Dato: 25.02.2015 Oppdragsgiver: Hadsel kommune STOKMARKNES HANDELSANALYSE
STOKMARKNES HANDELSANALYSE Revisjon Dato 2015-02-25 Utført av Knut Iver Skøien Kontrollert av Christian Ekeli Godkjent av Knut Iver Skøien Beskrivelse Handelsanalyse Ref. Oppdragsnummer 1350007648 Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T +47 32 25 45 00 F +47 32 25 45 01 www.ramboll.no
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 4 1.1 Sentrumsplan 4 1.2 Utviklingsmål for Hadsel kommune 4 1.3 Overordnede føringer for handel 5 1.4 Metode 5 2. Dagens situasjon 6 2.1 Generelt 6 2.2 Befolkning og næringsliv 7 2.3 Handel 8 2.4 Struktur i Hadsel kommune 9 2.5 Attraktivitet 10 2.6 Turisme 11 3. Vurdering 12 3.1 SWOT-analyse 12 4. Anbefalinger 14 Referanser 15
1. INNLEDNING Rambøll har fått i oppdrag av Hadsel kommune å gjennomføre en handelsanalyse for byområdet Stokmarknes. Arbeidet er gjennomført i januar og februar 2015. Rambøll har hatt befaringer med møte i Stokmarknes. Hans Christian Haakonsen har vært kommunens representant. 1.1 Sentrumsplan Den gjeldende reguleringsplanen for Stokmarknes sentrum er sentrumsplanen vedtatt 26.03.1992 (Hadsel kommune 1992). Denne planen skal revideres, og samtidig skal det utarbeides en reguleringsplan for Sykehusbukta. Hadsel kommune har vedtatt planprogram for disse arbeidene 23.01.2014 (Hadsel kommune 2014) gjennom den prosessen som pågår for å utvikle Stokmarknes. Foreslåtte plangrenser for sentrum og Sykehusbukta. Fra planprogrammet. 1.2 Utviklingsmål for Hadsel kommune Samfunnsdelen av Hadsels kommuneplan er fra 2007 (Hadsel kommune 2007). Fra 1990 til 2007 sank innbyggertallet i kommunen betydelig. Etter dette har imidlertid utviklingen snudd, og SSBs prognoser tilsier at innbyggertallet kan være tilbake til 1990-nivå om ca. 20 år. Befolkningsutvikling var naturlig nok et viktig mål i 2007. Samfunnsdelen har høyt fokus på næringsutvikling og boligutvikling. For Stokmarknes er det også mål om sentrumsutvikling, der blant annet Sykehusbukta er nevnt. 4
1.3 Overordnede føringer for handel Den første rikspolitiske "midlertidige kjøpesenterstoppen" kom i 1999. Den sa at kjøpesentre bare kunne etableres på visse betingelser, og at det skulle utarbeides fylkesdelplaner som skulle regulere etablering av kjøpesentre nærmere. De fleste fylker utarbeidet slike planer, gjerne for handel, service og senterstruktur, basert på sentralstedteorien. Stedene plasseres i et nettverk med ulike nivåer av sentralitet. Nivået for stedet bestemmer hvilket tilbud av handel og service som kan eller bør finnes. I 2008 kom en ny rikspolitisk kjøpesenterbestemmelse. Den gjør at fylkesdelplanene for handelsetablering er juridisk bindende. I motsetning til den første kjøpesenterstoppen, inneholder den gjeldende rikspolitiske bestemmelsen ingen spesielle regler for plasskrevende varer eller andre vareslag og bransjer. I 2013 ble et forslag til ny kjøpesenterbestemmelse sendt på høring, der blant annet anledningen til å gi unntak for plasskrevende varer ble innskjerpet. Etter regjeringsskiftet ble arbeidet med den nye bestemmelsen stanset, og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har i stedet satt i gang en evaluering av dagens bestemmelse. Hensikten med de rikspolitiske bestemmelsene er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og å hindre byspredning. I Nordland er det ikke vedtatt en egen "kjøpesenterplan", men deler av fylkesplanen er godkjent av Miljøverndepartementet etter kjøpesenterbestemmelsene i 2004 og i 2009. Den gjeldende regionale planen "Fylkesplan for Nordland 2013 2025" inneholder også bestemmelser om handel i kapittelet "Kjøpesentre". Ti steder i Nordland er pekt ut som steder med handelsomland utenfor egen kommune, og dermed en regional funksjon. Stokmarknes er ikke blant disse, og kan dermed ikke etablere kjøpesentre over 3000 m 2 hvis det ikke er tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland. 1.4 Metode Denne handelsanalysen vurderer kjøpekraften innenfor et handelsomland og hvordan denne vil utvikle seg. Ved hjelp av omsetningsdata og beregning av dekningsgrader gis et bilde av handelsmønsteret og under visse forutsetninger kan det beregnes hvor mye areal det er behov for å sette av for fremtidig handel for ulike varegrupper. Ved hjelp av statistiske data, befaring og samtale med aktører har vi gjennomført en enkel SWOT-analyse. På grunnlag av denne har vi gitt noen råd om videre utvikling. 5
2. DAGENS SITUASJON 2.1 Generelt Med "handel" mener vi i denne rapporten detaljvarehandel. Dette vil si handel med forbruks- og kapitalvarer til private husholdninger, slik at engroshandel og varer som går videre i verdikjeden, ikke inngår. Handel får stor oppmerksomhet i planlegging. Det er flere grunner til dette: - Handel har stor betydning for aktiviteten i byer og tettsteder. - Handel har stor betydning for reisemønsteret vårt. Innkjøpsreiser utgjør 28 % av de daglige reisene (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009). - Handel betyr mye for sysselsettingen. Næringen sto i 2011 for 14 % av arbeidsplassene i landet. (Detaljhandel og bil) Som næring er handelens lønnsomhet preget av lave driftsmarginer, men høy egenkapitalrentabilitet. Varehandelen samlet (inkludert agentur, engros og bilbransje) har ansatte med lav utdannelse enn arbeidslivet ellers, og gjennomsnittlig årslønn er også lavere. (Nygaard og Utgård 2011). Bare 13 % av de ansatte i varehandelen hadde høyere utdannelse på minst bachelornivå i 2011, mens tallet for arbeidslivet samlet var 30 %. Mye av de sentrale plan- og miljømyndighetenes arbeid med handel de siste 10-20 årene har vært rettet mot kjøpesentrene, for å forhindre at eksterne, bilbaserte sentre utkonkurrerer handelen i sentrum. Dette har hatt innvirkning på deler av detaljvarehandelen. Handelsnæringen utvikler seg imidlertid, og nye problemstillinger oppstår. Noen viktige fenomener er: - Bransjeglidning. Forretninger som i utgangspunktet har hatt plasskrevende varer, forhandler i økende grad varer fra andre bransjer. Dette skaper utfordringer for myndighetenes håndtering av virksomhetene. - Storhandel eller "big-box". Konsepter med store enkeltforretninger, ofte i industri- eller lagerliknende bygg, kan utfordre både sentrumshandelen og kjøpesentrene med svært effektive handelsformer. De stiller også nye krav til tankegangen rundt lokalisering. - Netthandel. Fra å være et marginalt fenomen har netthandelen i Norge økt til å bli betydelig. Tall fra mai-juli 2013 (Virke 2013) tyder på at i størrelsesordenen 10 % av varehandelen kan foregå som netthandel, men dette er beheftet med stor usikkerhet. TØI oppgir at netthandelens markedsandel av detaljhandelen i 2012 var på 3 %, men er i en betydelig vekst (TØI 2014). En andel på rundt 20 % av netthandelen er ifølge Virke med utenlandske butikker. Utviklingen i netthandelen vil trolig fortsette, og vi vet ikke hvordan dette vil påvirke den øvrige handelsnæringen. - Åpningstidene. Særlig kjøpesentre, storhandelsforretninger og dagligvareforretninger har fått lange åpningstider. Regjeringen Solberg har tilkjennegitt at den ønsker å gjøre det mulig for dagligvarebutikker å holde åpent på søndager uten begrensningene knyttet til "Brustadbua". 6
Sørlandsparken ved Kristiansand, en handelspark med storhandel De nye fenomenene over er ikke behandlet på en entydig måte i veiledningsmateriale og retningslinjer for areal- og byplanleggere. Man vil derfor oppleve ulike måter å håndtere disse på og ulike råd fra fagfolk. 2.2 Befolkning og næringsliv Hadsel kommune hadde 8050 innbyggere i 2013, mens Stokmarknes tettsted (definert av SSB) har ca. 3300 innbyggere. Hadsel kommune omfatter også Melbu tettsted, med ca. 2200 innbyggere. Det aller meste av detaljhandelen foregår i Stokmarknes, men Melbu har også noen forretninger. Stokmarknes har grunnskole, videregående skole og Universitetet i Nordlands Campus Vesterålen, som holder til i Hurtigrutens Hus. Universitetet oppgir på nettsiden at de har 400 studenter her. Hadsel kommune hadde i 2013 3691 sysselsatte, og er dermed den av kommunene i Vesterålen nest etter Sortland med flest arbeidsplasser. Det er likevel flere som pendler ut av Hadsel enn dem som pendler inn. Både Sortland og Andøy kommuner har netto innpendling, mens den nærmeste større byen, Harstad, har omtrent like mange som pendler ut og inn. Fra 2008 til 2013 er sysselsettingen i Vesterålen-regionen omtrent uendret med henholdsvis ca. 14.300 i regionen, mens antall arbeidsplasser i Hadsel har økt med ca. 100. Kommune Arbeidsplasser Innpendling Utpendling (sysselsatte) Hadsel 3691 616 832 Bø 938 43 234 Øksnes 1993 180 387 Sortland 5183 1122 999 Andøy 2517 501 307 Harstad 12352 1865 1857 Sysselsetting og pendling. 2013-tall. Fra 2008 til 2013 er antall arbeidsplasser i detaljhandelen i Hadsel redusert noe fra 263 til 251, og har gått ned fra 7,3 % til 6,8 % av den samlede sysselsettingen. Tendensen er den samme på landsbasis, der andelen av de sysselsatte er redusert fra 8,6 til 7,9 %. 7
NHO står bak publiseringen av "Nærings-NM" (Telemarksforskning 2014), som tar sikte på å finne ut hvor næringslivet gjør det best. I denne rangeringen havner Vesterålen helt nede på 78. plass av 80 regioner. Hadsel er rangert som nr. 339 av ca. 428 kommuner. Internt i Nordland kommer Hadsel på 30. plass av de 44 kommunene. Vesterålen gjør det svakt både på vekst i omsetning og verdiskapning, men også på nyetableringer. Hadsel er i nedre halvdel av rangeringen på alle fire hovedparametere; nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. NHO har en tilsvarende publisering for attraktivitet i regioner og kommuner, kalt "Kommune-NM" (Vista Analyse 2014). Her har Vesterålen i 2013 beholdt plasseringen fra 2008 på 71. plass av 79 regioner, mens Hadsel har løftet seg fra 329. plass til nummer 264. Det er blant annet en klar forbedring av "lokal attraktivitet" som har gjort dette. Denne parameteren er satt sammen av inntektsnivå, kjøp av private tjenester fra kommunen, grad av aldring i befolkningen og arbeidsmarkedsintegrasjonen (hvor mye det pendles ut og inn av kommunen). SSBs befolkningsprognose tilsier en vekst fra 8112 innbyggere i Hadsel i 2014 til 8499 innbyggere i 2025 i middelalternativet (MMMM). Dette er en vekst på 0,4 % per år. Befolkningsprognosen i seg selv gir dermed svært lite rom for handelsvekst. 2.3 Handel Tabellen nedenfor viser omsetning i detaljhandel i 2013, samt dekningsgraden i 2008 og 2013. Dekningsgraden er et uttrykk for forholdet mellom omsetningen og kjøpekraften hos befolkningen i kommunen, og viser om det er handelslekkasje ut av kommunen (dekningsgrad under 100 %) eller om tilreisende fra nabokommuner bidrar til en overdekning (dekningsgrad over 100 %). Her er det ikke gjort korreksjoner for inntekt, innpendling, studentbefolkning eller reiseliv, som vil kunne påvirke kjøpekraften. Kjøpekraften per innbygger er derfor regnet lik gjennomsnittet for hele landet. Kommune Dekningsgrad 2008 Omsetning i per innbygger 2013 Hele landet 75678 Dekningsgrad 2013 Bodø 111 % 86613 114 % Narvik 109 % 78427 104 % Hadsel 68 % 54868 73 % Bø 47 % 41640 55 % Øksnes 99 % 78208 103 % Sortland 171 % 111957 148 % Andøy 75 % 55941 74 % Vågan 105 % 75678 103 % Harstad 121 % 89596 118 % Dekningsgrad for detaljhandel unntatt motorvogner og drivstoff i 2008 og 2013. Omsetning per innbygger 2013. Dekningsgraden for Harstad i 2008 er inkludert Bjarkøy. Både Nordland og Troms har samlet sett omsetning i detaljvarehandelen som er svært nær gjennomsnittet for landet. Inntektsnivået ligger likevel noe lavere enn landsgjennomsnittet, både fylkesvis og i de kommunene vi har sett på. Tabellen viser et mønster der de større byene naturlig nok har høyere dekningsgrader enn kommuner uten byer eller med små byer. Det spesielle er Sortland kommune, som har en svært høy dekningsgrad med tanke på stedets størrelse. Sortlands plassering i det som har vært et transportknutepunkt i regionen kan være en del av en forklaring. 8
Dagligvare Omsetning pr innbygger Dekningsgrad (%) Utvalgsvarer Omsetning pr innbygger Dekningsgrad Landet 33255 15502 Nordland 36323 109 12867 83 Bodø 36677 110 17552 113 Vågan 40161 121 14205 92 Hadsel 31466 95 8755 56 Bø 30067 90 3147 20 Øksnes 29070 87 7834 51 Sortland 44321 133 24562 158 Andøy 31969 96 8732 56 Harstad 37874 114 17470 113 Omsetning per innbygger og dekningsgrad i dagligvare (næringskode 47.1) og "annen butikkhandel" (næringskode 47.7) i 2013. (%) Tabellen over viser at Hadsel nesten er selvforsynt med dagligvarer, og at dekningsgraden for denne bransjen er høyere enn for varehandelen generelt. Det er imidlertid vanlig at forskjellen i dekningsgrad for dagligvare mellom småsteder og større sentra dermed er mindre enn for øvrige vareslag. Utvalgsvarer eller "annen butikkhandel" omfatter mye av det vi forbinder med sentrumshandel, der klær og sko utgjør omtrent halvparten. Her er situasjonen det motsatte av situasjonen for dagligvare: Forskjellen mellom kommuner med store og små sentra er større enn for varehandel generelt. 2.4 Struktur i Hadsel kommune Detaljhandelen i Hadsel foregår for en stor del i sentrum i Stokmarknes. Det er i tillegg en forretning i Sandnes tettsted og noen forretninger i Melbu. I tettstedet Stokmarknes er det registrert 24 detaljhandelsvirksomheter (Hadsel kommune, utkast til planbeskrivelse vedlegg), mens det i tillegg ligger fem detaljhandelsforretninger og en bilforretning innenfor en radius på 4 km fra sentrum. Sentrumshandelen dekker alle hovedbransjer innen detaljhandel, men mangler en møbelforretning. Dette betyr at bredden er relativt stor, mens man sannsynligvis vil finne et forholdsvis begrenset utvalg. Ved siden av en liten spesialforretning for fisk på Børøya er de forretningene som ligger utenfor sentrum tre byggevareforretninger og en Europris, som selger et bredt utvalg av mat- og husholdningsvarer. I sentrum er mye av handelen lokalisert til Markedsgata, som er den tradisjonelle handlegata. Det er blant annet bygd opp et kjøpesenter, som rommer ca. ti av sentrumsforretningene. Handlegata har en relativt stor dagligvareforretning i hver ende, samt en i tilknytning til kjøpesenteret. 9
Kjøpesenteret Bykuben i Markedsgata inneholder kafeer, spisesteder og servicetilbud i tillegg til forretninger Mye av handelen forgår i eldre bygninger og lokaler, som ikke nødvendigvis er optimale verken for kundenes krav eller forretningsdriften. Varelevering er påpekt som et problem, og parkering dominerer mye av bybildet. Som i mange andre småbyer sies det at det er en kultur for å "kjøre til døra" når man har et ærend. Etter hvert som byen vokser og bilbruken øker, kan dette skape både avviklingsproblemer og mistrivsel. Det går en grense mellom hva som er attraktiv travelhet og hva som er belastende slitsomt. De som driver forretning er samlet i Stokmarknes Handelstandsforening. Foreningen har hatt lav aktivitet i noen år, men har nå planer om å sette i gang både opplæring og andre samlende aktiviteter. 2.5 Attraktivitet Samlet sett, basert på et kort besøk, fremstår ikke handelen i Stokmarknes sentrum som spesielt attraktiv. De fleste av butikkene er nokså små og ser til dels umoderne ut. De tyngste kjedene i utvalgsvarer er ikke til stede, og kjøpesenteret kan virke noe trangt og ustrukturert. Det er ledige lokaler både inne i kjøpesenteret og ellers, og det er en viss forekomst av bransjer som typisk vil overta butikklokaler som ikke er drivverdige som detaljvareforretninger. Samtidig som noen av butikkene kan se umoderne ut, tyder dette på at de har vært drevet over lengre tid. Dette tyder på soliditet og formidler tradisjon og særpreg. Det er en del mellomrom mellom bygninger, samt noen småhus, som gjør at deler av Markedsgata virker lite urban. Samtidig gir dette utsyn og opplevelse av et større landskap, så det er ikke nødvendigvis uattraktivt. Bebyggelsen varierer med eldre trehusbebyggelse, noen forretningsbygg fra etterkrigstiden og noen få helt moderne forretningsbygg. En god del av bygningene har verneverdi. De nye dagligvarebyggene har fasader som i liten grad henvender seg til livet i handlegata, og gir dermed negative bidrag til den samlede attraktiviteten. I forlengelsen av Havnegata ligger Hurtigrutens Hus, som er bygd med en overgang til hurtigruteskipet Finnmarken. Skipet kan sees i siktaksen langs handlegata, og bidrar sterkt til et særpreg. Hurtigrutens Hus er bygd med stor vekt på estetisk kvalitet, og har også kultur- og kunnskapsfunksjoner som innhold. Bygningen gir et stort løft til stedets attraktivitet. 10
Forbindelsen mellom Hurtigrutens Hus og Markedsgata svekkes av livløse fasader, varelevering, parkerte biler og "betonggriser" Midt på handlegata er det bygd opp et torg med paviljongbygg og sitteplasser for opphold. Torget ligger som en forbindelse mellom Markedsgata og gjestebrygga. Under Rambølls besøk på en småsur vinterdag virket torget forlatt og ikke spesielt attraktivt, og var blant annet tatt i bruk til snøopplag. Dette kan imidlertid virke helt annerledes på andre årstider. Det er mulig at rommet foran Hurtigrutens Hus oppleves som et sterkere sted enn torget, som er definert som hovedmøteplassen i byen. Torget har en ideell plassering, men kan se ut til å mangle noe som trekker folk dit. 2.6 Turisme Som et forenklet mål på hvor mye turismen betyr for handelen, kan man se på omsetningen i juli og august og hvilken andel denne utgjør av årsomsetningen. Her har vi valgt å se på "butikkvare med bredt vareutvalg", som i hovedsak er dagligvare. Her vil det generelt sett være slik at steder med lite turisme har en omsetning lavere enn landsgjennomsnittet. På steder med en stor studentbefolkning vil dette også påvirke sommeromsetningen, så resultatene må sees i lys av dette. Som landsgjennomsnitt gir denne terminen drøyt 17 % av årsomsetningen, mens en kommune som Vågan, med Svolvær, har hele 21 % av omsetningen i juli og august. I Kragerø er sommeromsetningen oppe i 28 %. Hadsel kommune ligger her på landsgjennomsnittet med drøyt 17 % i sommeromsetning. Grunnen til å trekke frem turismen er ikke nødvendigvis at selve omsetningen i detaljvarehandel betyr mye, men fordi turismen også bidrar til aktivitet samt omsetning i blant annet servering, tjenester og overnatting. Dessuten gir turisme et positivt omdømme. Et sted med høy besøksattraktivitet har derfor et utviklingsmessig fortrinn, som i sin tur kan komme handelen til gode. 11
3. VURDERING 3.1 SWOT-analyse SWOT (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats) er et strategisk analyseverktøy, der de to første bokstavene peker på hva som er godt og dårlig med henblikk på interne forhold, mens de to siste ser på forhold som ligger utenfor analyseobjektet. Her er ulike funn og påstander fra informanter listet opp og forklart enkelt. Noen av dem, men ikke alle, er fulgt opp i anbefalingene. Styrker Stokmarknes Handelstandsforening kan operere samlet til felles beste for handelen Kjøpesenter i sentrum ikke utenfor Klart definert og veletablert sentrumsgate Byggevarehandelen her har Stokmarknes et godt grep om markedet som er positivt, selv om forretningene ligger utenfor sentrum Økt dekningsgrad fra 2008 Svakheter Relativt lav dekningsgrad handelslekkasje Gårdeiere og andre sentrale interessenter mangler interesse for utvikling handelsnæringene trenger fornyelse for å fange opp bransjenes krav og for å vekke interesse Lav inntjening noen forretninger har liten evne til å møte nedgang i markedet, også tilfeldige, som en dårlig sesong på grunn av været Generasjonsskifte hva hvis ingen vil drive videre? Mangler en sentral person til å drive handelsutviklingen bør dette være en kommunal oppgave? Lav tetthet i sentrumsgata for langt mellom handel- og servicetilbudene Planer om mer utvikling av detaljhandel utenfor sentrum en utvikling i retning av en handelspark for storhandel kan trekke nødvendig omsetning ut av sentrum. 12
Muligheter Nye byggeprosjekter i sentrum kan gi nytt liv, og aller helst gi nye forretningslokaler med leietakere Boligbygging bygging i eller nær sentrum gir best virkning, men all bygging i kommunen er positiv Tiltak som får folk til å bruke sentrum arrangementer, tilrettelegging for rekreasjon, kanskje særlig langs sjøen? Sykehuset det nye Nordlandssykehuset betyr vekst Knytte de sørlige delene av sentrum mer til det tradisjonelle sentrum i nord er det mulig å etablere noe som gir bedre visuell og funksjonell sammenheng, for eksempel langs sjøen? Hurtigrutens Hus og kulturhuset, Nordlandsuniversitetet og Hurtigrutemuseet - gir positive impulser til byen, og er attraksjoner Vekst i fiske- og oppdrettsindustrien næringsvekst betyr økt handel Turisme Hurtigrutas anløp betyr et betydelig antall potensielle besøkere. Turisme på veg kan være viktig hvis man "har noe å by på". Flyplassen kan være utgangspunkt for reiseliv, som er positivt for handelen Møbelforretning mangler her kan det være et marked Felles markedsføring, blant annet på nett Trusler Handel andre steder utvikler seg mer enn i Stokmarknes økt utvalg og nye mer spennende konsepter utvikles andre steder, særlig i Sortland Svak befolkningsvekst Det er få som kan overta forretninger når dagens drivere fratrer ønsker eller økonomi begrenser mulige nye drivere Dårlig vedlikehold fra kommunens side særlig om sommeren ser sentrum ustelt ut Fortsatt uklar satsing på næringsområder uklarheten om Sykehusbukta bør avgjøres 13
4. ANBEFALINGER En første anbefaling er å skape forståelse for at detaljhandelen er viktig for byutviklingen. Handel er en hovedfunksjon og hovedinnhold i alle byer, og spesielt mindre byer vil være "tomme" og uinteressante uten handel. Dette betyr ikke at kulturelle aktiviteter og andre former for service og tjenesteyting er uviktig, men det må komme i tillegg til handel. Eventuelle handelsetableringer utenfor sentrum kan svekke sentrum. Det bør legges vekt på dette hvis det blir aktuelt å etablere mer handel på Myran, der Europris er etablert i dag. Området ligger nesten 2 km fra torget målt langs veg, og vil aldri kunne spille noen rolle som del av et sentrum. Konsentrere handelsaktivitet til en strekning. Som en tommelfingerregel sier vi ofte at man kan klare å aktivisere en handlegate over en strekning på 300 m. Det finnes imidlertid eksempler på at lengre strekninger fungerer fint, men da er det gjerne i store byer eller som resultat av en bevisst satsing. Avstanden langs Markedsgata fra REMA 1000 i sør til Coop i nord er på over 400 m. Kanskje burde Hurtigrutens Hus også innlemmes i sentrumsgata, og da blir strekningen enda litt lengre. Organisering og tydeliggjøring av arbeidet med å utvikle handelen. Det bør vurderes om dette skal være en kommunal oppgave, men kommunen må i alle fall involveres. Arbeidet må ha bestemte mål og et klart mandat. Alle relevante interessenter må trekkes med. Kommunen og de berørte interessene bør vurdere om handels- og reiselivsinteressene kan spille sterkere sammen enn det de gjør i dag. Dette kan omfatte ulike typer tiltak, som fysisk tilrettelegging for at hurtigruteturistene skal finne raskt inn til Markedsgata, til felles og gjensidig markedsføring. Tiltakene og i utkast til områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum er i hovedsak gode, og bygger opp om handelen i sentrum. Forslaget om miljøgate helt fra Idrettsveien i sør er neppe nødvendig av hensyn til handelen, som ikke bør utvikles lengre sør enn til REMA 1000. Miljøgata bør strekke seg så langt nord som til Hurtigrutens Hus. Skisse av miljøgatas utstrekning. Fra utkast til planbeskrivelse. 14
REFERANSER Hadsel kommune 1992: Sentrumsplan SM23 Hadsel kommune 2007: Kommuneplan 2007 2017. Vedtatt 21. juni 2007 Hadsel kommune 2014: Revidert planprogram for Stokmarknes sentrum og Sykehusbukta. Vedtatt av Hadsel kommunes planutvalg 23-01-2014 Nygaard, Arne og Utgård, Jakob 2011: En kunnskapsbasert varehandel. Forskningsrapport 6/2011. Handelshøyskolen BI. Institutt for markedsføring. Telemarksforskning 2015: Nærings-NM 2014. TØI 2014: Næringslivets logistikksystemer. Hvordan ser de ut og hvordan har de utviklet seg? TØI rapport 1371/2014 Virke 2013: Handelsrapporten 2013 15