viktigere enn å bruke cannabis. 8 går på skole 7 er i jobb 3 går både på skole og jobber 1 er ikke sysselsatt, men har planer

14 Andre faktorer enn TIUR som bidro til endring: - Kjæreste, venner og familie - Jobb og skole - Økonomi - Konsekvenser for førerkort og studier De ungdommene som hadde et godt liv og som fungerte i familien og på skolen, opplevde ikke sentrale endring i livssituasjon.

15 Kontrakt-perioden bidrar til En modningsperiode Utsetter rusingen, de får tid og mulighet til å tenke seg om De deltar i gode samtaler som bidrar til å skubbe dem i riktig retning De får hjelp til å si nei, så lenge de går til urintesting

16 Relasjonens betydning Gode samtaler Personlig egnethet, engasjement Kontinuitet Samtaler om det ungdom er opptatt av, også andre ting enn rus Annerkjennelse og en ikke-dømmende holdning Å bli sett, og føle seg viktig

17 «Kjenner nå i ettertid at det var ganske bra at vi ble tatt inn på pissing. For du skjønner ikke da mens du driver med det at det er jævlig dumt og ikke lærer noe og bli så sløv». «Det var veldig godt å sitte der og prate og ja, fortelle akkurat hvordan der er uten å føle at man ble satt i en bås». «Så når jeg var ferdig med det, så takka jeg, det var, uten ungdomskontakten da, så tror jeg ikke jeg hadde vært sånn jeg er i dag jeg tror jeg fortsatt hadde sittet for meg selv på et rom».

18 Ungdommenes erfaringer Relasjon er viktig Refleksjon og utsettelse Stigmatisering. «Alle skjønner, asså, at de går aldri inn i klasserommet bortsett fra når det liksom alle skjønte det òg liksom. Ordet går fort rundt der. Plutselig så vet foreldre og kamerater at ja».

19 Politiets rolle Politiets hovedoppgave er avdekking. Flere opplevde politiavhøret som overdrevet og skremmende i forhold til at de «kun» hadde brukt cannabis. «Jeg har ikke noen negative opplevelser annet enn at politiet bare braste inn døra uten noen ransaksordre, liksom» «Og at prøver å knekke folk, ja spiller på følelser og, for sånne ting. Hadde forstått det hvis det var for drap og sånn». Men: «Jeg pleier å si at politiet på mange måter reddet livet mitt. For det er mange venner av meg som sier at hvis du ikke ble tatt når du gjorde det, så har de stilt seg spørsmålet om hvor jeg hadde vært liksom»

20 Konklusjon TIUR motiverer ungdom til å ta bedre valg!