PLANPROGRAM HOVEDPLAN FOR SYKKELTRAFIKK I LARVIK OG STAVERN. Region sør Dato: 2010.06.15

PLANPROGRAM HOVEDPLAN FOR SYKKELTRAFIKK I LARVIK OG STAVERN Region sør Dato: 2010.06.15

Innhold SAMMENDRAG 2 1 INNLEDNING 3 2 BAKGRUNN 4 3 HVA ER EN HOVEDPLAN FOR SYKKELTRAFIKK? 4 4 FORMÅLET MED PLANEN 4 5 PLANENS INNHOLD 5 6 PLANOMRÅDET 6 7 PLANPROSESS OG UTREDNINGSBEHOV 7 7.1 Planprosess 7 7.2 Utredningsbehov 7 8 OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER 9 8.1 Nasjonale føringer 9 8.2 Regionale føringer 9 8.3 Kommunale føringer 10 8.4 Statens vegvesens føringer og strategier 11 9 SYKKELDATA FOR LARVIK 11 9.1 Sykkeldata 11 9.2 Å sykle i Larvik 12 10 INFORMASJONSGRUNNLAG 13 10.1 ATP-modellen 13 10.2 Registreringer i planprosessen 13 11 ORGANISERING AV PLANARBEIDET 14 11.1 Organisering 14 11.2 Informasjon og kommunikasjon 15 11.3 Fremdriftsplan 15 12 REFERANSER 16 13 VEDLEGG 16

Sammendrag Larvik kommune skal i samarbeid med Statens vegvesen Region sør utarbeide kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik kommune. Planen er et ledd i Statens vegvesens satsning på tilrettelegging for sykling i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Kommunedelplanen vil ha funksjon som hovedplan for sykkeltrafikk for Larvik by og Stavern og formålet er å: Sikre arealer til fremtidig utvikling av et sammenhengende hovedvegnett for sykkel Være et beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer Bidra til at det blir mer attraktivt å sykle i Larvik og Stavern gjennom et godt tilrettelagt sykkelnett Planen vil vise sykkelruter (hoved- og lokalruter) og løsningsprinsipper og konkretisere nødvendige tiltak for å bedre forholdene for syklistene. Nasjonal sykkelstrategi er en del av Nasjonal transportplan. Sykkelstrategien har som mål å gjøre det attraktiv å sykle for alle, med følgende delmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen Hovedmålet med planen er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel. Planen vil være et sentralt dokument for kommunen i årene som kommer i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet. Målet er at det på sikt bygges ut et sammenhengende sykkelnett av høy kvalitet. Mer sykling gir bedre helse for den enkelte, og det bidrar til bedre miljø dersom sykling erstatter bilreiser. Kommunedelplanen tar sikte på å omfatte følgende områder: Larvik by Stavern Lenke mellom Larvik og Stavern Lenker til arbeidsplass- og boligkonsentrasjoner, skoler, idretts- og friluftsområder utenfor bysentrum; Verningen, Veldre, Tveteneåsen, Rekkevik/Gon og Tjøllingvollen Lenke til Sandefjord (kommunegrensa) via fv 303 og gamle E18 Lenke fra Stavern til Helgeroa via fv 301 og 302 Lenke til Langangen/Porsgrunn langs E18 eller via tidligere jernbanetrasè Planarbeidet startet høsten 2009 med innledende kontakt mellom Statens vegvesen og Larvik kommune. Selve planarbeidet vil bli gjennomført og ferdigstilt i løpet av høsten 2011, og startet med oppstartmelding og offentlig høring av dette planprogrammet i mars/april 2010. Underveis i planprosessen tas det sikte på relativt omfattende informasjonsformidling og medvirkning fra byens innbyggere, offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner. Det er blant annet ønskelig med innspill om sykkeltraseer, snarveier og annet som kan bidra til en best mulig plan. Det vil bli holdt flere åpne møter i løpet av planprosessen og informasjon vil bli tilgjengelig på kommunens og vegvesenets internettsider, samt via egen blogg. Kommunedelplanen vedtas av kommunen. Statens vegvesen Region sør juni 2010 2

1 Innledning Larvik kommune og Statens vegvesen skal utarbeide kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik kommune. Kommunedelplanen vil ha funksjon som hovedplan for sykkeltrafikk for Larvik by og Stavern. Planen er et ledd i Statens vegvesens satsning på tilrettelegging for sykling i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Det er viktig at prosessen med å lage ny plan for sykkeltrafikk er inkluderende slik at beslutningsgrunnlaget er godt. Foreliggende dokument er forslag til planprogram. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av kommunedelplan for sykkeltrafikk, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Hovedformålet med dette planprogrammet er å beskrive: Formålet med planarbeidet Kommunedelplanprosessen og medvirkningsmulighetene i denne Utredningsomfang Det er aktuelt å ha møter med offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner m.fl. underveis i prosessen. Forslag til kommunedelplan skal sendes på høring når denne er utarbeidet. Alle høringsinstanser har fått tilsendt brev med varsel om oppstart. Det vil være kontakt med media, og arbeidet kan følges på Larvik kommunes og vegvesenets hjemmesider www.larvik.kommune.no og www.vegvesen.no. I tillegg er det opprettet en blogg for prosjektet. Her legges det ut informasjon underveis, samt at man kan komme med innspill til planarbeidet. Blogg-adressen er www.larviksykkelplan.wordpress.com. Iht. Plan- og bygningslova 11-13 skal planprogrammet til høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker, og utføres av SVV. Planprogrammet har ligget ute til offentlig ettersyn fra 29. mars til 16. mai. Kontaktpersoner i Larvik kommune er: Bjørn Harald Sti e-post:bhs@larvik.kommune.no Linda Sætre e-post: linda.kristin.myrsve.setre@larvik.kommune.no Kontaktperson hos Statens vegvesen er: Lene Stenersen e-post: lene.stenersen@vegvesen.no Merknader skal være skriftlige, og sendes til: Statens vegvesen Region sør Serviceboks 723 4808 ARENDAL Statens vegvesen Region sør juni 2010 3

2 Bakgrunn Nasjonal sykkelstrategi og nasjonal strategi for tilrettelegging for gående er vedtatt i Stortingsmelding nr. 16 (2008-2009). Strategiene er en del av Nasjonal transportplan (NTP). I Nasjonal transportplan er tilrettelegging for gående og syklende høyt prioritert. Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra dagens 4-5% til 8% i planperioden 2010-2019 og at 80% av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles. Statens vegvesen har fått et særlig ansvar for å fremme og samordne arbeidet for økt sykkelbruk. Ansvaret omfatter ikke bare bygging av sykkelveger, men også tiltak som skilting og sykkelparkeringsplasser. Det er en vedtatt målsetting for Statens vegvesen å planlegge og å bygge tiltak som kan fremme sykkelbruken. I Statens vegvesens sykkelstrategi for region sør skal alle tettsteder mer enn 5000 innbyggere ha ferdig en hovedplan for sykkeltrafikk innen 1.1.2013. I forbindelse med forvaltningsreformen overtok Vestfold fylkeskommune ansvaret for store deler av det tidligere riksvegnettet i fylket. Statens vegvesen er faginstansen for fylkeskommunen. Planmidler til utarbeidelse av kommunedelplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern finansieres gjennom vedtatt handlingsprogram for fylkesveger i Vestfold 2010-2013. Arbeidet med hovedplan for sykkeltrafikk for Larvik og Stavern vil også omfatte tiltak for gående. Gående er ikke målgruppen for planen, men en del tiltak vil gi bedre forhold for både gående og syklende. Målet er å redusere konfliktene mellom de to trafikantgruppene. 3 Hva er en hovedplan for sykkeltrafikk? En hovedplan for sykkeltrafikk skal definere et hovedvegnett og et lokalvegnett for syklister. Hovedvegnettet for sykkeltrafikk skal binde sammen bydeler med hverandre og med sentrum, i tillegg til andre viktige målpunkter som kollektivterminaler, arbeidsplasskonsentrasjoner, rekreasjonsområder osv. Syklende på hovedvegnettet kan ofte ha høy hastighet. Sykkelvegnettet bør utformes slik at det er trygt og komfortabelt å sykle i 30 km/t. Lokalnett for sykkeltrafikk vil være forbindelser innen og mellom boligområder. Det vil gi forbindelser til hovednettet for sykkel, busstopp, barnehager, skoler, nærbutikker mm. Det vil bestå av lokale, lite trafikkerte gater, snarveger og gang- og sykkelveger med liten trafikk. Lokalnettet gir stor grad av trygghet. Hovedplanen for sykkeltrafikk må ta høyde for en betydelig økning i antall syklende i årene som kommer. Planen bør ha en tidshorisont på 20 år. 4 Formålet med planen Formålet med planen: Sikre arealer til fremtidig utvikling av et sammenhengende hovedvegnett for sykkel Være et beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer Bidra til at det blir trygt og mer attraktivt å sykle i Larvik og Stavern gjennom et godt tilrettelagt sykkelnett Statens vegvesen Region sør juni 2010 4

Visjon: Det skal være trygt og attraktivt å sykle i Larvik og Stavern. Det skal oppleves som like attraktivt å sykle som å kjøre bil. Mål: Hovedmålet med planen er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel. Planen vil være et sentralt dokument for kommunen i årene som kommer i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet i Larvik og Stavern. Målet er at det på sikt bygges ut et sammenhengende sykkelnett av høy kvalitet. Mer sykling gir bedre helse for den enkelte, og det bidrar til bedre miljø dersom sykling erstatter bilreiser. Oppfølgende tiltak og virkemidler: For å nå målene som er satt i Nasjonal transportplan om å øke sykkelandelen av det totale antall reiser til 8% frem mot 2019 må det iverksettes en rekke tiltak. Hovedplan for sykkeltrafikk er et av flere viktige tiltak. Planen må følges opp og det må bevilges midler til gjennomføring. For å få flere til å velge sykkel bør det også gjennomføres holdningsskapende arbeid. Parallelt med at det bygges flere anlegg for syklister bør det vurderes tiltak for å redusere bilbruken. Nasjonal transportplan understreker viktigheten av å få til en samordnet innsats mellom statlige og lokale myndigheter der det brukes et bredt spekter av virkemidler for å øke sykkelandelen. For å få ned bilbruken bør det i hht. NTP vurderes en mer restriktiv parkeringspolitikk, køprising og redusert fart til 30-40 km /t. Tiltak som fokuserer på redusert bilbruk i forbindelse med skoleskyss og restriksjoner for bilbruk i en viss sone rundt skolene bør også vurderes som virkemiddel. 5 Planens innhold Planen skal inneholde et plankart og en planbeskrivelse. Det vil utarbeides et plankart for Larvik sentrum, ett for Stavern og ett som viser hele planområdet. Sykkeltrafikkplanen skal: Vise et sammenhengende, trafikksikkert, miljøvennlig og effektivt sykkelhovednett i dagens og fremtidig by/tettstedsstruktur. Vise hvilken side av hovedveg sykkeltilbudet skal ligge på Angi type anlegg Vise viktige snitt Beskrive løsning i krysningspunkter og systemskifter Kartlegge behov for sykkelparkering og prinsipper for sykkelvegvisning (skilt) Omtale drift og vedlikehold med følgende prinsipp; høyest standard på hovedtraseene Synliggjøre drifts- og vedlikeholdsansvar Inneholde kostnadsoverslag for å identifisere tiltak på sykkelvegnettet Statens vegvesen Region sør juni 2010 5

Gjennom hele planfasen vil det legges vekt på å få til løsninger som er trafikksikre og universelt utformede. 6 Planområdet Kommunedelplanen tar sikte på å omfatte følgende områder: Larvik by Stavern Lenke mellom Larvik og Stavern Lenker til arbeidsplass- og boligkonsentrasjoner, skoler, idretts- og friluftsområder utenfor bysentrum; Verningen, Veldre, Tveteneåsen, Rekkevik/Gon og Tjøllingvollen Lenke til Sandefjord (kommunegrensa) via fv 303 og gamle E18 Lenke fra Stavern til Helgeroa via fv 301 og 302 Lenke til Langangen/Porsgrunn langs E18 eller via tidligere jernbanetrasè Innenfor Lavik by og Stavern er alle sentrale målpunkt en del av planen; skoler, idrettsanlegg, kulturanlegg, offentlige bygg/besøksmål, friluftsområder mm. Statens vegvesen Region sør juni 2010 6

7 Planprosess og utredningsbehov 7.1 Planprosess Kommunedelplanen for sykkeltrafikk skal behandles og vedtas etter bestemmelsene i plan og bygningsloven (PBL). Planlegging etter PBL sikrer helhetlig planlegging, vurdering av konsekvenser, offentlig debatt og medvirkning. Planprosessen består av flere faser med følgende oppgaver/prosesser (stikkordsmessig): 1 DEFINERE Oppgaver: definere problem, visjon og mål, utarbeide planprogram, vurdere innkomne merknader Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, informasjon til styringsgruppe og planutvalg/komite for næring, miljø og teknikk, offentlig høring, vedtak i planutvalget 2 REGISTRERE Oppgaver: registrere dagens anlegg, kartlegge målpunkt, dagens sykkeltrafikk, tverrsnitt på dagens gatenett, problempunkt, ulykkesforhold og øvrige trafikkforhold Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, involvere referansegruppe, åpent møte 3 ANALYSERE Oppgaver: utarbeide en modell som viser potensiale for sykkeltrafikk (ATP- modell, se avsnitt 11), analysere ulykker der syklende er involvert Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, involvere fagpersonell/referansegruppe for forankring og kvalitetssikring 4 VURDERE Oppgaver: vurdere lenker, type anlegg, systemskifter, sykkelparkering, sykkelvegvisning og drift og vedlikehold Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, involvere referansegruppe 5 UTREDE Oppgaver: utrede konsekvenser for miljø og samfunn (KU), se avsnitt 7.2 Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, vurdere involvering av fagpersoner/referansegruppe etter behov 6 FERDIGSTILLE Oppgaver: Utarbeide plan og KU, vurdere innkomne merknader og innspill, ferdigstille plan Prosess: gjennomføres av prosjektets arbeidsgruppe, offentlig ettersyn, åpent møte, vedtak i planutvalget og kommunestyret 7.2 Utredningsbehov Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planen. Konsekvensutredningen vil bestå av to deler; en samfunnsdel og en miljødel. For samfunnsdelen er det utviklet en egen metode for å vurdere sykkellenkenes attraktivitet, sikkerhet og fremkommelighet. Forholdet til bilister og gående vil belyses. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy vil også vurderes. For miljødelen vil Statens vegvesens metode i håndbok 140 Konsekvensanalyser benyttes. Statens vegvesen Region sør juni 2010 7

Utredningsbehov samfunnsdelen: Tema i utredningsarbeidet: Type anlegg Sykkelhastighet Helårsbruk Lengde Stigning ÅDT Fartsgrense Krysningsbehov/aktivitetsnivå i gata Antall kryss Antall avkjørsler Forkjørsveg Krysningspunkt Andel tunge kjøretøy Belysning Arealbeslag Listen er ikke uttømmende. Utredningsbehov miljødelen: Tema i utredningsarbeidet: Landskapsbilde/bymiljø Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet/bybildet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra sykkelanlegget (reiseopplevelse). Nærmiljø og friluftsliv Analysen av nærmiljø og friluftsliv vil belyse tiltakets virkninger for beboerne og brukerne av det berørte området. I analysen av nærmiljø vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Indirekte har dette betydning for helse. Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Kulturmiljø Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Naturressurser Naturressurser er bla. ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer. En sentral problemstilling i planarbeidet er forholdet til inn- og utmark i LNF-områder og hensynet til jordvern. Sykkellenkene vil i hovedsak følge eksisterende vegtraseèr. I sentrumsområdene vil løsningene måtte tilpasse seg tilgjengelig areal og konsekvensene for miljøtemaene antas å bli ubetydelige. I randsonen av sentrum og i områder med spredt bebyggelse kan det bli aktuelt å vurdere nyanlegg/utvidelse av dagens veggrunn. Her kan konsekvensene for miljøtemaene bli større. Der lenkene følger dagens vegtrasè uten utvidelse av veggrunn vil miljøtemaene ikke utredes. Der lenkene følger dagens vegtrasè og veggrunnen utvides vil miljøtemaene utredes der det er konflikter. Ved nyanlegg vil miljøtemaene utredes. Statens vegvesen Region sør juni 2010 8

8 Overordnede rammer og premisser 8.1 Nasjonale føringer Stortingsmelding 16 (2008-2009)Nasjonal transportplan 2010 2019 Hovedmål -ATTRAKTIV Å SYKLE FOR ALLE Delmål -sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8% av alle reiser - I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles - 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Sykkel som transportform skal vektlegges der det ligger til rette for det. Ny plan- og bygningslov ble iverksatt 1. juli 2009 I følge plan- og bygningsloven 4-1 skal det i alle regionale planer og kommuneplaner, utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, samt opplegg for medvirkning. Planprogrammet skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Plan- og bygningslovens 1-1 krever at prinsippet om universell utforming (dvs. tilgjengelighet for alle) skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Forskrift om konsekvensutredninger for 2009-06-26 nr 855 Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak. St. prop.nr. 1 (2008-2009) Landbruks- og matdepartementet Det er et viktig nasjonalt mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordbruksarealene. 8.2 Regionale føringer Fylkesplanen for Vestfold/Regional utviklingsstrategi (RUV) 2006-2009 vedtatt i 2006 Planen vil bli revidert. Inntil videre er planene fortsatt gjeldene. Av planen fremgår: 2:4 Fremme miljøvennlig transport: Mer miljøvennlig transport omfatter blant annet styrket kollektivtilbud, tilrettelegging for gående og syklende trafikanter og redusere bilbruk. Å lykkes med dette vil gi gevinster blant annet i form av bedre luftkvalitet i oppvekstmiljøer, redusere klimautslipp og økonomisering av verdifulle arealer. Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold 2010 2013 (2019) Planprogram vedtatt i 2009. Viktige hensyn i dette planprogrammet er: Det skal fremmes en mer miljøvennlig transport ved styrket kollektivtilbud, tilrettelegge for gående og syklende trafikanter og redusere bilbruk. Virkemidler ved å endre valg av transportmidler må ta i bruk, særlig i byene. Det skal siktes mot å redusere transportbehov og energibruk knyttet til transport. Planen skal bidra til en reduksjon av utslipp av klimagasser fra mobile kilder i Vestfold, i tråd med regionale målsettinger. Strategier og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Vestfold vedtatt oktober 2007 Statens vegvesen Region sør juni 2010 9

I perioden 2008 2010 skal Vestfold fylkeskommune bidra til en klimapolitikk som minst oppfyller fylkets andel av de nasjonale klimamålene. Når det gjelder sykling heter det i vedtaket at Vestfold fylkeskommune vil arbeide for et sammenhengende sykkelvegnett i Vestfold. 8.3 Kommunale føringer Kommuneplanens arealdel 2007 2019 vedtatt i 2007 Gjeldene plan har følgende målsettinger som er relevant for hovedsykkelplanen: Gode gang- og sykkelforbindelser Minimere unødig personbiltrafikk Kommuneplanens samfunnsdel 2009 2020 vedtatt høsten 2009 Mål fra handlingsprorammet pt. 4.3 Transport og miljø : Målet er å ha effektive og miljøvennlige løsninger for trafikken internt i Larvik Kommunedelplan for Lavik by vedtatt juni 2006 Handlingsprogram trafikk: Utarbeide plan for trafikksikkerhetstiltak innen planområdet Utarbeide program for gjennomføring av miljøgater Utarbeide gatebruksplan m/handlingsprogram for sentrum I samhandling med Jernbaneverket utarbeide plan for kryssing av jernbanelinjen for myke trafikantgrupper Kommunedelplan for Stavern vedtatt juni 2006 Handlingsprogram trafikk: Gode kommunikasjonsårer for myke trafikanter Forslag om gang/sykkelveg eller sykkelfelt på en rekke vegstrekninger Etablere trafikk- og miljøsikkerhetstiltak på kommunale veier og fylkesveier Trafikksikkerhet 2010-2013 KOU 2009:3 Inneholder liste over prioriterte strekninger i perioden for fortau/sykkeltilbud langs fylkesveier og kommunale veger i og utenfor tettbygde strøk. Strategidokument for Larvik kommune 2010 2013 Sykkelandelen skal økes med ett prosentpoeng i året. Transportplan for Larvik 1996, temarapport gang/sykkelplan for Larvik kommune Gjeldende kommunedelplan for transport (med tre temarapporter). Formålet med temarapporten var å vurdere sykkel som transportmiddel i helhetlig transportsystem i Larvik kommune. Dagens situasjon /status, behov for tiltak og anbefalte satsningsområder. Kommunedelplan Larvik by 2005-2017 Trafikkanalyse for Larvik by 2004 Pågående planarbeid: Kommuneplanen er under rullering, planprogrammet for perioden 2009-2020 er vedtatt. Reguleringsplan for gang-/sykkelveg langs fv 302, Tvetenebakken Tanumvegen Reguleringsplan for gang-/sykkelveg langs fv 55, Skårabakken Berg Reguleringsplan for gang-/sykkelveg langs fv 301, Jahrehagen Skårabakken Reguleringsplan for gang-/sykkelveg langs fv 301, Søndersrød Berg Reguleringsplan for E18, Bommestad - Sky Reguleringsplan for sykkelfelt i Nansetgata, sluttbehandles våren 2010 Statens vegvesen Region sør juni 2010 10

Trafikksikkerhetsplan for Larvik Kommende planarbeid: Rullering av Byplan for Stavern Rullering av Byplan for Larvik 8.4 Statens vegvesens føringer og strategier Statens vegvesen har i utarbeidet en Regional sykkelstrategi for region sør. Regional sykkelstrategi tar utgangspunkt i Nasjonal sykkelstrategi, som igjen er en del av Nasjonal transportplan 2010-2019. I byer og tettsteder bør sammenhengende hovednett for sykkel prioriteres. Utenfor byer og tettsteder bør hovedvekten legges på skoleveg og sykkelturisme. Det pekes på at potensialet for økt sykkelbruk er størst i byer og tettsteder hvor over 60 prosent av befolkningen bor (tettsteder med mer enn 5000 innbyggere). 9 Sykkeldata for Larvik 9.1 Sykkeldata Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (RVU) 2005 viser at Larvik er den Vestfoldbyen som har minst miljøvennlig transportmønster (har ikke data for Holmestrand). Dvs. med lavest samlet andel reiser til fots, pr sykkel, tog og buss, og høyest andel med bil. Sykkelandelene er i Larvik 5,9%, Horten 9,5%, Tønsberg 7,3% og Sandefjord 4,4% (2005- tall). Det utarbeides Reisevaneundersøkelser hvert 4. år. Vi vil i løpet av planprosessen få tilgang på oppdaterte tall. Reisemiddelfordeling % 100 % 80 % 60 % 40 % Bilpassasjer Til fots Buss Tog Sykkel Bilfører 20 % 0 % Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Reisemiddelfordeling tall fra 2005 I forbindelse med sykkelbyprosjektene er det utført en førundersøkelse om bruk av sykkel i Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad og Mandal og Larvik. Larvik er ikke sykkelby og er tatt med i undersøkelsen som kontrollby. Undersøkelsen ble gjennomført i 2006. Denne skal følges opp med en etterundersøkelse i år og vil kunne si noe om effekten av tiltakene gjennomført i sykkelbyene kontra Larvik, som ikke er sykkelby. Undersøkelsen fra 2006 viser at Mandal ligger på topp med 2,5 syklede kilometer pr. innbygger pr. dag. Notodden ligger Statens vegvesen Region sør juni 2010 11

lavest med 0,6, mens Larvik ligger på 1,2. Gjennomsnittet er 1,5 syklede kilometer pr. innbygger pr. dag. Vi har også tall fra en rapport utarbeidet av Sintef i 2008. Rapporten er en casestudie om sykkel som forklarer transportmiddelbruk og inngår i Vegdirektoratets Etatsprosjekt Miljøvennlig bytransport. Rapporten viser en oversikt over andelen som syklet daglig til skole/arbeid i Vestfoldkommunene Larvik (6%), Sandefjord (9%), Stokke (4%), Nøtterøy (8%), Tønsberg (12%), Borre (9%), Holmestrand (5%) og Sande (4%). Undersøkelsene det vises til sier alle noe om status for sykling i Larvik kommune. Undersøkelsene er litt ulikt utformet og gir derfor varierende tall på antall syklende. Samlet gir dette oss viktig informasjon om utviklingen fra 2005 2008. Hovedtrekkene i reisemønsteret i Larvik i denne perioden er at mange velger bil som transportmiddel (over 60 %). Det kan se ut som om reisemønsteret er relativt uendret for Larvik i perioden da sykkelandelen i 2005 og 2008 ligger på ca. 6%. Til sammenligning har man i Sandefjord gjennom sykkelbyprosjektet satset på sykkel og sykkelandelen har økt kraftig fra 4,4% til ca. 9% i samme periode. I Larvik kommune finnes automatiske sykkeltellepunkt i Stavern (ved kirken), Undersbo (ved Statoilstasjonen) og i Nansetgata. For tellepunktet i Stavern viser tellingene at det i gjennomsnitt syklet 128 (2007) og 129 (2008) personer i snitt hver dag gjennom hele året. Stavern har en betydelig økning i antall syklister i sommerhalvåret. Antall syklister som passerte hver dag i juli var 420 mot 33 i januar (2008). Gjennomsnittlig antall syklister som passerte hver dag i løpet av året var i Nansetgata 112 (2009) og på Undersbo 120 (2009). Til sammenligning passerte det i gjennomsnitt i Storgata i Horten 332 syklister hver dag. Nansetgata og Storgata i Horten er begge hovedinnfartsårer til bysentrum. Det er også viktig å peke på at Larvik gjennom en attraktiv kyst og et gunstig klima har svært mange turister og besøkende, spesielt i sommerhalvåret. Vi har ingen sykkeltall å vise til i denne sammenheng, men forholdene for sykling for denne gruppen ligger godt til rette gjennom et utbygd nett av småveger. Kommunen har svært gode muligheter til å profilere seg som en sykkel feriedestinasjon. Nasjonal sykkelrute nr. 1 går gjennom kommunen, med de muligheter den gir både nasjonalt og internasjonalt. 9.2 Å sykle i Larvik Dette er bra med å sykle i Larvik: Kompakt bykjerne med korte avstander og konsentrert bebyggelse Potensiale for å videreutvikle og sikre gode traseer for gående og syklende på eksisterende vegnett Trafikalt tyngdepunkt i sentrum ved jernbanestasjonen gir muligheter for å øke andel arbeidsreisende som benytter kombinasjonen sykkel/kollektiv Flatt terreng for enkelte viktige innfarter Fine og varierte opplevelser med nærhet til sjøen langs nasjonal sykkelrute nr.1 Kommunen har i de senere år hatt fokus på drift og vedlikehold av dagens anlegg som har gitt en standardhevning flere steder Innenfor 7 km fra torget ligger 87% av kommunens arbeidsplasser og 85% av befolkningen bor der tallene er fra 1996, vil oppdateres i løpet av planprosessen Statens vegvesen Region sør juni 2010 12

Dette er mindre bra med å sykle i Larvik: Mangler sammenhengende tilbud i hele byområdet Helning i hele sentrumsområdet Lav standard på dagens tilbud med bla. smale traseèr og farlige kryss Dagens tilbud er ikke utformet ut ifra de ulike brukergruppenes behov Larvik har lav andel av arbeidsreisende på sykkel, lavest i Vestfold. Færre syklister ute i gatene gir større utrygghetsfølelse den enkelte syklist Dette er bra med å sykle i Stavern: Småby med korte avstander Boligområder ligger i kort avstand fra sentrum Flatt terreng Attraktive omgivelser for fastboende og turister Dette er mindre bra med å sykle i Stavern: Mangler sammenhengende tilbud mot Larvik og Helgeroa Grad av opparbeidelse og tilrettelegging varierer sterkt Dårlig utbygd nett for fastboende og turister 10 Informasjonsgrunnlag 10.1 ATP-modellen ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas beregninger for ønsket trafikantgruppe - fotgjengere, syklister, kollektivtrafikanter og bilister. ATP-modellen er brukt i Larvik og Stavern for å beregne hvilke strekninger som har størst potensial for sykkeltrafikk. Beregningene er gjort ut fra hvor folk bor og arbeider, et definert vegnett (med snarveier som kan benyttes av syklister) og stigninger i terrenget. Beregningene er gjort på grunnkretsnivå. Dvs. at alle i en grunnkrets forutsettes å bo i tyngdepunktet i grunnkretsen og sykler dertil og derfra. Dette gir ganske grove beregninger, men de er likevel til hjelp når man skal prøve å finne ut hvilke strekninger som bør være med i et sammenhengende sykkelvegnett Det er viktig å være klar over at beregningene bare er tilnærminger til hva som skjer i virkeligheten. Modellen tar ikke hensyn til attraktiviteten til rutene, annet enn stigning/ fall og reisetiden. Kart med resultat fra bruk av ATP-modellen, legges fram sammen med planprogrammet. 10.2 Registreringer i planprosessen Dersom det i planarbeidet vurderes å være behov for det, kan det være aktuelt å skaffe mer viten om dagens sykkeltrafikk i Larvik og Stavern; hvor sykler man?, hvor mye?, hvilke problemer finnes og hvor er disse? mm. Registreringer kan gjøres f.eks. via tellinger, intervju av syklende, epost-spørreundersøkelser hos kommunen og noen større bedrifter, mm. Statens vegvesen Region sør juni 2010 13

11 Organisering av planarbeidet Larvik kommune er planmyndighet og Statens vegvesen er prosjektleder for planarbeidet. Planarbeidet vil skje i nært samarbeid med andre parter, jfr. pkt 6.2. 11.1 Organisering Hensikten med organiseringsmodellen og arbeidsprosessen er å både involvere bredt og arbeide effektivt og med god kvalitet. Planlagt organisering er vist under: STYRINGSGRUPPE 1 repr. fra SVV 2 repr. fra LK Larvik kommune vegvesen (LK) ARBEIDSGRUPPE Statens (SVV) REFERANSEGRUPPE Styringsgruppe: Oppgaver: Sikre legitimitet og beslutningsmyndighet. Forankring mot kommunestyret. Medlemmer: Rune Sundmark, SVV Knut Hjalmar Gulliksen, LK Erling Kvisvik, LK Arbeidsgruppe: Oppgaver: Arbeidsgruppen utfører prosess og produksjon Medlemmer: Hege Eick (LK) Bjørn Harald Sti (LK) Linda Sætre (LK) Runar Hatlestad (SVV) Nina Ambro Knutsen (SVV) Lene Stenersen (SVV) Helene Nødtvedt Røed (SVV) Sigrun Ringvold Børresen (SVV) Referansegruppe: Oppgaver: Referansegruppen skal gi innspill til arbeidsgruppen, og bidra til forankring utad. Medlemmer: Opplev Larvik AS Syklistenes Landsforening (SLF) Vestviken Kollektivtrafikk AS Thor Heyerdahl Videregående skole Nanset IF Sykkel Statens vegvesen Region sør juni 2010 14

Larvik Næringsforening Spenst Arena Råd for Funksjonshemmede Eldrerådet I Larvik Ungdomsrådet Helse i plan (HIP) Representant for Larvikskolene fra skoleadministrasjon/fau/su Arbeidsgruppa vil ha jevnlig kontakt med referansegruppa. 11.2 Informasjon og kommunikasjon Det vil bli laget en kommunikasjonsplan for planarbeidet, iht. Statens vegvesens kommunikasjonsstrategi. Kommunikasjonsmål; forslag: Informere aktivt om planarbeidet; ved oppstart og underveis i prosessen Sikre medvirkning og innhente innspill fra brukerne Skape forståelse for planen; Hvorfor den lages, viktighet, virkninger mm. Kommunikasjonsprinsipper; forslag: All informasjon skal være åpen; møtereferat mm. legges på nett Legge opp til kommunikasjon (toveis), ikke bare informasjon (enveis) Informere aktivt, bla. ved å legge ut informasjon på Larvik kommunes nettsider hver gang det skjer endringer i prosjektet, og minimum hver måned Det ønskes direkte innspill til planarbeidet Innspill skal kunne sendes direkte via blogg Lenker til stoff om sykling på nettet Noen målgrupper; Arbeidsreisende og studenter, lokale media, lokalpolitikere, næringslivet/ arbeidsgivere/ bedrifter, transportnæringen, kollektivselskap, bilister, skoler Prosess; kommunikasjon/ medvirkning: Innspill fra høringer og åpne møter vil bli registrert og vurdert, og planforslag justeres underveis ettersom gode innspill dukker opp. Kommunedelplan vedtas av kommunen, unntatt ved innsigelser. Ved evt. innsigelse, vedtas planen i departementet. Planvedtaket vil bli gjort kjent. 11.3 Fremdriftsplan Tid Aktivitet 2010 januar - mars Utarbeide planprogram 29. mars 16. mai SVV varsler oppstart av planarbeidet samtidig med utleggelse av planprogrammet til offentlig ettersyn 16. mai 8. juni Merknader og innspill vurderes og evt. innarbeides i planprogrammet av SVV, oversenders LK. LK skriver sak. 15. juni Planutvalget vedtar planprogrammet. Statens vegvesen Region sør juni 2010 15

juni desember Utarbeidelse av forslag til Hovedplan for sykkel i Larvik og Stavern med KU. (inkl. ferie). 22. september Åpent møte i Stavern og Larvik. desember februar Utarbeidelse av KU. Skrive sak. 2011 mars mars - april mars april - juni september Planutvalget vedtar offentlig ettersyn av Hovedplan for sykkel for Larvik og Stavern med KU. Offentlig ettersyn (6 uker) av Hovedplan for sykkel i Larvik og Stavern med KU. Åpent møte i Stavern og Larvik. Vurdere, samt ta til etterretning merknader, innspill fra åpent møte og høringsprosessen. Skrive sak. Planutvalget og Kommunestyret vedtar Hovedplan for sykkel i Larvik og Stavern med KU. 12 Referanser Skriftlige Stortingsmelding nr. 16 (2008-2009), Nasjonal transportplan 2010-2019. Statens vegvesen Vegdirektoratet (2007), Nasjonal sykkelstrategi. Grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan 2010-2019. Statens vegvesen Region øst (2007), Hovednett for sykkel 1-2-3. Statens vegvesen Region sør (2009), Regional sykkelstrategi. Internet www.atpmodell.no www.larvik.kommune.no www.lovdata.no www.ssb.no 13 Vedlegg Oppsummering av høringsuttalelser Høringsuttalelser Statens vegvesen Region sør juni 2010 16

Statens vegvesen Region sør Serviceboks 723 N - 4808 Arendal Tlf. (+47) 815 48 000 E-post: firmapost-sor@vegvesen.no ISSN