TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 11:30 STED: FORMANNSKAPSSALEN TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 107/14 NEDRE ROMERIKE BRANN- OG REDNINGSVESEN (NRBR) - REVIDERT BUDSJETT 108/14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR DIGERNESET HYTTE- OG FRILUFTSSENTER - OPPFØRING AV BOD/UTHU PÅ EIENDOMMEN 147/32 Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

2 SAK NR.: 107/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7955/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/1536 Saksbeh.: John-Ivar Udnesseter Arkivnøkkel.: 153 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 NEDRE ROMERIKE BRANN- OG REDNINGSVESEN (NRBR) - REVIDERT BUDSJETT Vedlegg: 1. Innkalling til representantskapsmøte i NRBR 26. mai Protokoll representantskapets møte 3. april Brev fra Rælingen kommune til NRBR, datert 11. april Tilleggsnotat til representantskapet i NRBR fra styret i selskapet, datert 23. april 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Saker som skal opp i representantskapsmøter i NRBR fremmes for politisk behandling slik at formannskapet kan instruere hvordan Aurskog-Høland kommunes representanter skal stemme i møtet. Følgende saker skal behandles i representantskapsmøtet 26. mai 2014: PS 14/9 Godkjenning av protokoll PS 14/10 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 14/11 Konsekvensutredning budsjett 2014 PS 14/12 Referatsaker Sakene PS 14/9, PS 14/10 og PS 14/12 blir ikke kommentert i saksfremlegget. Sak PS 14/11 Konsekvensutredning budsjett 2014 Styrets innstilling:

3 På bakgrunn av etterfølgende skriftlige redegjørelse anbefaler brannstyret representantskapet å vedta den opprinnelige budsjettrammen på kr ,- for drift av brannvesenet og Romerike 110-sentral i 2014 som framlagt til representantskapets behandling I representantskapsmøtet i NRBR ble det vedtatt en budsjettramme for 2014 på 103 mill. kr for brannvesenet, Romerike 110-sentral og egenkapitaltilskudd til KLP. Brannstyrets forslag til vedtak var 105,539 mill. kr. Som egne vedtakspunkter (pkt. 5 og 6) ble følgende enstemmig vedtatt: Pkt. 5: «Eierne har merket seg at det gamle NRBR-selskapet i 2013 har gjennomført forhandlinger om lønn ut over de forutsetninger som har ligget i de økonomiske rammene til selskapene. Tilsvarende er gjort i sammenslåingsprosessen. Disse økningene er så langt ikke kompensert fra eiernes side. Dersom selskapets nåværende styre mener manglende kompensasjon for disse utgiftene setter selskapet i fare for ikke å kunne levere forsvarlige tjenester innenfor brann, redning og 110-sentralen, ber eierne selskapet komme tilbake til representantskapet med en skriftlig redegjørelse. Dette vil danne grunnlaget for en ny vurdering fra eierne om det er behov for å øke selskapets rammer ytterligere. Det skal også redegjøres for prosessen med å fremforhandle nye lønnsavtaler.» Pkt. 6: «Det innkalles til ekstraordinært representantskapsmøte 26. mai.» Relevante bestemmelser: Lov om interkommunale selskaper Selskapsavtalen Vurderinger: I forslag til revidert budsjettramme for brannvesen og 110-sentral opprettholder brannstyret sitt forslag fra representantskapsmøtet 3. april. I styrets begrunnelse er det gitt klare argumenter for at redusert budsjettramme vil gi uheldige konsekvenser for alarmberedskap og kapasitet ved uttrykninger. Tallunderlag for lønnsharmoniseringen og tiltakspakken for 110-sentralen samt redegjørelse for prosessen med fremforhandling av nye lønnsavtaler var mangelfull i styrets saksframlegg. Rådmannen i Rælingen påpekte dette i et brev av til NRBR ved styreleder (vedlegg 3). Dette ble besvart i «Tilleggsnotat til representantskapet i NRBR sak om budsjett 2014 (vedlegg 4). Tilleggsnotatet ble saksbehandlet av Rælingen kommune med resultat at budsjettet til brannvesenet og 110-sentralen for 2014 skal beløpet seg til kr 104,714 mill. kr, eller kr lavere enn foreslått budsjett fra styret i NRBR. 3

4 I utredningen fra Rælingen legges det vekt på at lønn som personlig tillegg ikke skal kompenseres for, da dette normalt vil ligge inne i eksisterende budsjett. I tillegg trekker de frem at beløp til lønnsharmonisering i basisbudsjettet ikke er trukket fra i redegjørelsen fra NRBR. I tilleggsnotatet til representantskapet er det laget en oppstilling med hovedelementene i lønnsharmoniseringen. Tabellen under er hentet fra dette notatet. Det er verdt å bemerke at dette er hovedelementene, det er dermed ikke en uttømmende liste. Sosiale utgifter er ikke lagt til i oppstillingen under. Tabell 1: Hovedelementer i lønnsharmoniseringen. Brann- /feieinspektører fra ØRBR og Aurskog/Høland Det er beregnet kr til brann- og feieinspektører, uten at det spesifiseres hvordan dette skal deles mellom brann og feiing. Disse områdene må holdes adskilt siden feiing finansieres ved feiegebyr. Budsjettet for feievesenet og sivilforsvaret ble godkjent i representantskapsmøtet den 12. desember Dersom det er reelt at tallene som blir presentert i tabell 1 faktisk skal fordeles mellom bann- og feievesenet, forutsettes det at denne fordelingen blir foretatt. Opprettholde lønn som personlig tillegg Som det fremgår av tabell 1 er det beregnet at kr skal dekke kostnader ved å opprettholde lønnsnivået etter sammenslåingen. Før man kan konkludere hvorvidt dette vil være dekket av eksisterende budsjett er det viktig å ha kunnskap om budsjettoppbygningen og resultater til de ulike brannvesenene. Dersom det ikke er balanse i budsjettet vil rammen som foreslås av NRBR være berettiget for å opprettholde lønnsnivået. Lønnsharmoniseringen er blitt gjennomført i tråd med tidligere vedtak. Brann- og redningssjefen har selv uttalt det har vært en vanskelig jobb å innhente alle budsjettdetaljer. Detaljene fremgår ikke i utredningene fra NRBR og det blir derfor vanskelig å konkludere om dette skal anses som en del av lønnsharmoniseringen eller burde vært holdt utenfor. Rådmannen mener det er riktig å fokusere på helheten, ikke på enkeltposter i budsjettet. Mulig innsparingstiltak ved manglende økonomisk ramme 4

5 I konsekvensutredningen er det redegjort for tre mulige innsparingstiltak. Tiltakene er presentert i en prioritert rekkefølge i saken (vedlegg 1). Tiltak 1: Redusere deltidstyrken med 8-10 personer. Årlig besparelse 0,8 1,0 mill. kr Tiltak 2: Redusert bemanning heltid i forbindelse med sommerferieavvikling. Årlig besparelse ca. 0,5 mill. kr Tiltak 3: Redusere bemanning med 1 brannkonstabel (høydeberedskap) for alle 4 brigadene i heltidsstyrken. Årlig besparelse ca. 2,5 mill. kr Konsekvensene av tiltakene som foreslås er blitt vurdert og presenteres i saksutredningen. Det beskrives hvordan tiltakene vil gå utover tjenestetilbudet til innbyggerne, beredskap og generell kompetanse blant mannskapet. Rådmannen vurderer det som lite hensiktsmessig å vedta en budsjettramme som tvinger NRBR til å gjennomføre noen av sparetiltakene, da dette kan medføre en rekke negative konsekvenser. Iverksatte tiltak Kommunikasjonen mellom eierkommunene og selskapet har tidvis vært dårlig i denne prosessen. Ansvaret med å forbedre dette i fremtiden, ligger både på kommunene og selskapet. Eierstyringssekretariatet har derfor iverksatt arbeid for å tydeliggjøre krav til selskapet om hvordan ønske om budsjettendringer skal fremstilles. Selskapet har også igangsatt arbeid med å forbedre interne rutiner for å styrke økonomifunksjonen. Rådmannen vil anbefale at kommunes representanter støtter brannstyrets innstilling med et budsjett på kr 105,539 mill. kr, inkludert egenkapitaltilskudd til KLP og at betaling til 110- sentralen fastsettes til 61,67 kr per innbygger. De viktigste argumentene for dette er: Prosessen mot utvidet brannvesen synes å ha vært god med sikte på raskt å få etablert et nytt brannvesen med god struktur og motiverte medarbeidere. Kommunikasjonen med eierne kunne ha vært bedre i deler av prosessen, men rådmannen vil ikke hevde at resultatet med dette ville ha blitt vesentlig annerledes. Det bør ikke gjennomføres større organisatoriske eller bemanningsmessige endringer før resultatene av igangsatt ROS-analyse foreligger. Igangsatt utviklingsprosjekt i selskapet for bedrede systemer og prosesser for budsjettering og økonomistyring forventes å gi et bedre grunnlag for vurdering av valgte løsninger og prioriteringer ved neste budsjettbehandling. Rådmannen anbefaler at kommunens representant støtter varslet forslag fra Rælingen om å skille ut feiervesenet fra lønnsharmoniseringen, og fordele budsjettet i henhold til dette. Rådmannen anbefaler også at kommunens representant støtter varslet forslag fra Rælingen om at styret skal ta initiativ overfor eierne for å etablere en omforent basisramme for NRBRs virksomhet i god tid før behandlingen av neste års budsjett. Konklusjon/Sammendrag: 5

6 Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS (NRBR) skal avholde representantskapsmøte 26. mai 2014 og sakspapirer er oversendt eierkommunene. Rådmannen støtter styrets innstillinger til vedtak og anbefaler også at Aurskog-Hølands representanter støtter to varslede tilleggsforslag fra Rælingen (vedtakspunktene 3 og 4). De økonomiske konsekvenser for Aurskog-Høland kommune tas opp i forbindelse med senere budsjettreguleringer. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommunes representant støtter/fremmer forslag om følgende vedtak i representantskapsmøtet : 1. Budsjettrammen for drift av brannvesenet og Romerike 110-sentral, inklusive egenkapitaltilskudd til KLP, fastsettes til mill. kr for Betaling til 110-sentral fastsettes til 61,67 kr per innbygger. 3. Styret pålegges å skille ut lønnsharmonisering som gjelder feiervesenet og fordele budsjettet i henhold til dette. 4. Styret skal ta initiativ overfor eierne for å etablere en omforent basisramme for NRBR s virksomhet i god tid før behandlingen av neste års budsjett. Inndekning i Aurskog-Høland kommune: 5. De økonomiske konsekvenser for Aurskog-Høland kommune tas opp i forbindelse med senere budsjettreguleringer. 6

7 SAK NR.: 108/14 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8009/14 Møtedato: Arkivsaksnr.: 14/527 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 147/32 Styre/råd/ utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /14 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR DIGERNESET HYTTE- OG FRILUFTSSENTER - OPPFØRING AV BOD/UTHUS PÅ EIENDOMMEN 147/32 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Digerneset hytte- og fritidssenter, brev fra Berit Karine og Kjell Audun Øgaard, datert 1. april Utsnitt fra gjeldende reguleringsplan for området markert med pil der det søkes om oppføring av bod/uthus. 3. Gjeldende reguleringsbestemmelser for området markert 2, bokstav A, nummer 5, som det er søkt dispensasjon fra. 4. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 2. mai Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 5. mai Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument som fulgte søknaden, deriblant nabovarsel. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Digerneset hytte- og friluftssenter, for oppføring av bod/uthus på om lag 15 m 2 på hytteeiendommen gnr. 147, bnr. 32 (vedlegg 1). Hytteeiendommen ligger ved innsjøen Mjermen, på nordsiden av Digerneset. I gjeldende reguleringsplan for området (vedlegg 2) er området regulert til byggeområde for frittliggende hytter med tilhørende planbestemmelser (vedlegg 3) hvor det er fastsatt at «Eksisterende hytter inngår i planen. Det tillates ingen utvidelser av eksisterende hytter.». Denne bestemmelsen er å betrakte som en videreføring av kommuneplanens byggeforbud mot

8 vassdrag. Søker er følgelig avhengig av å få innvilget sin søknad om dispensasjon for å kunne føre opp uthuset som ønsket. Søker begrunner sin søknad med at det er behov for økt lagringsplass på hytteeiendommen. Det opplyses at et soverom i dag benyttes til lagring og det ligger lagret en del gjenstander utover området som vil bli mer ryddig hvis det kan føres opp et uthus. Hytteeiendommen og området rundt vil framstå som mer ryddig, dersom gjenstander kan lagres i uthus og ikke utendørs. Det vises for øvrig til at det i bestemmelsene til de nye hytteeiendommene i reguleringsområdet tillates ført opp uthus på inntil 20 m 2. Den omsøkte plasseringen sies å hensynta en rekke forhold, deriblant fornminnefeltet i området, synlighet og avstand til innsjøen Mjermen, terrengets egnethet og praktiske forhold. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet uten at det er innkommet merknader som følge av dette. Søknaden er også oversendt fylkesmannen og fylkeskommunen for uttalelse, uten at disse instansene har uttalt seg negativt (vedlegg 4 og 5). Det er gjort søk etter registrerte naturverdier i tilgjengelige databaser uten å gjøre funn av betydning for den aktuelle søknaden. Relevante bestemmelser: Reguleringsplan for Digerneset hytte- og friluftssenter, godkjent av kommunestyret 5. oktober 2009, stadfestet av Fylkesmanenn i Oslo og Akershus, 15. mai 2010: I gjeldende reguleringsplan for området er området regulert til byggeområde for frittliggende hytter med tilhørende planbestemmelser hvor det i er fastsatt at «Eksisterende hytter inngår i planen. Det tillates ingen utvidelser av eksisterende hytter.». Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. 8

9 Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formålsbestemmelse blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak reguleringsplanens bestemmelse om at eksisterende hytter ikke kan utvides vurderes å være: Opprettholde Mjermen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det omsøkte tiltaket ligger på en etablert hytteeiendom i et etablert hyttemiljø. Hytta på eiendommen ligger nærmere vannet, og vil delvis skjerme tiltaket mot vassdraget. Omsøkt tiltak vurderes ikke å redusere natur- og friluftsverdien knyttet til Mjermen. Tiltaket vurderes heller ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Mjermen negativt. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. 9

10 Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Verken naboer, fylkesmannen eller fylkeskommunen er negativ til omsøkt dispensasjon. Rådmannen kan ikke se at reguleringsplanens intensjon med å fastsette forbud mot utvidelse av eksisterende hytter blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak reguleringsplanens bestemmelse og plan- og bygningslovens formål, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tiltak. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i reguleringsplanen blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak reguleringsbestemmelsene eller lovens formålsbestemmelse i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra bestemmelse 2, bokstav A, punkt 5, i reguleringsplan for Digerneset hytte- og friluftssenter, for oppføring av bod/uthus på gnr. 147, bnr. 32, godkjennes i henhold til søknad fra Berit Karine og Kjell Audun Øgaard, datert 1. april Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn reguleringsbestemmelsene samt lovens formålsbestemmelse skal ivareta. I tillegg vurderes fordelen ved å innvilge dispensasjonen som klart større enn ulempene. 10

11 Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens