|
|
|
- Viktor Eriksson
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2
3
4
5
6
7 Business Improvement District (BID) er et presist avgrenset område hvor næringsdrivende - etter avstemming vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne.
8
9
10 Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Nasjonale- og lokale myndigheter har som som mål å utvikle bærekraftige, attraktive og velfungerende byer og tettsteder i Norge, og har derfor satt fokus på sentrumsutvikling. Miljøverndepartementet har i temarapporten Utvikling og drift av sentrum» (2007) anbefalt at det vellykkede internasjonale konseptet Business Improvement District utredes som et mulig verktøy for vitalisering av sentrum i norske byer og tettsteder. Med støtte fra både MD og KMD har Norsk Sentrumsutvikling utredet BID, og foreslår at det etableres en lovfestet ordning i Norge basert på én av to modeller: En BID-ordning basert på et eget lovverk En BID-ordning basert på en justering av jordskifteloven.
11 Fakta- og kunnskapsbasert sentrumsutvikling Handlevaneundersøkelse Oppdragsgivere Trondheim Kommune, Rådmannens fagstab Samarbeidsgruppen Midtby n Gjennomføring Vitalisering av sentrum må være basert på fakta og kunnskap - både om forhold som fører til forvitring, og om relevante tiltak for å gjøre sentrum attraktivt og økonomisk bærekraftig. NSU har gjennomført et prosjekt for vitalisering av sentrum, rådført seg med næringsliv og kommuner i aktuelle pilotbyer (Stavanger, Brekstad, Hamar og Trondheim), utredet alle nødvendige juridiske forutsetninger, og påsett at en BID - ordning har overføringsverdi og lar seg realisere. 1
12 Alle må bidra! Det mest fremtredende trekk i sentrum som har lykkes er at det er etablert et samarbeid og en samhandling som fungerer i praksis. Samarbeidet bygger på erkjennelsen av at næringsdrivende på en rekke områder sammen kan få til langt bedre tiltak og løsninger enn om de opptrer hver for seg. Business Improvement District er et avgrenset geografisk område, der gård- og grunneiere - etter avstemming vedtar at de sammen skal investere i tiltak som styrker områdets konkurranseevne. Tiltakene forutsettes å komme i tillegg til dem kommunen selv har ansvar for å finansiere og gjennomføre. Samarbeid er lønnsomt!
13 Uten handel - dør sentrum Handelen i sentrum svekkes og flyttes til effektive kjøpesentre i byenes randsoner. Uten handel dør sentrum i byen! Sentrum i norske byer trenger BID, fordi dagens frivillige organisering ikke gir tilstrekkelig økonomisk bærekraft til å motvirke at sentrum i norske byer forvitrer. BID initieres av næringslivet, drives av næringslivet og styres av næringslivet, basert på anerkjente demokratiske prinsipper.
14 Kommune vs næringsliv Det sentrale formålet med «Lov om vitalisering av sentrum og bymessige tettsteder» er å tilrettelegge et samarbeid mellom næringsdrivende for å vitalisere sentrum i byen. Loven skal også fremme samarbeidet mellom næringsdrivende og kommunen. Ordningen skal supplere kommunens egne planer, og styrke driftssiden i kommunens tiltak i sentrum. Når næringslivet selv ønsker å etabler BID, ligger det i ordningen at næringslivet selv skal betale for tiltakene.
15 Jordskifte Departementet har - i tillegg til en forvaltningsmodell ønsket å få vurdert om BID kan etableres og forvaltes med basis i jordskifteloven. Det er klargjort at jordskifteretten som instans kan være egnet til å administrere og gjennomføre en BID-ordning. Skal den nye jordskifteloven kunne gi juridisk grunnlag for etablering av BID må det tas inn endringer loven.
16 Forvaltningsmodell Det er i prinsippet intet til hinder for at jordskiftemodellen kan brukes som hjemmelsgrunnlag for en norsk BIDordning. Jordskiftemodellen er i langt større grad enn forvaltningsmodellen et kompromiss, uten dette nødvendigvis betyr at jordskifteloven er uegnet som juridisk hjemmel for en norsk BID-ordning. Etter NSUs vurdering er likevel en BIDordning etter forvaltningsmodellen best egnet til å løse flere av utfordringene sentrum står overfor.
17 Avstemming og etablering av et BID: BID initieres av næringslivet Næringslivet i området fastsetter vitaliseringsplan og påser at den gjennomføres. Vitaliseringsplanen gjelder for 5 år av gangen. Initiativet godkjennes av kommunen etter visse kriterier. Alle gårdeiere i det berørte området blir informert og invitert til å delta i avstemmingen. Vitaliseringsplanen vedtas gjennom avstemming etter bestemte regler for dette, og en vedtatt plan forplikter alle innenfor det definerte området til å bidra økonomisk. Dette i følge norsk lov. Avstemmingen gjennomføres av kommunen. Avstemmingen er et ja eller nei til en vitaliseringsplan med tilhørende finansiering. Kommunen godkjenner avstemmingsresultatet når 2 kriterier er oppfylt: over 50% av antall stemmer må være ja, over 50 % av den totale ligningsverdien må stemme ja. Dersom disse kravene oppfylles, skal vitaliseringsplanen godkjennes. Det opprettes et eget styre for BID. Styrets medlemmer er representanter fra næringslivet i det aktuelle BID området.
18 Oppsummert Det er behov for å vitalisere sentrum i norske byer og tettsteder. Business Improvement District er et velegnet verktøy for å bidra til dette. BID skal være en lovbestemt ordning; et anliggende for både næringsdrivende og for kommunen. BID er basert på en vitaliseringsplan med konkret beskrivelse av visjon, tiltak og finansiering. Ordningen skal bekostes av de næringsdrivende selv - dersom disse fatter lovlig vedtak om å etablere den.
19 Oppsummering forts. Norsk Sentrumsutvikling har med særskilt fokus på kommunenes oppdrag og rolle, og på de behovsmessige rammevilkår som næringslivet har påpekt og etterspurt utredet en norsk BID-ordning basert på et eget lovverk. NSU har i utredning: Begrunnet behovet for en norsk BID-ordning og beskrevet ordningen. Utarbeidet et konkret utkast til lovtekst for ordningen, samt kommentarer til lovutkastet. Vurdert jordskifteloven som en mulig basis for en norsk BID-ordning Avveid ulike modeller som basis for ordningen Avveid og avklart kommunenes rolle i ordningen i samråd med kommunene selv Avklart og eksponert næringslivets ønsker og behov i samarbeid med næringslivet selv. Rapporten kan bestilles på [email protected]
Norsk Sentrumsutvikling (NSU)
Norsk Sentrumsutvikling (NSU) Etablert i 2011 (1987) av 45 medlemsbyer / sentrumsorganisasjoner Samarbeider med- og støttes økonomisk av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Erfaring, kunnskap og fakta
Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning
Styrket næringssamarbeid: Vitalisering av sentrum - en norsk BID-ordning Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere aktivt medvirker
Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell
Styrket næringssamarbeid i sentrum: Vitalisering av bysentrum en norsk BID-modell Et gjennomgående kjennetegn ved de fleste norske byer er at bare en del av de næringsdrivende, butikkeiere og gårdeiere
Vitalisering av sentrum
Vitalisering av sentrum en norsk BID-ordning BID Business Improvement District (BID) er et presist avgrenset område hvor nærings drivende etter avstemning vedtar at de sammen skal investere i tiltak som
BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER: VITALISERING AV SENTRUM I BYEN
1 NSU 25. august 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråden Hvordan kan vi best ruste Norge for fremtidens utfordringer og legge til rette for bærekraftig vekst og verdiskaping?» Kommunal-
Strategi- og handlingsplan
Strategi- og handlingsplan 2012 Vedtatt av styret 29. november 2011 0 FORMÅL OG VISJON 0.1 Formål Norsk Sentrumsutvikling (heretter kalt NSU) skal initiere og stimulere til strategisk riktig og tverrfaglig
Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?
Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore
God miljømessig og økonomisk vital sentrumsutvikling
Marit Myrstad Prosjektleder God miljømessig og økonomisk vital sentrumsutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Hva var hensikten med prosjektet? Hva har dere oppnådd? Hvilke utfordringer harderehatt/hvilke
Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service?
Hvordan gjøre sentrum attraktivt for handel og service? Kommunekonferansen Politikk og Plan Oppdal, 30. januar 2015 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal- og
NYHETSBREV. www.norsk.sentrumsutvikling.no
NYHETSBREV www.norsk.sentrumsutvikling.no Kommuner og næringsliv venter i spenning: BID ETTERLYST I STORTINGET I Stortingets ordinære spørretime 17. desember 2014 ble det fremsatt spørsmål til kommunal-
NYHETSBREV.
NYHETSBREV www.norsk-sentrumsutvikling.no Sentrumskonferansen i 2014 SANDEFJORD BLIR VERTSKAPSBY Norsk Sentrumsutvikling har utpekt vakre Sandefjord som vertskapsby for Sentrumskonferansen i 2014, og gitt
Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by?
Hvordan utvikler og tilpasser handelen seg i by? Terje Kaldager, KMD Kristiansand 18.juni 2014 Fremdriften Utvikling av handelen Integrering av handel i byen Hva er av anbefalinger? Hva bør handelen vurdere?
Velkommen til Stavanger. Ole Martin Lund Seniorrådgiver
Velkommen til Stavanger Ole Martin Lund Seniorrådgiver STAVANGER KOMMUNE STAVANGER KOMMUNE Sentrums- og stedsutvikling forutsetninger for å lykkes. Erfaringer fra det nasjonale pilotprosjektet City Impact
Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til?
Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til? MAGNUS SKJELMO KRISTIANSEN Hva må til? Folk Byliv Tid Hvorfor får vi det ikke til? o Ser ikke det store bildet o Manglende rolleforståelse. o Manglende ansvarsfordeling
Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig
Nye rapporter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nye rapporter fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kristin Omholt-Jensen og Terje Kaldager Steinkjer 24.september 2014 Levende sentrumshandel Styre lokaliseringen av handel - forskrift om rikspolitisk
Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer. ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012
Status for innsatsområdene innen ATP-nettverket i Framtidens byer ATP-samling Bærum kulturhus 24. januar 2012 11 innsatsområder innen ATP+ ett felles for alle nettverk 1.1 Belønningsordningen for økt kollektivtransport
Økt digitalisering i kommunal sektor
Økt digitalisering i kommunal sektor Ordning for finansiering av felles digitaliseringsprosjekter for kommuner og fylkeskommuner PRINSIPPNOTAT Dette dokumentet beskriver prinsipper for finansiering og
Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering
Utviklingsprosjekt infrastruktur og finansiering Hvilke rettslige rammer finnes, og hvordan går en frem for å finne de beste løsninger i et virvar av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler? Advokat/Partner
Vedtak i sak om grensejustering mellom Hole og Bærum kommuner
Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/1212-211 Dato 7. desember 2018 Vedtak i sak om grensejustering mellom Hole og Bærum kommuner Jeg viser til brev 8. juni fra Fylkesmannen i Buskerud med fylkesmannens
Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode
Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015
Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel
KDP Stavanger Sentrum
Trondheim 29. april 2014 KDP Stavanger Sentrum Kristin Gustavsen, Rådgiver Kommuneplanavdeingen Formålet med planen (oppgave) Konkret løsningsforslag til: «Styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre
Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet
Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss
Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging
Råd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
Saksframlegg. Trondheim kommune. FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781
Saksframlegg FORSLAG TIL VISJON FOR TRONDHEIMS BYKJERNE Arkivsaksnr.: 11/22781 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret gir sin tilslutning til at Hjertebyen skal
www.norsk-sentrumsutvikling.no Ø. Nesttunvei 6, 5221 Nesttun Tlf. 55 130 130 [email protected]
NYHETSBREV www.norsk-sentrumsutvikling.no Ø. Nesttunvei 6, 5221 Nesttun Tlf. 55 130 130 [email protected] Norsk Sentrumsutvikling avviser regjeringens forslag: NEI TIL SØNDAGSÅPNE BUTIKKER
Styrket næringsfellesskap. BID Business Improvement District
Styrket næringsfellesskap BID Business Improvement District Styrket næringsfellesskap I alle årene det har eksistert et sentrumsarbeid i Stavanger, har det vært slik at en del av butikkeierne, næringsdrivende
Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service
Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-
Kristin Gustavsen, prosjektleder
Kristin Gustavsen, prosjektleder MODELL FOR MER BÆREKRAFTIG OFFENTLIG-PRIVAT SAMARBEID OM SENTRUM Utvikling og drift Kapital - felles kultur (ref. Morten) INNHOLD BAKGRUNN ORGANSIERING ANSVARSOMRÅDER EKSEMPLER
Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune
Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Vedtak i bystyret 08.12.16 om planstrategien: Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember
Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO
Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle
REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE
REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES INNSYNSRETT I GJERSTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING I kommunelovens 40 nr. 5 heter det: Kommunestyret og fylkestinget skal selv fastsette et reglement for de folkevalgtes rett til innsyn
Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø
Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi
Nettverk for regional og kommunal planlegging 7. desember 2017
Nettverk for regional og kommunal planlegging 7. desember 2017 Hvordan kan kommuner og private aktører samarbeide om å vitalisere sentrum av norske byer og tettsteder? Erfaringer fra det nasjonale pilotprosjektet
Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer
TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan
STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF ARKIVSAK: 2019/6625 STYRESAK: 054/19
STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 14.05.2019 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF ARKIVSAK: 2019/6625 STYRESAK: 054/19 STYREMØTE:
Rapport om arbeidet i 2012 Utredning og utprøving av BID
Rapport om arbeidet i 2012 Utredning og utprøving av BID Østre Nesttunvei 6 5221 Nesttun Telefon: + 47 55 130 130 [email protected] www.norsk-sentrumsutvikling.no Organisasjonsnr: 996 767
Logistikknuten i Trøndelag
Logistikknuten i Trøndelag Trondheimsregionen 26. april Gaute Dahl, STFK Hva er problemet? Lite rasjonell godsterminal i Trondheim sentrum som ikke tåler vekst Voksende godstransport på vei Hvem eier problemet?
nærmiljøet - to sider av samme sak
Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt
Strategi for stedsutvikling
Journalpost:15/4256 Saksnummer Utvalg/komite Dato 068/2015 Fylkesrådet 17.03.2015 040/2015 Fylkestinget 20.04.2015 Strategi for stedsutvikling Sammendrag Strategi for stedsutvikling setter rammer for en
KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige Samfunnsmål nr. 3 Kunnskap om byutvikling og fortetting i Vestfold RPBA Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser. Bærekraftig
Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel
Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-3. 1. Formål Formålet med bestemmelsen
Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF
Møtedato: 28. mai 2019 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Helse Vest RHF Bodø, 16.5.2019 Helse Nord RHF v/rolandsen og Nilsen Styresak 59-2019 Utredning om videreføring av Nasjonal IKT HF Formål Styret
Bygater og utbyggingsavtaler - særlig om bidrag til fylkeskommunal infrastruktur. Advokat Kristin Wiese Bromander 30.
Bygater og utbyggingsavtaler - særlig om bidrag til fylkeskommunal infrastruktur Advokat Kristin Wiese Bromander 30. november 2018 Agenda Hvorfor privat finansiering? Hvilke rammer setter jussen for avtaler
JUST1SDEPARTEMENTET 12 NUV ARKZZbuE:
JUST1SDEPARTEMENTET Justisdepartementet PB 8005 Dep 0030 Oslo SAKSW: AVD1cONT/BrHr DUK,NR 12 NUV 7009 CZ, ARKZZbuE: Oslo, 10.11.2009 Vår ref.: EK Deres ref.: 200903639 E0 KG/an Høring Offentlige undersøkelseskommisjoner
Oppfølging av kommunestyrevedtak. Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 ::
Oppfølging av kommunestyrevedtak Forvaltningsrevisjon - Lardal kommune 2014 :: 701 009 Innhold Sammendrag... ii 1 Innledning... 1 1.1 Kontrollutvalgets bestilling...1 1.2 Bakgrunn...1 1.3 Problemstillinger
Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland
Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under
Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring
Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14
DEN NORSKE KYRKJA KM 14/15 Kyrkjemøtet Trondheim, 09.-15. april 2015 Referanser: SKR 16/12, SKR 28/12, SKR 31/12, SKR 27/14, SKR 42/14, KR 62/12, KR 38/14, KM 11/08, KM 5/14 Saksdokumenter: KM 14.1/15
Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009
Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon
Ullensaker kommune Plan og næring
Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak
Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet
Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009
Forholdet mellom gråsonene i, eller snarere bruken av kommunedelplan, områderegulering og detaljregulering: Faglig Økonomisk Skjønnsmessig og Rettssikkerhetsmessig Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Planlegger
Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/4378. Formannskapet
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvind Flatebø Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/4378 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 17.11.2015 STORHALL KARMØY - INTERKOMMUNAL STATUS Rådmannens forslag til vedtak: Det arbeides
UTREDNING AV GRENSEJUSTERING MELLOM SØRUM OG NES KOMMUNER
Arkivsak-dok. 17/05914-5 Saksbehandler Mona Helene Balterud Saksgang Møtedato Formannskapet 06.12.2017 Kommunestyret 13.12.2017 UTREDNING AV GRENSEJUSTERING MELLOM SØRUM OG NES KOMMUNER Rådmannens innstilling:
AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016
AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV
Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?
Plan- og bygningsloven plandelen Hvilke grep må vi ta? Områderegulering og detaljregulering Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Fagansvarlig plan
Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering
01.11.2018 Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Problembeskrivelse... 4 4 Finansieringsvirksomhet... 6 4.1 Gjeldende
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
Valg av styremedlemmer, kompetanse, fremgangsmåte og habilitet
Valg av styremedlemmer, kompetanse, fremgangsmåte og habilitet Seminar for stiftelser på BI Oslo, 1. februar 2018 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen Interesseorganisasjonen
PÅGÅENDE BYMILJØPROSJEKTER GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN. OLAV TRYGGVASONS GATE Kollektivgate med sykkelfelt SANDGATA KANALPARK
PÅGÅENDE BYMILJØPROSJEKTER GATEBRUKSPLAN FOR MIDTBYEN OLAV TRYGGVASONS GATE Kollektivgate med sykkelfelt SANDGATA KANALPARK PRINSENKRYSSET Nytt kollektivknutepunkt KJØPMANNSGATA Nye sykkelfelt DESIGNPROGRAM
Kommuneplan for Vadsø
Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste
