MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Aurskog-Høland kommune TID: 13.10.2014 kl. 14:00 STED: RØMSKOG SPA & RESORT MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852730/93022112. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.09:00 SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 166/14 REFERATER FORMANNSKAPET 13.10.2014 Formannskapet: 167/14 REVIDERT NRI AVTALE 168/14 PROSJEKT FOR BESLUTNING OM FREMTIDIG ORGANISERING AV ASVO BJØRKELANGEN AS OG NEVERSTUA AS 169/14 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET 13.10.2014 170/14 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET 13.10.2014 171/14 EVENTUELT FORMANNSKAPET 13.10.2014 Plansaker: 172/14 RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - UTNEVNING AV POLITISKE TEMAGRUPPER 173/14 SØKNAD OM DISPENSASJON - NYBYGG REDSKAPSBOD OG TILBYGG HYTTE PÅ EIENDOMMEN 162/25 174/14 RIVING AV LÅVE PÅ EIENDOMMEN 160/2

175/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - RIVING OG GJENOPPFØRING AV FRITIDSBOLIG - EIENDOMMEN 99/6 - GEITØYA 176/14 RIVING AV LÅVE PÅ EIENDOMMEN 1/4 Bjørkelangen, 01.10.2014. Jan A. Mærli ordfører

SAK NR.: 166/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14699/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/2733 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 166/14 REFERATER FORMANNSKAPET 13.10.2014 Vedlegg: 1. Høringsliste. 2. Vedtak i klagesak Aurskog-Høland kommune Digerneset hytte- og friluftsenter 147/3, 4 og 12 Rammetillatelse. 3. Protokoll fra møte 010914 i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 4. Protokoll fra møte 010914 i eldrerådet. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning

SAK NR.: 167/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14002/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/2598 Saksbeh.: Jane Brit Løland Arkivnøkkel.: 601 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 167/14 Kommunestyret 03.11.2014 / REVIDERT NRI AVTALE Vedlegg: 1. Revidert avtale om administrativt vertskommunesamarbeid - Innkjøp Saksopplysninger: Oppsummering Aurskog-Høland kommune har vært deltaker i IINR (nå: NRI) siden 1998. Sørum kommune har hatt den administrative ledelsen av ordningen siden samarbeidet trådte i kraft i før årtusenskiftet, de siste seks årene gjennom en administrativ vertskommuneavtale. Forslaget til ny revidert avtale om administrativt vertskommunesamarbeid retter opp i uklare punkter i gjeldende avtale og gir mekanismer for å håndtere uenighet kommunene i mellom. I forslaget til ny avtale er utgangspunktet at innkjøpssamarbeidet skal inngå alle rammeavtaler deltagerkommunene finner tjenlig og at det løpende strategiske innkjøpssamarbeidet ivaretas av Samarbeidsrådet. Samarbeidsrådet består av økonomisjefene i deltagerkommunene. Den reviderte avtalen er allerede vedtatt i flere av de andre medlemskommunene. Bakgrunn for saken Avtalen om interkommunalt innkjøpssamarbeid på Nedre Romerike ble sist revidert i 2008. Sørum kommune er vertskommune for samarbeidet som den gang besto av kommunene Aurskog-Høland, Enebakk, Fet, Gjerdrum, Nittedal, Rælingen og Sørum. Gjerdrum kommune har i ettertid gått ut av samarbeidet. Avtalens formål er å organisere et forpliktende samarbeid mellom deltager-kommunene på et fagområde som har vært og er i sterk utvikling og fokus. I 2008 var bemanningen i den interkommunale innkjøpsordningen begrenset til innkjøpssjefen som eneste ansatte. Pr i dag er det 4 årsverk i samarbeidet. Etter hvert som avtalen av 2008 har blitt praktisert, er det avdekket mange uklare punkter i avtalen og mangel på mekanismer for å håndtere uenighet kommunene i mellom. Rådmennene i deltagerkommunene ga derfor i 2012 kommunenes økonomisjefer i oppdrag å utforme et forslag til revidert vertskommuneavtale.

Et omforent forslag forelå våren 2014 og det ble i et rådmannsmøte 9.5.2014 besluttet å fremme forslaget til revidert avtale om administrativt vertskommune-samarbeid for politisk behandling. Det tas sikte på behandling i de seks kommunestyrene i løpet av høsten 2014. Revidert avtale kan da tre i kraft fra 1.1.2015. I tillegg til å omhandle punkter som er uklare i gjeldende avtale, er det to hovedgrep som gjøres i forslaget til ny avtale: Innkjøpssamarbeidet har i dag inngått om lag 70 interkommunale rammeavtaler, mens det innmeldte behovet for interkommunale rammeavtaler er om lag 45 nye avtaleområder. I forslaget til ny vertskommuneavtale er utgangspunktet at innkjøpssamarbeidet skal inngå alle rammeavtaler deltagerkommunene finner tjenlig. Det foreslås videre at det løpende strategiske innkjøpssamarbeidet ivaretas av Samarbeidsrådet, som består av økonomisjefene i deltagerkommunene. Det daglige samarbeidet ivaretas likevel som før av Innkjøpsrådet, som består av de ansatte i den interkommunale ordningen og de kommunalt innkjøpsansvarlige i deltagerkommunene. Relevante bestemmelser: Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner, 28-1 b). Økonomiske vurderinger: Økonomi: Samarbeidets kostnader finansieres gjennom en leverandørfinansiert ordning med sekretariatsbidrag. Fra leverandørene mottar samarbeidet 1,5 % av omsetningen i deltagerkommunene på vedkommende rammeavtale. Dette innebærer at deltagerkommunene ikke belastes med direkte tilskudd til innkjøpssamarbeidet. En økning i antallet interkommunale rammeavtaler vil medføre økt sekretariatsbidrag. I avtalen er det lagt opp til at innkjøpssamarbeidet belastes med administrative kostnader på linje med virksomhetene i Sørum kommune. Dette dreier seg om kostnader for lokaler (pr kontorplass på rådhuset), personalforvaltning (pr ansatt), informasjon og dokumentasjon (pr årsverk) og økonomiforvaltning (pr leverandørfaktura). Disse enhetskostnadene beløper seg i 2014 til kr 43.809 pr kontorplass, kr 7.300 pr ansatt, kr 21.739 pr årsverk og kr 447 pr leverandørfaktura. Beløpene justeres årlig i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet. Alternativer og konsekvenser: Eksisterende planer: Ingen Gjeldende vedtak: Erstatter gjeldende avtale om administrativt vertskommunesamarbeid Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike, inngått i 2008. 5

Bærekraftig utvikling: Fortsatt interkommunalt samarbeid om innkjøp og inngåelse av rammeavtaler både øker kvaliteten innenfor arbeidsområdet og medfører vesentlig reduserte kostnader i forhold til om kommunene måtte ha utført samme arbeid hver for seg. Alternativer: 1. Innkjøpssamarbeidet kan fortsette i henhold til gjeldende vertskommuneavtale Dette alternativet vil innebære at innkjøpssamarbeidet vedlikeholder de rammeavtalene som er inngått, men ikke har kapasitet til å inngå nye rammeavtaler og at mekanismer for å håndtere uenighet ikke kommer på plass. 2. Innkjøpssamarbeidet kan avvikles Dette alternativet vil mangedoble den ressursinnsatsen kommunene må bruke for å inngå rammeavtaler, ved at rammeavtaler må inngås for den enkelte kommune og ikke som en felles tilbudskonkurranse. Konklusjon: Etter rådmannens oppfatning er Aurskog-Høland kommune godt tjent med at det interkommunale innkjøpssamarbeidet både videreføres og styrkes i retning av flere felles rammeavtaler. Rådmannen en positiv til at innkjøpssamarbeidet nå får klarere retningslinjer og at prinsippet om at NRI skal inngå alle rammeavtaler kommunen finner tjenlig blir innført. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune vedtar avtale om administrativt vertskommunesamarbeid Nedre Romerike Innkjøpssamarbeid (NRI). Kommunestyret delegerer sin myndighet etter kommuneloven 28-1 b) nr 3 til rådmannen som instrueres til å videredelegere denne til rådmannen i vertskommunen (Sørum). 6

SAK NR.: 168/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14043/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/2477 Saksbeh.: Thomas Grønnerød-Hemmingby Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 168/14 Kommunestyret / PROSJEKT FOR BESLUTNING OM FREMTIDIG ORGANISERING AV ASVO BJØRKELANGEN AS OG NEVERSTUA AS Vedlegg: 1. Rapport fra KS konsulent 2. Svar fra styret i ASVO Bjørkelangen AS 3. Svar fra styret i Neverstua AS 4. E-post fra ASVL 5. Redegjørelse fra NAV (unntatt offentlighet) Saksopplysninger: ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS, sammen med eierkommunene Rømskog og Aurskog-Høland, har gjennomført et prosjekt for å vurdere fremtidig organisering av de to arbeidsmarkedsbedriftene. Bakgrunnen for arbeidet er: Behovet for relevante arbeidsmarkedstiltak til ungdom, personer med rusavhengighet og personer med psykiske lidelser. Konsekvenser av økt konkurranse mellom arbeidsmarkedsbedrifter som følge av regjeringens forslag om forenkling av arbeidsmarkedstiltak og anbudskonkurranse for noen tiltak. NAV Akershus sin vurdering i partnerskapsmøte med Aurskog-Høland kommune 07.01. 2014. Vurderingen er at det i kommunens tiltaksbedrifter er liten sirkulasjon på VTA-plassene og at avkastningen til jobb er for lav i de to bedriftene. Vedtak som grunnlag for arbeidet er: Vedtaket i AH kommune 10.02.2014, sak 2/14 og 3/14. Ekstraordinær generalforsamling i Neverstua AS 17.03.14. Generalforsamling i ASVO Bjørkelangen AS 18.03.14. I løpet av prosjektet har prosjektdeltagerne sett verdien av et tettere samarbeide mellom selskapene, men det er stor grad av uenighet om løsning. ASVO Bjørkelangen AS er positive til en fusjon mellom selskapene. Neverstua AS vil ikke fusjoneres med ASVO Bjørkelangen AS. Argumentene mot fusjon har vært basert på at

selskapene har forskjellig egenkapitalsituasjon, at lønns- og bonussystemer, samt sosiale gode som f.eks. firmahytte er for forskjellige. Styret har også konkludert med at en fusjon er i strid med aksjelovens 3-6 og 3-4. Administrasjonen har vanskeligheter med å se validiteten i det siste argumentet da selskapene vil måtte verdsettes i forbindelse med fusjon og det ikke foretas noen overføring av verdier mellom selskapene, eller til eier, så lenge oppgjør for overdragelsen skjer ved utstedelse av nye aksjer i det overtakende selskap. Det presiseres at begge selskapene har positiv egenkapital. Gevinster ved fusjon er redegjort for i rapportens kapittel 5.1. Prosjektet har ledet frem til en anbefaling fra KS konsulent om å fusjonere selskapene. Relevante bestemmelser: 1. Aksjelovens regler om fusjon, aksjelovens kapittel 13 2. Aksjelovens 3-4 og 3-6 om uttak og krav til forsvarlig egenkapital 3. Lov om arbeidsmarkedsbedrifter, regler om uttaksbegrensninger Vurderinger: Vil en fusjon bedre selskapenes evne til å møte fremtidige utfordringer? NAV har kommunisert at det er viktig at arbeidsprosesser i bedriftene tilpasses brukerne, ikke produktene som bedriftene leverer. NAV har kommunisert at flere brukere vil være unge uten arbeidserfaring, rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Arbeidsmarkedsbedriftenes sentrale tjenesteleveranse er arbeidstrening og tilretteleggelse av arbeid, ikke produkter. Gjennom en sammenslåing vil en lettere kunne skreddersy arbeidsprosesser både til grupper av brukere og enkeltindivider på tvers av de eksisterende bedriftene. I varslede forskriftsendringer vil enkelte av oppdragene som ASVO og Neverstua AS legges ut på anbud. Det vil kreve betydelig kompetanse å besvare anbud innen dette markedet. Det vil være en fremtidig besparelse for å bygge opp kompetanse i enn felles funksjon enn i separate funksjoner. Det stilles krav til tettere kontakt med næringslivet for å kunne lede brukere ut i det ordinære arbeidslivet. Det vil være en fordel om denne funksjonen deles da det blir færre aktører som skal holde kontakten med de samme bedriftene. En fusjon under en ledelse som har fokus på brukerne og dermed selskapenes fremtidige leveranser vil bedre selskapenes muligheter til å møte sine fremtidige utfordringer. Medfører en fusjon et uttak? Begge selskaper har positiv egenkapital. Forbudet mot uttak sikres gjennom at prisingen av selskapene reflekterer egenkapitalsituasjonen og oppgjør gjennomføres gjennom utstedelse av aksjer i overtakende selskap. 8

Ingen av selskapene står i en posisjon der det er aktuelt, enda mindre nødvendig, å foreta en emisjon for å styrke egenkapitaldekningen i selskapene. En fusjon mellom selskapene vil derfor ikke være en skjult emisjon der eier unngår å skyte midler inn i et av selskapene. Det er administrasjonens oppfatning at en fusjon mellom Neverstua AS og ASVO Bjørkelangen AS ikke vil være i strid med aksjelovens regler om uttak eller krav til tilfredsstillende egenkapital når overtakende selskap gjør opp for overtagelsen ved utstedelse av aksjer. Reduseres egenkapitalen i selskapene ved en fusjon? Den totale egenkapitalen i selskapene reduseres ikke i en fusjon. Fusjonskostnadene anses som å være en ubetydelig belastning for selskapene. Begge selskapene har i H1 2014 positiv drift og egenkapital. Det er administrasjonens oppfatning at et fusjonert selskap vil ha tilstrekkelig egenkapitaldekning etter fusjonen. Konklusjon innsigelse fra Neverstua AS Det er administrasjonens vurdering at en fusjon uten kontantoppgjør ikke kan regnes som uttak. Egenkapitalsituasjonen for selskapet vil heller ikke endres i en grad som påvirker kravet til egenkapital etter aksjelovens 3-4. Det legges her til grunn at begge selskapene har positiv egenkapital. Økonomiske vurderinger: Ingen negative konsekvenser for Aurskog-Høland kommune. Alternativer og konsekvenser: Alternativ 1 Fortsatt drift med dagens organisering. Selskapene har hver for seg ikke den størrelse og kompetanse som er nødvendig for å kunne møte nye krav og konkurransesituasjon. Dette forsterkes av at NAV vurderer å foreta en ny gjennomgang av VTA-brukere og om disse skal over på kommunale tiltak. Denne vurderingen medfører at bedriftene mister deler av tilskuddet fra NAV og selskapene i fare for å få negativ økonomisk utvikling som vil true selskapenes eksistens. Alternativ 2 Fortsatt drift med begrenset samarbeide Det fryktes at samarbeidet ikke vil gi gode nok resultater da tidligere samarbeidsforsøk mellom bedriftene har strandet. Alternativ 3 Konsernmodell Denne modellen anbefales ikke på grunn av økt kompleksitet og lavere forpliktelsesgrad enn i fusjonsscenariet. 9

Konklusjon: Administrasjonen anbefaler at det foretas en fusjon mellom ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS. Verdien av selskapene skal fastsettes av revisor og betaling for overtagelse skal skje ved utstedelse av nye aksjer i det overtagende selskap. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune vedtar at selskapene ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS skal fusjoneres. 2. Formannskapet og ordfører i Aurskog-Høland kommune instrueres til å pålegge styrene til å gjennomføre fusjonen. 10

SAK NR.: 169/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14694/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/2730 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 169/14 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET 13.10.2014

SAK NR.: 170/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14695/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/2731 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 170/14 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET 13.10.2014

SAK NR.: 171/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14696/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/2732 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 171/14 EVENTUELT FORMANNSKAPET 13.10.2014

SAK NR.: 172/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14714/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 13/2091 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: 140 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 172/14 RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - UTNEVNING AV POLITISKE TEMAGRUPPER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Planprogrammet for rullering av kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret den 16.06.14, K-sak 38/14. I planprogrammet står følgende å lese om organisering av planarbeidet: «Det er viktig med politisk initiativ og styring i planprosessen. Det legges opp til at formannskapet utgjør styringsgruppa for planarbeidet og videre at styringsgruppa oppnevner to temagrupper á 4 representanter rekruttert fra kommunestyret eller de politiske komitéene. Det foreslås at temagruppe 1 tar for seg innspill og problemstillinger knyttet til LNFområder, eksempelvis: hytteområder, spredt boligbygging, miljøvern, forvaltning og vern. Det foreslås at temagruppe 2 tar for seg av innspill/ problemstillinger knyttet til områder for bygging av eneboliger.» Administrasjonen stiller med sekretær til styringsgruppa og de politiske temagruppene. Det arbeides parallelt med en oppstartssak for kommuneplanens samfunnsdel. Oppstartssaken forventes fremmet til politisk behandling i formannskapet enten før jul eller rett etter jul. Framdriftsplanen som skisseres for samfunnsdelen tar sikte på et endelig vedtak i kommunestyret før sommerferien 2016. Vurderinger: Det anbefales at det i tillegg til de 8 representantene i temagruppene, også utnevnes to vararepresentanter pr. temagruppe. Formannskapet står fritt til å utnevne representantene til de to temagruppene. Saken legges derfor fram med åpen innstilling.

Vi vil i nær framtid åpne opp for innspill i henhold til planprogrammet. Nå fristen for innspill er gått ut (6 uker) vil temagruppene bli innkalt. Fra administrasjonens side finner vi det hensiktsmessig at landbrukskontoret og forvaltningsavdelingen også representeres i arbeidet, i tillegg til sekretærene fra planavdelingen. Når det gjelder videre framdrift kan det være hensiktsmessig å samkjøre kommuneplanens arealdel med samfunnsdelen. På Aurskog er nå Nedre Haugfeltet regulert med noen og tyve eneboligtomter. Sør på Linåkermoen er det satt i gang planarbeid for ca. 20 eneboligtomter på et areal som er avsatt til boligformål på gjeldende kommuneplan. På Løken pågår utbygging i Skattumlia. Det vil ventelig frigi eneboliger i Løken området. Rådmannens innstilling:. A. Formannskapet utnevner følgende representanter til de to politiske temagruppene: Temagruppe 1: LNF-områder Faste medlemmer: 1. (leder) 2. 3. 4. Vararepresentanter: 5. 6. Temagruppe 2: Eneboligområder Faste medlemmer: 1. (leder) 2. 3. 4. Vararepresentanter: 5. 6. B. Temagruppene sammenkalles så snart innspillfasen i henhold til vedtatt planprogram er gjennomført. C. Framdriften for kommuneplanens arealdel koordineres med kommuneplanens samfunnsdel. Vedtaket er fattet i henhold til vedtatt planprogram. 15

SAK NR.: 173/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14721/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/2461 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 162/25 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 173/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS BYGGEFORBUD I 100- METERSBELTET MOT VANN OG VASSDRAG - NYBYGG REDSKAPSBOD OG TILBYGG HYTTE PÅ EIENDOMMEN 162/25 Vedlegg: 1. Dispensasjonssøknad fra Mona Kokkin og Bjarne Fredriksen datert 10.08.2014. 2. Uttalelse fra Akershus fylkeskommune, datert 19.09.2014. 3. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 22.09.2014. 4. Situasjonskart 5. Fasadetegninger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tegninger tilknyttet byggesaken. Saksopplysninger: Det er mottatt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om forbud mot byggetiltak i 100-metersbeltet mot vann og vassdrag. Søknaden gjelder tilbygg til en eksisterende fritidsbolig samt nybygg uthus på eiendommen 162/25. Eiendommen ligger ved Himtjenn på Ovlien, og de omsøkte tiltakene søkes plassert ca. 40 meter fra vannkanten. Den eksisterende fritidsboligen har i dag et bebygd areal (BYA) på 57m 2. Samlet nytt BYA for de omsøkte tiltakene er 26 m 2, henholdsvis 18 m 2 for omsøkt tilbygg og 8 m 2 for omsøkt bod. Dispensasjonssøknad og omsøkte tiltak er nabovarslet, og det foreligger ingen merknader. I sin dispensasjonssøknad skriver tiltakshaver at fritidsboligen ikke er endret siden den ble bygget i 1970, og at omsøkt tilbygg vil muliggjøre en mer hensiktsmessig planløsning. Det vil blant annet gi mulighet til å sette inn et tørrtoalett slik at hytta kan brukes mer i vintermånedene. Det beskrives også at den eksisterende inngangen på fritidsboligen fører inn til en «bitteliten gang» hvor dørene slår mot hverandre. Tilbygget vil etter tiltakshavers syn muliggjøre en ny gang med bedre rømningsvei. Det er innhentet uttalelse fra Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det fremkommer ingen merknader til tiltaket i noen av uttalelsene.

Relevante bestemmelser: Kommuneplanens punkt 3.1 slår fast at det i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag, skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Videre følger det av samme punkt, annet avsnitt, at andre tiltak enn fasadeendring ikke kan settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Av naturmangfoldloven 7 følger det at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det viktigste hensyn bak kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 om byggeforbud i 100-metersbeltet vurderes å være: Sikre allmenhetens tilgang til vann og vassdrag. Naturhensyn, herunder hindre forurensning, samt uheldig påvirkning av vann, vassdrag og dyreliv. Andre samfunnsinteresser. Omsøkt tilbygg er plassert på fritidsboligens bakside, sett fra vannet, og antas derfor å bli lite synlig. Omsøkt uthus er plassert i eiendommens bakkant, og antas på bakgrunn av sin beskjedne størrelse å fremstå som lite ruvende i terrenget. Det vurderes på denne bakgrunn at de omsøkte tiltakene ikke vil forringe allmenhetens tilgang til Himtjern. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder ved forvaltning av fast eiendom. Kommunen har vurdert naturmangfoldloven 8-12 i tilknytning til omsøkt tiltak. 17

Det er i forbindelse med dispensasjonssøknaden gjort søk i naturbase.no og MiS. Det er gjort observasjon av en rødlisteart - Europeisk ål, i Himtjenn. Det er ellers ikke gjort funn i nærheten av de omsøkte tiltak. Det rådmannens vurdering at de omsøkte tiltakene er av en slik art og størrelse, at de ikke medfører inngrep som vesentlig påvirker naturmangfoldet i området, og således at naturmangfoldloven 8 12 ikke vil være til hinder for å innvilge omsøkt dispensasjon. Videre vurderer rådmannen det slik at tiltaket heller ikke ellers medfører noen vesentlig større negative konsekvenser for området. Naturhensyn, samfunnsinteresser og allmennhetens tilgang til områdene vurderes ikke å bli berørte av tiltakene. De omsøkte tiltakene vurderes således ikke å påvirke de hensyn byggeforbudssonen mot vassdrag er ment å ivareta. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil da ha hjemmel til å godkjenne det omsøkte tiltaket i den etterfølgende behandlingen. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at kommuneplanens bestemmelse i punkt 3.1 blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen vil mangle hjemmel for å godkjenne tiltaket. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100- metersbeltet, jfr. planens punkt 3.1, godkjennes i henhold til søknad datert 10.08.2014. Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn kommuneplanens bestemmelse skal i vareta. Fordelen ved å innvilge dispensasjonen vurderes som klart større enn ulempene. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2. 18

SAK NR.: 174/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14680/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/1993 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 160/2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 174/14 RIVING AV LÅVE PÅ EIENDOMMEN 160/2 Vedlegg: 1. Følgebrev/ søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer for å rive låven på Vestre Bunes, datert 18.06.2014. 2. Situasjonskart. 3. Fotografier fra søker. 4. Uttalelse fra Akershus fylkeskommune, datert 03.07.2014. 5. Uttalelse fra Setskog historielag, datert 08.07.2014. 6. Utdrag fra kommunens kulturminneplan. 7. Fotografier tatt under befaring 13.07.2014/28.08.2014 8. Til informasjon: klage fra Fortidsminneforeningen, datert 19.09.2014. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige søknadspapirer. Saksopplysninger: Nye saksopplysninger: Formannskapet fattet i sak nr. 162/14 et ugyldig vedtak; «Formannskapet godkjenner søknad om riving av låven på eiendommen 160/2 i henhold til søknad datert 18. juni 2014». Det har over tid utviklet seg en praksis hvor administrasjonen sender saker etter kulturminneplanen til formannskapet for uttalelse. Formannskapet har ikke kompetanse til å avgjøre rivningsspørsmålet gjennom vedtak, denne myndigheten er delegert til administrasjonen. I saker om kulturminner uttaler formannskapet seg, enten ved å motsette seg, eller ved ikke å motsette seg de omsøkte tiltak. Administrasjonen fremmer derfor saken på nytt for formannskapet, med rådmannens opprinnelige innstilling. Dersom formannskapet ønsker å endre innstillingen, følger vedtaksalternativ under avsnittet om «Alternativer og konsekvenser». Administrasjonen vil også informere om at Fortidsminneforeningen har klaget på formannskapets vedtak i sak nr. 162/14 (se vedlegg nr.8). Fortidsminneforeningen er orientert om at vedtaket i møtet 15.09.2014 var ugyldig og at saken fremmes på nytt for formannskapet.

Foreningen er også orientert om at eventuelt vedtak om tillatelse til riving vil fattes administrativt etter dette, og at de vil motta kopi av vedtaket. Opprinnelig saksfremlegg: Det er søkt om å rive låven på eiendommen 160/2 Vestre Bunes. Søker forklarer at låven ikke har vært vedlikeholdt på svært lang tid, og at det vil være uforsvarlig å starte restaureringsarbeider på bygningen. Det er videre søkers oppfatning at det vil være direkte farlig å la låven stå slik den er nå. Vestre Bunes omtales spesielt i kommunens kulturminneplan. Hele gårdstunet er vurdert å være i vernekategori 2 «Kulturminne/ landskapselement som er viktig i lokal og regional sammenheng. Bevaringsverdig, bør sikres gjennom regulering». I kulturminneplanen kan man også lese at «dette området er et av de desidert mest interessante, historiske stedene i kommunen med en kombinasjon av spennende historikk og et vakkert kulturlandskap ved innsjøen Setten». Det foreslås videre at gårdsbebyggelsen og saga på Bunes Vestre forvaltes gjennom regulering til spesialområde for bevaring og kulturlandskapet bør fremdeles holdes i hevd ved aktivt bruk. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven 31-1 fastsetter at kommunen ved behandling av tiltak skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Det er naturlig at kommunens skjønnsutøvelse i saker som omhandler bygninger med bevaringsverdier forholder seg til vedtatte planer, i dette tilfellet kommuneplanen og kulturminneplanen. Kommunens kulturminneplan inneholder ingen juridisk bindende arealdel. Dette innebærer at kommunen ikke vil ha noen hjemmel for å nekte søknad om riving, såfremt det ikke foreligger politisk vilje til å sikre bevaring gjennom reguleringsplan. I så tilfelle vil første skritt på veien være å nedlegge et midlertidig forbud mot tiltak jfr. plan- og bygningslovens 13-1. Vurderinger: Det er en kjensgjerning at ikke alle objekter i kulturminneplanen vil kunne sikres for fremtiden. Uten en juridisk bindende arealdel, er kulturminneplanen mer å anse som et arbeidsverktøy og et grunnlag for forvaltningens saksbehandling. I saksbehandlingen vil også andre hensyn enn kulturminnehensyn kunne vektlegges. Kulturminneplanen er imidlertid et grundig utarbeidet dokument, og planen er politisk vedtatt. Når spørsmålet om å rive noen av kommunens større kulturverdier aktualiseres, bør planen derfor tillegges vesentlig vekt i vurderingen. Denne saken omhandler søknad om riving av en låve i vernekategori 2. Vernekategorien tilsier at bygget er viktig i lokal og regional sammenheng, at det er bevaringsverdig og at det bør sikres ved regulering, se vedlegg 6. Byggene på Vestre Bunes har dessverre forfalt på grunn av manglende vedlikehold over mange år. Restaureringsarbeidet vil derfor være utfordrende og kostbart. 20

Tiltakshavers representant vurderer at flere av byggene utgjør en sikkerhetsrisiko for omgivelsene. Kommunen forstår bekymringen, men mener at i påvente av videre avklaring gjennom regulering, vil sikkerheten kunne ivaretas gjennom fysisk inngjerding. Saken har vært på høring hos Akershus fylkeskommune og Setskog Historielag. Setskog Historielag anbefaler at det ikke gis tillatelse til riving. Historielaget mener at eier måtte ha vært klar over at det ville koste mye å sette gårdstunet i stand, da han kjøpte og overtok en meget nedslitt bygningsmasse. Historielaget ønsker at det skal utarbeides en helhetlig plan for bruk og vedlikehold av gården og dens bygninger. Historielagets uttalelse må forstås dithen at det anbefales en reguleringsplan hvor bruk og vern av Vestre Bunes avklares. Akershus fylkeskommune refererer til kommunens kulturminneplan og anbefaler at låven på Vestre Bunes bør bevares som en del av det eldre bygningsmiljøet og kulturlandskapet. Det skrives videre at bygningen har en størrelse som gjør den til en viktig del av helheten og sammenhengen i miljøet. Tap av låven vil derfor redusere noe av verdien og innholdet i kulturmiljøet. Fylkeskommunen anbefaler at kommunen forsøker å finne løsninger for å bevare hele eller deler av låven. Alternativt bør låven dokumenteres før demontering, slik at et eventuelt fremtidig erstatningsbygg kan ta utgangspunkt i den gamle låvens størrelse og utforming, og det bør vurderes om brukbare bygningsmaterialer som for eksempel takstein kan tas vare på og gjenbrukes. Kommunen har gjennomført befaringer i området. Under befaring den 28.08.2014 deltok også representant for tiltakshaver, Akershus fylkeskommune, ordfører og deler av formannskapet. Rådmannen deler fylkeskommunens skriftlige vurdering av låven som en viktig del av helheten og sammenhengen i miljøet. Rådmannen deler også oppfatningen om at tap av låven vil redusere noe av verdien av og innholdet i kulturmiljøet. Gårdstunet og området rundt fremstår som tatt ut av en annen tid. Det er ikke tvil om at låven, og flere andre bygninger sårt trenger vedlikehold. Imidlertid fremstår kun deler av bygningen som «falleferdig» og Rådmannen mener at det kan være mulig å reparere/restaurere deler av bygningen og gjenreise det som har rast, alternativt rive og gjenreise erstatningsbygg på samme sted. Det er også rådmannens klare oppfatning at Vestre Bunes og området rundt er unikt i Aurskog-Høland, og at stedet har helt spesiell kulturhistorisk verdi. Spørsmål om riving, restaurering, eventuell gjenoppbygging etter dokumentasjon eller annen bruk av tunet, ivaretas derfor best gjennom utarbeidelse av en helhetlig reguleringsplan for området. Det er etter dette rådmannens vurdering at det bør nedlegges et midlertidig forbud mot tiltak jfr. plan- og bygningsloven 13-1, og at det bør utarbeides en reguleringsplan som avklarer videre vern og bruk av Vestre Bunes. Det er i denne sammenheng viktig for kommunen å presisere at et midlertidig forbud mot tiltak og en etterfølgende plan, ikke nødvendigvis innebærer at låven ikke kan rives i fremtiden. Et midlertidig forbud mot tiltak og en eventuell reguleringsplan vil gi tid til en helhetlig avklaring av spørsmål om vern og bruk av et av kommunes flotteste kulturmiljøer. Rådmannen vil vise til at kulturminneplanens intensjon er å benytte reguleringsprosesser som verktøy for å avklare om det skal fastsettes et juridisk vern av de viktigste kulturmiljøene i kommunen. Skal kulturminneplanen ha noen som helst reell funksjon må man kunne ta i bruk 21

dette verktøy når man har å gjøre med et av de aller viktigste kulturmiljøene planen framhever. Rådmannen kan ikke se at det er framsatt vektige argumenter som taler for at bygningen må rives akkurat nå. Søker vil naturligvis også ha god anledning til å medvirke i en eventuell reguleringsprosess fram mot et eventuelt reguleringsvedtak i kommunestyret. Økonomiske vurderinger: Vern av kommunens samlede forekomst av kulturminner kan påvirke kommunens attraktivitet, mulighet for næringsutvikling og bærekraft på lang sikt. Dersom formannskapet ønsker at det utarbeides en reguleringsplan hvor bygningen og tunet sikres bevart, vil planarbeidet medføre en økonomisk utgift for kommunen som ikke er beregnet i denne konkrete saken. Dersom formannskapet ikke ønsker utarbeidelse av en reguleringsplan har det aktuelle rivingsspørsmålet ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at det bør på plass en helhetlig plan som avklarer bruk og vern i området før det åpnes opp for å rive sentrale enkeltbygg. Kommunen har i utgangspunktet ingen hjemmel for å nekte omsøkt riving, med mindre det fastsettes et midlertidig forbud mot tiltak i området. Et slikt midlertidig forbud mot tiltak, må følges opp av et reguleringsarbeid hvor spørsmålet om bevaring må avveies endelig gjennom reguleringsprosessen. Planspørsmålet må være endelig avgjort innen 4 år, jfr. plan- og bygningsloven 13-2, med mindre fristen søkes forlenget jfr. lovens 13-3. Formannskapet kan alternativt komme til at den omsøkte rivningen bør tillates uten kulturminneplanens anbefalte reguleringsplanavklaring. Formannskapet kan i så fall fatte vedtak om at man ikke motsetter seg at det gis rivningstillatelse. Kommunens byggesaktjeneste vil i så fall kunne fatte vedtak om rivning i tråd med foreliggende søknad. Konklusjon: Rådmannen foreslår at formannskapet nedlegger midlertidig forbud mot tiltak, jfr. plan- og bygningsloven 13-1. Låven på Vestre Bunes er i seg selv, og som en del av tunet bevaringsverdig og bruk og vern av området bør avklares gjennom en reguleringsplan. Rådmannens innstilling:. Formannskapet nedlegger midlertidig forbud mot tiltak jfr. plan- og bygningsloven 13-1. Låven på Vestre Bunes er i seg selv, og som en del av tunet bevaringsverdig og bruk og vern av området bør avklares gjennom en reguleringsprosess før man tillater riving av sentrale bygninger i området. 22

SAK NR.: 175/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14701/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/2419 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 99/6 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 175/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - RIVING OG GJENOPPFØRING AV FRITIDSBOLIG - EIENDOMMEN 99/6 - GEITØYA Vedlegg: 1. Brev fra Kristine Lund Zeiner, Haakon den Godes vei 8, 0373 OSLO, mottatt 21. august 2014 Søknad om dispensasjon. 2. Diverse oversiktskart som viser det omsøkte tiltakets lokalisering. 3. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 23. september 2014. 4. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 24. september 2014. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens generelle byggeforbud mot vassdrag, for gjenoppføring av eksisterende hytte som er planlagt revet (vedlegg 1). Den aktuelle bygningen ligger på Geitøya i Hemnessjøen (vedlegg 2), i sin helhet innenfor 100- meterssonen, og søker vil være avhengig å få innvilget sin søknad om dispensasjon for i ettertid å kunne få godkjent en søknad om gjenoppføring. Søker begrunner sin søknad med at fritidsboligen i 1955 ble flyttet fra tørt fjellklima på Oppdal, og at den ikke har tålt klimaskiftet. Bygningen opplyses å ha fremskreden råte. Eier har et ønske om å bevare stedet som den perlen det er, samt oppgradere bostandarden. Søker ønsker å føre opp en ny bygning i en form og utførelse som minner om bygningen som står på stedet i dag. Det er foretatt søk i tilgjengelige databaser om natur- og miljøforhold, uten å finne spesielle verdier det omsøkte tiltaket kan tenkes å påvirke negativt. Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Fylkesmannen og fylkeskommunen for uttalelse. Ingen av disse myndighetene uttaler seg negativt til at dispensasjon gis (vedlegg 3 og 4). Fylkeskommunen har imidlertid en generell kommentar om at bygninger av denne typen bør søkes restaurert og bevart framfor revet og gjenoppført. Fylkeskommunen har imdilertid stor forståelse for at flytting fra Oppdal til Hemnessjøen har medført et klimaskifte som har påvirket bygningen i negativ retning.

Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer. 19-2 fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens 8-12. 8 omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. 24

Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen mot vassdrag kan sies å være: Opprettholde vassdragene som verdifulle og attraktive natur- og friluftslivsområder. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det omsøkte tiltaket vil utgjøre en gjenoppføring av en bygning som eksisterer i dag, og som er tenkt revet. Tiltaket vil ikke øke eiendommens bebygde areal i særlig grad, eller endre bebyggelsens påvirkning på vassdraget. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Hemnessjøen negativt. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Det er ikke kjent artsobservasjoner eller naturverdier som berøres direkte av tiltaket. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Det foreligger ikke negativ uttalelse fra berørte sektormyndigheter. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon også er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne en eventuell søknad om tiltak i tråd med dette. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. 25

Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100-meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette at kommunen har grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i arealdelen av kommuneplanen mot vassdrag, for gjenoppføring av fritidsbolig som er planlagt revet på gnr. 99, bnr. 6 i henhold til søknad mottatt 21. august 2014 (vedlegg 1). Det er en forutsetning for dette vedtaket at ny bygning plasseres på samme sted som dagens bygning, og ikke kommer nærmere vannlinjen av Hemnessjøen. Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens 19-2. 26

SAK NR.: 176/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 14738/14 Møtedato: 13.10.2014 Arkivsaksnr.: 14/2363 Saksbeh.: Kristiane Berg Arkivnøkkel.: GA 1/4 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 13.10.2014 176/14 RIVING AV LÅVE PÅ EIENDOMMEN 1/4 Vedlegg: 1. Uttalelse til søknad om riving fra Ole E. Hvitmyren, mottatt 18.08.2014. 2. Uttalelse fra Akershus fylkeskommune, datert 19.09.2014. 3. Situasjonkart 4. Fotografier 5. Utdrag fra kulturminneplanen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Dokumenter tilknyttet rivingssøknaden (søknadsskjema, opplysninger om tiltakets ytre rammer, avfallsplan) Saksopplysninger: Det er søkt om riving av en laftet tømmerlåve på eiendommen 1/4. Låven er registrert i vernekategori 3 i kommunens kulturminneplan. Det er det eneste bygget på eiendommen som er registrert i kulturminneplanen. Vernekategori 3 tilsier at objektet har bevaringsverdi i lokal sammenheng. Aurskog-Høland kommune har en etablert policy på at rivningssaker for registrerte objekter i kulturminneplanen oversendes fylkeskommunen og historielaget for uttalelse, samt legges fram for formannskapet før videre behandling. Tiltakshaver forklarer i sin begrunnelse vedlagt søknad om riving at låven er svært falleferdig, og som på grunn av sin tilstand har hatt svært liten bruksverdi de siste årene. Omsøkt tiltak er nabovarslet. Det foreligger ikke merknader fra naboer eller gjenboere. Det er i saken bedt om uttalelse fra Akershus Fylkeskommune og Høland historielag. Slik uttalelse er mottatt fra Akershus fylkeskommune. På bakgrunn av hvor langt forfallet har kommet, motsetter ikke fylkeskommunens seg at låven blir revet. Imidlertid anbefales det at låven dokumenteres før den rives, og at eventuelt nybygg bør få samme dimensjoner og uttrykk som den eksisterende låven slik at tunstrukturen bevares. Ved eventuelt nybygg bør materialer fra den gamle låven gjenbrukes der dette lar seg gjøre.

Høland historielag har ikke gitt skriftlig tilbakemelding innen utbedt frist, men har gitt muntlig tilbakemelding om at de ikke motsetter seg at det gis rivingstillatelse som omsøkt. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 31-1 fastsetter at kommunen ved behandling av tiltak skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Det er naturlig at kommunens skjønnsutøvelse i saker som omhandler bygninger med bevaringsverdier forholder seg til planer som vedtas, altså kulturminneplanen, kommuneplanen og reguleringsplaner. Kommunens kulturminneplan inneholder ingen juridisk bindende arealdel. Dette innebærer at kommunen ikke vil ha noen hjemmel for å nekte søknad om riving, såfremt det ikke foreligger vilje til å sikre bevaring gjennom reguleringsplan hvor første trinn må bli å fastsette midlertidig forbud mot tiltak, jfr. plan- og bygningslovens 13-1. Vurderinger: Da kulturminneplanen ble laget, ble det lagt ned et stort stykke arbeid. Kommunens samlede kulturminner ble kartlagt, registrert, vurdert og prioritert gjennom fastsetting av vernekategori for de ulike byggene og områdene som ble tatt inn i planen. Det er en kjensgjerning at ikke alle objekter i kulturminneplanen vil kunne sikres for fremtiden. Kulturminneplanen er et arbeidsverktøy og et grunnlag for saksbehandling, hvor selvfølgelig også andre hensyn enn kulturminnehensyn må kunne vektlegges i enkeltsaksbehandlingen. I denne saken gjelder omsøkt riving en låve i vernekategori 3. Tiltakshaver forklarer i sin uttalelse vedlagt søknad om riving, at søknaden gjelder en laftet tømmerlåve med ukjent byggeår. Ved nyttårstider 2013/2014 knakk taket på låven. Veggene gled av pilarene en gang på 1980-tallet. Den søndre delen av låven (fjøset), ser bra ut, men sprekker i grunnmuren umuliggjorde bruk av dette fra midten av 1980-tallet. Låvens østside har et tilbygg, fra ca. 1950. Låvens nordre del (stallen) har et overbygg i bindingsverk. Overbygget er i ferd med å gli mot nord, og eier antar at det ikke kan reddes. Låven fremstår som svært falleferdig, og det kan synes som om det vil være svært vanskelig å redde bygget. Det er videre slik at ressurser generelt bør settes inn for å bevare mer verdifulle objekter i vernekategori 1 og 2. Dette må også kunne sies å være i tråd med den intensjonen som ligger i kulturminneplanen som kommunestyret har vedtatt. Det er vanskelig å se for seg at bygningens kulturhistoriske verdi tilsier at kommunen bør bruke ressurser på å få på plass en reguleringsplan med formål å bevare bygningen. Rådmannen vil på dette grunnlag anbefale at formannskapet ikke motsetter seg riving av låven. Imidlertid vurderer rådmannen at det ved en eventuell administrativ rivingstillatelse, stilles vilkår om at låven dokumenteres før riving. Videre bør tiltakshaver anbefales å ta vare på materialer som kan gjenbrukes ved eventuelt nybygg på eiendommen. 28

Økonomiske vurderinger: Vern av kommunens samlede forekomst av kulturminner kan påvirke kommunens attraktivitet, muligheter for næringsutvikling og bærekraft på lang sikt. Som enkeltsak har det aktuelle rivingsspørsmålet ingen direkte økonomiske konsekvenser for kommunen. Dersom formannskapet er innstilt på å utarbeide en reguleringsplan hvor bygningen sikres bevart vil planarbeidet medføre en økonomisk utgift for kommunen som ikke er beregnet i denne konkrete saken. Alternativer og konsekvenser: Kommunen har mulighet til å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak i området jfr. plan- og bygningsloven 13-1. Gjennom et slikt midlertidig forbud vil det foreligge hjemmel for å nekte omsøkt riving. Et slikt tiltaksforbud må følges opp av et reguleringsarbeid hvor spørsmålet om videre bruk og vern må avklares endelig gjennom reguleringsprosessen. Såfremt kommunen ikke er innstilt på å igangsette en slik prosess, foreligger det ingen klar hjemmel til å nekte riving av bygningen. Konklusjon: Rådmannen vil foreslå at formannskapet ikke motsetter seg at låven på gnr. 1, bnr. 4 rives. Rådmannens innstilling:. Formannskapet motsetter seg ikke at det gis tillatelse til rivning av låve på gnr. 1, bnr. 4, i henhold til søknad mottatt 18.08.2014. 29