MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive aktivt samarbeid med foreldrene. Dette gjelder også i arbeidet med yrkes- og utdanningsveiledning. Læreplanverket påpeker hvor stor betydning foreldrene har for elevenes motivasjon og utbytte av læringen. Samarbeid mellom skole og hjem er viktig for å skape gode læringsvilkår for barn og unge. Utdanningsdirektoratet gir føringer i rundskriv på at yrkes- og utdanningsveiledning skal foregå i et samarbeid med hjemmet. Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for dette samarbeidet (Læreplanverket for Kunnskapsløftet). I denne artikkelen vektlegges foreldrene og skolen sin rolle i yrkes- og utdanningsveiledningen for elever i ungdomsskolen, og hvordan skole og hjem kan samarbeide i dette arbeidet. Noen momenter som tas opp kan også gi råd til elevens læring og utvikling i alle skolefag, satt i sammenheng med foreldrenes og skolens samarbeidsklima. Målsettingen i skolen nødvendiggjør et sterkere samarbeid mellom hjem og skole. I Kunnskapsløftet står det at opplæringen skal ha som mål å gi kyndighet og modenhet for at elevene skal møte livet praktisk, sosialt og personlig. Når det gjelder elevenes læring i fagene, står det at opplæringen skal gi elevene gode skolefaglige kunnskaper. Disse målene viser at skolen skal arbeide systematisk for tilpasset faglig opplæring, og bidra til å skape en positiv identitet og god selvoppfatning hos elevene. Elever tilbringer mer tid på skolen enn før, og lærerne i skolen skal, ut fra læreplan og lovverk, drive oppdragelse. Viktige ferdigheter i sosial kompetanse for barn og unge blir å lære seg å kunne samarbeide med andre, vise initiativ, være venn, vise omsorg, takle motgang og hanskes med varierte følelser. Dette er sentrale kunnskaper som skolen bør vektlegge i sitt arbeid innenfor temaet yrke og utdanning. NHO uttrykker at den viktigste kompetansen framtidens arbeidstakere bør ha, er å være sosialt kompetent (Thomas Nordahl 2007).
RÅDGIVNING OG HJEMMET Undersøkelser og samtaler med elever viser at ungdom snakker mest med mor eller far i forhold til å få råd om yrke og utdanning. Inga H Andreassen, lærebokforfatter og lektor i pedagogikk på Høgskolen i Bergen, har undersøkt dette (2009). Resultatet av undersøkelsen viste også at ungdom snakker en del med venner og andre medlemmer i familien. Undersøkelsen viste at elevene snakker lite med rådgiver og kontaktlærer i forbindelse med yrkes- og utdanningsspørsmål. En kan da stille seg spørsmålet om foreldrene er en glemt ressurs i yrkes- og utdanningsrådgivningen i ungdomsskolen. Undersøkelser som Thomas Nordahl har gjort, og min egen kjennskap til flere skoler viser at foreldrene er en noe glemt ressurs i skolen. Betydningen av foreldrenes kunnskap om yrke, utdanning og yrkesvalg er viktig. Men vi vet ikke sikkert hvilken kunnskap mor og far har om utdanningsveier og yrker. Er det gammel kunnskap som overføres til ungdommen, eller er kunnskapen i tråd med dagens behov, interesser og ungdommenes personlighetstrekk? SAMARBEIDSKLIMA Det å tenne en gnist, skape nysgjerrighet og motivasjon hos ungdom er en kunst. Ved at foreldre og lærere snakker sammen, deler de visjoner og mål. Forsker Thomas Nordahl ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), sier at det er viktig at foreldrene får god kjennskap til skolen og blir involvert i metoder for hvordan skole og hjem kan samarbeide for at elevene skal få en skolehverdag preget av trygghet, tillit og tilpasset læring. I tillegg sier Nordahl at det er nødvendig for et godt samarbeidsklima blant foreldrene at de kjenner hverandre innad i foreldregruppa. For barn og unges utvikling har det betydning i hvor stor grad foreldrene kjenner hverandre og kjenner til skolen som læringsarena. Når foreldre engasjerer seg, blir elevene mer motiverte og de blir flinkere på skolen. Foreldrene er derfor en viktig ressurs for elevenes læring (T. Nordahl 2007). Gjennom intervjuer med lærere og foreldre (på oppdrag fra Foreldreutvalget for grunnskolen, FUG, 2003) fant forsker T. Nordahl varierende resultater i forhold til skole-hjem samarbeid. Selv om undersøkelsen er noen år gammel, er nok fortsatt hovedtrekkene av funnene gjeldende i dag, men den nye skolen har i sine planer lagt opp til mer reell medvirkning. 83 prosent av foreldrene synes de ikke har medbestemmelse eller innflytelse på undervisningen. To av tre foreldre sier de ikke kan diskutere med skolen temaer som gjelder oppdragelsen av deres egne barn. En del foreldre har negative erfaringer fra samarbeidet med skolen, og
opplever å ikke bli hørt av lærerne i skolen. Dermed velger de etter hvert å ikke si ifra, i frykt for at det kan gå ut over barnas læring og utvikling. Undersøkelsen viste også at mange foreldre er usikre i forhold til skolens forventninger til dem. De uttrykker usikkerhet i forhold til hva de skal bidra med i forhold til barnas skolegang, og hva de kan samarbeide med skolen om. Foreldrene ble også spurt om i hvilken grad de støtter og følger opp sine barn i forhold til skolen. Resultatet viser at foreldre som støtter sine barn aktivt i forhold til skolen, får barn som trives bedre og får bedre relasjoner til medelever og lærere. Lærere uttrykker i den samme undersøkelsen en noe spesiell oppfatning av begrepet samarbeid. Foreldresamarbeid fungerer i følge mange lærere bra når foreldrene utfører de oppgaver de blir gitt og tilfredsstiller de forventninger som lærerne har. I praksis vil dette si at foreldrene sørger for å mase om at lekser blir gjort, at utstyr er med i sekken, møter på foreldremøter, utviklingssamtaler og deltar på dugnader. Dette er enveis-samarbeid som gjør at skolen sitter med all beslutningsmyndighet. Mange lærere tror ikke foreldrene kan samarbeide om pedagogiske forhold i skolen, og bruker dermed makt og produserer avmakt hos en del foreldre. Da blir det ofte slik at dersom foreldrene peker på problemer, går lærerne i forsvarsposisjon i stedet for å legge opp til en god dialog (Nordahl, 2003). DIALOG I YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDING For å få yrkes- og utdanningsrådgivningen til å bli best mulig er et helhetlig samarbeid med hjemmet viktig. I paragraf 22-3 i opplæringsloven, som handler om utdannings- og yrkesrådgivning står det at den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv. Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen (Utdanningsdirektoratet, rundskriv 2009). Paragrafen sier at utdannings- og yrkesrådgivningen skal bygge på et nært samarbeid mellom ulike instanser på skolen, og i stor grad prøve å trekke inn eksterne samarbeidspartnere. Innenfor skolen er de mest nærliggende samarbeidspartnere rådgiver, kontaktlærer og lærer i
faget utdanningsvalg. I forhold til eksterne samarbeidspartnere blir foreldrene en viktig ressurs i yrkes- og utdanningsrådgivning. Målet for alt samarbeid mellom hjem og skole er å sikre gode forutsetninger for læring og utvikling. Dette gjelder i forhold til skolefagene og den sosiale og personlige utviklingen. Samarbeidet bør skje på ulike nivåer; fra toveis informasjon, til drøftinger gjennom dialog, og gjennom mer reell medvirkning (Nordahl 2007). Det første nivået for samarbeid; informasjonssamarbeid, dreier seg om utveksling av gjensidig informasjon fra skolen til hjemmet, og fra foreldre til skolen. Drøfting gjennom dialog handler om et noe høyere nivå av samarbeid. Her er det sentralt at det er et klima som gir mulighet for å komme med ulike synspunkter og god meningsutveksling. Dialogen skal ikke bære preg av ønsker om å vinne en diskusjon, og for foreldrene vil det være viktig at de opplever å bli hørt. Øverste nivå av samarbeid preges av medvirkning og medbestemmelse. Dette betyr for foreldrene at de får innflytelse på beslutninger og opplæring som berører elevene. Sett i forhold til å gi elevene god og riktig yrkes- og utdanningsrådgivning, kan et skole-hjem samarbeid basert på medvirkning og medbestemmelse være nødvendig. Dette vil føre til et reelt samarbeid med konsekvenser for begge parter. Skole og hjem vil sammen fatte beslutninger, og sammen kunne skape en trygg arena for samarbeid innenfor temaet yrke og utdanning, eller andre områder innenfor skolens satsningsområder (Nordahl 2007).
SAMARBEIDSTILTAK I HJEM OG SKOLE Videre vil det bli drøftet noen tiltak til hvordan skole og hjem kan samarbeide for å styrke yrkes- og utdanningsveiledningen for elevene i skolen. UTDANNINGSVALG I forhold til den tidligere nevnte målsettingen om at opplæringen skal ha som mål å gi kyndighet og modenhet til at barna skal møte livet praktisk, sosialt og personlig, ble det i 1997 opprettet et nytt fag i ungdomsskolen. Faget ble kalt utdanningsvalg. Dette faget ble opprettet med bakgrunn i at mange elever ungdomsskolen har problemer med å oppleve mestring med skolens innhold. Mange føler at innholdet i skolen har begrenset relevans for framtida. I tillegg ble faget opprettet fordi frafallet fra videregående opplæring er stort, og mange velger feil utdanningsprogram. Formålet med faget er å skape en bedre sammenheng i opplæringen, og dermed knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Faget skal bidra til at flere elever gjør mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Elevene skal gjennom faget utdanningsvalg gis mulighet til praktisk aktivitet og bli kjent med ulike yrker og utdanningsveier. Den videregående skolen legger opp til at elevene skal hospitere i ulike utdanningsprogram, og ungdomsskolen skal gi elevene mulighet til utprøving av fag fra videregående opplæring. De skal få prøve ut og reflektere ovenfor sine valg. Faget skal tilrettelegges slik at det skapes kontakt og samarbeid mellom videregående opplæring og arbeids- og næringsliv. Tre av målene i faget er at elevene skal kunne: Reflektere over og presentere utdanningsveier og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger Vurdere videre valg av utdanning og yrke basert på erfaringer fra utprøving Presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker Disse målene viser at faget utdanningsvalg skal benytte flere samarbeidsinstanser for å nå målene i faget, blant andre foreldrene og lokalt næringsliv i kommunen. Faget utdanningsvalg ble også opprettet for å avlaste rådgiver. Mange rådgivere i skolen opplever tidspress i forhold til antall elever, og andre rådgiveroppgaver har gått ut over
kvaliteten på yrkes- og utdanningsrådgivningen. Mange rådgivere opplever at de er alene i arbeidet omkring temaet yrke og utdanning. I skolen har rådgivertjenesten vært utsatt for kritikk (I. H. Andreassen, 2009). Mange rådgivere mangler nødvendig kompetanse. Undersøkelser viser at elever er misfornøyde med rådgivningen, og opplever den som overfladisk og lite tilpasset den enkelte. Selv med tydelige føringer i læreplanverket har yrkes- og utdanningsrådgivningen ikke blitt en integrert del av fagene, og målet om at veiledning omkring yrke og utdanning er hele skolens ansvar er ikke nådd. Rådgivningen har vært preget av for mye vekt på informasjon, på bekostning av veiledning (I. H. Andreassen, 2009). FORELDRESKOLE Flere barneskoler i Stange- og Hamar kommune har i noen år prøvd foreldreskole med stort hell. Storhamar skole forteller om fornøyde foreldre og at alle deltar. De organiserer foreldreskolen over fire kvelder, og har fått økonomisk støtte og tillit fra kommunen til å gjennomføre kveldene. Det koster ikke mye, og FAU er sammen med rektor sentrale i planlegging, gjennomføring og evalueringen av disse kveldene. (www.aftenposten.no/foreldreogbarn/article1211360.ece) En innføring av foreldreskole ved oppstarten på 8. trinn kan være et viktig tiltak for økt samarbeid mellom skole og hjem. En pangstart preget av humor, alvor og bli-kjent øvelser vil skape glede, trygghet og kunnskap. Dette kan bidra til at kommunikasjonen omkring skolens mål og satsningsområder kommer bedre fram enn ved enveis kommunikasjon fra lærer på et tradisjonelt foreldremøte ved oppstarten på 8. trinn. På foreldreskolen blir foreldrene kjent med hverandre, og med lærere og skolesystemet. De blir tryggere på foreldrerollen i forhold til å gi veiledning til sine barn. De vil dermed få et større eierforhold til emner som diskuteres og presenteres. Yrkes- og utdanningsveiledningsplanen ved skolen, og tiltak gjennom tre år på ungdomsskolen kan være et tema på foreldreskolen. Viktig i denne forbindelse blir da at skolen er åpen for å lytte til foreldrenes tanker og innspill. Foreldrene innehar mye erfaring innenfor arbeidsliv og utdanning. En yrkesbank kan lages hvor foreldrene senere deler sin kunnskap med elevene gjennom yrkespresentasjoner i faget utdanningsvalg. Elevene kan søke jobbene som foreldrene forteller om, og komme på intervju (der foreldre som har mulighet og lyst kan intervjue elevene).
I tillegg kan elevene velge utplasseringsdager, bedriftsbesøk og jobbskygging i yrkesbanken som er opprettet i samarbeid med foreldrene og det lokale næringsliv. Skolen vil dermed kunne lage et nettverk med samarbeidspartnere der foreldrenes rolle blir mer tydelig enn tidligere. Foreldreskolen kan ikke gjøres obligatorisk, men skolen kan formidle klare forventninger om at alle foreldrene skal delta. Rådgiver må også ha en sentral rolle på foreldreskolen. En viktig oppgave for rådgiver blir å formidle foreldrenes rolle i yrkes- og utdanningsveiledningen for sine barn. Det er svært viktig at det tydeliggjøres at målet med veiledning ikke er å gi svar, men å gi de riktige spørsmålene. Foreldrene kan bidra med å skape refleksjon omkring yrkes- og utdanningsvalget. Det blir viktig å fortelle litt om samfunnets krav i dag, og gi en kort innføring i hvordan foreldre kan nyttiggjøre seg av nettsteder for å få økt kompetanse i yrkesog utdanningsmuligheter. Sagt litt enklere: Gi foreldrene et minikurs i det lærere eller rådgivere formidler til elevene. INFORMASJONSRUTINER En del ungdommer sliter med liten tro på seg selv og egen kunnskap, og klarer ikke se seg selv inn i framtiden. De ansatte i skolen må ha en hverdag preget av et positivt elevsyn, og lytte til elevenes yrkesdrømmer. En må hjelpe dem gjennom karriereveiledning, slik at det skapes refleksjon og trygghet. De ansatte i skolen må ha tro på ungdommen, og fronte et positivt budskap ut til foreldrene. Skolen må legge til rette for et skole/hjem-samarbeid som holder temaet yrkes- og utdanningsrådgivning varmt gjennom de tre årene elevene er elever ved ungdomsskolen. Tiltakene i skolens plan for yrkes- og utdanningsveiledning, samt planen for faget utdanningsvalg, må være tema på elevsamtaler, utviklingssamtaler, FAU-møter, foreldremøter og i informasjonsbrosjyrer som skolen gir ut (på nett og på papir). Rådgiver bør på 9. og 10. trinn delta på foreldremøter/temakvelder for å sikre at foreldrene får oppdatert kunnskap om yrkes- og utdanningsveier. Foreldrene kan dermed også få tid til å melde tilbake til rådgiver og lærere hvordan de opplever foreldrerollen underveis i samarbeidsprosjektet yrkes- og utdanningsveiledning.
UTVIKLINGSSAMTALEN Samtalen mellom skole og hjem, den obligatoriske utviklingssamtalen, skal minst avholdes to ganger i året. Varigheten på samtalen er ofte en halv time, og det er kontaktlærer som har ansvar for at samtalen blir gjennomført. En av lærernes utfordringer blir å kunne kommunisere med foreldrene uten å bli oppfattet som belærende. Enhver lærer har nok også på utviklingssamtaler opplevd å høre sin egen stemme mesteparten av tiden, der det viktigste blir å fortelle graden av måloppnåelse i alle skolefagene. Utfordringene i forhold til dette blir å tilrettelegge samtalen slik at foreldrene føler at de blir hørt og tatt på alvor. Foreldre i dagens skole er annerledes enn da mange av lærerne i skolen startet sin yrkesutøvelse. Foreldrene har bedre utdannelse, og stiller andre krav til skolen enn generasjonen før dem. Noen foreldre kan nok også vektlegge den faglige siden i skolen for mye oppmerksomhet. Det er lærernes oppgave å vektlegge at god sosialkompetanse er like viktig som ren faglig kompetanse (Arneberg, Kjærre og Overland, 2004). Det er viktig at det skjer en avklaring av innholdet i og hensikten med utviklingssamtalen. Innholdet i samtalen kan legges fram for foreldrene i et innkallingsbrev i god tid før samtalen. Dette sikrer at foreldrene får mulighet til å snakke med sine barn om temaer som skal tas opp, for eksempel temaet yrke og utdanning. Innholdet og forventninger i samtalen bør være knyttet opp mot avklarte temaer, og samtalen bør avsluttes med enighet om hva som skal skje framover. Dette er også i samsvar med Forskrift om grunnskolen 3-2. Den påpeker at foreldre og lærere gjennom samtalen skal komme fram til enighet om hva som er viktig å vektlegge i det videre arbeidet. Derfor kan det være nødvendig å sette opp utviklingsmål for eleven, og avklare hvem som har ansvar for å realisere disse målene. Denne ansvarsfordelingen i forhold til mål og aktivitet, bør derfor være utgangspunkt for neste samtale. Ofte kan lærere eller foreldre oppleve at en samtale hvert halve år er lite. Det kan i flere utviklingssamtaler oppstå et behov for å ha flere samtaler. Kanskje fire samtaler i året kan være nødvendig for å sikre kontinuerlig samarbeid omkring eleven (Nordahl 2007). Viktige samarbeidspartnere for kontaktlæreren innenfor temaet yrke og utdanning er rådgiver og lærer i faget utdanningsvalg.
FORELDREKONTAKTENE Et skole-hjem samarbeid må baseres på kommunikativ handling. Det innebærer mer enn kun å informere. Det må foregå både dialog og reell medvirkning. Skolen og foreldre må bli enige om deres roller i yrkes- og utdanningsveiledningen for elevene, og komme til felles forståelse for hvordan de best mulig kan hjelpe til innenfor temaet. En forståelsesorientert innstilling fra foreldre og lærere vil føre til at elevene i større grad får realisert sitt utviklingspotensial og sine framtidsplaner. Oppdragerarbeidet omkring eleven blir dermed mer målrettet. Rent praktisk kan dette for eksempel være at elevene får oppgaver på skolen der løsningen forutsetter at elevene drar nytte av foreldrenes kunnskaper og erfaringer innen yrke og utdanning. Foreldrekontaktene, vanligvis to representanter for hver basisgruppe/klasse, kan ha som oppgave å organisere samarbeidet mellom hjem og skole i arbeidet innenfor yrke og utdanning. Foreldrekontaktene bør etablere kontakt og skape engasjement hos de andre foreldrene, og være med på å bidra til at yrkes- og utdanningsrådgivning blir et sentralt tema på foreldremøter og møter i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). VI Samarbeid staves med to bokstaver; VI! Å stå sammen om å veilede ungdom som står ovenfor utdannings- og yrkesvalg er en stor utfordring. Arbeids- og samfunnsliv er i en kontinuerlig endring. Hele skolen, i samarbeid med hjemmet, må arbeide for at elevene skal bli best mulig rustet for det samfunnet som venter når skolegangen er slutt. Skolen må utvikle realistiske mål for å skape en helhetlig yrkes- og utdanningsveiledning. Kjeder av tiltak må utvikles, og evalueres underveis. Hele skolen kan ta del i dette arbeidet, for eksempel kan vaktmesteren, faglæreren, systemansvarlig for IT og foreldrene bidra i klassene, og fortelle om sitt arbeid og utdanningsløp. Rådgiveren må fortsatt være en ildsjel i yrkes- og utdanningsveiledningen på skolen, og skoleledelsen må sørge for at rådgiver får oppfølging, støtte og etterutdanning som er nødvendig. I tilegg kan det være viktig med kompetanseutvikling i kollegiet. Faget utdanningsvalg har forhåpentligvis kommet for å bli, og skolering for undervisning i faget er nødvendig. Skolen må legge til rette for å samarbeide med hjemmet. Skole og hjem er sammen en stor ressurs innenfor temaet yrke og utdanning. Dette må komme elevene til gode ved at det skapes en arena for godt samarbeid.
Litteraturliste Arneberg, Jan Harald m.fl Samtalen i skolen N.W. Damm&Søn, 2004 Kristiansen, Tor Foreldrene - Skolens nye ressurs N.W. Damm&Søn, 2004 Nordahl, Thomas Hjem og skole Hvordan skape et bedre samarbeid? Universitetsforlaget, 2007 Nordahl, Thomas Makt og avmakt i samarbeid mellom hjem og skole Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Rapport 13/2003 Andreassen, Inga H Utdanningsvalg mulighetenes fag (2009) http://tema.udir.no/radgiver/sider/utdanningsvalg-mulighetenesfag. Foreldreskole En suksess Artikkel i aftenposten.no www.aftenposten.no/foreldreogbarn/article1211360.ece Læreplan for Kunnskapsløftet Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet (paragraf 22-3 i opplæringsloven)
Valgfri pensum, emne 2 Andreassen, Inga H (m.fl) Utdanningsvalg Identitet og karrierevalg Fagbokforlaget, 2008 Jørgensen, Ken H Karriereveiledning En kort innføring i teori og praksis. Oslo: Unipub, 2004 Mathisen,P. & Høigaard, R Veiledningsmetodikk En håndbok i praktisk veiledning Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2004 Røise, Petra Færre gode råd, flere gode spørsmål - Samtale med ungdom Choise &Change, 2009 Erik Haug Så fint at du ikke er sikker på hva du vil Artikkel, Utdanningsdirektoratet. http://tema.udir.no/radgiver, 2008 Inga H. Andreassen Utdanningsvalg mulighetenes fag Artikkel, http://tema.udir.no/radgiver/sider/utdanningsvalg-mulighetenesfag.aspx, 2009