Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Transkript

1 Handelsanalyse - Harestua April 2011

2 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10

3 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning Bakgrunnen for å gjennomføre en handelsanalyse er at det i det nye forslaget til reguleringsplan på Harestua vil det bli tilrettelagt for omtrent 580 nye boenheter Det er også inne i planen at det skal tilrettelegges for arealer på 3000m2 til detaljhandel på Harestua Flere boliger på Harestua vil føre til økt tilflytting til tettstedet etter hvert som boligene ferdigstilles Økt befolkning vil igjen føre med seg et økt behov for, og økt etterspørsel etter varehandel og tjenester Videre vil tilrettelegging av arealer til handelsnæringen gjøre lokalisering på Harestua mer attraktivt Harestua er i dag et lokalt handelssenter I fylkesplanen for lokalisering av varehandel i Oppland er et lokalt handelssenter definert som "Sentrumsdannelsen i et mindre tettsted Senteret skal primært dekke servicebehovet i en del av kommunen Videre har et slikt senter et dagligvaretilbud og et mindre utvalg av bransjehandel, samt noe offentlig- og privat tjenesteyting" Dette stemmer godt med det bildet vi ser når vi undersøker dagens sammensetning av handel og tjenesteyting på Harestua og omegn i dag Hovedformålet med handelsanalysen er å gjøre en vurdering av hvordan planforslaget vil påvirke handelsvirksomheten på Harestua Vurderingen vår baserer seg på en analyse av sammensetningen av næringslivet i dag, beliggenheten til virksomhetene som i dag er etablert i området, samt pendlemønsteret

4 Handelsanalyse - Harestua 4 2 Næringssammensetning I dette kapitlet ser vi på næringssammensetningen og vurderer nærmere potensialet for økt handelsvirksomhet Med næringssammensetning mener vi fordelingen av arbeidstagere innenfor ulike næringer i kommunen Analysen går ut i fra at etterspørselen etter varer og tjenester, og dermed omfanget av ulike former for næringsvirksomhet, er avhengig av befolknings- og inntektsnivå Befolkningen representerer både potensielle kunder og arbeidstagere, mens inntekt representerer både hvor stor kjøpekraft og hva slags kompetanse innbyggerne har Desto høyere befolkning og inntekt et område har, desto større vil normalt handelsnæringen i området være Som utgangspunktet for å vurdere næringssammensetningen har vi benyttet COWIs sysselsettingsmodell Modellen angir en næringsindikator som viser kommuners potensial for videre næringsutvikling Ifølge vår modell, har Lunner kommune et urealisert potensial innenfor alle næringene som er omfattet i vår modell Med dette menes at Lunner har et "underskudd" på antall sysselsatte i forhold til det befolknings- og inntektsnivået i kommunen tilsier Potensialindikator Styrke Samsvar Potensial Engros Handel Industri Tjenester Transport Næring Figur 1 Næringsindeks for Lunner kommune for næringene engros, handel, industri, tjenesteyting og transport

5 Handelsanalyse - Harestua 5 Figuren viser en prinsippskisse av næringsmodellen Langs x-aksen finner vi næringene, mens langs y-aksen vises det om næringene i kommunen har et potensial for videre utvikling, samsvarer eller er en næring er en styrke for kommunen Streken viser hvor det er samsvar mellom faktisk sysselsetting i de ulike næringene og det nivået på sysselsettingen som inntekts- og befolkningsnivået tilsier Punktene i figuren viser hvordan sysselsettingen innen de fem næringene er i Lunner kommune Figuren illustrerer at den faktiske sysselsettingen er lavere for alle næringene enn hva befolkningens størrelse, kompetanse og kjøpekraft tilsier Resultatet indikerer at det er et potensial for økt sysselsetting i alle næringene i Lunner kommune Handel og industri har det største potensialet for videre utvikling I diskusjonen ovenfor har vi sett på forholdene generelt i Lunner kommune Grunnen til dette er at COWIs næringsmodell gir resultater på kommunenivå, og ikke på grunnkretsnivå Når det gjelder Harestua spesielt må vi anta at tilstanden ikke skiller seg nevneverdig fra situasjonen i kommunen sett som helhet Det er spesielt viktig å legge merke til at handelsnæringen er har et stort potensial for videre utvikling i Lunner kommune, og da trolig også på Harestua Det finnes flere måter man kan utløse dette potensialet, men en viktig forutsetning er at det tilrettelegges for handelsvirksomhet når man lager reguleringsplaner Vi vurderer derfor planforslaget med tilrettelegging av 3000 m2 arealer til handelsvirksomhet som noe som kan bidra til økt etablering av handelsvirksomhet på Harestua Handelsvirksomhet er avhengig av å ligge i nærheten av markedet Når det tilrettelegges for og bygges boliger vil dette naturlig generere etterspørsel etter et tilbud av handel i omlandet, og da spesielt dagligvarebutikker Planen legger opp til omtrent 580 nye boenheter på Harestua Bygging av boliger sammen med arealmessig tilrettelegging vil være positivt for å utnytte mer av potensialet for handel i området

6 Handelsanalyse - Harestua 6 3 Pendling I dette kapitlet ser vi på pendlemønsteret i Lunner kommune Høy andel utpendling fører til at handelslekkasjen blir stor Grunnen til dette er at mange benytter muligheten til å handle utenfor kommunen i samband med at de gjennomfører arbeidsreiser Totalt var det 4565 sysselsatte i Lunner kommune i 2009 Av disse var det hele 68 prosent som pendlet ut av kommunen Dette betyr at utpendlingen i Lunner kommune er høy For pendlerne i Lunner kommune er det slik at flest pendler til Oslo, men det er også mange som pendler til nabokommunene Nittedal og Gran Arbeidsstedskommune Antall pendlere i Lunner Prosent av pendlerne Bærum 76 2,4 % Skedsmo 95 3,1 % Nittedal ,3 % Oslo kommune ,6 % Jevnaker 101 3,2 % Gran ,6 % Ringerike 129 4,1 % Andre ,6 % Sum ,0 % Figur 2 Oversikt over til hvilke kommuner sysselsatte i Lunner kommune pendler til Tallene er fra 2009 Kilde: Egen fremstilling av tall fra SSB Høy utpendling vil representere en trussel for eventuell handelsetablering i Lunner kommune generelt og på Harestua spesielt Tidligere utredninger COWI har gjennomført viser at handels- og arbeidsreiser hører sammen 1 Høy pendling representerer derfor en hindring mot etablering av vesentlig økt handelsvirksomhet på Harestua Det er spesielt for såkalte utsalgsvarer, dvs ikke dagligvarer, at handelslekkasjen sannsynligvis er særlig stor 1 Handels- og næringsanalyse for Nittedal kommune (2010), COWI rapport

7 Handelsanalyse - Harestua 7 4 Beliggenhet I dette kapitelet ser vi på dagens beliggenhet til handelsvirksomheter på Harestua, Grua og Roa Analysen består av en geografisk vurdering av eksisterende handelsvirksomhet i forhold til transportsystemet i området, samt befolkningens bosetting og forholdet mellom antallet handelsvirksomheter på de tre stedene For å kunne beskrive handelsstedene i kart har vi fått et uttrekk av virksomheter som ligger i Lunner kommune fra Brønnøysundregistrene (vi tar forbehold om at disse uttrekkene er riktige) Disse har vi igjen plottet i et kart over Lunner kommune (figur 2)

8 Handelsanalyse - Harestua 8 Figur 3 Kart som viser beliggenhet til handelsvirksomheten i Lunner kommune I kartet over er røde markører steder hvor det ligger virksomheter som selger utsalgsvarer De blå markørene viser hvor næringsmidler selges (dvs dagligvareforretninger), mens de grønne markørene viser hvor andre varer selges Utsalgsvarer er butikkhandel med forskjellige varer som møbler, klær og blomster Næringsmidler er matvarer, og kategorien andre varer omfatter butikker eller postordreselskaper som selger diverse varer Oversikten over beliggenheten til handelsvirksomheten i Lunner kommune viser at virksomhetene er spredt utover kommunen langs Gjøvikbanen og riksvei 4 Handelsvirksomhetene er konsentrert rundt tettstedene Roa, Grua og Harestua Vi ser at Harestua har relativt mange virksomheter som driver med ut-

9 Handelsanalyse - Harestua 9 salgsvarer i forhold til Grua og Roa, samtidig som Harestua kun har én virksomhet som selger næringsmidler Siden det kun er én dagligvarebutikk på Harestua, vil det kunne genereres relativt mange innkjøpsreiser mellom tettstedene i Lunner kommune, og mellom Lunner og Nittedal/Oslo Noe av denne trafikken kan unngås dersom det blir lagt bedre til rette for dagligvareforretninger på Harestua Befolkningen på Roa, Grua og Harestua var henholdsvis 1574, 1490 og 1888 personer i I forhold til befolkningsstørrelsen har Roa den høyeste "butikktettheten" i Lunner kommune Harestua har på sin side det høyeste antallet innbyggere Sammenlignet med Roa kan det derfor være grunnlag for flere handelsvirksomheter på Harestua, og da spesielt dagligvareforretninger Planforslaget legger også opp til flere boenheter på Harestua, noe som trolig vil føre til at Harestua får flere innbyggere En slik utvikling vil kunne legge forholdene til rette for mer varehandel, og spesielt dagligvarehandel, på Harestua Lunner kommune mangler et utpreget handelssenter med et variert utvalg butikker Manglende sentrumsfunksjoner i kommunen kan, sammen med en høy utpendling fra kommunen, føre til en betydelig handelslekkasje til fordel for store kjøpesentrene i nabokommuner, som for eksempel Strømmen Storsenter og i Lillestrøm Det nye forslaget til reguleringsplan kan bidra til å utvikle Harestua som et sterkere handelssenter, gjennom en oppbygging av en konsentrert butikkstruktur, med kort avstand mellom butikkene og et relativt stort vareutvalg Utbyggingen av butikker kan med fordel kombineres med kaféer og restauranter, kultur og områder til rekreasjon, slik at de besøkende kan kombinere forskjellige gjøremål innenfor et konsentrert område 2 Befolkningstallene er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk

10 Handelsanalyse - Harestua 10 5 Konklusjon I dette kapitlet oppsummerer vi kort resultatene fra handelsanalysen for Harestua Det nye forslaget til reguleringsplan legger opp til at det skal bli bygget omtrent 580 nye boenheter på Harestua Det vil også bli tilrettelagt arealer på 3000m 2 til detaljhandel på Harestua Handelsanalysen har hatt som hovedformål å belyse hvordan planforslaget vil påvirke omfanget av handelsvirksomhet på Harestua Analysen av næringssammensetningen viser at handelsnæringen har er et potensial for økt sysselsetting og videre utvikling i Lunner kommune For å utløse dette potensialet er det viktig at det tilrettelegges for handelsvirksomhet, og dette er noe det nye planforslaget legger opp til Et økt antall innbyggere på Harestua, slik bygging av nye boliger vil føre til, er også et viktig element i å utløse mer av potensialet for handelsnæringen Pendlingen ut av Lunner kommune er høy Utpendlingen var på hele 68 prosent av de sysselsatte i Lunner kommune i 2009 Høy utpendling bidrar til høy handelslekkasje, og kan være en trussel for etablering av handelsvirksomhet på Harestua Den geografiske vurdering av handelsvirksomheten i Lunner kommune viser at virksomhetene er spredt utover kommunen langs Gjøvikbanen og riksvei 4 Tilsynelatende mangler Lunner kommune et utpreget handelssenter Det er videre verdt å legge merke til at det på Harestua i dag kun er én dagligvareforretning Sett i forhold til at Harestua har flest innbyggere av de tre tettstedene i Lunner kommune, indikerer dette at det bør være muligheter for etablering av handelsvirksomhet, og da spesielt dagligvarehandel