SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rune Sølland Arkiv: 142 &13 Arkivsaksnr.: 07/113 KOMMUNEPLAN FOR SILJAN 2007-2019 2. GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Kommuneplanen vedtas med følgende endringer: 1 Freda kulturminner vises på plankartet med Rune R 2 Ny bestemmelse legges til: Alle forslag til planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse, jfr. Kulturminnelovens 9 3 Hytteområde, alternativ 1 tas ut av kommuneplan 4 Støysoner omkring skytebanen legges inn i på plankartet 5 Ny bestemmelse til byggeområde legges inn og skal lyde: Boliger i Rønningene (B1) kan ikke legges på areal som er utsatt for skred eller masseglidning. I forbindelse med reguleringsplan må det legge frem dokumentasjon på dette 6 Kombinert formål bolig/forretning settes opp i tegnforklaringen 7 Det lages eget punkt i tegnforklaringen som heter retningslinjer der skravert område for dominerende område for friluftsliv i LNF sonen vises. 8 Merking av nordsonen og sydonen fjernes fra plankartet 9 Skravur for nedslagsfeltet til drikkevannskilden Skisjø vises med annet symbol. 10 Båndlagt område for nedbørsfeltet til Skisjø fjernes 11 Det lages et nytt formål som heter Oversiktsplanrestriksjoner for nedslagsfeltet til Skisjø 12 Drikkevannkilden Skisjø vises som Område for særskilt bruk eller vern av vassdrag etter plan og bygningslovens 20-4, 1. ledd nr. 5 13 Turstisymbol settes inn i tegnforklaringen 14 Endringer til utfyllende bestemmelser for nye boligområder. Rekkefølgekrav jfr. pbl 20-4 bokstav b skal lyde: Utbygging skal ikke settes i gang før tekniske anlegg og samfunnstjenester er tilstrekkelig etablert. Dette gjelder kommunikasjon, herunder gang- og sykkelvegnett, kollektiv transport, vann og avløp, energiforsyning, helse- og sosialtjeneste, herunder skole, barnehage og annen offentlig service. 15 Utfyllende bestemmeleser for friområder jfr. 20-4 bokstav b skal lyde: Eksisterende fritidsbebyggelse tillates utvidet til maksimalt 100m 2 bruksareal (BRA) inkl. uthus.
16 Følgende krav settes under Dokumentasjonskrav under Retningslinjer i stedet for bestemmelser: Ny fritidsbebyggelse skal etableres slik at de ikke utsettes for støy utover anbefalte grenseverdier jfr. Miljøverndepartementets retningslinjer, og slik at friluftslivskvalitetene i det aktuelle området ikke blir ødelagt 17 Følgende krav til hyttebebyggelse i område H1 settes under retningslinjer: - For område H1 skal fritidsbebyggelse anlegges slik at ikke vannkvaliteten i Heivannet forringes. -Innhegning av eiendommer er ikke tillatt. 18 Vannstrengen legges ut som natur- og friluftsområde i kombinasjon i klasse 2 områder og friluftsområde i klasse 1 områder. Dette legges inn i tegnforklaring og i kart som underformål til områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag etter plan- og bygningslovens 20-4, 1. ledd nr 5. 19 Bestemmelse om vassdragsbelte i henhold til plan- og bygningslovens 20-4 bokstav f, endres til: I henhold til vassdragsplanens inndeling av vassdraget i forvaltningsområder er det i klasse 2b områder ikke tillatt å føre opp ny bebyggelse eller foreta vesentlige endringer av bestående bygning eller andre varige konstruksjoner og anlegg, herunder masseuttak. 20 Følgende bestemmelse fjernes: Innenfor klasse 2 områdene er det ikke tillatt å bygge fritidsboliger eller gjøre inngrep som skader vegetasjon eller ødelegger viktige leveområder for planter eller dyr 21 Fellesbestemmelser for høyspentanlegg. Hele bestemmelsen skal lyde: I planlagte byggeområder ved høyspentanlegg bør arealdisponeringen være slik at avstanden fra sentrerlinja til bygg for varig opphold og tilhørende uteareal og leke plasser er minst 50 m. Arealer for varig opphold bør ikke få magnetfelt med verdier over 0,4 mikro Tesla. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksdokumenter: Tidligere saksutredninger og innspill Plankart med retningslinjer og bestemmelser Konsekvensutredninger Innspill fra (vedlagt): 1 Ute og Roger Wierød 2 Heivannet Nord hytteforening 3 Ivar Gade og Elin Andersen Gade 4 Tore og Liv Kirsti Jørgensen 5 Tormod Høimyr 6 Fylkeslandbruksstyret 7 Telemark fylkeskommune 8 Statens vegvesen 9 Dag Jøran Myrvang
10 Fritzøe Skoger 11 Hans Erik Borgersen 12 Skagerrak net 13 Larvik kommune 14 Norges vassdrags og energidirektorat 15 Fylkesmannen i Telemark 16 Eirik Klemetsen 17 Sidsel Riis Evensen 18 Tormod Høiset 19 Selmar Selvik Saksutredning: Faktiske opplysninger: Forslag til arealdel i kommuneplan ble lagt ut til offentlig ettersyn med frist for innspill den 30. april. Ved fristens utløp hadde kommunen mottatt 19 innspill hvorav 9 innspill kun omhandler forslagene til hytteområder ved Heivannet. Saken legges frem til 2. gangs behandling i kommuneplanutvalget 5. juni og deretter til sluttbehandling i kommunestyret 19. juni dersom det ikke foreligger innsigelser eller gjøres endringer i planforslaget som medfører at planene må ut på nytt offentlig ettersyn. Fylkesmannen har valgt å reise innsigelse til kommuneplanen på to punkt. Det ene dreier seg om valg av område for hyttebebyggelse ved Heivannet, det andre gjelder manglende synliggjøring av støysoner omkring skytebanen ved Ramsås. Kommunen kan ikke egnegodkjenne kommuneplanen dersom man ikke retter seg etter fylkesmannens innsigelser eller fylkesmannen trekker sine innsigelser. Kommunen har vært i kontakt med fylkesmannen for gjennomgang av deres innspill. Fylkesmannen viser til at det er et krav at støysoner skal vises på plankartet. Når det gjelder hytteområder vil fylkesmannen frafalle innsigelse dersom det kan påvises at det ikke forekommer rødlistearter i området. Dette må sjekkes av fagkyndige. Det er kommunens ansvar å følge opp dette. Vurdering: Innspill fra hytteeiere ved Heivannet Ute og Roger Wierød, innspill nr 1 Heivannet Nord hytteforening, innspill nr 2 Ivar Gade og Elin Andersen Gade, innspill nr 3 Tore og Liv Kirsti Jørgensen, innspill nr 4 Tormod Høimyr, innspill nr 5 Hans Erik Borgersen, innspill nr 11 Eirik Klemetsen, innspill nr 16 Sidsel Riis Evensen, innspill nr 17 Selmar Selvik, innspill nr 19 Rådmannen har valgt å oppsummere hytteeierens innspill slik: Samtlige innspill til kommuneplanen følger som trykte vedlegg til saken. Når det gjelder hytteeiernes innspill til foreslåtte utbyggingsområder for hytter, blir disse behandlet under ett
i og med at argumentene og budskapet til de hytteeierne som har avgitt uttalelse er svært like. Hytteeierne er opptatt av at tilsendt kart som viser at arronderingen av foreslåtte utbyggingsområder ikke er lik det som er brukt ved konsekvensutredningene, samtidig er forslaget om øvre ramme utvidet fra 30 til 50 hytteenheter. Flere har gitt uttrykk for at det er problematisk å forholde seg til dette avviket. Samtlige hytteeiere som har gitt innspill er imot alternativ 2 som utbyggingsområde for hytter ved Heivannet. Argumentene mot alternativ 2 er som følger: 1 Hyttene vil ligge eksponert mot nord, skyggefullt og uten utsikt til vannet og store deler av arealet er myrlendt og ikke egnet til bebyggelse. 2 Hyttene vil få støy fra modellflybanen 3 Det er langt fra alpinanlegget 4 Vanskelig adkomst til strandlinja ved Heivannet på grunn av eksisterende hytter 5 Konflikt med Elgtråkket natursti 6 Den rolige idyllen ved Heivannet blir ødelagt av trafikk både på land og vann. 7 Nedbygging vil ødelegge urørt natur og de lettest tilgjengelige naturområdene. 8 Arealene er nærturområde for dagsturister, campinggjester, hytteeiere m.fl. 9 Det er bekymring for at kommunen vil gi pålegg om tilkobling av vann og avløp for samtlige hytter 10 Utbygging i nærområdet vil bidra til press om utvidelser og standardhevninger for alle 11 Høystandardhytter sentralt i området vil lettere bli tatt i bruk som boliger 12 Mer forsøpling og forurensning av Heivannet som konsekvens av mer bruk 13 Hytteeierne er opptatt av hvordan eventuelle veier blir lagt inn i området og at deres rettigheter med hensyn på parkering blir ivaretatt. Veier inn i hytteområdet legger blant annet forholdene bedre til rette for innbrudd. 14 Siden de fleste hytter i området står på festetomt gir hytteeierne uttrykk for bekymring mhp endring i fremtidig innløsningsverdi som følge av at området får en generelt høyere standard. 15 Hytteeierne er bekymret for at skogen i området omkring eksisterende hytter hogges for å gi sol og utsikt til ny bebyggelse. Dette vil gi negative konsekvenser som reduserte naturopplevelser og mer vindeksponering i området. Rådmannens vurdering av hytteeiernes innspill: Avviket mellom hvordan arealene for hyttebebyggelse er avgrenset i konsekvensutredningen og hvordan de er avgrenset i høringsforslaget får ingen betydning for konsekvensutredninger på dette plannivået. Siljan kommune har gjennomført en svært grundig konsekvensutredning, langt mer detaljert enn hva forskriftene krever. Planleggingen frem til 1. gangs behandling vil være prosessorientert og det er helt naturlig at det kan være avvik mellom det man opprinnelig begynner med og det man ender opp med, det derfor man planlegger. Det hytteeierne skal forholde seg til, er forslaget på plankartet som legges ut til offentlig ettersyn. For å gjøre dette forslaget til arrondering av hyttefelt så tydelig som mulig har kommunen valgt å ta ut et utsnitt og øke målestokken. Rådmannen anså dette som en ekstra service til hytteeierne og finner det underlig at det blir kritisert. Ved å lage en A3 utgave av plankartet
der også forslag til retningslinjer og bestemmelser var påtrykt skulle tydeliggjøre hva som planlegges i området. Rådmannen mener kommunen har gjort en god jobb med dette. Kommunen har i møter med hytteeierne gitt uttrykk for at det arealet som velges som hytteområde må detaljplanlegges gjennom en reguleringsplan før det kan bebygges. Mange av innspillene fra hytteeierne setter frem spørsmål som er naturlig å ta opp i en reguleringsplanprosess. Rådmannen henviser derfor til en fremtidig reguleringsplanprosess for avgjørelse av slike spørsmål. Dette er kommentert fortløpende. Kommunen har lagt ut forholdsvis store arealer til hyttebebyggelse. Noe av hensikten med dette er å kunne gjøre lokale tilpassninger for plassering av hytter, veier etc. Kommunen har et felles mål med hytteeierne om ikke å ødelegge naturområdene. Kommunen har ment at man best ivaretar hensynet til lokal tilpassning ved å ha et større område å planlegge på. For øvrig har følgende argumenter og spørsmål vært fremsatt av hytteeierne. 1 Hyttene vil ligge eksponert mot nord, skyggefullt og uten utsikt til vannet Rådmannen ser at store deler av det området som er avgrenset i alternativ 2 ikke er hensiktsmessig for bebyggelse og at mesteparten av området er eksponert mot øst. Rådmannen er ikke enig med hytteeierne i at kvalitetene ved alternativ 2 er så dårlige som noen hytteeiere gir uttrykk for, men ut fra hensynet til sol og eksponering støtter rådmannen hytteeierens påstand om at alternativ 1 er best. 2 Hyttene vil få støy fra modellflybanen Rådmannen ser at dette kan være en ulempe, spesielt for alternativ 2 3 Det er langt fra alpinanlegget Rådmannen mener ikke at dette er noe stort problem. Uansett om man velger alternativ 1 eller 2 vil man, slik alpinanlegget ligger, måtte bruke bil for å komme til bakken. 4 Vanskelig adkomst til strandlinja ved Heivannet på grunn av eksisterende hytter Rådmannen ser at det vil kunne bli en utfordring å få til adkomst uten at det skal komme i nærheten av noen av hyttene som er i området i dag. Hyttene ligger tett langs strandlinja på nordsiden av Heivannet, men det finnes likevel noen korridorer ned til vannet. Uansett om man velger alternativ 1 eller 2 vil man måtte stille areal til rette for allmennheten langs strandlinja. 5 Konflikt med Elgtråkket natursti Denne stien lar seg flytte på uten noe problem. Det viktigste er at det finnes stier og at denne løypa ligger i skognatur i området. Reguleringsplanprosessen vil måtte løse denne utfordringen dersom alternativ 2 blir valgt. 6 Den rolige idyllen ved Heivannet blir ødelagt av trafikk både på land og vann Rådmannen ser at aktiviteten øker med mer hyttebebyggelse, og at det kan bli mer ferdsel i området. Dette gjelder uansett om man velger alternativ 1 eller 2. I reguleringsplanprosessen må man være oppmerksom på dette og legge vekt på å kanalisere ferdsel slik at det er til minst mulig ulempe for eksisterende hytter. 7 Nedbygging vil ødelegge urørt natur og de lettest tilgjengelige naturområdene
Ved en utbygging i alternativ 2 vil det være nødvendig å sette av grøntkorridorer. Dette vil man måtte være oppmerksom på ved en reguleringsplan for området. 8 Arealene er nærturområde for dagsturister, campinggjester, hytteeiere mfl Rådmannen har ingen videre kommentarer til dette, men støtter hytteeiernes henvisning til at alternativ 2 for hytteområde ligger nærmere campingplassen, parkeringsplassen og eksisterende løyper. 9 Det er bekymring for at kommunen vil gi pålegg om tilkobling av vann og avløp for samtlige hytter. Etter dagens regelverk har ikke kommunen hjemmel for å pålegge tilkobling av vann og avløp for eksisterende hyttebebyggelse. 10 Utbygging i nærområdet vil bidra til press om utvidelser og standardhevninger for alle Rådmannen har ingen kommentar til dette. 11 Høystandardhytter sentralt i området vil lettere bli tatt i bruk som boliger Rådmannen ser at dette kan bli en vanskelig sak. Det er i dag mange som ønsker å bosette seg ved Heivannet og omdisponere fritidsboligen til helårsbolig. Det kan tenkes at noen av hyttene vil bli tatt i bruk som boliger uten at dette blir tillatt av kommunen. Hvorvidt dette blir et mye større problem ved valg av alternativ 2 enn alternativ 1, er imidlertid usikkert. Det kan tenkes at det blir enklere å bosette seg i området dersom avstanden til riksveien blir kortere. 12 Mer forsøpling og forurensning av Heivannet som konsekvens av mer bruk Rådmannen forstår hytteeiernes innspill slik at det er dagsturister og andre som kommer til området for et kort opphold som bedriver den forsøpling hytteeierne gir utrykk for bekymring til. Rådmannen regner med at de som eventuelt bygger nye hytter i området vil være oppatt av hvordan det ser ut og i likhet med dagens hytteeiere bidra til å holde området i orden. I likhet med hytteeierne er rådmannen opptatt av at Heivannet skal skjermes mot forurensning, og vil være særskilt opptatt av dette ved en eventuell regulering i området. 13 Hytteeierne er opptatt av hvordan eventuelle veier blir lagt inn i området og at deres rettigheter med hensyn på parkering blir ivaretatt. Veier inn i hytteområdet legger blant annet forholdene bedre til rette for innbrudd. Rådmannen viser til at slike spørsmål blir vurdert ved en eventuell reguleringsplan for området 14 Siden de fleste hytter i området står på festetomt gir hytteeierne uttrykk for bekymring mhp endring i fremtidig innløsningsverdi som følge av at området får en generelt høyere standard. Rådmannen tar innspillet til orientering, men dette er ikke en problemstilling som kommunen tar stilling til i denne fasen av planleggingen. 15 Hytteeierne er bekymret for at skogen i området omkring eksisterende hytter hogges for å gi sol og utsikt til ny bebyggelse. Dette vil gi negative konsekvenser som reduserte naturopplevelser og gir mer vindeksponering i området.
Rådmannen ser at dette kan være en negativ konsekvens ved at hele alternativ 2 bebygges og utnyttes fullt ut. Kommunens intensjoner er ikke å ødelegge naturopplevelsene og idyllen i eksisterende hytteområder. Rådmannen ser at det vil virke negativt å hogge ned skogen og plassere nye hytter kloss inntil eksisterende. Ved en eventuell regulering i området vil det være naturlig at kommunen ser til at dette ikke skjer. Innspill nr 6 Fylkeslandbruksstyret Fylkeslandbruksstyret viser til nasjonale målsettinger om jordvern og gir kommunen et faglig råd om ikke å legge ut område B7 til boligformål. Rådmannens kommentarer: Kommunen ser at det er viktig å ta vare på områder med dyrka mark og har i forbindelse med kommuneplanarbeidet gitt utrykk for at det ut fra naturlige behov og ønsker for utvikling av sentrum, burde vært stilt flere arealer tilråde for bebyggelse. Disse er imidlertid trukket tilbake for å imøtekomme ønskene om å verne om dyrka mark. Det en sitter igjen med nå er et minimum av hva kommunen mener man må ha for å kunne ha en naturlig utvikling av sentrum innen for planperioden. Derfor mener rådmannen at man må kunne omdisponere noe dyrka mark i dette området for å imøtekomme andre viktige samfunnsbehov. Rådmannen viser også til at Siljan, sammenlignet med andre kommuner i Telemark opp gjennom årene har omdisponert svært lite dyrka mark. Innspill nr 7 Telemark fylkeskommune Fylkeskommunen sitt innspill dreier seg i første rekke om hensynet til freda kulturminner. Fylkeskommunen har tre hovedbudskap. Det ene er at de anbefaler kommunen å sørge for kartlegging av freda kulturminner på kommuneplannivå, det andre er at de ber om at følgende formulering tas inn i bestemmelsene til kommuneplanen: Alle forslag til planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse, jfr. Kulturminnelovens 9. Det tredje hovedbudskapet er at de ber om at alle kjente freda kulturminner merkes med en Rune R på plankartet. For øvrig har ikke fylkeskommunen merknader som vil endre planforslaget. Rådmannens kommentar: Når det gjelder kartlegging av kulturminner på kommuneplannivå ser rådmannen at dette samlet sett ville være økonomisk rasjonelt og fordelaktig med hensyn på å være forutsigbare med planene. Det er likevel slik at kommunen på kommuneplannivå ønsker å gjøre de overordna strategiske valgene om hvor man ønsker å bygge, og på den måten overlate detaljundersøkelser til reguleringsplanprosessen. Kommunen stiller krav om at samtlige områder som skal bebygges, skal reguleres i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser om reguleringsplan. Siljan kommune følger Grenlandsstandarden, og setter som krav at utbygger sjekker at det ikke er verneverdige kulturminner i byggeområdet. På den måten sikres at kulturminner ikke ødelegges. I tillegg er det slik at en undersøkelse av området mhp kulturminner er svært kostnadskrevende. Hvis kommunen gjør disse undersøkelsene må kommunen betale
dette, hvis det gjøres på reguleringsplannivå, er det utbygger som tar kostnadene. Rådmannen mener det er riktig at utbygger tar kostnadene med slike undersøkelser. Når det gjelder oppfordringen til å ta med bestemmelse om at alle planer innenfor området må sendes fylkeskommunen til uttalelse, er dette uproblematisk i og med at dette gjøres fortløpende ved regulering uansett. Når det gjelder kartfesting av freda kulturminner, kan dette legges inn på oversiktskartet. Rådmannen følger opp fylkeskommunens oppfordring om dette og anbefaler at dette legges inn på plankartet. For øvrig er det ingen konflikter med regionale interesser. Innspill nr 8 Statens vegvesen Vegvesenet gir uttrykk for at det vil være uheldig om boligområdet på Galtetjønnåsen blir bygd ut før rv 32 er lagt på utsiden av Holtesletta. Vegvesenet viser også til at forslaget om boligområde på Hagen vil føre til økt kryssing av rv 32 uten at man kan påregne at vegvesenet vil utføre ytterligere tiltak for trafikksikring i dette området. Videre presiserer de at boligområde ved Skilbredåsen ikke bør bygges før ny G/S veg fra Høisetbakkane til ny undergang under rv 32 er på plass. Rådmannens kommentar: Rådmannen mener det er viktig at det legges opp til trafikksikring av rv 32 før Galtetjønnåsen bygges ut og har i den forbindelse stilt krav om dette i kommuneplanen. Ideelt sett bør riksvei 32 vært lagt om slik vegvesenet tilkjennegir, før Galtetjennåsen bygges ut. Rådmannen mener trafikksikringen bør tas i forbindelse med en reguleringsplan for området, og støtter vegvesenet i at trafikksikring er grunnleggende ved en utbygging. Samme problematikken gjelder Hagen, og Rådmannen medgir at det er problematisk å legge opp til mer kryssing av rv 32 utenfor de områder det er gjort trafikksikkerhetstiltak på. Når det gjelder Skilbredåsen har kommunen i planbestemmelsene gitt uttrykk for det vegvesenet presiserer. Innspill nr 9 Dag Jøran Myrvang Myrvang viser til at bruksnummer mangler i rekkefølgebestemmelsene. Rådmannens kommentar Dette har falt ut ved tilpasning av kartet til A3 format. På originalkartet er det korrekt og bestemmelsen skal lyde: I forbindelse med regulering av område O1 og FB1 skal ny adkomst til eiendommen gnr 17 bnr 164 etableres. Innspill nr 10 Fritzøe Skoger
Fritzøe viser til at det er ulik arrondering og arealangivelser i konsekvensutredningen i forhold til planforslaget som er lagt ut til offentlig ettersyn. Fritzøe presiserer at arealet for alternativ 1 er ca 250 dekar og alternativ 2 ca 190 dekar. Fritzøe gir uttrykk for at de er mindre interessert i utbygging av område H2, men at det bør legges inn. For øvrig opprettholdes forslag om alt H1. Fritzøe er generelt skeptiske til realismen om utbygging av Skilbredåsen, men har fått henvendelser fra utbyggere om område for spredt bebyggelse på Wierød. Rådmannens kommentar Generelt til spørsmålene om avvikende arrondering av planområder i konsekvensutredningene og høringsforslaget, henvises det til rådmannens kommentar til hytteeierens innspill. Fylkesmannen har reist innsigelse til område H1. Med mindre Fylkesmannen trekker innsigelsen, kan ikke kommunen legge inn dette området og vedta arealdelen av kommuneplanen. Alternativ 1 for hytteområde bør derfor trekkes inntil det er endelig avklart med Fylkesmannen om de opprettholder sin innsigelse. Innspill nr 11 Skagerrak net Viser til at det for enkelte nye byggeområder vil kunne bli problematisk å tilknytte tilveksten til eksisterende fordelingsnett. Her må det etableres nye nettstasjoner og nytt fordelingsnett må legges frem som jordkabelnett. Skagerrak påpeker viktigheten av å avsette nødvendig areal til dette ved detaljplanlegging av områder og ber om å bli kontaktet så tidlig som mulig ved spørsmål om utbygging. Rådmannens kommentarer Rådmannen tar innspill fra Skagerrak til etterretning. Innspill nr 12 Larvik kommune Viser til at planen ikke ser ut til å innebære tiltak som får negative konsekvenser i Larvik, og ber Siljan kommune om å være restriktive med å tillate tiltak som kan forringe vannkvaliteten i Farris. Innspill nr 13 NVE NVE har noen kommentarer knyttet til vurdering av flomfare og plassering av boligområder for spredt bebyggelse ved Opdalsvannet og langs Sølverødbekken, og påpeker at det ikke fremgår at det er gjort noen vurderinger mhp flomfare og redusert fremkommelighet selv om disse områdene tidligere har vært berørt av flom. NVE viser til at det bør stilles krav om dokumentasjon om tilstrekkelig sikkerhet ved reguleringsplan/ bebyggelsesplaner i områdene. NVE mener det er uheldig at boligområdene ved Gurholtåsen og i Opdalen er lagt helt inn til vassdraget og ber kommunen om å definere en avstandsgrense i kart og gi mer utfyllende bestemmelser etter pbl 20-4 2. ledd, d. Rådmannens kommentarer
Når det gjelder flomfare langs Opdalsvannet har kommunen benyttet dambruddsbølgebergningskart fra Skagerrak som grunnlag for å sjekke ut flomproblematikken. Det skulle vært utført konsekvensutredninger for områder hvor man planla spredt bebyggelse. Det er ikke gjort i Siljan, noe det burde, da vill man ha avklart slike problemstillinger. Når det gjelder flomproblematikken langs Sølverødbekken og Opdalsvann er dette noe kommunen vil ta opp i forbindelse med en eventuell detaljplanlegging i området. Ved detaljplanlegging på regulerings og bebyggelsesplannivå følger kommunen Grenlandsstandarden, og her blir utbygger avkrevd finne ut av slike problemstillinger. Rådmannen mener derfor NVE`s påpekning av behov for å stille dokumentasjonskrav for dette er ivaretatt. Når det gjelder avstandsgrenser til vassdrag har kommunen utarbeidet en vassdragsplan. Denne vassdragsplanen har definert et vassdragsbelte. Hovedretningslinjer for bruk og vern av vassdragsbeltet skal legges tilgrunn når man planlegger bebyggelse i disse områdene. Kommunen har ingen intensjoner om å bygge i vassdragsbeltet ved Gurholtåsen, og mener kommuneplanens retningslinjer i vassdragsplan for Siljanvassdraget ivaretar dette. Innspill nr 14 Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen har flere merknader til arealplanen i Siljan disse oppsummeres slik: Landbruksfaglige merknader Område B7 bør av jordvernhensyn tas ut av planen Miljøvernfaglige merknader Byggeområder Det reises innsigelse til planforslag fordi plankartet ikke er påført støysoner i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Det reises innsigelse til forslått byggeområde for fritidsbebyggelse, alternativ 1, på grunn av at det er sannsynlig at det er en hekkeplass for en rødlisteart i området, og at dette området gir en dårligere landskapsmessig virkning i forhold til innsyn utenfra, enn alternativ 2. Det kan være skredproblematikk i området ved Rønningene (B1) og kommunen bør sette inn følgende bestemmelse i kommuneplan: Boliger i Rønningene (B1) kan ikke legges på areal som er utsatt for skred eller masseglidning. I forbindelse med reguleringsplan må det legge frem dokumentasjon på dette. Kart og tegnforklaring Kombinert formål bolig/forretning vises ikke i tegnforklaring Skravur som vider dominerende friluftsområde i LNF områder er ikke rettslig bindende og det bør lages et eget punkt som heter retningslinjer i tegnforklaringen. Nordsonen og sydsonen som vises på plankartet og tegnforklaringen har ikke lengre noen formål og bør fjernes
Det er brukt samme skravur på vassdragsbeltet og nedslagsfeltet på Skisjø, dette er uheldig og bør endres. I tillegg er ikke nedslagsfeltet regulert og kan derfor ikke vises som båndlagt område. Nedslagsfeltet bør derfor flytte under oversiktsplanrestriksjoner. For selve vannstrengen bør drikkevannskilden vises som underformål til Område for særskilt bruk eller vern av vassdrag etter plan- og bygningslovens 20-4 1. ledd nr 5. Turstier er merket på plankartet med rødt linjesymbol, men er ikke vist i tegnforklaringen. Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel Byggeområder Det er gitt krav om reguleringsplan for alle byggeområder for arbeid etter plan- og bygningslovens 93. Dersom kommunen har eksisterende byggeområder som ikke omfattes av reguleringsplan og som fortsatt skal gjelde, vil denne bestemmelsen innebære at også mindre tiltak vil utløse krav om reguleringsplan. Dette er en streng bestemmelse. Nye boligområder Det kan ikke knyttes rekkefølgebestemmelser til friområder siden dette ikke er tekniske anlegg. Fylkesmannen mener det bør gå klart frem hvilke områder rekkefølgebestemmelsene i 1. avsnitt skal gjelde for i og med at det er gitt andre konkrete bestemmelser som gjelder for område B2, B3, B4, B5 og områdene O1 og BF1. Fritidsbebyggelse Viser til at bestemmelser til eksisterende fritidsbebyggelse bare kan gjelde fritidsbebyggelse som ikke omfattes av reguleringsplan som fortsatt skal gjelde foran kommuneplan. Videre er etasje ikke lengre et begrep som skal brukes og må fjernes fra bestemmelsene. Bestemmelsene om lokalisering og støy har mer karakter av å være retningslinje enn bestemmelse. Bestemmelsen om område H1 som gjelder vannkvaliteten i Heivannet, kan ikke hjemles som bestemmelse etter plan- og bygningsloven. Dette kan derimot stå som retningslinje. Det er gitt bestemmelser om forbud mot innhegning av fritidseiendommer for område H1. Dette faller utenfor rammene av hva det kan gis bestemmelser om etter plan- og bygningslovens 20-4. Det kan derimot stå som retningslinje og gi føringer for videre planlegging. Landbruks-, natur-og friluftsomåder (LNF) Det er gitt anledning til spredt bebyggelse for et område som rommer 14 boliger i Opdalen. I henhold til hva som ligger i begrepet spredt bebyggelse bør det gjøres en vurdering av hvor mye utbygging som tåles før området mister karakter av å være bygd spredt. Gjennom bebyggelsesplan kan området fortsatt sikres karakter av å være spredt bebyggelse og det bør legges lokaliseringskriterier inn under bestemmelsene som sikrer at området bebygges spredt.
Fylkesmannen bemerker også at det ikke er utarbeidet konsekvensutredninger for spredt bebyggelse noe som er uheldig. Vassdragsbeltet Bestemmelsen om at vannstrengen legges ut som natur- og friluftsområde i kombinasjon i klasse 2 områder og friluftsområde i klasse 1 områder bør legges inn i tegnforklaring og i kart som underformål til områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag etter planog bygningslovens 20-4, 1. ledd nr 5. Det er ikke tillatt å gi bestemmelser om at forbud mot bygge og anleggstiltak i vassdragsbeltets klasse 2b områder også skal omfatte fradeling og bortfesting til slike formål. Det er ikke tillatt å gi bestemmelser om forbud mot inngrep som skader vegetasjon eller ødelegger viktige leveområder for planter og dyr. Dette faller ikke inn under inngrep som er hjemlet i plan og bygningsloven. Fellsbestemmelser Det er gitt en bestemmelse som omhandler byggeavstand til høyspentanlegg. Siste del av bestemmelsen er falt ut. Retningslinjer Noen av retningslinjene som er gitt kunne med fordel vært gitt som bestemmelser, slik som sikring mot radon. Det bør settes krav om sikring mot radon ved videre reguleringsplanlegging og ikke utsettes til søknad om rammetillatelse. Konsekvensutredninger Konsekvensutredningene for byggeområder er tilfredsstillende utført, men dette skulle også vært gjort for områder der det tillates spredt bebyggelse i LNF områdene. Dette for at det skal være avklart med sektorinteressene før det åpnes for spredt bebyggelse. Rådmannens vurderinger Rådmannen vil endre plankart, retningslinjer og bestemmelser slik at disse er lovlig utformet i henhold til plan- og bygningsloven. Når det gjelder vurderinger til område B7 vises det til kommenterer gitt til Fylkeslandbruksstyrets innspill. Vurderinger rundt grunnlaget for innsigelse er diskutert i møte. Fylkesmannen vil frafalle innsigelse til hytteområde, alternativ 1 dersom det viser seg at det ikke er rødlistearter i området. Utsjekking av dette følges opp av kommunen. Når det gjelder støysoner fra skytebanen må dette tegnes inn i henhold til gjeldende retningslinjer. Kommunen må få sjekket støyproblematikken på nytt og legge inn sonene på plankartet. Innspill nr 18 Tormod Høiseth Høiseth viser til beiterett og setterrett i områdene hvor det er foreslått hytteområder ved Heivannet og boligområde ved Galtetjønn. Høiseth mener disse rettighetene ikke kan settes til side og hevder at det må jordskifte til for å komme til en løsning. Rådmannens kommentarer Sakene er av privatrettslig karakter og ikke noe kommunen tar stilling til i denne sammenheng.
... Sett inn saksutredningen over denne linja