STAVANGER KOMMUNE Notat Dato: Saksnummer: Journalnummer: 18.11.2014 14/6256-20 103216/14 18 14 10 Til: Kopi til: Fra: Gruppelederne Ordfører Rådmannen Emne: HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 - SVAR PÅ SPØRSMÅL (NOTAT 2) Rådmannen har mottatt spørsmål fra ulike politiske partier etter framleggelsen av forslag til Handlings- og økonomiplan 2015-2018 for Stavanger kommune. Spørsmålene er gruppert etter tjenesteområde/tema. Spørsmålsstiller samt mottaksdato framkommer i parentes bak hvert spørsmål. Nummereringen er fortløpende i forhold til notat 1 som ble utsendt 13.11.2014. Det gjenstår å framskaffe svar på enkelte spørsmål. Hvilke spørsmål dette gjelder står helt til slutt i dette notatet. Svarene vil bli ettersendt i slutten av uka. SENTRALE INNTEKTER OG UTGIFTER 35. Økning av eiendomsskatt (KrF 06.11.2014) Hvordan slår ut en eventuell økning av eiendomsskatt per innbygger/bolig? Det er ønskelig å ha de samme eksemplene som er brukt i kortversjon og viser hva endringer i avgifter, gebyrer og egenbetalinger kan bety for innbyggere i Stavanger kommune. Eksemplene utvides med mulige eiendomsskatts økninger som framstilt i høp-en. Svar: En eventuell økning i promille og / eller bunnfradrag per bolig er skissert i tabell 3.5 i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2015-2018. Eiendomsskatten er avhengig av tomte- og boligstørrelse og er således unik for hver eiendom/bolig. Likeså vil beliggenhet (sonefaktor), samt indre og ytre faktorer påvirke skatten. Forutsetninger for eksempel 1: Aleneboende pensjonist med nettoinntekt per år på kr 200 000 og med bolig, 80 m2, tomt 100 m2, standard indre-, ytre- og sone-faktor.
Gebyr og egenbetaling, per år: 2014 2015 Økning i kr Vann inkl. mva 853 895 43 Avløp inkl. mva 1 695 1 816 121 Trygghetsalarm 3 156 3 252 96 Hjemmehjelp, 1 t per uke 8 832 9 096 264 Dagsenter, 1 gang per uke 7 592 8 216 624 Totale utgifter 22 127 23 275 1 148 Simuleringer av eiendomsskatt: Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 3 promille i 2015 640 960 320 Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 4 promille i 2015 640 1 280 640 Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 4 promille i 2015 og økt bunnfradrag til kr 500 000 640 720 80 I 2014 er samlede utgifter kr 22 767 i dette eksempelet. Dersom eiendomsskattesatsen settes opp til 4 promille i 2015 vil det bety et nytt utgiftsnivå på kr 24 555, en økning på kr 1788 samlet for alle tjenestene (herav utgjør økning i eiendomsskatten kr 640). Endringen vil bli lavere dersom bunnfradraget samtidig økes, eller at eiendomsskattesatsen settes lavere. Forutsetninger for eksempel 2: Barnefamilie, 2 voksne og 2 barn. Samlet inntekt per år er kr 800 000. Bolig 120 m2, tomt 200 m2, standard indre-, ytre- og sone-faktor. Gebyr og egenbetaling, per år: 2014 2015 Økning i kr Vann inkl. mva 1 279 1 343 64 Avløp inkl. mva 2 542 2 723 182 Barnehage for 1 barn, 100 % 26 455 28 380 1 925 SFO-tilbud for 1 barn, 100 % 28 341 30 436 2 095 "Fiks-ferigge-ferie", 1 uke ferietilbud 1 600 1 700 100 Kulturskolen -Musikklek 3-4-5 år 3 130 3 200 70 -Dansepartier, 45-60 min. per uke 3 350 3 600 250 Totale utgifter 66 697 71 382 4 685 Simuleringer av eiendomsskatt: Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 3 promille i 2015 1 360 2 040 680 Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 4 promille i 2015 1 360 2 720 1 360 Eiendomsskatt, dagens ordning i 2014 sett opp mot alternativet med 4 promille i 2015 og økt bunnfradrag til kr 500 000 1 360 2 160 800 I 2014 er samlede utgifter kr 68 057 i eksempel 2. Dersom eiendomsskattesatsen settes opp til 4 promille i 2015 vil det bety et nytt utgiftsnivå på kr 74 102, en økning på kr 6 045 per år (herav utgjør økning i eiendomsskatten kr 1 360). Endringen vil bli lavere dersom bunnfradraget samtidig økes, eller at eiendomsskattesatsen settes lavere. Side 2 av 14
36. Vi trenger en splitt av tabell 3.2 på side 37 i HØP. Vi ønsker å vite forholdet mellom formuesskatt og inntektskatt. (FrP 13.11.2014) Svar: Rådmannen viser til svar på spørsmål nr. 4 i notat 1 utsendt 13.11.2014. Dette skillet har kommunen ikke datagrunnlag til å gjøre, og framkommer ikke i skatteregnskapet. Vi har dermed heller ikke grunnlag for deling i budsjettsammenheng. 37. Hvor mye gjeld må betales for å få gjeldsgraden til 60 %? (Rødt 17.11.2014) Svar: Gjeldsgraden påvirkes av utviklingen i både brutto lånegjeld og driftsinntekter (ekskl. finansinntekter). De årlige avdragene må økes med om lag kr 140 mill. for at gjeldsgraden (ekskl. startlån) skal være på 60 % i planperioden. 38. Hvor mye internfakturerer Stavanger kommune? (SV 13.11.2014) Svar: Rådmannen har satt opp oversikter for 2013 og 2014 regnskapstall i tabellform. 2014 kan få noen mindre korreksjoner som følge av at regnskapet ikke har de helt endelige tall enda. Oversikten viser internt fakturert salg fordelt på tjenesteområdene. Samlet ligger nivået siste to år i intervallet kr 1,2-1,4 mrd. årlig. Oversikt internfakturering Årsbeløp 2014 (hele k roner) Årsbeløp 2013 (hele k roner) Art 16900 - fordelte utgifter/inntekter -22 322 676-22 406 607 Rådmann, Stab og Støttefunk sjoner -12 028 263-11 477 047 Oppvekst -3 489 182-2 271 178 Levek år -383 655-1 453 537 Kultur og byutvik ling -13 100 0 Bymiljø og utbygging -6 408 476-7 204 845 Art 17900 - internsalg -11 158 007-14 872 221 Oppvekst -5 402 900-6 546 095 Levekår -5 754 258-8 326 126 Bymiljø og utbygging -849 0 Art 17901 - internsalg ABI-inntekter -1 154 521 485-1 332 754 075 Levekår -1 154 521 485-1 332 754 075 Totalsum -1 188 002 168-1 370 032 903 For ordens skyld er også konserninterne kjøp/overføringer/salg også oppgitt. Konserntallene er hentet fra årsregnskapet 2013 for Stavanger kommune. Konserninterne Kjøp/overføringer 2013 Årsbeløp (hele kroner) KOSTRA-art 380 Kjøp fra foretak 351 667 704 KOSTRA-art 780 Salg til foretak 13 603 513 KOSTRA-art 480 Overføring til foretak 60 041 508 KOSTRA-art 880 Overføring fra foretak 1 740 456 Side 3 av 14
39. Hvor mye har Stavanger kommune brukt på konsulentkjøp i løpet av perioden? Ønsker årlig oversikt. (Rødt 17.11.2014) Svar: Tabellen nedenfor viser bruk av konsulenttjenester i 2013 fordelt på fagområder eller virksomhetsområder. Tallene består av svært ulike forhold, og til dels er det områder hvor konsulenttjenestene erstatter ordinær tjenesteproduksjon. Tallene presentert i tabellen er korrigert for følgende forhold: Kjøp av institusjonsplasser Kjøp av avlastningsplasser Kjøp av tolketjenester Kjøp av vikartjenester Kjøp av kartdata Konsulenttjenester i selvkostområdene Fagområde/Virksomhetsområde: Regnskap 2013 NÆRING 137 361 UTBYGGING 1 949 247 FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER 2 017 098 POLITISK SEKRETARIAT 6 577 ØKONOMIAVDELING STAB 1 350 918 SK-REGNSKAP 616 852 IT 2 713 526 STAVANGER EIENDOM 2 899 654 OPPVEKST OG LEVEKÅR 895 818 KOMMUNIKASJONAVDELINGEN 263 818 PERSONAL- OG ORGANISASJON 3 248 279 SERVICETORG 34 633 STAVANGER BYARKIV 87 633 BYMILJØ OG UTBYGGING 351 393 KBU/ADMINISTRASJON 335 728 MILJØ 2 614 953 VANNVERKET 74 086 AVLØPSVERKET 470 722 PARK OG VEI 1 338 900 KULTUR 211 619 BYPLAN 251 044 TRANSPORTPLAN 108 831 KOMMUNEPLAN 1 604 226 Sum 23 582 916 I tillegg er det regnskapsført kr 89 mill. til konsulenttjenester i investeringsregnskapet finansiert av investeringsprosjektene. 40. Hvor mye bruker man på å fly inn representanter til bystyremøter? Ønsker en årlig oversikt over partier og penger brukt på å fly representanter fra de respektive partiene inn denne perioden. (Rødt 17.11.2014) Svar: Av tabellen under framgår kostnader per år i perioden 2012-2014 fordelt på politiske partier. Tall for 2014 gjelder akkumulert regnskap per 31. oktober. Side 4 av 14
2012 FrP 1 515,74 H 12 225,00 V 6 058,41 Totalt 19 799,15 2013 Ap 5 357,41 FrP 14 667,78 H 19 523,00 V 5 681,00 Totalt 45 229,19 2014 Ap 11 386,11 FrP 29 019,80 H 26 958,89 V 7 883,00 Totalt 75 247,80 41. Hvor mye har Stavanger kommune brukt på representasjon i perioden? Ønsker årlig oversikt. (Rødt 17.11.2014) Svar: Av tabellen under framgår kostnader til representasjon per år i perioden 2012-2014. Tall for 2014 gjelder akkumulert regnskap per 31. oktober. Representasjon 2012 4 173 562 2013 2 684 534 2014 2 645 642 42. Hvor mye har Stavanger kommune brukt på studiereiser for politikere i perioden? Ønsker årlig oversikt. (Rødt 17.11.2014) Svar: I tabellen framkommer kostnader til studiereiser per år i perioden 2012-2014 fordelt på ulike styrer, råd og utvalg. Tall for 2014 gjelder akkumulert regnskap per 31. oktober. År Kostnad Styrer, råd og utvalg 2012 Ca. 1 000 000 Kommunalstyrene, eldreråd og adm. utvalg 2013 Ca. 250 000 AU KKI, AU levekår, AU oppvekst, AU KKI, AU KBU 2014 Ca. 200 000 AU oppvekst, AU KMU, AU KKI, AU KBU, UBYS 43. Siden konserthuset er organisert slik det er så kommer finanskostnadene inn i kommunens driftsbudsjett. Er det riktig å forstå dette som at dette er kommunens rente og avdrag på den investeringen som er gjort, slik at dette ikke kommer i tillegg til det som er investert tidligere? (Høyre 19.11.2014) Side 5 av 14
Svar: Stavanger kommunes andel av investeringskostnaden for nytt konserthus var på kr 600 mill. Denne andelen er finansiert gjennom et engangstilskudd til Stavanger konserthus IKS på kr 100 mill. og gjennom låneopptak på kr 500 mill. der selskapet er låntaker. Stavanger kommune dekker de tilhørende kapitalkostnadene for Stavanger konserthus IKS gjennom tilskudd til selskapet. I forslag til Handlings- og økonomiplan 2015-2018 legges det opp til at selskapet kan ta opp et nytt lån på inntil kr 140 mill. som vil kunne dekke finansieringsbehovet på kr 100,9 mill. i byggeregnskapet og en eventuell andel av total merverdiavgift på kr 249 mill. som selskapet ikke får kompensert. Kapitalkostnadene knyttet til dette lånet dekkes på samme måte gjennom tilskudd til selskapet. For 2015 utgjør tilskudd som skal dekke kapitalkostnader totalt kr 37,2 mill. OPPVEKST OG LEVEKÅR 44. Hva vil det koste å rekommunalisere alle private barnehager i Stavanger kommune? (SV 13.11.2014) Svar: Ikke-kommunale barnehager tildeles offentlige tilskudd basert på 100 % av nivået i Stavanger kommune og ut i fra antall plasser med små og store barn. Forutsatt uendret volum og at kommunen kun skal overta selve driftstjenesten, vil en overgang til kommunalt drevne plasser i utgangspunktet være et nullsumspill. Rådmannen ser da bort i fra eventuelle endringer i eierforhold og forhold tilknyttet eiendomsmassen, samt framtidige endringer i pensjonskostnader. 45. Hvor mange private barnehager har blitt kommunale de siste 8 årene? (SV 13.11.2014) Svar: Til sammen har 13 barnehager blitt kommunale. 46. Hvor stor er andelen minoritetsspråklige barn i private barnehager kontra de kommunale? (SV 13.11.2014) Svar: Om lag 1/3 av alle barnehagebarn går i ikke-kommunale barnehager og 2/3 går i kommunale barnehager. Andel minoritetsspråklige barn fordeler seg likt; av disse går ca. 1/3 i ikke-kommunale barnehager. 47. Hvor mange førskolelærerstillinger (barnehagelærerstillinger) er på dispensasjon? (SV 13.11.2014) Svar: P.t. er 45 personer (38 årsverk) førskolelærere på dispensasjon. Dette fordeler seg med 15 personer (14 årsverk) i ikke-kommunale barnehager og 30 personer (24 årsverk) i kommunale barnehager. 48. Hvor mye vil man spare på å fjerne honorar for rektor, politikere, foreldre og elever i driftsstyrene? Alternativt også hvor mye man vil spare på å fjerne honorar for rektor, politikere og foreldre. (Rødt 17.11.2014) Svar: Hver skole har kr 24 000,- budsjettert til driftsstyret. Til sammen koster det kr 984 000,- i honorarer i forbindelse med driftsstyrene. I tillegg kommer på kr 500 000,- til Kommunalt Foreldre Utvalg. Til sammen utgjør disse honorarene kr 1 484 000,-. Side 6 av 14
49. Hvor mye får Stavanger kommune overført fra staten tiltenkt til leirskole? Hvor mye koster det å sende alle elevene på leirskole? Hvor mye ble de facto bruk til dette i 2013? (Rødt 17.11.2014) Svar: Før 2004 ble tilskudd til leirskole overført i budsjettrammen til skolene som øremerkede midler. I endringen i St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen), ble det foreslått at tilskuddet til leirskole ble innlemmet i inntektssystemet i 2004, slik at tilbudet kan ses i sammenheng med andre sider ved grunnskoleopplæringen. Det betyr at disse midlene har gått fra å være øremerkede til å være en del av skolerammen. Det gjør det utfordrende å ha fullstendig oversikt over det eksakte tilskuddet til leirskole. Jfr St.prp. nr. 1 (2003-2004), Kap. 3572 Tilbakeføring av forskot (jf. kap. 572) var det bare en del av den totale tildelingen som ble innlemmet i rammen til skolene. Det øremerkede tilskuddet til leirskoler (kap. 221, post 66) blir delvis innlemmet i inntektssystemet i 2004. Den delen av det øremerkede tilskuddet som skal erstatte egenandeler ved opphold i leirskoler, blir innlemmet i ramme tilskuddet, mens den delen av tilskuddet som dekker lærerlønn ved leirskoler, fremdeles vil være et øremerket tilskudd under Utdannings- og forskningsdepartementet. Skolene søker om et særtilskudd fra Fylkeskommunen etter at leirskole er utført. I 2013 brukte skolene i Stavanger totalt kr 2 137 000,- på leirskole, forutsatt at skolene fører alle kostnader og utgifter til dette på riktig prosjektnummer. Av dette beløpet fikk de refundert kr 540 000,- fra Fylkeskommunen. Dette tilsvarer at skolene hadde en netto kostnad på leirskole i 2013 på 1 597 000,-. Dersom alle elevene på 9. trinn i Stavanger kommune skulle dra på leirskole i 2015, så vil det koste om lag kr 2,1 mill. 50. Hvor mye vil det koste å innføre tidlig innsats i andre trinnet, med dobbel pedagogtetthet? (Rødt 17.11.2014) Svar: Tidlig innsats på 2. trinnet ved å innføre dobbel pedagogtetthet, vil koste kommunen kr 76,6 mill. 51. Hvor mye har Stavanger kommune brukt på rektorskolen i løpet av perioden? Ønsker årlig oversikt. Midler brukt på permisjon bes tatt med, men innarbeides ikke i beløpet. (Rødt 17.11.2014) Svar: Stavanger kommune har 28 deltakere på den lokale rektorskolen. Studiet er på 3 semester (januar 2014 til juni 2015). Antall undervisningsdager er 18 dager i regi av BI, og seks dager hvor interne krefter står for innholdet. I tillegg kommer rett til fri ved eksamen, til sammen 9 dager. Av 28 studenter på rektorskolen er 19 lærere. Skolene dekker selv vikarutgifter til å dekke opp for timene lærerne er borte. Estimert utgift til vikar for lærer ca. 1560 kr pr dag med snitt på 6 timer. Det påløper ikke vikarutgifter for studentene som er avdelingsledere, for de tar igjen sine arbeidsoppgaver når de er tilbake på skolen. Utgifter til kurslokaler og mat på de interne dager utgjør ca 36 000 kr. Side 7 av 14
Beløp BI, lederutdanning innen skoleledelse på 30 studiepoeng for inntil 30 1 900 000 deltakere Modul i London kr 3 500 x 27 94 500 3 overnattinger på hotell 148 500 Støtte til reiseutgifter kr 2000 x 27 54 000 TOTALT 2 197 000 OU-midler fra KS 930 000 Beløp som skal dekkes av Stavanger kommune 1 267 000 52. Er det gjort noen beregninger på hvilke økonomiske konsekvenser som kutt i barnetillegget for uføretrygdede vil ha for sosialbudsjettet i kommunene? (SV 13.11.2014) Svar: Når det gjelder kutt i barnetillegget til uføretrygd er det ikke gjort vurdering av hvilke konsekvenser det vil ha for sosialhjelpsutbetalingene i kommunen. Det er likevel grunn til å anta at kutt i barnetillegget kan ha konsekvenser i form av at flere som nå er selvforsørget vil ha behov for supplerende sosialhjelp (i form enkelt utgifter og til boutgifter/strøm). Sosialhjelpen er behovsprøvd og avhengig av familiens økonomiske situasjon, noe som gjøre det vanskelig å beregne. 53. Hvor mye vil det koste å tilby alle barn, også dem født etter 1. september, barnehageplass? (Rødt 17.11.2014) Svar: I tabellen nedenfor er andelen deltakende barn ut fra antakelse. Merkostnaden dersom vi skulle gi antatt andel barn som ønsket plass, født i september 2013, og som ikke allerede har barnehageplass ville anslås til rundt kr 8 mill. (Helårseffekt) Dersom vi tar med oktoberbarna anslås merkostnaden til kr 14 mill. osv. Kull sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 Antatt andel barn som benytter plassen 70 % 60 % 55 % 55 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % Snitt ant barn pr. kull 133 133 133 133 133 133 133 133 133 Snitt ant. Deltakende barn per kull 93 80 73 73 67 67 67 67 67 Barn som allerede går i (privat) barnehage 51 50 47 18 8 9 2 0 0 Plasser trengs 42 30 26 55 59 58 65 67 67 Kostnadsøkning dersom kullet tas med (hele tusen) 8 060 13 820 18 812 29 372 40 700 51 836 64 316 77 180 90 044 KULTUR OG BYUTVIKLIING 54. Ber om å få opplyst om alle kommunens medlemskap og samarbeid i ymse foreninger og organisasjoner, samt vennskapsbyer, og få opplyst hvor mye disse koster kommunene å delta i. (FrP 13.11.2014 / oversendelsesforslag) Svar: Oversikt over tilskudd til lag og organisasjoner 2015 finnes i tabell 11.1. i rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2015-2018. Tilsvarende oversikt for 2014 er også vedlagt i sak 177/14 til bystyret 17. november 2014 om Stavanger Side 8 av 14
kommunes tjenestetilbud og kostnadsnivå innenfor lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. En opplisting av et fullstendig kostnadsbilde av et samarbeid er en krevende oppgave da et samarbeid kan foregå på mange ulike vis, eksempelvis gjennom tilskudd til samarbeidsorganisasjonen, medlemskap/kontingent, kjøp av tjenester eller aktivitetsbasert gjennom egen innsats av ansatte/lønn og ev. reiseutgifter. Samarbeidene kan også være prosjektbaserte hvor ressursinnsatsen er ulik fra ett år til et annet. Rådmannen framstiller svaret noe mer kortfattet i dette notatet. Ytterligere detaljer er mulig å framskaffe under en lenger tidshorisont. Oversendelsesforslaget ble stilt under behandling av en sak om internasjonalt engasjement og rådmannen har avgrenset svaret til internasjonale engasjementer. En stor del av Stavanger kommunes internasjonale engasjement er knyttet til regionens næringsutvikling og ivaretas av Greater Stavanger. Det gjelder også driften av Stavanger-regionens Europakontor. Utover dette vil rådmannen vise til formannskapssak 99/14 Oversikt over Stavanger kommunes internasjonale engasjement 2014, som beskriver kommunens engasjement i egen organisasjon (behandlet 08.05.2014). I saken finnes en gjennomgang av til sammen 24 prosjekter innen områdene klima og miljø, kultur, oppvekst og levekår, samt 11 nettverk som også er forankret i ulike fagområder til sammen 35 prosjekter/nettverk. Til hvert av disse gjennomgås kort formål, forankring og ressurser. Både vennskapsbyer og Intercultural Cities er med i denne oversikten. Det gjøres oppmerksom på følgende justeringer siden behandlingen av saken: Intercultural Cities er forankret i Europarådet i Strasbourg (ikke Brüssel). Medlemsavgift kr 40 000. ECAD (European Cities Against Drugs) var uteglemt i oversikten. Medlemsavgiften for 2014 er kr 49 791. Rådmannen viser til budsjettnotatet og tilskuddsoversikten for eventuelle endringer av budsjetterte beløp for 2015. Oversikt over internasjonale engasjement i 2014 med kommentar vedrørende økonomiske forhold. Side 9 av 14
NETTVERK OVERSIKT Kommentar Medlemsavgift (hele k roner) World Energy Cities Partnership (WECP) Årlig medlemsavgift er kr 72 000. Utover dette er det ikke avsatt særskilte ressurser til WECP, 72 000 bortsett fra årsmøtet 2014 som et enkelttiltak. Eurocities Årlig avgift for å være med i et tematisk forum er 4 420 Euro. Det er ikke avsatt særskilte midler til 37 267 arbeidet. Les Rencontres Utgifter til møter og reiser dekkes over ordinært budsjett. 9 633 LUCI Utgifter til møter og reiser dekkes over ordinært budsjett. 17 167 Nordisk Vegforbund Medlemsavgiften er kr 2 500 årlig, i tillegg kommer utgifter til møter og reiser. Dekkes 2 500 gjennom ordinært budsjett. Nordic City Network Medlemsavgiften er kr 50 000 årlig, i tillegg kommer utgifter til reiser og møter. Dekkes 50 000 gjennom ordinært budsjett. IFPRA Utgifter til møter, reise mm dekkes over ordinært budsjett 0 ECoC Network Utgifter til møter, reise mm dekkes over ordinært budsjett 0 Delice Medlemsavgiften er kr 23 000 årlig og dekkes gjennom kommunens generelle avtale med Greater Stavanger. Utgifter til reise- og 23 000 møtedeltagelse dekkes av de enkelte deltagere Intercultural Cities Medlemsavgiften er kr 40 000 årlig, samt utgifter til møte- og reisevirksomhet. Dekkes over 40 000 ordinært budsjett. ECAD (European Cities Against Drugs) Medlemsavgiften for 2014 er kr 49 791. 49 791 Side 10 av 14
PROSJEKTER - OVERSIKT Kommentar Horisont 2020 Smart Cities & Communities (SCC) Et fyrtårnsprosjekt innen Horisont 2020 har en ramme på ca. 90 mill. Euro totalt. Nærmere økonomiske og finansielle forutsetninger, og fordelingen på enkeltprosjekter og byer, må en komme tilbake til når svaret på søknaden foreligger. Deltagelsen i søknadsprosessen dekkes gjennom ordinære budsjetter og personalressurser. Enigma 105 000 Euro over 3 år hvor EU dekker 73 000 Euro. For selve anskaffelsen er rammen 690 000 Euro hvor EU dekker 75 %. European Innovation Partnership on Active Healthy Aging (EIP AHA) Klima og miljø Klimatiltak I Nablus og Antsirabe Solid State Lighting Erate (SSL Erate) Partnerskapet tilbyr ikke finansiell støtte i seg selv. Det er imidlertid en arena for å identifisere samarbeidspartnere for felles prosjektinitiativer. Utgifter til å delta i møter og konferanser dekkes over ordinært budsjett. Finansieres av Stavanger kommune gjennom klimakvoter for alle tjenestereiser, til sammen ca. kr 200 000 årlig som som fordeles med kr 100 000 til hver av byene. Stavangers del i prosjektet har en ramme på 55000 Euro hvor EU dekker 49000 Euro. MIC-programmet Finansiert med kr 400 000 årlig fra NORAD, siste år var 2013. Covenant of Mayors Følges opp gjennom det ordinære budsjettet ANSWER Følges opp gjennom det ordinære budsjettet Ålborg Commitment Følges opp gjennom det ordinære budsjettet Kultur Undersøkelse kulturhovedsteder Artist in Residence Kunstnerleilighet I Berlin Vennskapsbysamarbeid Kulturavtaler ICORN Undersøkelsen er gjennomført av Stavangers kultursjef i forbindelse med hans utviklingspermisjon i 2013. Rapport avgitt 2014. Ingen kostnader i kommende planperiode. Leilighetene eies av Stavanger kommune og disponeres av kultursjefen. Tildeling innebærer subsidiert leie. Leiligheten eies av Stavanger kommune. Kommunen gir et stipend på kr 2000 per måned. Tilskuddsordningen til kulturutveksling og vennskapsbysamarbeidet har en årlig ramme på kr 500 000 600 000 Dekkes over ordinært budsjett. Budsjettet for 2014 på kr 5,4 mill. dekkes gjennom medlemsavgifter, støtte fra UD og Sigrid Rausing Trust i London samt SIDA (Swedish International Development Cooperation Agency). Stavanger kommune bidrar med kr 300 000 årlig og leverer gratistjenester til administrasjon, lokaler mm tilsvarende kr 600 000 per år, hovedsaklig gjennom Sølvberget KF Kapittel Budsjett i 2013 på kr 2,9 mill. hvor Sølvbergets andel er kr 700 000 Internasjonalt bibliotek Internasjonalt kulturnettverk Sølvberget KF budsjetterte i 2013 med kr 337 000 til innkjøp av medier samt lønnsutgifter. Utgiftene i 2013 var budsjettert til kr 334 000 pluss kr 118 000 som var øremerket fra 2012. I tillegg lønnsutgifter til 1,5 stilling. Oppvekst og levekår Trivsel, rusmidler og ungdom Dekkes over ordinært budsjett. Skolesamarbeid med Nablus Samarbeidet er integrert i undervisningen. Det anslås at det brukes kr 100 000 til kontakt og utveksling med skoler i Nablus, kr 50 000 til valgfaget «Internasjonalt samarbeid» og kr 50 000 til Gosen skoles kulturprosjekt. Comeniusprosjektet ABC Well Being Utover egeninnsatsen er Teinå skole tildelt til sammen 22 000 Euro gjennom Comeniusprogrammet. Learning to Learn Dekkes over ordinært budsjett. Our Environment Prosjektet krever ikke særlige ressurser. Internasjonalt samarbeid som valgfag Dekkes innen ordinært budsjett. Schools for Africa Gosen skole støtter prosjektet ved å samle inn penger. Hittil har skolen samlet inn kr 385 000 til prosjektet. Side 11 av 14
Rådmannen presiserer at engasjementet og tilhørende budsjettposter under kultur er delt mellom kommunens egen kulturvirksomhet og Sølvberget KF (kulturhuset). Kulturavdelingens tilskuddsordning skal dekke internasjonal kulturformidling og vennskapsbysamarbeid. Ordningen skal ivareta: Kulturformidling- og utveksling - at profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere får muligheten til å realisere ulike prosjekter i inn og utland. Basert på søknader kan de kvalifisere for reisestøtte eller annet mindre bidrag til bl.a. turneer, internasjonale konferanser, formidling og andre kompetansebyggende tiltak. Omlag 80-90 % av årets tildeling går til dette formålet. Vennskapsbysamarbeid arbeidet er delt mellom ulike instanser i kommunen. Politisk sekretariat og ordførerens kontor har ansvaret for delegasjonsbesøk og representasjonsoppgaver. Det næringsrelaterte engasjementet blir ofte administrert av Region Stavanger. Andre kommunale fagavdelinger blir koblet på og av ved behov. Kulturavdelingen arbeider med det som er av kultursamarbeid og kulturprosjekter, ofte i form av ren tilskuddsforvaltning og støtte til aktive foreninger og diverse enkeltprosjekter som dukker opp gjennom året knyttet til vennskapsbyene. Rådmannen viser til tidligere sak til formannskapet om Vennskapsby status 2009. Saken er fortsatt aktuell og gir en oppsummert status på situasjonen rundt Stavanger kommunes vennskapsbysamarbeid og div. avtaler. Avtalene har stort sett kommet på plass etter private initiativ og ildsjeler, og det er kun et lite knippe vennskapsbyer som i dag fortsatt er aktive. Da er det gjerne grunnet egne foreninger som arbeider dedikert med samarbeidsprosjekter (for eksempel Nablus), eller det er særlig utbytte av et faglig samarbeid som for eksempel innen oljenæringen dvs. Aberdeen og Houston (Texas days). Vennskapsbyavtalene i seg selv koster lite/ingen ting. Avtalens innhold er avgjørende for aktivitetsnivået og kostnader. Kulturavdelingens tilskuddsordning for internasjonal kulturformidling og vennskapsbysamarbeid har de to siste årene (2013/2014) tildelt om lag kr 625 000 til formålet årlig, inklusiv avsetning til kunstnerleiligheten i Berlin (om lag kr 130 000). Alle tilskuddsordningene er slått sammen til en større fellespott på kr 7 mill. for 2015 og hvert år utover økonomiplanperioden, jf. tiltak 196 i driftsrammetabellen. Dette skal dekke «Artist in Residence», kunstnerleilighet i Berlin, vennskapsbysamarbeid og kulturavtaler. BYMILJØ OG UTBYGGING 55. Beach volleyball World Tour Stavanger (Linje 226 i driftsrammetabellen, tabell 3.17) hvor er utgiftene for 2015/16 ført inn? (SV 13.11.2014) Svar: Tilskudd til sandvolleyball World Tour Stavanger er bevilget kr 2,5 mill. i årene 2014 til 2016. Årene 2015 og 2016 utgjør ingen endringer i forhold til 2014 og er derfor budsjettert med kr null i endringer i driftsrammetabellen for nevnte år. Tilskuddet utgår fra og med 2017 og følgelig står kr 2,5 mill. oppført som et negativt tall i 2017 og 2018. Utgiftene for 2015 og 2016 budsjetteres på samme kontering som for 2014: ansvar 609000 Park og Idrett og tjeneste 38000 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg. Side 12 av 14
56. Hvor mye har Stavanger kommune spart på vaktmesterordningen i færre bestillinger og utførelser? (Rødt 17.11.2014) Svar: Rådmannen viser i denne sammenheng til bystyrets bestilling i budsjettvedtaket av 16.12.2013 og har iverksatt et prøveprosjekt hvor 7 skoler er plukket ut til forsterket vaktmesterordning. Ordningen legger opp til mer bundet tid på byggene og startet opp 15. september. Utgiftene kommer dermed først, og gevinsten vil være reduserte framtidige vedlikeholdskostnader. Prosjektet er fra starten ikke tilført ekstra midler, men skal primært finansieres ved endrede bestillinger mellom Stavanger eiendom/stavanger byggdrift KF og skolene/stavanger byggdrift KF. Ordningen skal vare i 3 år med en evaluering etter 2 år. For nærmere orientering viser rådmannen til egen sak i KMU og KO i henholdsvis september og oktober. INVESTERINGER 57. Hva vil ny skole på Revheim/Sunde koste? (SV 13.11.2014) Svar: Ny skole på samme størrelse (21 klasserom) som nåværende Sunde barneskole anslås til ca. kr 300 mill. med dagens prisnivå. I kostnadsanslaget inngår gymsal, men ikke opplæringsbasseng da ny svømmehall er under bygging i nærheten. En eventuell ny skole bør imidlertid dimensjoneres for forventet elevtallsvekst. Skolebygget kan da være aktuelt med 25 klasserom til en kostnad på ca. kr 350 mill. 58. Hva vil det koste å rehabilitere Sunde skole? (SV 13.11.2014) Svar: Rehabilitering av Sunde skole er vanskelig å anslå kostnadsmessig. Kostnadene anslås imidlertid å komme opp mot nybyggpris. Årsaken er at en totalrehabilitering vil utløse krav til nye tekniske forskrifter (TEK 10 eller nyere) og planene må tilpasses gjeldende pedagogiske retningslinjer. Skolen er i dag lite egnet til moderne pedagogikk. Det er sannsynlig at en grundig vurdering og tilstandsanalyse vil kunne konkludere med riving og nybygg, dog med unntak av bygget med 8-9 klasserom som ble oppført i 1997. 59. Hvor mye har Stavanger kommune brukt til å forskuttere studentboliger til nå? (SV 13.11.2014) Svar: Stavanger bystyre vedtok i møte 13.05.2013, sak 53/13, avtale mellom Stavanger kommune og Studentsamskipnaden i Stavanger om forskuttering av tilskudd til studentboligprosjekt i Bjergsted. Ved behandling av tertialrapportering per 30.4.2013 vedtok bystyret å bevilge kr 36,6 mill. til forskuttering av 183 hybelenheter i Bjergsted. Som følge av prosjektets framdrift ble budsjettmidler overført til 2014. Stavanger kommune avventer påkrevd dokumentasjon ifølge avtalens punkt 4 og 5 før utbetalingen kan foretas. Ut i fra mottatte tilbakemeldinger er det forventet at utbetaling av forskudd vil skje i løpet av 2014. 60. Hva vil det koste å innføre ENØK-opprustning på alle kommunale bygg? (SV 13.11.2014) Svar: For skoler, barnehager, idrettsbygg, kontorbygg og helsebygg er det plan om å gjennomføre ENØK-opprustning. Kommunale boliger holdes utenfor. I rådmannens budsjettforslag for handlings- og økonomiplan 2015-2018 er det innarbeidet et investeringsprosjekt relatert til ENØK-tiltak i kommunale formålsbygg, med foreslått Side 13 av 14
oppstart i 2015 og forventet ferdigstillelse i 2017. Prosjektet har en kostnadsramme på kr 55 mill. og omfatter ca. 1/3 av arealene på formålsbyggene. Samtidig pågår det en kontinuerlig arbeid med kartlegging av ENØK potensiale i resterende kommunale formålsbygg. Målsetningen er å gjennomføre ENØK tiltak i alle kommunale formålsbygg, med en trinnvis opptrapping når datagrunnlaget fra kartleggingen foreligger. Anslag for en samlet ENØK-opprusting av kommunale formålsbygg er om lag kr 200 mill. 61. Hva skal de kr 7,3 mill. brukes til på garderobebygget Kløvereng? (Rødt 17.11.2014) Svar: Prosjektet gjelder utvidelse av Kløvereng barnehage med nye garderober og soveskur/vognskur, der eksisterende garasje/vognskur rives og gir plass for et nytt garderobebygg. Etter utvidelsen vil barnehagekapasiteten øke fra 41 plasser til 50 plasser. Prosjektet er innarbeidet i gjeldende handlings- og økonomiplan for 2014-2017, men ferdigstillelsen er utsatt ett år som følge av framdriftsmessige årsaker. Prosjektet er igangsatt i 2014 med planlagt ferdigstillelse i 2015. SPØRSMÅL UNDER ARBEID Hvor mye kan årlig spares på ENØK-tiltak? (SV 13.11.2014) Sykkelstrategien - Strategien gjelder til og med 2015, hvor mye er igjen av de kr 60 mill. som ble bevilget? (Miljøpartiet De Grønne 16.11.2014) Hvor mye vil det koste å innføre søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO? (Rødt 17.11.2014) Kan det lages en oversikt (med cirka tall det trenger ikke være på øret) over sum investeringer de siste 10 år i nybygg, renovering etc av skoler, sykehjem, konserthus, idrettsanlegg og andre anlegg? (Høyre 19.11.2014) Inger Østensjø rådmann Kristine C Hernes direktør økonomi Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 14 av 14