Trafikkanalyse for sykehuset og Egsområdet i Kristiansand

NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Fra Kopi E18/E39 YTRE RINGVEG VIGE - VOLLEBERG Statens vegvesen Region Sør I026 Elisabeth Herstad, Rambøll Norge Christian Trankjær og Øyvind L. Nilsen, Rambøll Norge AS Trafikkanalyse for sykehuset og Egsområdet i Kristiansand 1. Innledning I forbindelse med konsekvensutredningen for E18/E39 Ytre Ringveg Vige-Volleberg er det ønskelig å belyse konsekvensene av en videreutvikling av Sørlandet sykehus i Kristiansand. Dette innebærer kombinasjoner med ulike mulige vegnett rundt sykehuset og hvilke trafikale effekter dette vil medføre. Det ønskes spesielt at effekten av et nytt kryss på Ytre ringveg ved sykehuset belyses. Det er også interessant å se på en ny bru over Otra og hva som skjer trafikalt om den er åpen for kun kollektivtrafikk eller også biltrafikk. Det er i dette notatet sett på følgende overordnede situasjoner med et utbygd sykehus: Dato 2015/04/16 Rambøll Fjordgaten 15 Pb 2333 N-3103 Tønsberg T +47 33 30 17 00 F +47 33 30 17 01 www.ramboll.no - Dagens vegnett med og uten lokalvegbrua - Dagens vegnett med Ytre ringveg med kryss ved sykehuset eller lokalvegtunnel til Rv9 og uten lokalvegbru - Dagens vegnett med Ytre ringveg med kryss ved sykehuset eller lokalvegtunnel til Rv9 og med lokalvegbrua Hensikten med dette er å vise hvilke trafikale virkninger en kan forvente av et nytt sykehus, ny bru og hvordan Ytre Ring vil påvirke vegnettet rundt Sykehuset. Etterfølgende er det satt opp en rekke parameter for å kunne vurdere disse løsningene. Parameterne kan bidra med å belyse hvilket trafikksystem som er ønskelig å etablere rundt sykehuset. I denne analyse er det forutsatt, at det ikke er bompenger i Kristiansand. 1/38 Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

2. Trafikkmengde - dagens situasjon Sykehuset har bare én hovedadkomstvei (Egsveien) og en mindre adkomstvei (Andreas Kjærs vei). Trafikk fra E18 kjører via et rampesystem inn på Egsveien, mens trafikk fra Kvadraturen til Sykehuset kan kjøre via Andreas Kjærs vei. Egsveien er en kommunal samleveg (Sa2) som forbinder sykehuset med E18 og Kvadraturen. Fartsgrensen er 50 km/t. Kristiansand kommune har i uke 4 2015 registrert en ÅDT på ca. 5.800 biler pr. døgn på Egsveien, se Figur 1. Andreas Kjærs vei er en gate til lokaltrafikk mellom sykehuset og boligområdet på Eg. Fartsgrensen er 30 km/t. Kristiansand kommune har i uke 4 2015 registrert en ÅDT på ca. 900 biler pr. døgn på Andreas Kjærs vei rett syd for sykehuset. På de to veier er det til sammen målt en døgntrafikk på ca. 6.600 biler. Figur 1 Sørlandet Sykehus Kristiansand Trafikksituasjonen i området preges i dag av dårlig fremkommelighet i rushtrafikken på grunn av dårlig trafikkavvikling på E18 i Baneheiatunnelen. I en fremtidig situasjon hvor E18/E39 er utvidet til 4 felt på hele strekningene mellom Gartnerløkka og Meieriet vil disse avviklingsproblemene etter all sannsynlighet forsvinne (Statens vegvesen 2014). 2/38

Hvor kommer trafikken til sykehuset fra? Det foreligger i dag så vidt vi vet ingen reisevaneundersøkelse for reiser til/fra Sykehuset. Det er derfor valgt å benytte de regionale persontransportmodellene (RTM) til å beregne reisemønsteret til sykehusområdet og kontrollere denne opp mot trafikkundersøkelsen for Kristiansand (Statens vegvesen 2010). Persontransportmodellen beregner at rundt 35 % kommer fra vest, 10 % fra nord, 40 % fra øst og 15 % fra Kvadraturen. Figur 2 Fordeling av bilturer til sykehuset uten lokalvegbrua over Otra ifølge RTM Det er vanskelig å rimelighetsvurdere dette uten noen form for reisevaneundersøkelse, men Trafikkundersøkelsen for Kristiansand 1 gir en indikasjon på om disse tallene er på riktig nivå. Denne viser at for sonen hvor sykehuset ligger, kommer 30 % fra vest, 10 % fra nord og 60 % fra øst. Tallene ser ut til å være på samme nivå, selv om trafikken fra øst er litt høyere i trafikkundersøkelsen enn hva som beregnes i trafikkmodellen. Ut i fra trafikkundersøkelsen og transportmodellen tyder det på at hovedtyngden av reisene til sykehuset fra Kristiansand øst. Rundt 3500 kjt/døgn fra øst, 500 kjt/døgn fra nord, 2500 fra vest og 500 fra Kvadraturen. All trafikk som kommer fra øst, vest og nord kjører i dag om rampesystemene på E18 i Baneheiatunnelen. 1 SVV, 2010, KVU, Samferdselspakke fase 2 fra Kristiansandregionen, Trafikkundersøkelse og trafikkdata Kristiansand 3/38

2.1 Utbyggingsplaner for Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus har utarbeidet og hatt på høring «Utviklingsplan 2030». Styrevedtak etter høring 05.02.15 sier. «Styret vil videreutvikle en driftsmodell for SSHF med tre sykehus i helseforetaket og med hovedsykehus i Kristiansand». Hovedsykehus betyr utvikling av sykehuset på Eg. Kristiansand kommune har med bakgrunn i planene om det nye sykehuset fått utarbeidet en rapport, som viser at det er plass til nytt sykehus på opptil sju etasjer inkl. helsehus, hotell og private klinikker på Eg. Følgende vekst er anslått i de foreliggende planene: 2.900 flere årsverk 23.500 flere innleggelser 36.000 flere dagopphold 120.000 flere konsultasjoner 227 flere sengeplasser Økt renovasjons-, vare-, lege- og ambulansekjørsel Dette forventes å være utbygd i 2030. For perioden 2030-2045 inneholder reguleringsplanen for Eg-området betydelige utbyggingsvolumer og Kristiansand kommune har gjort et øvre anslag på totalt 300.000 m 2 og ca. 10.000 arbeidsplasser (inkl. utbygd sykehus). 2.2 Utbyggingsplaner for ny lokalvegbru over Otra Det er planer om å bygge en lokalvegbru over Otra mellom Eg og Sødal. Brua oppføres før Ytre ringveg er ferdig og er uavhengig av Ytre ringveg. Denne lokalvegbrua er først og fremst tenkt å gi muligheter for bedre gangforbindelse og kollektivrute mellom Eg og Sødal. Det er ikke tatt endelig stilling til hvorvidt den skal være åpen for allmenn biltrafikk eller ikke. 2.3 Utbyggingsplaner for Ytre ringveg En utbygging av Ytre ringveg vil gi nye påkoblingsmuligheter til vegnettet for sykehuset. Følgende alternativer vurderes: - Nytt kryss med Ytre ringveg nord for sykehuset og en tunnel som går vest om sykehuset (sort og lilla alternativ) - Ny lokalvegtunnel fra rv9 ved Krossen/Dalane, under Bymarka og til sykehuset på Eg. Dette blir utredet siden korridorene for Ytre ringveg lengst nord (rød, grønn og blå) ikke har mulighet for kryss ved Otra med direkte tilkoblingsmulighet mot sykehuset. 4/38

3. Forutsetninger og metodikk Dette kapittelet vil gjennomgå de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene i dette notatet samt hvilke modellverktøy som er benyttet i beregningsarbeidet. 3.1 Belyste alternativer I dette notatet er det kun analysert den fremskrevne basissituasjon og alternativene rød, sort og lilla linjeføring for Ytre ringveg. Blå og grønn linjeføring for Ytre ringveg er ikke belyst da linjeføringen for de to scenariene er nesten lik rød linjeføring ved sykehuset. Derfor er resultatene for rød linjeføring umiddelbart overførbar til blå og grønn linjeføring med hensyn til trafikken rundt sykehuset. 3.2 Prognoseår I og med at vurderingene for sykehuset er nært knyttet opp mot Ytre ringveg er det valgt de samme prognoseårene for vurdering av de trafikale konsekvensene for sykehuset som for Ytre ringveg. Dette betyr at prognoseår 2045 er benyttet. 2045 er antatt å være 20 år etter en eventuell åpning av Ytre ringveg og dimensjonerende for vegsystemet knyttet til prosjektet. 3.3 Beregningsverktøy de regionale persontransportmodellene og basissituasjonen De regionale persontransportmodellene til Statens vegvesen, heretter kalt RTM, er benyttet i beregning av endring i antall turer, målpunkt, reisemiddel og rutevalg. Modellen er kalibrert på 2014 nivå både på døgn og time. Befolkningsprognoser fra statistisk sentralbyrås middelkurver er i utgangspunktet lagt til grunn for prognoseberegningene. I konseptvalgutredningen (KVU) for Kristiansand ble noe av befolkningsveksten forskjøvet fra vest til øst for å stemme med utbyggingsområdene i kommuneplanen. Den tilsvarende justeringen er gjort her. Videre er følgende vegnettsforutsetninger lagt til grunn for beregningene, heretter kalt basissituasjonen: - Gartnerløkka-Breimyr fullt utbygd - Ny Vågsbygdvei - Ny Tinnheiaforbindelse - Lokalvegbrua over Otra - Ny bussrute mellom Kvadraturen Universitet Sykehuset - Bomringen rundt Kristiansand er fjernet Dette er forutsetninger i tråd med det som legges til grunn for trafikkberegningene i konsekvensutredningen for Ytre ringveg. Modellversjon 3.5.3 av regmod (delberegning i RTM) er benyttet. Beregningene er kjørt med kapasitetsavhengig beregning av etterspørsel over 4 tidsperioder med uttak av resultater på døgnnivå. Det er delområdemodell for Agder som er benyttet. Modellen er kalibrert på timesnivå av SINTEF i 2014. De regionale persontransportmodellene har ikke prognoser for arbeidsplasser. Modellen antar at arbeidsplassene fordeler seg lik i dag som i prognoseåret 2045. Destinasjonsmønsteret for arbeidsreiser endres fordi en ny veg kan føre til at RTM finner ut at en «lik type» arbeidsplass nå ligger nærmere. Det skapes imidlertid ikke nye arbeidsplasser på nye steder pga. ny veg. Så selv om antall arbeidsreiser øker i takt med befolkningsutviklingen vil destinasjonsmønsteret for disse være likt i 2010 og 2045 2. Dette betyr at modellen antar at Sykehuset vil bygges ut i takt med at antall reiser/besøkende øker. Dette gjør at det er 2 Dette avviker for den kommunale målsetting om reisemiddelvalg 2045 5/38

vanskelig å legge utbyggingen av sykehuset direkte inn i modellen. Vi har derfor valgt å gjøre separate turproduksjonsberegninger for sykehuset, og bruke det beregnede reisemønsteret fra transportmodellen til å finne trafikken på det nærliggende vegnettet. I den framskrevne basissituasjonen er det antatt at det er fritt transportmiddelvalg og ingen bompenger. 3.4 Antall bilturer sykehusområdet vil kunne generere - 2045 3.4.1 Antall bilturer sykehuset vil kunne generere Frem til 2030 vil det skje en stor utvikling av sykehuset og frem mot 2045 forventes resten av området utviklet. Derfor er beregningen av antall bilturer basert på antall forventet parkeringsplasser. I dag er det ca. 1.500 parkeringsplasser og ved full utbygging forventer Kristiansand kommune at det vil være ca. 3.500 parkeringsplasser 3. Tabell 1 Døgntrafikk basert på antall parkeringsplasser - 2045 År Antall parkeringsplasser Bilturer pr. parkeringsplass Bilturer pr. hverdag 2015 1.500 4,4 6.600 2045 3.500 4,4 15.400 1.500 parkeringsplasser genererer i dag ca. 6.600 bilturer pr. hverdagsdøgn, hvilket svarer til ca. 4,4 bilturer pr. parkeringsplass. Oppjusteres antallet av parkeringsplasser til 3.500 og det antas at hver parkeringsplass genererer ca. 4.4 bilturer pr. hverdagsdøgn vil det totalt generes ca. 15.000 bilturer pr. hverdagsdøgn. 3.4.2 Rimelighetskontroll av beregnet døgntrafikk Det er utført en rimelighetskontroll av ovenstående beregning basert på antall kvadrat i 2045. Normalt anvendes et turproduksjonstall på 8 bilturer pr. 100 kvadrat for offentlige kontorer, helse osv. med et variasjonsområde på 6-12 bilturer pr. 100 kvadrat. Kristiansand kommune opererer med en relativ høy sykkelandel på 25 % for sykehusområdet. I tillegg planlegges det langt bedre kollektivtilbud til og fra sykehuset med de nye busslinjer. Derfor anvendes et turproduksjonstall på 6 bilturer pr. 100 kvadrat. Det planlegges for et totalt bebygget areal på ca. 300.000 kvadrat i området. Med et turproduksjonstall på 6 bilturer på 100 m 2 medfører det total 18.000 bilturer i døgnet. Turproduksjonstallet er fra Håndbok V713 «Trafikkberegninger». Tabell 2 Antall bilturer basert på antall kvadrat - 2045 Kvadrat Turproduksjonstall Bilturer 300.000 6 bilturer pr. 100 m2 18.000 En mindre del av de 18.000 bilturer vil være internturer i området, som ikke vil belaste det omkringliggende vegnettet. 3 Epost fra Plan-, bygg- og oppmålingsetaten, Kristiansand kommune 14/1-2015 6/38

Det knytter seg som sagt også en relativ stor usikkerhet til utbyggingen fra 2030-2045. Derfor vurderes det å være rimelig å anta at området genererer en årsdøgntrafikk på ca. 15.000 bilturer til det omkringliggende veinett i 2045. Antall parkeringsplasser (både i beregningen og i virkeligheten) har stor betydning for antall bilturer. Den gjeldende statlige politikk bl.a. beskrevet i Nasjonal Transportplan kan resultere i at parkeringsdekningen over tid reduseres noe, hvilket vil påvirke bruken av personbil til sykehusområdet. Tilretteleggingen av kollektivtilbudet og gang- og sykkelveier har også stor betydning for antallet av genererte bilturer. 3.5 Usikkerhet i trafikkanalysene Transportmodeller er et viktig hjelpemiddel i å vurdere effektene av ulike tiltak som kan påvirke et individs reisemønster. Transportmodeller vil imidlertid være en forenkling av det "virkelige" reisemønsteret. Dette fordi det gjennom de grunnlagsdata som transportmodellene bygger på, i hovedsak reisevaneundersøkelser og koding av transporttilbud, gjøres antagelser og forutsetninger. I tillegg fanger ikke reisevaneundersøkelsene opp alle forhold knyttet til et individs reisemønster. Det er også en stor usikkerhet rundt befolkningsutviklingen for framtiden som legges til grunn. Modellene vil derfor ikke kunne beskrive de faktiske forhold fullt ut. Med bakgrunn i det overnevnte er det viktig at man ser på beregnede resultater som indikasjoner på hvilke trafikale konsekvenser de ulike tiltakene vil kunne ha. Selv om trafikktallene presenteres som relativt nøyaktige tall er dette kun ett utrykk for trafikknivået og ikke det nøyaktige trafikktallet. Trafikkmodellen fordeler trafikken på vegnettet ut i fra den mest kostnadseffektive rute. Det betyr at små forskjeller i f.eks. veglengde kan flytte trafikken fra en veg til en annen. I praksis vil dette kanskje ikke være tilfellet fordi trafikken fordeler seg likelig på vegene eller folk velger å kjøre der de pleier uansett om det blir bygd en ny veg. Beregningsresultatene vil likevel kunne benyttes til å vise relative endringer og trafikale forskjeller mellom de ulike konseptene på et overordnet nivå og gi et godt bilde på hvilken retning man kan forvente at ulike vegnettstiltak vil kunne slå. I kompliserte vegnett og i framtidsbetraktninger vil det være nødvendig å anvende transportmodeller for å få fram alle sannsynlige trafikale endringer. Da vil det være så mange valgmuligheter at manuelle metoder ikke vil kunne få fram dette. Tross den store usikkerheten er transportmodellene som anvendes i Norge blant de beste i Europa. 7/38

4. Beregningsresultater uten trafikkdempende tiltak Det er gjennomført trafikkberegninger for to ulike scenarier for 2045 inkl. utbygd sykehus: Basis (se evt. punkt 3.3) Basis + Ytre ringveg (rød, sort og lilla korridorer) Nedenfor vises resultatene av trafikkberegningene i utvalgte punkter på vegnettet rundt sykehuset. Tabell 3: Trafikkmengder i ulike punkter rundt sykehuset [kjt/døgn]. *Telling januar 2015. 2015 (NVDB) Basis 2045 Rød korridor Sort korridor Lilla korridor Egsveien 5700* 15000 14000 11000 12000 Andreas Kjærs vei 900* 6000 8000 8000 6000 Rampe på E18 vestover 2500 9000 7000 7000 7000 Rampe på E18 østover 4100 6000 7000 4000 6000 Rv9 Grim (bomstasjon) 11000 20000 14000 14000 20000 Rv9 nord 9200 10000 16000 16000 14000 Bomstasjon Sødal 5200 12000 10000 10000 11000 Fv1 Torridalsveien 6200 5000 5000 4000 5000 Lokalvegbru over Otra 0 10000 13000 13000 12000 Lokalvegtunnelen 0 0 11000 0 0 Kryss YRV-sykehuset 0 0 0 13000 7000 Trafikkberegningene er illustrert i Figur 3 og nedenfor er de overordnet tendensene forklart. Figur 3 Trafikkberegninger for ulike koblinger mot Ytre Ringveg (2045) 8/38

4.1 Beskrivelse av resultatene for alle beregningsalternativer Egsveien På Egsveien neste tredobles trafikken frem til 2045 til 15.000 biler pr. døgn. Dette skyldes hovedsakelig utbyggingen av sykehuset og resten av Egsområdet. Bygging av Ytre ringveg vil medføre en reduksjon i trafikkmengden på Egsveien med ca. 1.000-4.000 biler pr. døgn. En del av de som før kjørte til sykehuset via E18/E39 og Egsveien velger nå å kjøre via lokalvegbrua eller Ytre Ringveg til sykehuset, hvilket avlaster Egsveien og rampesystemet i Baneheiatunnelen. Andreas Kjærs vei På Andreas Kjærs vei vil trafikken stige fra ca. 900 bilturer i døgnet til 3-6.000 biler i døgnet frem til 2045 som resultat av utbyggingen av sykehuset og resten av området. Trafikk fra Kvadraturen vil få en kortere rute til fv1 Torridalsveien og videre mot Vennesla når lokalvegbrua er etablert. De vil da sannsynligvis benytte Andreas Kjærs vei (se Figur 4). Dette er en vei som har relativt beskjeden standard, og det må ansees som noe usikkert hvor mye trafikk som faktisk overføres til denne veien. En slik «snarvei» kan bli ekstra attraktiv i perioder hvor det er mye køer og forsinkelser i vegnettet. Figur 4 Andreas Kjærs vei ved Sykehuset På Andreas Kjærs vei skjer det en ytterligere stigning i trafikkmengden på opp til ca. 2.000 biler hvis Ytre ringveg bygges. Det vil da foretas en del nye reiser fra Ytre ring via krysset/forbindelsen til sykehuset til bl.a. Kvadraturen (og sentrum). Baneheiarampene i østlig og vestlig retning Trafikkmengden på rampene til og fra E18 i Baneheiatunellen endres i samsvar med trafikken på Egsveien. I basissituasjonen stiger trafikken i vestlig retning fra ca. 2.500 til 9.000 biler pr. døgn. I østlig retning skjer det en stigning fra 4.000 til ca. 6.000 biler pr. døgn. Bygging av Ytre ringveg medfører mindre endringer i trafikkmengdene. 9/38

Rv9 Trafikken på den nordlige delen av rv9 stiger noe frem til 2045. På grunn av utbygging av områder langs rv9 tettere på byen skjer det en stor vekst i antall bilturer i snittet lengere syd ved Grim bomstasjon, hvor det nesten skjer en fordobling av trafikken til ca. 20.000 bilturer. Dette er ikke relatert til utbyggingen av sykehuset. Med bygging av Ytre ringveg stiger trafikkmengden på den nordlige delen av rv9 med 4-6.000 biler i døgnet. Den økte trafikken kommer bl.a. fra fv1 Torridalsvegen og de øvrige vegene nord mot Vennesla, da det blir mer direkte å kjøre via rv9, Ytre ringveg og over Eg enn via fv1 Torridalsvegen til Kvadraturen/sentrum og motsatt. I snittet ved Grim bomstasjon skjer det en vesentlig reduksjon i antall biler på 6.000 biler med rød og sort linje. Det skyldes at mange velger å kjøre fra Ytre ringveg via lokalvegtunnelen fra rv9 til sykehuset (rødt alternativ) eller via nyt kryss mellom Ytre ringveg og sykehuset (sort alternativ). Lilla linje avlaster ikke rv9 sydover, da ruten via rv9 og Ytre ringveg er kortere enn ruten via rv9, sykehuset og nytt kryss til Ytre ringveg. Denne forskjellen på ca. 6.000 bilturer pr. døgn på sort og lilla korridor kan skyldes usikkerheter i modellen som f.eks. mindre forskjeller i avstand og kjøretid. Lilla korridor ligger nesten like langt fra Grim som sort korridor og burde derfor avlaste i samme omfang. Fv1 Torridalvegen På fv1 Torridalsveien ved Sødal bomstasjon vil trafikken også stige vesentlig fra ca. 5.000 bilturer i døgnet til ca. 10-12.000 bilturer frem til 2045. Lengere syd på fv1 vil det skje en reduksjon i antall biler fra ca. 6.000 til 5.000 fordi lokalvegbrua over Otra etableres og bilene derfor kjører over brua til sykehuset og evt. videre til Kvadraturen i stedet for å kjøre via Torridalsveien, E18, Lundsbrua og Egsveien som i dag. Etableres Ytre ringveg vil det skje et lite fall i antall biler på den nordlige delen av fv1 da noen nord fra velger å kjøre via rv9 til sykehuset og sentrumsområdene i stedet for fv1. Andre vil kjøre via rv9 for å kople seg på Ytre ringvegs kryss på rv9, hvilket også avlaster fv1. Trafikkmengden på den sydlige del av fv1 Torridalsvegen er stort sett uendret i forhold til basis 2045 med Ytre ringveg. Lokalvegbrua over Otra Lokalvegbrua vil ha ca. 10.000 bilturer pr. døgn i 2045. Dette er både trafikk til og fra sykehuset og gjennomkjøringstrafikk. Trafikkberegningene viser at ny lokalvegbru over Otra i hovedsak vil betjene: - Trafikk fra Kvadraturen som skal nordover i retning Vennesla og motsatt - Trafikk fra E39 som skal nordover i retning Vennesla og motsatt - Trafikk fra Sykehuset til Sødal/Gimlemoen/Vennesla og motsatt Det vil være mulig å styre dette med forskjellige tiltak, f.eks. bompenger. Ny lokalvegbrua medfører endringer i trafikken på rv9 og på fv1. Trafikken til/fra sykehuset utgjør i så måte kun en del av den trafikken som vil benytte den nye lokalvegbrua over Otra. For trafikken til sykehuset kan det se ut som trafikk fra Kristiansand øst som i dag kommer på E18 velger å benytte rampesystemet i Baneheia og 10/38

ikke ny lokalvegbrua på vei til sykehuset. Ut i fra beregningene kan det se ut som trafikken til/fra sykehuset kun utgjør mellom 30 og 40 % av totaltrafikken på ny bru. En bru over Otra som er åpen for biltrafikk (2045) vil bedre transporttilbudet for bil. Dette vil gi flere bilreiser enn en situasjon hvor brua er stengt for biltrafikk. Beregningene i RTM (se evt. avsnitt 3.3) viser en nedgang i antall reiser med bil for samtlige reisehensikter, og en økning i antall reiser med kollektiv, gang og sykkel når man stenger brua for biltrafikk. Modellen gir i så måte en indikasjon på at en stengt bru vil være et tiltak for å gi flere reiser med miljøvennlige transportmidler, se Figur 5. 60 Antall turer pr. døgn 40 20 0-20 -40 Sykkel Gang Kollektiv Bilpassasjer Bilfører -60 Figur 5 Effekten av stenging av Otra brua for biltrafikk vil ha på reisemiddelvalget Lokalvegtunnelen rv9 sykehuset og krysset YRV-sykehuset Av trafikken i krysset til Ytre ringveg (i sort og lilla alternativ) skal rundt 40 % til sykehuset. De resterende 60 % skal enten til Kristiansand sentrum (30 %) eller Sødal/Gimlemoen (30 %). Av trafikken i lokalvegtunnelen mellom rv9 og sykehuset (rødt alternativ) skal ca. en tredjedel til/fra sykehuset, en tredjedel til/fra sentrum via Egsveien/Andreas Kjærs vei og en tredjedel til/fra sentrum via lokalvegbrua. De faktiske tallene er vist i Tabell 4. Tabell 4 Kjøremønster for nye forbindelser/kryss til sykehuset (rødt, sort og lilla alternativ) Trafikkmengde på ny adkomst Til Sykehuset Via Egsveien/ Andreas Kjærs vei Via Lokalvegbrua Rød linje: Lokalvegtunnelen 11000 3600 (33 %) 4000 (36 %) 3400 (31 %) Sort linje: Kryss YRV-sykehuset 13000 5800 (45 %) 3300 (25 %) 3900 (30 %) Lilla linje: Kryss YRV-sykehuset 7000 3900 (56 %) 300 (4 %) 2800 (40 %) 11/38

Ytre ringveg og de direkte forbindelsene til sykehuset vil medføre en relativ stor mengde gjennomkjøringstrafikk (mere enn 7.000 biler pr. døgn med rød og sort korridor), som vil påvirke trafikkavviklingen og støy- og luftkvaliteten. Direkte adgang til Ytre ringveg for utrykningskjøretøyer Den direkte adgang fra sykehuset til Ytre ringveg er et godt tiltak for utrykningskjøretøyene. Ved en ulykke nord for sykehuset slipper ambulansene å kjøre via Egsveien og E18/E39 og kan komme frem fortere. 4.2 Kapasitet og trafikkavvikling I Highway Capacity Manual er begrepet Level of service definert og brukes til å beskrive avviklingskvaliteten. Her blir det definert 6 ulike servicenivå A-F. A tilsvarer «liten trafikk og fri avvikling» og E tilsvarer «nær kapasitetsgrensen». I tillegg har vi nivå F som angir ustabil avvikling der trafikken har brutt sammen (kapasitetsgrensen er overskredet). De forskjellige servicenivå er beskrevet i nedenstående tabell. Tabell 5 Avviklingskvalitet (kapasitet) for kryss Serviceni vå Forklaring Forsinkelse [m/sek per kjt] A - Behagelig og så godt som frie kjøreforhold <10 B - Gode kjøreforhold - lett å foreta forbikjøringer C - Trafikken flyter bra, men forstyrrelser oppstår - Køer begynner å oppstå, forbikjøringer forsvarlig D - Hindret trafikk med køer - Vanskelig og risikabelt å kjøre forbi - Bråbremsing forekommer, risiko for påkjøring bakfra E - Lav hastighet, kontinuerlig kø - Forbikjøringer så gods om umulig - Kjøringen er anstrengende, hastigheten varierer mye, fare for kjedekollisjon - Vanskelig og komme inn fra sidevei F - Veien er blokkert - Bilene beveger seg meget langsomt, stopper iblant 10-20 20-35 35-55 55-80 80> 4.2.1 Kapasitet i Baneheiatunnelen Når sykehuset utvides og det etableres en ny lokalvegbru over Otra (åpen for biltrafikk) vil det det gi mer trafikk i tunnelsystemet i Baneheia. Kapasitetsproblemene i dag er i hovedsak knyttet til innflettingen fra to til ett felt i retning vestover på E18 ved Gartnerløkka. Dette gir køer som strekker seg inn i Baneheiatunnelen (Statens vegvesen 2011). I en situasjon hvor E39 utvides til 4 gjennomgående felt vil mange av fremkommelighetsproblemene på E39/E18 forsvinne (Statens vegvesen 2014), og det vil være god kapasitet til rundt 2030. Da begynner ÅDT å nærme seg 60.000 kjøretøyer pr. døgn. Kapasiteten i rampesystemet styres av kapasiteten i selve krysningspunktet mellom trafikk fra rampen og trafikken på E18, og er i hovedsak knyttet til de periodene av døgnet hvor det er mest trafikk på vegnettet (makstime morgen og ettermiddag). 12/38

AIMSUN-beregninger 4 viser at det ikke er trafikkavviklingsproblemer i rampesystemet til Baneheiatunnelen i basissituasjonen i 2045. Se nedenstående figur. Figur 6 Kapasitet i rampesystemet til Baneheiatunnelen i morgenrushet - Basis 2045 På rampene til/fra sykehuset er det god kapasitet (servicenivå A). I vestgående retning over Oddernesbrua og i østgående retning mellom rampen til Kvadraturen og rampen til sykehuset er det begynnende nedsatt kapasitet (servicenivå B/C). Det er kapasitetsproblemer i krysset Tordenskjolds gate/festningsgata og på rampen fra Kvadraturen til Baneheiatunellen. AIMSUN-beregninger viser at det ikke er trafikkavviklingsproblemer i rampesystemet til/fra sykehuset når Ytre ringveg er bygget. Ytre ringveg vil ha en positiv effekt på kapasitetsproblemene i krysset Tordenskjolds gate/festningsgata og rampen fra Kvadraturen til Baneheiatunellen. Figur 7 viser kapasiteten i Baneheiatunnelen for rød korridor i morgenrushet. Samme tendens gjør seg gjeldende i ettermiddagsrushet. Rød korridor genererer mest trafikk i rampesystemet til Baneheiatunnelen. 4 AIMSUN er et modelleringsverktøy for trafikk- og vegplanlegging, hvor det bl.a. er mulig å beregne kapasitet og servicenivå. 13/38

Figur 7 Kapasitet i rampesystemet til Baneheiatunnelen i ettermiddagsrushet - rød korridor 2045 4.2.2 Kapasitet i rundkjøringene ved sykehuset AIMSUN-beregninger viser, at det i 2045 i basissituasjonen er kapasitetsproblemer i rundkjøringen ved sykehuset med lokalvegbrua åpen og enten lokalvegtunnel eller tilførselsveg fra kryss med Ytre ringveg fra vest inn i krysset. Verst er det i ettermiddagsrushet. Her er det kontinuerlig kø på Egsveien (Servicenivå E) og hindret trafikk med køer på Lokalvegbrua over Otra og Andreas Kjærs vei (servicenivå D). Figur 8 Kapasitet i rundkjøringene ved sykehuset i ettermiddags Basis 2045 Med Ytre ringveg kjører enda flere biler via Egsområdet og gjennom rundkjøringen ved sykehuset. Det medvirket at trafikkavviklingen i både morgen- og ettermiddagsrushet er vesentlig forringet. I morgenrushet er det kapasitetsproblemer på veien i retning fra Ytre ringveg mot rundkjøringen og det vil oppstå relativ lang kø, Se Figur 9. Bilene vil bevege seg meget langsomt og bilistene vil oppleve at veien er blokkert (servicenivå F). På lokalvegbrua og i Egsveien i retning mot rundkjøringen vil det være hindret trafikk med kø (servicenivå D). På de øvrige veiene vil det være gode kjøreforhold (servicenivå A-B). I rundkjøringen øst for Otra er det god kapasitet. 14/38

Figur 9 Kapasitet i rundkjøringene ved sykehuset i morgenrushet sort korridor I ettermiddagsrushet er bildet litt annerledes for rundkjøringen ved sykehuset, se Figur 10. Her er kapasiteten brukt opp på Andreas Kjærs i retning mot rundkjøringen (servicenivå F). På Egsveien i retning mot sykehuset vil det være hindret trafikk med køer (servicenivå D). På lokalvegbrua og forbindelsen til Ytre ringveg vil trafikken flyte noenlunde. Kapasiteten i rundkjøringen øst for Otra er fortsatt god. Figur 10 Kapasitet i rundkjøringene ved sykehuset i ettermiddagsrushet sort korridor Sort korridor genererer ca. like stor trafikkmengde i rundkjøringene ved sykehuset som rød korridor, og derfor vil kapasiteten være noenlunde den samme. Lilla korridor genererer litt mindre trafikk i rundkjøringene ved sykehuset enn rød og sort korridor. Det medfører en litt bedre trafikkavvikling, men det er fortsatt problemer i rushene. 15/38

Figur 11 Kapasitet i rundkjøringene ved sykehuset i morgenrushet lilla korridor Det er vanskelig å oppnå en god trafikkflyt i en rundkjøring med seks armer med så store trafikkmengder som i rundkjøringen ved sykehuset. Derfor bør geometrien på rundkjøringen endres og/eller trafikkmengden minskes for å oppnå en bedre trafikkavvikling. 4.2.3 Ombygging av rundkjøringen ved sykehuset Kapasitetsberegningene for rundkjøringen ved sykehuset viser, at det i rushperiodene vil bli kapasitetsproblemer i 2045 når sykehuset/egsområdet er utbygd og Ytre Ringveg er etablert. Dette skyldes at rundkjøringen er utformet med seks armer og en stor trafikkmengde fra alle armer. Figuren nedenfor viser veiføringen med direkte adgang til Ytre ringveg og kapasitetsnivå samt et forslag til ny veiføring og kapasitetsnivå for sort korridor i morgenrushet. Figur 12 Kapasitet i rundkjøring før og etter ombygging (sort korridor morgenrush) Denne løsning forbedrer trafikkavviklingen vesentlig og medfører god kapasitet (servicenivå A og B) på hele veinettet rundt sykehuset. 16/38

Nedenfor er vist situasjonen hvor Andreas Kjærs vei er stengt for biltrafikk og det er direkte adgang fra sykehuset til adkomstveien til Ytre ringveg. Dette er en enklere veiføring uten avgrening på Andreas Kjærs vei til forbindelsen til Ytre ringveg. Figur 13 Skisse for rundkjøring med Andreas Kjærs vei stengt for biltrafikk Denne løsning vil ha minst like god kapasitet som den første viste løsning. Stenges lokalvegbrua for biltrafikk vil kapasiteten om mulig forbedres enda mere. Det vil være visse kostnader forbundet med å ombygge rundkjøringen og veiføringen fra sykehuset til forbindelsen til Ytre ringveg. Disse er ikke belyst nærmere her. 17/38

4.3 Støykonsekvenser Beregnet støy deles inn i to støysoner: Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Områder som ikke faller inn under gul eller rød sone omtales som hvit sone. For denne sonen vil det normalt sett ikke være behov for å ta spesielle hensyn til støy fra de aktuelle støykildene i byggesaker. Som utgangspunkt har Rambøll utarbeidet et støysonekart for Egsområdet for dagens situasjon på bakgrunn av trafikktellingene fra januar 2015. Dette er vist i nedenstående figur. Figur 14 Støysonekart for dagens situasjon (2015) En liten del av sykehusets fasader ligger ifølge støyberegningen i gul sone. Den største støykilde er fv1 Torridalsveien. Det øvrige Egsområdet er i mindre grad påvirket av støyen fra Egsveien og Andreas Kjærs vei. Det er etterfølgende utført støyberegninger for basissituasjonen 2045 og de tre forskjellige alternativer (rød, sort og lilla korridor) for å belyse de støymessige konsekvenser rundt sykehuset ved utbygging av Ytre ringveg. Nedenstående figur viser basissituasjonen i 2045. 18/38

Figur 15 Støysonekart basis 2045 I 2045 vil en større del av fasadene på sykehusets bygningsmasse ligge i gul sone med et støynivå over 55 db. Det skyldes en vesentlig trafikkvekst på fv1 Torridalsveien samt en betydelig trafikkvekst på Egsveien og Andreas Kjærs vei på grunn av utbygging av sykehuset. Større deler av områdene øst og vest for Andreas Kjærs vei ligger også i gul sone. Etableres Ytre ringveg vil gul og rød støysone utvides på grunn av ny trafikk i korridoren og økte trafikkmengder på Egsveien, Andreas Kjærs vei og lokalvegbrua over Otra. Nedenstående figur viser støysonene for sort korridor 2045 med kryss ved sykehuset. Krysset ved sykehuset vil ha en trafikkmengde på 13.000 bilturer pr. døgn. Resultatet for lilla korridor er cirka det samme, da de begge har kryss på Ytre ringveg rett ved sykehuset. 19/38

Figur 16 Støysonekart Sort korridor 2045 Både den gule og den røde sone er her vesentlig utvidet på grunn av krysset på Ytre ringveg og en økt trafikkmengde på de øvrige veier. En større del av fasadene på sykehuset ligger i gul sone og en mindre del i rød sone. Størstedelen av områdene vest og øst for Andreas Kjærs vei ligger i gul sone. Strekningen hvor forbindelsen til Ytre ringveg føres i tunnel vil ikke påvirke området støymessig. I scenariet med rød korridor, hvor forbindelsen til Ytre ringveg er lokalvegtunnel fra rv9 til sykehuset, minskes gul og rød sone på sykehusområdet vesentlig. Lokalvegtunnelen vil ha en trafikkmengde på. ca. 11.000 bilturer pr. døgn. Se figuren nedenfor. 20/38

Figur 17 Støysonekart Rød korridor 2045 Med rød korridor ligger stort sett hele sykehuset bygningsmasse i hvit sone. Det skyldes til dels at trafikkmengden på fv1 Torridalsveien blir redusert, da flere velger å kjøre via rv9. Størstedelen av områdene mellom Andreas Kjærs vei og Egsveien ligger fortsatt i gul sone. Hvis Andreas Kjærs vei stenges for biltrafikk og kun er åpen for kollektivtrafikk vil en større del av området på begge sider av Andreas Kjærs vei overgå til hvit sone. 21/38

Figur 18 Støysonekart Rød korridor 2045 - Stengt Andreas Kjærs vei Løsningen med forbindelse til Ytre ringveg ved rv9 og stengt Andreas Kjærs vei vil ha de minste støymessige konsekvenser for sykehuset og det resterende Egsområdet sammenliknet med basissituasjonen og de øvrige scenarier. 22/38

4.4 Oppsummering av beregningsresultatene Egsveien og Andreas Kjærs vei vil få vesentlig økt trafikk Sykehuset og resten av Egsområdet vil genere opptil 15.000 bilturer pr. døgn. Det forutsetter bl.a. god parkeringsdekning (3.500 plasser) på sykehuset. Det vil i basissituasjonen medføre en stigning fra ca. 6.000 til 15.000 bilturer i Egsveien og fra 900 til 6.000 bilturer i Andreas Kjærs vei. Det er veldig tvilsomt om Andreas Kjærs vei med dagens utforming kan håndtere en så stor trafikkvekst. Ytre ringveg med kryss ved sykehuset eller lokalvegtunnel fra rv9 til sykehuset vil avlaste Egsveien med 1-4.000 færre bilturer avhengig av korridor, men belaste Andreas Kjærs vei ytterligere med opptil 2.000 bilturer. Mye gjennomgangstrafikk med åpen lokalvegbru og direkte adgang til Ytre ringveg Lokalvegbrua over Otra vil i 2045 ha en trafikkmengde på opptil 10.000 bilturer pr. døgn i basissituasjonen og 13.000 bilturer pr. døgn med Ytre ringveg. Ut i fra beregningene kan det se ut som trafikken til/fra sykehuset kun utgjør mellom 30 og 40 % av totaltrafikken på ny bru. Resten av trafikken er gjennomgangstrafikk. Av trafikken på 11.000 bilturer pr. døgn i lokalvegtunnelen mellom rv9 og sykehuset skal ca. en tredjedel til/fra sykehuset, en tredjedel til/fra sentrum via Egsveien/Andreas Kjærs vei og en tredjedel til/fra sentrum via lokalvegbrua. For sort og lilla korridor er andelen av bilturene i krysset til Ytre ringveg som skal til sykehuset litt større. Direkte adgang til Ytre ringveg er et godt tiltak for utrykningskjøretøyene Den direkte adgang fra sykehuset til Ytre ringveg er et godt tiltak for utrykningskjøretøyene. Ved en ulykke nord for sykehuset slipper ambulansene å kjøre via Egsveien og E18/E39 og kan komme fortere frem. Begrenset kapasitet og dårlig trafikkavvikling i rundkjøringen ved sykehuset De vesentlig økte trafikkmengder medfører at kapasiteten i rundkjøringen ved sykehuset er brukt opp i rushperiodene. Det medfører dårlig trafikkflyt og kødanning. Kapasiteten i rampesystemet til Baneheiatunnelen er god. Egsområdet og sykehuset blir vesentlig mer støybelastet De økte trafikkmengdene vil medføre vesentlige støykonsekvenser for hele Egsområdet. Krysset (sort og lilla korridor) ved Ytre ringveg / sykehuset vil få relativ store negative støykonsekvenser for sykehusets bygninger. Luftkvaliteten vil også påvirkes negativt i noenlunde samme omfang som støykonsekvensene. Nedsatt fremkommelighet for kollektivtrafikken Trafikkavviklingsproblemene i rundkjøringen ved sykehuset og den økte trafikkmengden på det øvrige vegnettet vil påvirke fremkommeligheten for kollektivtrafikken og bussene vil sitte fast i trafikken i rushperiodene. Beregningene viser, at hvis lokalvegbrua er åpen for biltrafikk vil kollektivandelen reduseres. Flere veger medfører flere biler og færre syklister Bedre biltilgjengelighet medfører færre syklister. Dette er eksemplifisert ved stenging av lokalvegbrua. Da øker sykkelandelen. Ovenstående oppsamling viser at det er en rekke negative konsekvenser i forbindelse med utbygging av sykehuset/egsområdet og Ytre ringveg med kryss eler lokalvegtunnel til sykehuset. De forskjellige korridorer har ulike fordeler og ulemper, men det tegner seg ikke et klart bilde av hvilken løsning som er best trafikalt sett. 23/38

5. Beregningsresultater, med trafikkdempende tiltak Med utgangspunkt i konklusjonene fra beregningsresultatene for basissituasjonen med Ytre ringveg, som viste en rekke negative effekter ved utbyggingen av sykehuset og Ytre ringveg, er det oppsatt en rekke parameter for valg av tiltak og endelig løsningsforslag. Parameterne er framkommet i forbindelse med arbeidet med Ytre ringveg. Endringer i trekkmengder blir opplyst i forhold til beregningsresultatene for basissituasjonen med Ytre ringveg, 2045. Til vurdering av tiltak og anbefaling av løsning er det oppsatt følgende parameter: Ønske om å minimere støybelastning av sykehuset/egsområdet/sødal. Ønske om god framkommelighet for kollektivtrafikken (Andreas Kjærs vei og Lokalvegbrua). Begrenset gjennomkjøringstrafikk gjennom Egsområdet for å skåne boligområdet. Direkte adgang til sykehuset fra Ytre ringveg. Kapasitet i rundkjøring ved sykehuset (eneste punkt med kapasitetsproblemer). Øke sykkelandelen. Kostnader ved bygging av kryss og lokalvegtunnel til Ytre ringveg. For å sikre en bedre trafikal løsning er nedenstående tiltak analysert og vurdert i forhold til ovenstående parameter: Ingen biltrafikk på lokalvegbrua. Ingen biltrafikk på Andreas Kjærs vei. Sykehus som trafikalt nullpunkt (kun adgang fra Ytre ringveg og ikke videre). Ikke anlegge direkte adgang fra sykehuset til Ytre ringveg. Tiltakene er enkeltvis sammenlignet med scenariet for 2045 med Ytre ringveg med kryss eller lokalvegtunnel. Det er vurdert om tiltaket vil medføre en forbedret eller forverret situasjon eller om det ikke vil med føre noen endringer, se nedenstående beskrivelse. Tabell 6 Vurdering av tiltak Vurdering Betydning Medfører en forbedret situasjon Medfører ingen eller få endringer Medfører en forverret situasjon 24/38

5.1 Ingen biltrafikk på lokalvegbrua Det er gjennomført trafikkberegninger for en situasjon med utbygd sykehus, Ytre ringveg og kun kollektivtrafikk på lokalvegbrua over Otra. Tabellen nedenfor viser resultatet av å stenge lokalvegbrua over Otra for biltrafikk i forhold til scenariet med biltrafikk over brua. Et negativt tall betyr, at det er færre biler i målepunktet hvis lokalvegbrua stenges for biltrafikk. Tabell 7 Trafikkberegninger for ulike koblinger mot Ytre ringveg (2045), [kjt/døgn] Rød korridor Stengt bru Sort korridor Stengt bru Lilla korridor Stengt bru Egsveien 1000 1000 0 Andreas Kjærs vei -4000-4000 -4000 Rampe på E18 vestover -2000-2000 -3000 Rampe på E18 østover 3000 3000 2000 Rv9 Grim (bomstasjon) 0 0 0 Rv9 nord 2000 2000 1000 Bomstasjon Sødal -2000-3000 -2000 Fv1 Torridalsveien 3000 4000 4000 Lokalvegbru over Otra -13000-13000 -12000 Lokalvegtunnelen -1000 0 0 Kryss YRV-sykehuset 0-2000 -3000 Egsveien På Egsveien skjer det en liten stigning i antall biler på ca. 1.000 biler m rød og sort korridor. Dette skyldes at de som før kom nordfra via fv1 Torridalsveien og kjørte over lokalvegbrua nå må kjøre videre via fv1, E18 og Egsveien. Andreas Kjærs vei Det skjer en reduksjon på 4.000 biler pr. døgn på Andreas Kjærs vei fordi det ikke lengere er mulig å kjøre fra Kvadraturen til sykehuset via Andreas Kjærs vei og videre nord på ad fv1 og motsatt. Rampene på E18 vestover og østover Det skjer en reduksjon i antall biler på rampen vestover på ca. 2-3.000. De som i basissituasjonen med Ytre ringveg kjørte fra den sydvestlige delen av Kristiansand via Baneheiarampen vestover, Egsveien lokalvegbrua og videre ad fv1 Torridalsveien og nordpå nå må kjøre via E18 og fv1. På rampen østover skjer det en stigning i antall biler på 2-3.000 fordi de som før kom nordfra og kjørte til sykehuset via lokalvegbrua nå må kjøre videre ad fv1, E18 og Egsveien. Rv9 På rv9 ved Grim bomstasjon skjer det ingen endringer i trafikkmengden. På rv9 Nord skjer det en stigning på 1-2.000 biler. De som i basissituasjonen 2045 med Ytre ringveg kjørte nordfra via Fv1 og videre ad Lokalvegbrua til sykehuset kjører nå via rv9, Ytre ringveg og lokalvegtunnel/kryss til sykehuset og/eller videre til sentrum/kvadraturen Fv1 Torridalsveien Ved bomstasjon Sødal skjer det en reduksjon på 2-3.000 biler pr. døgn i forhold til basissituasjonen 2045 med Ytre ringveg fordi en del av trafikken flyttes over til rv9. Lenger 25/38

syd på Fv1 stiger trafikken med 3-4.000 biler pr. døgn fordi trafikken nordfra må kjøre via Fv1, E18 til sykehuset eller Kvadraturen i stedet for å kjøre over Lokalvegbrua til sykehuset eller Kvadraturen. Lokalvegtunnelen Rv9/Eg og nytt kryss YRV-sykehuset Det skjer en reduksjon på 1-3.000 biler pr. døgn på forbindelsene/kryssene til Ytre ringveg i forhold til basissituasjonen 2045 med Ytre ringveg, fordi lokalvegbrua stenges. Da er det ikke mulig å bruke Egsområdet som en mere direkte vei til Ytre ringvei for de som bor øst for Otra. Av trafikken i lokalvegtunnelen mellom rv9 og sykehuset (rødt alternativ) skal ca. 45 % til/fra sykehuset og ca. 55 % reiser mellom Ytre ringveg og Kvadraturen/sentrum via Egsveien og Andreas Kjærs vei når lokalvegbrua er stengt for biltrafikk. Av trafikken i krysset mellom Ytre ringveg og sykehuset ring i sort og lilla alternativ skal hhv. 60 % og 95 % til/fra sykehuset og hhv. 40 % og 5 % reiser mellom Ytre ringveg og Kvadraturen/sentrum via Egsveien/Andreas Kjærs vei. De faktiske tallene er vist i Tabell 4. Tabell 8 Selected Link for lokalvegtunnel/kryss YRV-sykehuset (rødt, sort og lilla alternativ) Trafikkmengde på ny adkomst Til Sykehuset Via Egsveien/ Andreas Kjærs vei Rød linje: Lokalvegtunnel 10000 4500 (45%) 5500 (55%) Sort linje: Kryss YRV-sykehuset 11000 6400 (60%) 4400 (40%) Lilla linje: Kryss YRV-sykehuset 4000 3800 (95%) 200 (5%) Det er en relativ stor forskjell på sort og lilla korridor. Med sort korridor kjører de som kommer fra f.eks. Vennesla via rv9, Ytre ringveg, krysset til sykehuset, Egsveien og videre til Kvadraturen og den østlige delen av Kristiansand. Med lilla korridor kjører de som kommer fra f.eks. Vennesla via rv9 hele vegen til E39 og videre til Kvadraturen og den østlige del av sentrum, da denne vegen er kortere. Usikkerheter i modellen som f.eks. mindre endringer/forskjeller i avstand og kjøretid kan medvirke til den relativ store forskjellen i trafikkmengder. 5.1.1 Vurdering av tiltak Tabell 9 Vurdering av tiltak: Ingen biltrafikk på Lokalvegbru Parameter Luftkvalitet og støybelastning av sykehuset / Egsområdet/Sødalen Framkommelighet for kollektivtrafikken (Andreas Kjærs vei og Lokalvegbrua) Begrenset gjennomskjøringstrafikk gjennom Egsområdet Direkte adgang til sykehuset fra Ytre ringveg Kapasitet i rundkjøring ved sykehuset Høyere sykkelandel Kostnad Ingen biltrafikk på Lokalvegbrua Tiltaket medfører samlet sett mindre trafikk i Egsområdet og dermed bedre luftkvalitet, mindre støy og bedre kapasitet i rundkjøringen. På Sødal vil det bli mere trafikk på Fv1 26/38

Torridalsveien, men da denne er klassifisert som fylkesvei forutsettes det at denne og omgivelsene bedre kan håndtere en økt trafikkmengde en Egsområdet. Det er også tidligere beregnet at en stengt bru vil medføre flere syklister (færre bilister). Det vil fortsatt være direkte adgang til Ytre ringveg fra sykehuset via lokalvegtunnelen/krysset og kostnadene er de samme som scenariet med biltrafikk over Lokalvegbrua. 27/38

5.2 Ingen biltrafikk på Andreas Kjærs vei Det er gjennomført trafikkberegninger for situasjonen hvor Andreas Kjærs vei stenges for biltrafikk. Kommune har planer om å utbygge veien til en tofelts kollektivvei med en høyfrekvent bussrute med seks avganger i timen pr. retning. Som utgangspunkt er det laget en selected link for å belyse hvor trafikken på Andreas Kjærs vei skal fra og til i situasjonen med både Ytre ringveg og lokalvegbrua over Otra i 2045. Den trafikk som er på Andreas Kjærs vei kjører fra Kvadraturen til enten sykehuset, lokalvegtunnelen/kryss Ytre ringveg-sykehuset eller over lokalvegbrua og videre av fv1 Torridalsveien nordpå. Og motsatt. Ca. en tredjedel av trafikken på Andreas Kjærs vei skal til sykehuset. Figur 19 Selected link for Andreas Kjærs vei Lilla korridor med biltrafikk på lokalvegbrua Stenging av Andreas Kjærs vei vil medføre at de biler som i dag kjører via Andreas Kjærs vei vil bli overflyttet til andre veier. Tabell 10 Endringer i trafikkmengder med åpen og stengt Andreas Kjærs vei Rød korridor Stengt AKV Sort korridor Stengt AKV Lilla korridor Stengt AKV Egsveien 7000 7000 5000 Andreas Kjærs vei -8000-8000 -6000 Rampe på E18 vestover 7000 6000 5000 Rampe på E18 østover 0 0 0 Rv9 Grim (bomstasjon) 0 1000 0 Rv9 nord 0 1000 0 Bomstasjon Sødal -3000-3000 -1000 Fv1 Torridalsveien 0 1000 0 28/38

Lokalvegbru over Otra -2000-1000 -1000 Lokalvegtunnelen 0 0 0 Kryss YRV-sykehuset 0-1000 -1000 Hvis Andreas Kjærs vei stenges vil det meste av trafikken i basissituasjonen 2045 med Ytre ringveg bli overflyttet til Egsveien hvor det vil være en trafikkmengde på 17-21.000 biler pr. døgn. Dette vil medføre kødannelser på Egsveien ved rundkjøringen til sykehuset. Det vil også medføre en vesentlig økt trafikkmengde på rampen på E18 vestover med opptil 14.000 biler pr. døgn. AIMSUN-beregninger viser at det ikke vil medføre kapasitetsproblemer i på rampene til/fra Baneheiatunellen ved sykehuset. Figur 20 Kapasitet i Baneheiatunnelen med stengt Andreas Kjærs vei - Lilla korridor 2045 Det vil også medføre færre biler ved bomstasjon Sødal i forhold til basissituasjonen 2045 med Ytre ringveg, da det ikke lenger vil være mulig å kjøre «direkte» fra områdene nord for Kristiansand til Kvadraturen via lokalvegbrua og Andreas Kjærs vei. Derfor vil det også bli litt færre biler på Lokalvegbrua over Otra. 5.2.1 Vurdering av tiltak Tabell 11 Vurdering av tiltak: Ingen biltrafikk på Andreas Kjærs vei Parameter Luftkvalitet og støybelastning av sykehuset / Egsområdet/Sødalen Framkommelighet for kollektivtrafikken (Andreas Kjærs vei og Lokalvegbrua) Begrenset gjennomskjøringstrafikk gjennom Egsområdet Direkte adgang til sykehuset fra Ytre ringveg Kapasitet i rundkjøring ved sykehuset Høyere sykkelandel Kostnad Ingen biltrafikk på AKV 29/38

Tiltaket medfører samlet sett mindre trafikk i Egsområdet og dermed bedre luftkvalitet, mindre støy og bedre kapasitet i rundkjøringen. Stenging av Andreas Kjærs vei vil også medføre bedre framkommelighet for kollektivtrafikken, og en utbygging av veien vil forbedre framkommeligheten ytterligere. Det vil fortsatt være direkte adgang til Ytre ringveg fra sykehuset med lokalvegtunnelen. Det forventes ikke å påvirke sykkelandelen i målbar grad. Det er ingen kostnader forbundet med å stenge Andreas Kjærs vei, men det vil være visse kostnader forbundet med å utbygge Andreas Kjærs vei. Sistnevnte inngår ikke i denne vurdering. 30/38

5.3 Sykehuset som trafikalt nullpunkt uten mulighet for gjennomkjøring Det er utført trafikkberegninger med sykehuset som trafikalt nullpunkt. Med nullpunkt menes, at det kun er forbindelse mellom Ytre ringveg og sykehuset samt sykehuset og de øvrige vegene. Det er ikke mulig å kjøre fra Ytre ringveg, via sykehuset og videre til Egsveien, Lokalvegbrua eller Andreas Kjærs vei. Figur 21 Sykehuset som trafikalt nullpunkt Hvordan dette er tenkt utformet i praksis er det ikke tatt stilling til. En mulighet kan være å etablere to avgrensede parkeringsområder uten intern forbindelse. Nedenstående tabell viser resultatene/endringene for rød og sort korridor med sykehuset som nullpunkt. Det er ikke laget en trafikkmodellering for lilla korridor da resultatene forventelig vil være veldig lik sort korridor. Tabell 12 Trafikkmengder på vegene rundt sykehuset med sykehuset som nullpunkt Rød korridor Sykehus som nullpunkt Sort korridor Sykehus som nullpunkt Egsveien -2000-2000 Andreas Kjærs vei -2000-2000 Rampe på E18 vestover -1000 0 Rampe på E18 østover -1000-2000 Rv9 Grim (bomstasjon) 3000 3000 Rv9 nord -1000-1000 Bomstasjon Sødal 1000 0 Fv1 Torridalsveien 0 0 Lokalvegbru over Otra -4000-4000 Lokalvegtunnelen -7000 0 Kryss YRV-sykehuset 0-5000 Sykehuset som trafikalt nullpunkt vil medføre mindre trafikk på stort sett alle veier rundt sykehuset. På lokalvegbrua over Otra vil det medføre et fald fra 13.000 til 9.000 biler pr. døgn for både rød og sort korridor. I lokalvegtunnelen mellom Rv9 og sykehuset vil det medføre et fald fra 11.000 til 4.000 biler pr. døgn for rød korridor og i krysset mellom sykehuset og Ytre ringveg vil det medføre et fald fra 13.000 til 8.000 biler pr. døgn. 31/38

På Egsveien og Andreas Kjærs vei vil trafikkmengden falle med ca. 2.000 bilturer pr. døgn på begge veier i forhold til basissituasjonen 2045 med Ytre ringveg, og det vil bli færre bilturer på rampene til/fra E18. Eneste veier som opplever en stigning i trafikk er fv1 ved Sødal bomstasjon og rv9 ved Grim bomstasjon. Det skyldes at trafikken som i basissituasjonen 2045 med Ytre ringveg kjørte via Rv9, sykehuset og videre til Kvadraturen/sentrum nå enten kjører videre via Rv9, Grim bomstasjon og E39 til Kvadraturen/sentrum eller de kjørrer via Fv1 og E18 til Kvadraturen/sentrum. 5.3.1 Vurdering av tiltak Tabell 13 Vurdering av tiltak: Sykehuset som trafikalt nullpunkt, unntatt for buss og beredskap Parameter Luftkvalitet og støybelastning av sykehuset / Egsområdet/Sødalen Framkommelighet for kollektivtrafikken (Andreas Kjærs vei og Lokalvegbrua) Begrenset gjennomskjøringstrafikk gjennom Egsområdet Direkte adgang til sykehuset fra Ytre ringveg Kapasitet i rundkjøring ved sykehuset Høyere sykkelandel Kostnad Ombygging av rundkjøring ved sykehuset Tiltaket medfører mindre trafikk i Egsområdet og bedre kapasitet og trafikkavvikling i rundkjøringen og på vegene i Egsområdet. Dette medfører at det blir lettere for utrykningskjøretøyene å komme fram til både sentrum og til Ytre ringveg. Det vil også medføre bedre luftkvalitet, mindre støy i Egsområdet. Det forventes ikke å påvirke sykkelandelen i målbar grad. Det kan overveies å gjøre det mulig å sykle i lokalvegtunnelen. Dette vil muligvis medføre økt sykkelbruk mellom sykehuset og områdene vest for rv9. Det vil være mindre kostnader forbundet med å etablere den fysiske løsning, som skal gjøre det mulig å etablere sykehuset som trafikalt nullpunkt. Ruten fra Kvadraturen til sykehuset via universitetsområdet vil få bedre framkommelighet. 32/38