Sammen om levende og attraktive bysentra. Offentlig-privat samarbeid og partnerskap

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Sammen om levende og attraktive bysentra. Offentlig-privat samarbeid og partnerskap"

Arnhild Christensen
5 år siden
Visninger:

1 Foto: Jarle Pettersen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Sammen om levende og attraktive bysentra. Offentlig-privat samarbeid og partnerskap Kristin Omholt-Jensen, seniorrådgiver Bristol Hotel, Oslo, 25. mars 2019

2 "Et levende sentrum med et godt omdømme er til nytte for innbyggere og næringsliv i hele regionen" (Meld. St.9 ( ) Berekraftige byar og sterke distrikt) Regjeringen vil: "Være en pådriver for planlegging og utvikling av attraktive byregioner, byer og bysentra, med gode rammebetingelser for handelsnæringen" "Styrke arbeidet med veiledning og kunnskapsformidling om by- og sentrumsutvikling, herunder de planmessige konsekvensene av endringene innenfor handelsnæringen" (Meld.St.9 ( ) Handelsnæringen når kunden alltid har nett)

7 Flere må bo, arbeide og oppholde seg i sentrum - og over større deler av døgnet

9 Viktige nasjonale styringsdokumenter for planlegging og utvikling av attraktive og levende byer og bysentra Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2015) Nye kommer våren 2019 Opphørte 1 juli i fjor: Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre => Regionale planer for areal- og transportplanlegging, senterstruktur og handel

10 Attraktivt og levende - trivelig, trygt og tilgjengelig Kunnskapsutvikling og veiledning om blant annet; Kvalitet i de fysiske omgivelsene Byrom byromsnettverk Metoder for medvirkning og samskaping NIBR: Bylivsmix

Forpliktende og langsiktig samarbeid om forvaltning og utvikling av sentrum Svært mange sentrumsaktører og mange ulike interesser og hensyn som skal ivaretas.... men et STORT for sentrum!

11 Forpliktende og langsiktig samarbeid om forvaltning og utvikling av sentrum Svært mange sentrumsaktører og mange ulike interesser og hensyn som skal ivaretas.... men et STORT for sentrum! Offentlige myndigheter, private aktører og innbyggere må forene sine ressurser og krefter mot en felles visjon og overordnede mål for sentrum på tvers av sektorer, fagområder og forvaltningsnivåer

12 Offentlig-privat samarbeid er ikke noe nytt Samarbeid mellom kommune og private aktører er vanlig i mange norske bysentra i dag.... og interessen og behovet er sterkt økende!

NÅ-situasjon organisering av private aktører Fragmentert gårdeierstruktur, mange små og uprofesjonelle eiere, stort behov for bedre organisering og samarbeid Leietakere kommer og går, mange butikker

13 NÅ-situasjon organisering av private aktører Fragmentert gårdeierstruktur, mange små og uprofesjonelle eiere, stort behov for bedre organisering og samarbeid Leietakere kommer og går, mange butikker inngår i nasjonale og internasjonale kjeder, med begrenset interesse for utviklingen av byen der virksomheten er lokalisert Mange sentrumsforeninger, næringsforeninger, gårdeierforeninger og Sentrums-AS sammen med kommunen Ca. 60% av Norsk Sentrumsutviklings medlemmer er organisert som AS. Kommunen er medeier i omtrent 1/3 Øvrige 40% av medlemmene er organisert som foreninger

14 Mye positivt som skjer, men; Samarbeidet i aksjeselskapene ligger i for stor grad i organiseringen og ikke i driften. Gårdeierne er i for liten grad representert Mange av de frivillige sentrumsforeningene sliter med lite ressurser, kortsiktighet, usystematisk, basert på frivillighet - sårbart, mange gratispassasjerer, for lite faktabasert

15 NÅ-situasjon i kommunal virksomhet Mange ulike roller og ansvar å ivareta Utfordrende å samordne egen virksomhet på tvers av fagområder og organisatoriske grenser i kommunen spredt på mange hender "Tradisjonell" måte å jobbe med planlegging og byutvikling på, manglende kultur for medvirkning og samarbeid med private aktører og innbyggere Mangel på planfaglig kompetanse og kapasitet, og for lite kunnskap om "å drive butikk" Medvirkning fra private aktører i kommunal planlegging skjer ofte for sent og deltakerne har ofte liten, reell innflytelse

16 Vi må tenke nytt og handle annerledes! Trenger nye og mer forpliktende samarbeidsformer; hvem vi samarbeider med, hvordan vi gjør det og om hva. Partnerskap og samskaping Behov for å tenke nytt rundt roller og ansvar felles eierskap til sentrum. Trenger nye strategier, verktøy og virkemidler for å lykkes med samarbeidet

17 Offentlig-privat samarbeid - regjeringen vil: "Støtte opp om kommunar og andre aktørar som ynskjer å prøve ut nye løysingar og verktøy for frivillig forpliktande sentrumssamarbeid" Meld.St.18 ( ) Berekraftige byar og sterke distrikt "Støtte opp om kommuner, næringsaktører og innbyggere som gjennom forpliktende samarbeid ønsker å gå foran i sentrumsutviklingen, herunder styrke sentrum som en attraktiv etableringsarena for handel" Meld. St. 9 ( ) Handelsnæringen når kunden alltid har nett Departementet vil også vurdere å utvikle en nasjonal, offentligprivat partnerskapsmodell for bærekraftig sentrumsutvikling til bruk lokalt, basert på frivillig deltakelse og forpliktelser. Erfaringene fra Stavanger CID vil være en viktig del av grunnlaget for en slik mulig modell. Meld. St. 9 ( ) Handelsnæringen når kunden alltid har nett

18 Det ble ingen norsk BID-ordning

Tiltak for styrket samarbeid om sentrum: Kartlegge og analysere omsetningsutviklingen i sentrum av norske byer (2019) Formidle gode eksempler på offentlig-privat samarbeid (ferdig 1. sept.

19 Tiltak for styrket samarbeid om sentrum: Kartlegge og analysere omsetningsutviklingen i sentrum av norske byer (2019) Formidle gode eksempler på offentlig-privat samarbeid (ferdig 1. sept. 2019) Utvikle mulig nasjonal partnerskapsmodell (frivillige forpliktelser) Stavanger CID ( ) Byverksted i Stavanger samarbeid med NSU om Sentrumskonferansen 2019 KMD-ministeren vertskap for møte med nasjonale aktører - fast Sentrumsforum? (høst 2019) Møte NFD om oppfølging av stortingsmeldingen om handelsnæringen (april 2019) Nordisk erfaringsmøte (høst 2019) Mulig pilotprosjekt for å prøve ut en nasjonal partnerskapsmodell i et utvalg byer (fra 2021?) Mulig støtte til utvikling av nasjonalt(e) kompetansemiljø, som kan rådgi lokale aktører (?) Mulig rolle i utvikling av ev. felles metodikk for sentrums/bylivsregnskap ( ?) Tilskuddsordninger til hhv. byvekstavtaler i de ni største byområdene + plankompetanse

Fase 1: Kartlegging av omsetningsutvikling innen detaljvarehandel i sentrum Hensikt: Styrke kunnskapen om sentrumshandelens utvikling og nåsituasjon i norske bysentra.

20 Fase 1: Kartlegging av omsetningsutvikling innen detaljvarehandel i sentrum Hensikt: Styrke kunnskapen om sentrumshandelens utvikling og nåsituasjon i norske bysentra. Tidsrom referanseår 2008 Alle norske store og mellomstore byer (tettsteder over innbyggere, SSB) + Førde og Steinkjer + 5 byer for noe nærmere forklaringer; Tromsø, Ålesund, Sandnes, Lillehammer, Moss + 5 småbyer for å illustrere interessante utviklingstrekk: Svolvær, Voss, Lyngdal, Elverum og Ås Vi bruker kommuneplanens sentrumsavgrensning og SSBs grunnkretser Virkes statikkansvarlige deltar i referansegruppen

Prosjektet skal kartlegge: 1. Eksterne detaljhandelsetableringer utenfor sentrum av byene 2. Omsetningsutviklingen i sentrum og kommunen totalt sett, og vurdere markedsforholdet 3.

21 Prosjektet skal kartlegge: 1. Eksterne detaljhandelsetableringer utenfor sentrum av byene 2. Omsetningsutviklingen i sentrum og kommunen totalt sett, og vurdere markedsforholdet 3. Sentrumskjøpesentrenes andel av den totale detaljvarehandelen i sentrum 4. Forholdet mellom omsetningsutviklingen for hhv. kjøpesentre i sentrum, alle kjøpesentre i kommunen og utviklingen i detaljvarehandelen for hele kommunen 5. Omsetningsutviklingen i noen kategorier av servicenæringene i sentrum, bla. restauranter, kafeer og kaffebarer. Sammenligne med utviklingen i detaljvarehandelen i sentrum 6. Vise hvordan netthandelen påvirker forholdet mellom nett og butikk generelt, og resultatene av denne kartleggingen spesielt

22 Fase 2: Analyse og forklaring av utviklingen Hensikt: Dokumentere drivkrefter og faktorer som påvirker utviklingen - og hvordan de virker sammen, for å gi økt forståelse for handelens og sentrums utvikling i norske byer Se utviklingen i varehandelen og norske bysentra i forhold til: o o o o endringer i markedet (kjøpekraft, befolkning, prisutvikling) utvikling i handelen selv (netthandel, organisering av handelen, bransjer, varegrupper, konsepter) endringer i utbyggingsmønster (lokalisering av nye boliger og arbeidsplasser i og utenfor sentrum) endringer av sentrums rammebetingelser (tilgjengelighet, bompenger, parkering, mm)

23 Eksempelsamling: Offentlig-privat partnerskap om forvaltning og utvikling av norske bysentra Hvorfor? a) inspirere norske kommuner og andre offentlige etater, gårdeiere, foreninger og næringsdrivende til å inngå partnerskap om bærekraftig planlegging og utvikling av sentrum, tilpasset lokale rammer og forutsetninger b) utarbeide et "nasjonalt oversiktsbilde" av hvordan offentlige og private aktører samarbeider i norske byer og tettsteder i dag, hvilke muligheter og begrensninger som ligger i samarbeidsformene, og hva de samarbeider om (tiltak) c) styrke det faglige grunnlaget for å utvikle en nasjonal partnerskapsmodell for bærekraftig, innovativ sentrumsutvikling til bruk lokalt, basert på frivillige forpliktelser

Hva? Kartlegge og presentere gode norske eksempler på ulike former for områderettet, offentlig-privat partnerskap/avtaler om drift og utvikling av sentrum i byer, bydeler og tettsteder. For hvem?

24 Hva? Kartlegge og presentere gode norske eksempler på ulike former for områderettet, offentlig-privat partnerskap/avtaler om drift og utvikling av sentrum i byer, bydeler og tettsteder. For hvem? Kommuner, sentrums- og næringsforeninger og gårdeiere. Også nyttig for andre som bla. fylkeskommuner, organisasjoner og lag, forretningsdrivende Når? 1/4 1/9, lanseres under Sentrumskonferansen i Bodø NIBR oppdragsansvarlig, samarbeid med NSU m.fl.

25 Eksemplene skal inneholde en beskrivelse og vurdering av følgende; Motivasjon for samarbeidet En illustrasjon/modell som beskriver aktørene som omfattes av samarbeidet (må avklares hva denne skal struktureres etter) Hva samarbeidet omfatter (mål, tiltak, etc.) Grad av forpliktelser og formalisering av samarbeidet, ulike avtaleformer. Forankring i planer. Om samarbeidet har omfattet/ført til en endring i kommunens ansvar/myndighetsutøvelse, og i tilfelle hvordan dette har skjedd og hva det har betydd for kommunens engasjement i sentrumsutviklingen Prosess som ledet frem til etableringen (initiativtakere, hvordan gikk man frem, etc.) Finanisering/økonomiske rammer Erfaringer med drift av organisasjonen over tid Styrker og svakheter ved valgt samarbeidsform Barrierer og suksesskriterier Aktørperspektivet hva mener de ulike aktørene om samarbeidet

Like dokumenter

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sentrumskonferansen - VITALISERING AV SENTRUM Sandefjord 1.-2. oktober 2014 Kjersti Visnes Øksenholt Forsker