Norsk Sentrumsutvikling (NSU)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Norsk Sentrumsutvikling (NSU)"

Inge Børresen
5 år siden
Visninger:

1 Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Etablert i 2011 (1987) av 45 medlemsbyer / sentrumsorganisasjoner Samarbeider med- og støttes økonomisk av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Internasjonale samarbeidspartnere og impulsgivere Kunnskap og fakta prosjektarbeid og ressursbank Sentrumskonferansen (Trondheim september 2018) Faglige nettverk Kompetanseutvikling / utdanning innen sentrumsutvikling

2 NSU skal arbeide for vitalisering av og utvikling i norske byer og medvirke til at sentrum skal være en bærekraftig og tiltrekkende arena for - handel og tjenesteyting - kultur og opplevelser så vel som for - boligetablering og med en - funksjonell og miljøvennlig infrastruktur.

leietakere kan ikke forvaltes av avkastningshungrige gårdeiere eller

3 Et levende sentrum er byens hovedarena for tjenesteyting, handel og kultur er for verdifullt til å overlates til handelsstanden og til kortsiktige leietakere kan ikke forvaltes av avkastningshungrige gårdeiere eller investeringsselskaper kan ikke vedtas av politikere eller skapes av byråkrater ( men det hjelper).

4 Handel er forutsetningen for en levende by Et attraktivt og levende sentrum er hovedelementet i en økonomisk bærekraftig bystruktur. Handel og service er de viktigste drivkreftene for utvikling av attraktive og levende byer og tettsteder.

5 En ønsket utvikling? fra kjøpmann til kjøpesenter fra kjøpesenter til storsenter fra storsenter til «næringspark» fra næringspark og til det nye «sentrum» i byen?

7 Handelen i sentrum går ned Sentrumshandelen går ned sammenlignet med de regionale kjøpesentrene. Offentlige og private tjenestetilbud flyttes ut av sentrum. Myndighetene har så langt ingen overordnet sentrumspolitikk ut over «kjøpesenterstoppen».

8 Utviklingstrekk og endrede forutsetninger Bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum Fragmentert og ofte fraværende eierskap Bevisste gratispassasjerer Bevisstløs politisk styring

Kjøpesenter versus sentrum Der kjøpesentrene har én eier med samlet ansvar for - drift og utvikling av bygninger og utearealer - åpningstider, markedsføring og fellestiltak - sikkerhet

9 Kjøpesenter versus sentrum Der kjøpesentrene har én eier med samlet ansvar for - drift og utvikling av bygninger og utearealer - åpningstider, markedsføring og fellestiltak - sikkerhet og service - og butikkene er forpliktet på felles regler preges sentrum av fragmentert (og ofte fraværende) eierskap, kortsiktige leietakere, uforutsigbarhet og manglende organisering.

10 Ulike forutsetninger og begrunnelser Handel som mål som middel Parkering som tilrettelegging som virkemiddel som forretningsområde

11 Endret handlemønster - «velstand» Handel for livsoppholdelse (konsum) Handel som livsutfoldelse (shopping)

12 Levedyktig sentrumsorganisasjon må være mer enn «bare» en handelsforening forutsetter aktiv og praktisk medvirkning fra alle berørte må være relevant, ha kompetanse og være representativ

13 Status for sentrumsarbeidet sentrumsforeningene mangler ressurser og gjennomslagskraft kompetansebygging har lav prioritet både i sentrumsforeningene og i kommunene manglende pålitelig analyseverktøy. få fagmiljøer er opptatt av sentrum som arena for næringsutvikling

14 Norsk Institutt for By- og Regionforskning Høgskolen i Oslo og Akershus NIBR-rapport nr. 1/18: Vitalisering av sentrum: Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø Sentrumsorganisasjoner og kommuner i aktivt samspill «Studien kartlegger og beskriver konkrete tiltak, arbeidsmåter, gode grep og gunstige faktorer ( ) og avdekker, konkretiserer og belyser relevante utfordringer og problemområder i arbeidet med å vitalisere sentrum».

15 Bærekraft i sentrum Bærekraft i sentrum har lenge dreid seg om grønne byer, klimatiltak og bilbegrensning. Men: - Uten lønnsomhet overlever ikke sentrum - Uten handel intet sentrum - Uten handel dør byen - Ingen by uten sentrum Skal sentrum i byen overleve, utvikle seg og vitaliseres, trengs omstilling, innovasjon og økonomisk bærekraft.

16 Manglende politikk for sentrum: Mange kommuner mangler både plan, politikk og virkemidler for en langsiktig utvikling av sentrum. Sentrum må vitaliseres for å kunne være en attraktiv og arena for handel, tjenesteyting og opplevelser. Kommunen kan ikke overlate dette til handelsstanden og dugnad fra butikkene (minus alle gratispassasjerene ).

Utvikling og drift av sentrum ((1) «Myndighetene har hatt som mål å utvikle bærekraftige, attraktive og velfungerende byer og tettsteder i Norge, og har satt fokus på

17 Utvikling og drift av sentrum ((1) «Myndighetene har hatt som mål å utvikle bærekraftige, attraktive og velfungerende byer og tettsteder i Norge, og har satt fokus på sentrumsutvikling» (MD 2007) I rapporten Utvikling og drift av sentrum tilrås at Business Improvement District (BID) utredes som et mulig verktøy for vitalisering av sentrum i norske byer.

ordning - basert på én av to modeller: - en

18 BID ferdig utredet og foreslått (2014) Med støtte fra KMD har NSU utredet BID, og foreslått at det etableres en lovfestet ordning - basert på én av to modeller: - en forvaltningsordning med et eget lovverk - en ordning basert på jordskifteloven.

uteliv og opplevelser Forpliktende samarbeid mellom næringsdrivende

19 Lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder Fremme vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder Stimulere handel, uteliv og opplevelser Forpliktende samarbeid mellom næringsdrivende og kommunen Lov Vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder Vitaliseringsloven

sa statsråd Jan Tore Sanner i 2014 gjentok statssekretær Per Willy

20 Hva er status for «vitaliseringsloven»? «Det gjenstår å se om byene og næringslivet ønsker seg dette virkemiddelet» sa statsråd Jan Tore Sanner i 2014 «Det gjenstår å se om byene og næringslivet ønsker seg dette virkemiddelet» gjentok statssekretær Per Willy Amundsen i 2015 Og siden har ingen sagt noe

21 Business Improvement District er et presist avgrenset område hvor næringsdrivende etter avstemning vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Det finnes mer enn BID-områder verden over, og mer enn BID-lignende områder.

Business Økonomisk bærekraft Improvement Vitalisering District Sentrum og tettsteder Innføres i et geografisk avgrenset område Resultat av en

22 Business Økonomisk bærekraft Improvement Vitalisering District Sentrum og tettsteder Innføres i et geografisk avgrenset område Resultat av en demokratisk prosess der også gård- og grunneiere deltar Forpliktende for alle som inngår i ordningen Supplement til det arbeidet kommunen ellers gjør.

23 Hva er Business Improvement District? En felles beslutning blant grunneierne i sentrum om en vitaliseringsplan med et fastsatt budsjett for det aktuelle området. Innsatsområder kan være renhold og sikkerhet, samordnet markedsføring, forskjønnende tiltak, tilkomst, parkering og arrangementer.

Sentrale kjennetegn ved en BID-ordning Hjemlet i lov Demokratisk prosess der næringslivet og kommunen er involvert og deltar De berørte parter

24 Sentrale kjennetegn ved en BID-ordning Hjemlet i lov Demokratisk prosess der næringslivet og kommunen er involvert og deltar De berørte parter deltar i et forpliktende samarbeid og bidrar økonomisk Initiert, drevet og styrt av næringslivet. Basert på en vedtatt 5-årig vitaliseringsplan.

vekterordning Service - vedlikehold Felles

25 Hva gjør (vanligvis) et BID? Felles områdeforbedring Markedsføring og kommunikasjon Omdømmebygging Renhold og vinterberedskap Sikkerhet - felles vekterordning Service - vedlikehold Felles arrangementer og gatetiltak Blomster, pryd og julegatebelysning Gate- og fortauvarme

Samarbeid med kommunen Arbeidet skjer i samarbeid med kommunen og skal sammen med kommunens egne planer medvirke til og forsterke en god sentrumsutvikling.

26 Samarbeid med kommunen Arbeidet skjer i samarbeid med kommunen og skal sammen med kommunens egne planer medvirke til og forsterke en god sentrumsutvikling. Felleskostnader / vederlag: Kommunen treffer vedtak om det samlede tiltaksbeløp, og hva hver eiendom skal bidra med. Grunnlag for beregningen er eiendommens sist kjente ligningsverdi.

27 Mens vi venter på BID (muligens forgjeves) - kan kommunen Inngå som partner i sentrumsforeningen Utarbeide og vedta sentrumsplan Inngå drifts- og forvaltningsavtaler Utarbeide næringsanalyse Vedta regulerings- og kjøpesenterstrategi

28 mens gårdeierne kan bidra med Omforent butikksammensetning Samordnede rammevilkår Miljø- og trivselstiltak Felles forpliktelser i alle etasjer Samordnet i infrastruktur Aktiv deltakelse i sentrumsforening

29 og handelsnæringen kan tilstrebe Samordnet markedsføring Delta i sentrumsforening Fjerne gratispassasjerene Felles åpningstider Felles servicekorps og vektertjeneste

30 RESSURSBANK * Levende sentrum * Business Improvement District * Vitaliseringstiltak (rapport) NYTT Høgskolen i Molde: Utdanning i sentrumsutvikling (2018)

Like dokumenter

Norsk Sentrumsutvikling (NSU)

Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Etablert i 2011 (1987) av 45 medlemsbyer / sentrumsorganisasjoner Samarbeider med- og støttes økonomisk av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Erfaring, kunnskap og fakta