' ' l ' Trålsildfishet:

FIS ETS GANG U fgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 22. september 955 Nr. 38 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år {e;j "es ve'd ae postanstater og på Fiskeridirekt~rens kohtor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr. 6.00 pr.år. J\nnonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang"s teefoner 6932~. 4850. ' ' ' Postgiro nr. 69 8. T eegramadresse : Fiskeny'tt". Fiskerioversikt fot uken som endte 7fi september.955 uken som endte 7. september var værforhodene i vestige og sydige kyststrøk, samt på havet, noe uroige. Fet og småsidfisket er smått som før. Tråsidfisket var ende hemmet av værforhodene. Av brising be det tatt ende i Hardanger. Ved Isand har det foregått ende garnfiske, og mange fartøyer har gjort seg ferdig med sine turer.! Finnmark var ukens fiske godt med betydeige fangster av hyse og sei. roms og Vesteråen hadde ende fiske.. ~ Møre og Romsda er det. tibakegang i bankfisket men det kom hjem en rekke fartøyer fra fjerne farv;:inn,. Må. øy hadde også siste uke en de ti Igang på pigghå. Ma<r~fjs<et og størjew fisket, samt de øvrige kystfis<erier fra Vestandet og sørover. var en de værhindrete og mindre enn uken før. Det be iandbra<t ti des pene håbrannfangster. Fet og småsicfisket: Det var smått med fisket i NordNorge, smn bare ga noen små garnfangster i Trmns, og en de notfangster på Hegeand. Ukefangsten for hee mnrådet be på 2290 hnot 2230 h uken før. Av fangsten be 90 h tatt ned garn på Kve fjord i Trmns og 2200 h ned snurpenot på Hegeand i Nordand (nest på Skagafjorc). Distriktet BuhonsråsaStad hadde ukefangst på 93 h fetsid og 336 h snåsid. Ti hejnetikk be det nyttet 4 h fetsid, og 263 h snåsid sant ti agn henhodsvis 66 og 65 h. I dette distrikt har m.an i Bjugn ståend~ å'satt ca. 800 h nussa, smn be stengt tuniddebart før siste heg. Sør for Stad be det i distriktene nord for Bergen i uken tatt 050 skj. småsid og i distriktene syd for Bergen 20 750 skj. eer tisanmen 4360 h not 60 h uken før. Tråsidfishet: Det er nå bare noen få tråere, som fisker på Fadengrunc. Disse har i uken.evert ti, des bra fangster ti frysing i Haugesund og Kopervik. Det sanete utbytte av tråsid i dette distrikt fordeer seg nå sik: Ti sidoje 8833,5 h, ti :h ysing O 078 h, satet hodekappet 35 572 kg, nippet 73 944 kg, runcsatet 93 6 kg.. Tråerne son fisker i Skagerak for tid.en i et anta av 3035 _:_ hadde i)å grunri av dårig væ~ snå fangster i uken. Det be fisket både på Hasebanken, Bøden og andre fskepas ser, nen ukefangsten dreiet seg bare am; 5600 h oppyses eet fra Kristiansand S. Brisingfisket: Også i siste uke' foregikk det. brisingfiske i Har" dangerfjord. Ukefangsten utgjorde I 720 skjepper 489

Nr. 38, 22. september 955 brising og 6.440 skj. banding av brising og snåsid. Det ska også ha vært tatt noen tnindre brisingfangster ved Farsund. Sidefisket ved Isand: Det foreigger føgende medinger fra vaktskipet «Andenes»: 2/9: Søndag fere gode fangster. I dag mer ujevnt og mindre fangster fra 5 ti 60 tønner. I båter på vei hjetn med ast. Bra vær. 6/9: Fretndees ujevnt fiske, fangster i dag fra 20, 40 oppti 60 tønner. Fere båter på vei hjem. Bra vær. 8/9: Lørdag en de bra fangster men svært ujevnt fra 5, 30 oppti 80 tønner. I natt var det dårig vær, så det var tnange son ikke satte garna. Fisket be dårig. Fisket i Finnmark: Det be fisket godt både med snurpenot etter sei og med iner etter torsk og hyse etc. Det be også tatt gode tråfangster. Ukefangsten kom opp i 3247 mot 2538 uken før. Av fisken nevnes 524 torsk, 06 hyse, 325 sei, 4,8 brostne, 4 kveite, ;~8,3 fyndre, 5,5 steinbit, 2 49, uer og O, båkveite. Leverutbyttet var 2856 h. Troms hadde ukeparti på 89 mot 246 uken før. Av fisken nevnes 27,5 torsk, 6,7 sei, 24,5 hyse, 8,3 uer satnt en de. kveite, fyndre og annen fise Andenes neder om 3 seisnurpefangster på tis. 39. Seifisket med garn er itnidertid nænnest opphørt. Stedets tiførser be 42 sei, 3 håbrann, 2 uer,,8 torsk, 2 ange og 2,3 kveite. Levendcfisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken tiført Trondheim 30 ev. torsk og Bergen 25. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 4 småsei og fra Hordaand 2,5. Bankfisket) kystfisket: J.VØre og Romsda: Fra de nærmere banker og kysten be det i uken tiført 384,5 fisk og skadyr, hvorav nevnes 32 torsk, 56 sei, 34 ange, 44 brosme, 44 hyse, 37 kveite, 7,4 skate, 4 pigghå og 4 å. Sogn og Fjordane: NåØy og omegn hadde ukefangst på 275,5, hvorav torsk, 2 ange, brosme, 3 hyse, 98 pigghå, O størje og derti en de skadyr. II ordaand: Ukefangsten be 64, hvorav omtate 2,5 ev. stnåsei, dessuten søyd torsk, 7 sei og yr,,5 brosme og ange, 3 hyse og 49 hå. Rogaand: I uken be det iandbrakt 80 fisk og 2 å. Skagerakkysten: Det be i uken tatt 20 fjordfisk, O revfisk (torsk) og 5 å. Osofjorden: Ukefangsten be 5000 kg fisk, 30 stk. størje og 2000 skj. sid. Fjerne farvann: Ti Åesund kom fem motorskip inn fra V estg?"ønand med føgende fangster: 55 satfisk og kveite, 55 satfisk, 50 satfisk, 60 frossen kveite, 85 satfisk og 3 kveite. Fra Isand kmn eet inn hee 9 inebåter med fangster på 25 ti 45 tis. 283 satet torsk. \!Iakrefisket: Det medes om en ukefangst på 50 tnest snurpemakre kut fra Revet. StØrjefisket: Været hemmet fisket en de og ukefangsten dreier seg derfor om 300 tnot ca. 700 uken før. Det meste be fisket i IIordaand, noe Sogn og Fjordane, Osofjorden etc. Håbrannfisket: Det be en ukefangst på 23. Bant annet kom det inn 5 inekuttere med fangster på oppti 8. 490

Nr, 38, 22, september 955 Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 3 kokte og 4 rå, Skagerakkysten 5 kokte og 2 rå, Rogaand 5 kokte og 7 rå, Måøy 0,5. Troms 8506 kg. Hu?nmerfisket er begynt i AustAgder og øs.tenfor. I uken hadde Skagerakfisk 5. Utbyttet \var som vanig. ]{rabbe: MåØy neder om krabbetigang i uken på 60, Møre og Romsda on 8,5. Summary. In the week ending SejJtember 7th the weather conditions in coasta ruaters of Vorthern Norway were favowrabe but in western and southern waters jjarty rou.gh. The fat and sma herring fisheries ate.sti' giving few and sma ca.tches. It may_, ~owever).be mentioned) tha.t the «mussa») or the «szd») of szze O to 3 cent?:metets suitabe fot twoayets jhtcking in Y4 dingey cans) is ajjjjearing. The brising (sjyrat) fishing) whjch began on the Hardangerfjord in the week ending SejJtember Oth) contiunec. Last week jjroduced 2344 hectodres of brising and 288 hectoitres of mixed brising and herring. Same few herring 'rawers took fair catches on the Faden Ground. The catches were anded to f'reezing jjants. A feet of 30 to 35 trawers ojjerating on grounds in Skagenth had ony sma catches owing to bad weather conditions. Fiskets Gang Hee andets fiskerifidsskriff Def er ef bad i veksf «HÅLfJ~(]E~» DEN ANERKjENTE SKINNEMASKIN LEVERES NÅ FRA LAGER * HENVENDELSE TIL FABRIKANTEN NORVALD ANDREASSEN KVALSUNDGATA 6, TROMSØ TELEFON 33 The net fishing on the herring grounds off I ceand changed from day to day) and gave srna ~.:atch resuts. This weeh the fishing off Finnmark gave a tota catch of 3247 tons against 2538 tons in the weeh ending SejJtember 0th. Of the andings nwy {Je nentioned 524 tons of cod) 06 tons of haddoch, 325 tons of saithe) 4 tons of haibut) 28 tons of jjaice and 249 tons of ocean jjerch. At the jjorts of NI Øre and Romsda county anginets and seiners fr0n nem by deejj sea grounds and coasta waters anded a tota catch of 384)5 to ns against 506 tons the week befare. Of the andings rnay be mentioned 32 tons of cod) 44 tons of haddock) 37 tons of haibut) 7 tons of wings. The dogfish andings in the AfåØy district amounted t? 98 tons against 498 tons the week befare. Addztiona 49 tons of dogfish were anded at Bergen Hordaand. The nwckere fishing sti goes on) mosty on the Danish Reef. The andings anwunted to 50 tons. The tuna fishing was hmnjjered by gaes. About 300 tons were taken. Of jjorbeages 23 tons were ande e. The week's outjnd of jjrawns was sma. The. crab fishing with jjots in inshore waters gave good catches. In AustAgder county the?bs~er season has begun. The first catches were sat.sfyzng. This week 4 vesses arrived at Aaesund from dis tant waters. Of these 5 came from T.V estern Greenand carrying tota c.atches of 3~5 tons of satbu.k and 64 tons of hazbut. 9 ongzners came from grounds off Jceand with a tota catch of 283 tons sat buk. STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand ~ LA IKKE TILFELLET RÅDE! ~ En mangefu forsikring angrer De på hvis noe hender. Tegn forsikringen 'A4Jorske iance Oav K~rresgt. 9. Bergen. Teefonsentra 525. før noe skjer 49

Nr. 38,.22. september.955 Fisk brakt i and i Mø.re og,romsda fyke ; januar 0. september 955. Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange...,.., Båange.... Brosme,.... Hyse...... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Mengde 2 490 9 809 65. 5 580 357 777 283 823. O Anvendese tiden Sa.:. Hen Her~Fiskeogfry Ising ~.. mesing tmg gmg tikk me ton~.. 729 75 6 4 3 525 4 439\ 752 69 24 26 30 9 235 4343 357, 09 582 86 228 823 O 32 4 9 ~:~t~ ~~ ~~i,k~' 6~ 6~ = =. Annen fisk.. 68 49, 4 4 Håbrann.... 293 293 Pigghå...... 48 48 Makrestørje:. 755 755 Hummer.... 27 26 Reker........ 5 5 Krabbe........ 28. 28 I at 2.5 226 567 548 863 223 25 Herav ti: Åesund...,.. Kristiansund N, Smøa.... BudHustad.. OnaBj ørnsund Bremsnes.... Haram.... SøreSunnmøre Grip.... Kornstad.... 4 228 555 54 793 78 90 247 3669 356 749 5 70 8 48 358 96 2~9 50 462 27. 556 569 805. 38 86 37 22 37 24 967 27 23 29 6 302 83. 432 84. 23 25 598 ' 2 49 Lever kvantum 2 342.:;~. : : andbrakt fisk ti Andenes i tiden _. januar2. sept. 955. Fiskesort Megde. Isirrg og frysing Anvendese 4 e Sating H.engi;gj H:rme Fiskem~ Torsk... 26 337 458 466 Sei... :... 654 387 67 200 Lange.,,'{ 38 9' 6 3 Båange.. Brosme....: 27 '',,,:..._ 27 tikk Hyse... O 8 2 Kveite... 20 20 Svartkveite 8 8. Uer... 9 9 Steinbit.. Reker. ' ' 7 7 Ann~n fisk 26 20 2 2 at 28 929 533 70 ~+ andbrakt fisk Troms tiden. januar 7. september 955. Fiskesort Torsk Skrei.... Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite Fyndre Uer Steinbit Makr.størje Annen Reker 2 259 9 635 2 53 923 503 64 5 22 325 507 76 923 95 283 64 5 22 324 507 Anvendese 380 7 240 68 4 4 0 7 3 395 86 I at 8 279\ 5 052 '7 734 5 284 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 7. sept. 955. Fiskesort Torsk... Hyse.... Sei.... Brosme.... Kveite.... Båkveite Fyndre Uer Steinbit Mengde 68 003 9 526 9 658 555 433 437 282 50 422 Ising og frysing 202 3 296 953 433 437 282 50 422 Anvendese Sating 8 007 78 22 ~engmg )37 894 6 046 6 583 554 Hermetikk 209 209 Herme tikk 06 I at 0 87 3426 9 208 5 077 06 '' ~. Lever 75 590 h. Utvunnet damptran: 33 05 h. Rogn 5 575 h, hvorav 3 2 iset, 2 463 satet, 3 ) 704 rotskjær Makr.efisket ) Anvendese Fersk innenands Fersk eksport.. :. Frysing.... Sating.... Hermetikk 'Fietering...... Agn.... 'F6rme.... Røyking.... Diverse.... I. <J,t 955 954 Uk.en ti I at I at 3(9 pr. 3/9 pr. 4/9 kg kg kg 07 762 3 570 265 4 008 32 32 00 238 24 50 960 2 707 4 4 464 259 40 494 708 026 59 320 7 074 222 779 4804 3 405 6 992 53 220 430 555 950 092 70 58 768 47 325 30r 976 23 087 227 77 9 64ti 0569 649 302.) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 492

Nr. 38. 22, september 955 Fetsid og småsidfisket / 7;9 955. FinnmarkBuhområsa ) BuhområsaStad StadRogaand 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid h h Fersk eksport... Satet... 7 347 44 Hermetikk... 297 23 399 Fabrikksid... 9 000 265 624 Agn 3 Fersk innenands 8 500 3 852 I at 03 325 292 99 ) Lodde h fabnkk 425 972 h, ti agn 932 h. ~) pr. 0. september 955. Fetsid h 388 435 4 070 64 069 52 923 086 22 97 Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h 3 276 404 843 04 9 625 59 9 832 46 46 57 357 08 6 05 074 263 85 428 055 2 536 2 888 568 26 57 5 465 96 500 44 3247 3 372 87 670 365 8 089 45 2456 4 233 90 680 59 748 20 733 i 386 044 594 332 Utandet. Mot sutten på den skotske sidesesong. «The Fishing News» skriver 9. september at den skotske sicesesong nesten er sutt. Ved Shetand er eet definitivt sutt og på østkysten kan det bare bi fisket en uke ti eer eeromkring. I uken ti 3. september var fangstene for de viktigste havner betydeig mindre enn før. Største fiske i uken fant sted for Peterhead, hvor det på fredagen be evert 000 crans. Mindre fiske og at kvaiteten forverrer seg er tydeig tegn på at eet går tibake. En stadig større prosent av siden er utgytt. For Vestkysten har det imidertid vært en avgjort bedring i fisket. Der har sesongen tidigere vært høyst skuffende. Den første forsendese av satsid på russekontrakten be innastet i Peterhead i forrige uke i det svenske farktefartøyet <<Largo». Forsendesen på 4500 tnr. var bestemt for Riga. I sesongen har Lerwick 733 everinger på tis. 43 26 crans, verdi f 7 289 sammenignet med 688 everinger på 23 430 crans, verdi f 63 932 i fjor. Hitti har Peterhead hatt 87 495 crans og Fraserburgh 730 crans. I beretningsuken be det ikke satet skotsk sommersid. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 3. september be det i hoandske havner iandbrakt 34 633 tnr. fiskepakket satsid mot 44 79 tnr. i motsvarende uke 954. Siden fisket begynte har eet vært iandbrakt 375 96 tnr. mot 339 337 tnr. i 954. Av årets fangst bestod 268 035 tnr. i matjessid, 48 4/fi tnr. i fusid, 47 9H tnr. i rundsatet Yare og 43 tnr. i tomsid. Svensk fiskerioversikt. I «Svenska Vastkustfiskaren»s fiskerioversikt i badets utgave for 0. sept. skrives det, at det svemke sidefiske i Nordsjøen i de.siste ukene i august og de Iørste dagene av september har gitt bedre utbytte enn tidigere. S~ersdt har fangstene vært gode nord ay Fadengrund og p~t Bressau Bank. Fere av de båter som fisket ved Bressau har kunnet gjøre tråtrekk på 00 kasser eer mer. Siden har også vært av en annen og større kvaitet enn den som fiskes enger syd i Nordsjøen. Også på den vestige 'adengrund og ved Stenrevet har fangstene vært gode. Avsetningsvanskene, som har vært merkbare både i utandet og hjemme denne sommer, har ettnet. EtterspØrse og priser særskit i VestTyskand, men også i det øvrige utand har bedret seg. I Hu har jo everingsmuighetene en engere tid vært reativt gode, og det ater ti "at saget ska komme i gang også Aberdeen. De Økte utenandseveringene har medført, at tiførseen av nordsjøsid hjemme er bitt mindre, og Våstkustfisk har ikke hatt noen vansker med å skipe den sid som fat på den~s ott i fersk stand. Ogsft på Hasebanken er det nå bedre tigang på sid enn tidigere og et ferta svenske tråere beregner nå å fiske der. Sev om en de stor sid er å finne i fangstene, er dog en stor de av banksiden småfaen og betydeige partier aysettes ti fiskemeindustrien, des i Sverige, des i Danmark. Trft og snurrevadfisket etter fisk i Nordsjøen pågår i vanig utstrekning og fremdees fiskes eet mest hyse. Vikingbanken har enge vært en av de beste fiskepassene, men også fra Kondyke og Vestbank har det vært rapportert gode hyseforekomster. I den siste 4 dagers periode synes snurrcvadbåtene å ha foretrukket Kondyke. En de båter som fisker etter tunge i dypet nord og nordvest for Hirtshas har i den siste tid ikke hatt anedning ti å rose fisket. Gode priser og etterspørse har dog i noen utstrekning virket kompenserende. Ved Kondyke og Lingbank har det i eet siste også Yært tatt ganske gode fangster ay makre med trå. Makrefisket med dorg og pik fortsetter med best utbytte på kyststrekningen VingaHamneskjær. Makrefisket med snurpenot nærmer seg sutten. Aefisket, som i jui og august har gitt ganske pene fangster både i ruser og teiner, trues for tiden med å settes på spi av den såkate rødsyken hos åen. Aesyken har vist seg på forskjeige mottakssteder angs kysten og åefisket er aerede bitt påført store tap på grunn av farsotten. ),Jefiskerne regner imidertid med at det nye og friskere vannet, som har kommet inn i skjærgftnen med vestige vindretninger, ska kunne bremse på åcdødeigheten. Rekefisket foregår som vanig utfor nordre og midtre Bohuskysten. Fangstene har vært små og ettersp0rseen samt prisene også små. 493

Nr. 38, 22. september 955 Krabbefisket som etter overenskomst skue begynt 29. august er ikke kommet i gang for avor, men fisket r~nes å vie begynne 5. september. Den danske fytende fabrikk ved Grønnand. Det grønandske fiskerikompanis fytende fietfabrikk «Greenand» har fra apri ti midt i august fietert 300 steinbit, torsk, kveite og aks fanget av grønandske fiskere. I samme periode i fjor be det produsert 200 fieter. I år fisker ikke «Greenand» sev, men kjøper fisken av grøn enderne, som everer den ved skipssiden. Fiet skipet be i vinter ombygget og modernisert, og det er en av de vesentige årsaker ti at det har kunnet produsere mer i år enn i fjor. Der er 25 manns besetning på «Greenand» dansker, færinger og grønendere. Hovedmengden av den fisk som er fisket i første havde av sesongen er eksportert ti USA. Den siste de av produksjonen tar «Greenand» med ti Danmark og everer i Kjøbenhavn dier i Esbjerg. (Dansk Fiskeritidende 9. september). Den færøyske fiskerigrense og bevoktningen av denne. Samtidig med at Færøyanes agting i vår inngikk et kompromis med Engand om fiskerigrensen, omkring Øyene, såedes at en ny grense be fastsatt som en meomting meom den grense på 3 kvartmi man hadde, og den av Norge og Isand praktiserte 4 mis grense, vedtok agtinget fmsag om å søke grensebevoktningen skjerpet. Det be foresått at færinger sev får eiighet ti å deta i bevoktningen i tisutning ti inspeksjonen, som utføres av den danske marine. På budsjettforsaget for kommende budsjettår har agtinget avsatt kr. 00 000 ti bevokningsfonnå. Det er paner om å innsette et hurtiggående fartøy mjs «Ternen» som er innkjøpt fra Engand etter krigen i bevoktningstjenesten. (Dansk Fiskeritidende 9. september). Vesttysk fiske på Bødengrund. De.t vesttyske industrisidfisket på Bødengrund er nå i fu gang med en detakese på ca. 200 kuttere. De feste av disse er hjemmehørende i de sesvighostenske østersjøhavner, hvorfra at annet fiske for tiden ikke betaer seg så godt som nettopp industrisidfangsten i Nordsjøen. De feste kutterne fisker med partrå. (Dansk Fiskeritidende 9. september). Fiskerstreik i Aberdeen. Fish Trades Gazette beretter 0. sept. føgende: En vidtrekkende og fatig situasjon oppstod i Aberdeen forrige mandag, da 200 medemmer av fiskeriavdeingen av Transport and Genera \'\Torker's Union erkærte streik. Da nesten samtige mannskaper som fisker fra stedet innbefatter ett eer fere fagforeningsmedemmer be om ag 00 fiskefartøyer ute av stand ti å stikke ti sjøs. Innen få timers forøp omfattet streiken 300 mann. Hensikten med den uoffisiee streik var å oppnå hundre prosent tisutning ti TG\ \TU ban.t tråfiskerne. Bakom igger også Aberdeens evige probem med uønskete eementer, som bir brakt ombord for å kompettere mannskapene, hvorav de feste sevsagt er respektabe fiskere. Fiskerne sier at de ofte bir tvunget ti å arbeide sammen med denne type fok, som kan gjøre ivet ombord i et fiskefartøy ubehageig og vanskeig. De har protestert ved mange anednin DET ER nrhodiau VI LIKERSE PÅ MERKET Røde pastikksneer med oppegg på 00 eer 50 meter, enketvis eer sammenhengende. ~ ~_) 494

Nr. 38, 22. september 955 ger uten virkning. Mandagens streikebesutning markerer en kraftigere poitikk på dette område. Hovedpointet ved streiken synes imidertid å være 00 pst. medemsskap i fagforeningen og en avtae med rederne om at disse bare ska hyre fagforeningsmedemmer. De streikende som har tatt saken i egen hånd og nektet å seie sev om både fagforeningsederne og rederne forsikrer om at saken vi bi behandet og oppgjort snarig. Hutråerne fisker mere og bruker mindre tid på det. «The Fishing News» skriver 9. september: En anayse av everansene av tråfisk fra fjerne farvann i Hu og Grimsby de siste 8 måneder gir interessante fakta. Taene for perioden viser at gjennomsnittsverdien av fisken i Hu var nøyaktig den samme i perioden ]. januar30. august 955 som i 954 i samme tidsrom, mens det be en iten økning i Grimsby. Gjennomsnittet i Hu be 56,3 sh. pr. O stones kit, mens forhodet for Grimsby be en stigning fra 59,9 sh. ti 60,2 sh. Hus tiførser er de siste 8 måneder var de største på 3 år og utgjorde 2 660 958 kits, hvorav 220 785 kits ikke fant kjøper. For tråerne fra begge havner fortsetter Økningen i dagig fangstavkastning, dog mere for Hu enn for Grimsby. Men Hus gjennomsnitt pr. dag har steget fra 94,7 kits pr. dag i august j fjor ti 03,3 kits pr. dag i august i år viser Grimsby på samme måte stigning fra 77,4 ti 83, kits. Det er også av interesse å merke seg at Hu har skåret gjennomsnittsvarigheten pr. tur ned fra 2,4 døgn ti 20,6 døgn. Titross for at mere fisk i år enn i fjor har vært iandbrakt i forhod ti ferskhanderes og sateres behov og såedes stått usogt, har ikeve konsumet av Hufanget fisk i de første 8 måneder av dette året vært 2 304 857 kits mot 2 3249 kits i fjor i samme tidsrom. LITT OM SALTSILD Av siv.ing. D. Omand) F iskeridirek tora te ts KjemiskTekniske F orskningsins ti tutt. Sat har vært brukt som konserveringsmidde i prehistorisk tid, og er også i dag et av de viktigste konserveringsmider. Bakterioogisk og kjemiskfysikask er satets konserverende evne nokså godt kjent. Satet virker, i store nok konsentrasjoner, inhiberende på de feste forråtnesesbakterier, des er satet sev et dårig gro medium og des dehydreres fiskekjøttet sik at vekstmuighetene for bakterier bir små. Mesteparten av sid som sates, sates ikke bare i den hensikt å konservere, men.for å omdanne fiskemuskuaturen sik at den bir det vi kaer speke (spekesid). Den ferske fiskemuskuatur er en proteinge, d. v. s. ukoaguert protein oppsemmet eer Øst i vann. En ge som f. eks. agar vi tape vann om den nedsenkes i en satoppøsning, og vanntapet er proporsjonat med satkonsentrasjonen. Det samme skjer med en proteinge (som f. eks. fiskemuskeen).i dette tifee vi først vann trekkes ut mens sat trenger inn i proteingeen, men etter at ikevekt er inntrådt vi geen trekke ti seg vann igjen sik at den faktisk kan få større vanninnhod en den opprinneig hadde.. Dette forkares ut fra enke kjemiskfysikaske over idet en satoppøsning har et større osmotisk trykk enn proteingeen og vann vi trekkes ut av gden for å minske dette trykket. Samtidig vi sat diffundere inn i geen idet satet fordeer seg ikt i hee systemet. Ved ikevekt er det dannet et satprotein kompeks som igjen har et høgere osmotisk trykk enn oppøsningen, føgeig vi vann trenge inn i geen for å gjenopprette ikevekt, samtidig med at sat (ikke bundet) vi diffundere ut. %N.J.e L..,%V N It/ IS 75' /0 :: VI'IIO~ 5 =N,.C Z.S /0 IS L RI!. f. " '., )>'<. E J:\ Fig.. Forøpet av sat og vanninnhod av 20 pst. satoppøsning. sid nedsenket Disse fenomen kan vi direkte observere under modningen av spekesid. Anayseres dagig sid fra en nysatet satsidtønne vi vi finne en økende mengde sat i siden innti den 8.0. dagen. Ved fortsatt agring vi satmengden igjen fae for etter ca. 20 dager å bi mer konstant. (Det må tiføyes at bestemte ta ikke kan gies idet satinntrengingen avhenger av satkonsentrasjonen og agringstemperaturen). Dette kan og observeres på fisken. Etter 80 dager er fiskekjøttet tørt og trevet, men ved fortsatt agring bir den Øse, vekjente spekekonsistens mer og mer fremtredende. Hva er det så som skjer med fiskekjøttet under denne modningen, og hviken roe spier satet? Det må med en gang såes fast at modningen ikke er et resutat av en enke reaksjon, men den er et resutat av en mengde kompiserte forandringer av 'såve kjemisk som fysikask art. I første rekke tiskrives omvandingen de autoytiske enzymer (d. v. s. enzymer som produseres i den see hvor de virker) i samarbeid med fordøyesesenzymer (enzymer som vanigvis tar de i fordøyesen og finnes i tarmkanaen). Så vidt en har kunnet påvise tar ikke bakterier de i den egentige modningsprosessen, men tistedeværesen av bakterier er nødvendig for å få den bestemte smak og ukt av spekeproduktet. En kan nemig snitte ut sterie stykker av en sidefiet, agre denne i en på forhånd steriisert satake og få et «modent produkt, men den manger den smak som en forbinder med speke. Konsistensen av kjøttet er dog sik at en kan sutte at onwandingen av kjøttet har foregått som vanig, og det er i første rekke denne omvandingen som karakteriserer et spekeprodukt. Den karakteristiske smak skydes sannsynigvis gjæringsprodukter av forskjeige kuhydrater. (Kfr. sukkersatet og skarpsatet sid). Gjæringen skydes i at vesentig bakterivirksomhet. En har ment å kunne dirigere smaken i bestemte retninger ved å innpode tønnene med store mengder av bakterier som skue gi den ønskede smak, men dette er en omstendeig og kompisert operasjon som sannsynigvis vi fae atfor kostbar ti å kunne utnyttes industriet. Det har vært framhevet at nedbrytningen av proteiner ti peptider og aminosyrer er en av de mest fremtredende forandringer som føger med modningen. Konnatografiske undersøkeser 495

Nr. 38, 22. september 955 av aminosyreforekomsten i sid og ake har vært utført her ved instituttet. En har kunnet identifisere av de tistedeværende fri aminosyrer. (Lysin, Arginin, Serin, Proin, Aanin, Tyrosin, Leucin, Vain, Threonin, Asparaginsyre og Gutaminsyre). Mengdeforhodet meom disse har en ikke kunnet finne å variere under modningen. Disse resutater sammenhodt med kvantitativ bestemmese av aminosyrer (etter van Syke) peker der hen at nedbrytningen av proteinene ikke må sees som en de av seve modningen, men som en bakterioogisk og enzymatisk nedbrytning.,." 3 rv //øo #q Jo :to o o ~~~~~ 5 So 75 too La.!irin3 da._ser Fig. 2. Forhodet meom: TotaN (), proteinn (I), aminosyren (I), og NH 3 N (IV) i aken under modning av sid nedsenket i 25 pst. NaCopp. ved ca. 5 C. Angitt som mg N pr. 00 m. ake. Fig. 2 viser forøpet av tota N (I), ProteinN (I), amino S)''CN (I) og NH 3 N (IV) i sideake. Ti å begynne med har vi en sterk økning av ae disse forbindesene men etter som agringen (modningen) skrider fram inn trer en atskiese av forøpet. Den eneste komponent som her øker proporsjonat med agringen er NH 3 N (derved og totan). Hvordan k;n dette gi oss noen formening om modningsforøpet? Den ferske fiskemuske består av en de av de forbindeser det her er tae om, og de forefinnes i en sik form at de øses i aken. Nydannesen av forbiidesene pågår i muskeen under hee agringen, men i stedet for en ~Jkning av ae forbindesene fftr vi etter en tid en mer konstant mengde av protein og aminosyrer Øst i aken. Det er muig dette kan forkares ved at det vi oppstft en ikevekt meom nydannesen av «Vannøseig» protein og aminosyrer og nedbrytningen, (vesentig bakterioogisk) AKSJESELSKAPET D P.B. 4060 OS L O Tf. 46950 ti NH 3. Økende mengde NH 3 i nedbrytningsprosessen synes å V<cre betinget av økende mengde bakterier. En vi derfor ikke betrakte nedbrytningen ti NH 3 via aminosyrer som en de av seve modningsprosessen. Om det er «UØnsket» protein, d. v. s. protein som ikke kan spekes, som fjernes på denne måten, eer om_ det er en tifedig nedbrytning av forefinnende protein, er vanskeig å si. Det sannsynige er at modningen er forårsaket av en omdannese av proteinet. Satets roe er i vesentig grad å denaturere proteinet sik at det bir ettere angripeig for enzymene. :Men om satet tar direkte de i modningsprosessen kjenner en ite ti. Det er sogar muig at satets roe er kun den å denaturere og konservere, idet modningen vie forøpet, om enn på en noe annen måte, om en ager steri sidefiet i steriisert vann, uten sat. Det må innrømmes at mye av spekemodningen er ukjent. Dette må i første rekke tiskrives at eet er vanskeig å føge en reaksjon uten samtidig å ta ae de andre medvirkende omvandinger i betraktning. Undersøkesen av spekemodningen er nøye knyttet ti humskaper om proteiner og enzymer i sin hehet, men erfaringer fra rene proteiner er vanskeige å overføre direkte pft mer komp i ser te systemer. Sev om det å øse mocning ens mysterier synes uoverkommeig, er det ikeve å håpe at nærmere kjennskap ti denne ska kunne hjepe oss ti å kontroere modningen på en tryggere måte enn tifeet er i dag. Summary. The present day knowecge of the curing process has been discussed in view of resent iwestigations of the quaitative and quantitative cistribution of the free amino acids in the brine of curing herring. Chromatographic anaysis of the desatec brine showec no variation in the free amino acic distribution, nor did there seem to be any increase in the present free amino acid content during a curing time of 50 days. It is concudec that the cure is not a resut of the breakdmvn, but rater a conversion of the proteins via denaturation hy sat. No account as to the favour has been encountered. BERGEN TLF. 3 3 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. G. s Havnegt. OSLO SKIPSMEGLER BEFRAKTNING Teegr.adr.: Shipandersen Teex: 24 Oso Moderne age Teefoner : 42 28 02 42 02 9 42560 423773 for fisketransporter I 496

Nr. 38, 22. september 955 kt med Sars" ti ti Av fiskerikonsuent Gumw Sætersda. I tida 26. jui ti 4. august be det arbeidet i områdene Østfinnmarksbankene Norddypet Gåsebanken og Skapen Thor IYersenbanken. Det eneste område hvor vi fant noe fisk av betydning var ved Østfinnmark. I bakken ved kysten og over et større område angs sydkanten av Nordbanken var det bra forekomster av middes stor torsk. Det arbeidet her en større overveiende utenandsk tråerfåte. Det var i det hee påfaende og bekageig iten norsk detakese i fisket på disse rike forekomstene ike utenfor Finmnarkskysten. Etter engdefordeingen å dømme besto den fisken vi nå fant ved Fnnmarka av de samme adersgrupper som. under tnets vårtorskefiske nemig hovedsakeig årskassene 948, 949 og 950. De er for tida også de dominerende årskassene i Svabardfarvannene. Det be merket ca. 000 torsk under toktet. Av annet arbeid under toktet kan nevnes måinger av panteproduksjonen som be foretatt av cand. rea. Grim Berge. \fetoden som be anvendt er en modifisering av dansken Steeman Niesens metode hvor det bir anvendt radioaktivt kustoff, og hensikten med arbeidet er å forsøke å få et må for produktiviteten av dette havområdet ti sammenikning med andre områder. Det er kjent at ekkoodd hvor registreringen foregår ptt en fuorescerende skjerm har Yært en de benyttet ti søking etter fisk som står nær bunnen på dypere vann. Det er imidertid ikke tvi om at et skrivende ekkoodd som kunne brukes ti, samme formå Yie være meget mer anvendeig. Gnder de siste toktene med <<G. O. Sars» ti Barentshavet har vi ffttt en de erfaring i bruk av et sikt ekkoodd ti registrering av fisk som står nær bunnen. Det viser seg at det oddet som har vært nyttet, (SIMRAD med innretning for faseforskyvning), tydeig registrerer stimer av torsk og antakeig også annen fisk som hyse og uer ned ti dyp på omkring 250 m. Vi har hatt registreringer ned ti 300 m dyp, men dette syntes å være grensen. Vår toking av ekkoregistreringene grunner seg des på sammenikninger av ekkogrammer tatt under tråing med fangstens størrese og sammensetning, des på registreringer av evende fisk som bir merket og suppet ut enketvis, og som når den kommer inn i stråen, tydeig har kunnet føges ned ti 70 m. Fig. viser et ekkogram tatt opp under tråing dvs. med en fart av 34 n. m. En ser her fiskeforekomster (sannsynigvis bare torsk) ned ti ca. 270 m dyp. Fig. 2 viser et ekkogram tatt opp under fiskemerking (båten igger stie). En kan her se dzko av noe som etter vår mening ikke kan være annet enn enketfisk ned. ti 7080 m dyp. Andre forsøk som vi har foretatt tyder på at evende fisk gir kraftigere ekko enn død fisk som senkes ned i sjøen. Det er derfor troig ite hensiktsmessig å bruke død fisk i forsøk på ft finne et ekkoodds evne ti å registrere fise Det har eers vist seg at en nøye overensstemmese meom mengden av registreringer og størresen av fangsten ikke atid kan påregnes. Tross at befinner jo tråen seg atskiige hundre meter bak skuta og fisken kan være i bevegese. :Men vi har adri hatt betydeige fangster fra dyp på 250 m og mindre uten at vi i samme område har hatt kraftige registreringer på ekkooddet. Fig.. Ekkogram som viser fiskeforekomster (sannsynigvis bare torsk) ned ti ca. 270 m. Tatt opp under tråing med «G. O. Sars» på Tanasnaget 26. jui 955. 497

Nr. 38, 22. september 955 Fig. 2. Ekkogram tatt opp under fiskemerking på Østbanken 3. jui 955 (båten igger stie). Enketfisk kan føges ned ti 7080 m dyp. Og omvent: har vi i et område hatt tydeige registreringer på ekkooddet så har vi også fått noen gode fangster der. Arbeidet med ekkoregistreringen av bunnfisk har for en stor de vært forestått av instrumentsjef G. Vestnes. Det vi bi fort Verdens hurtigste tråer? Det tyske Rickmersverftets siste evering ti britiske redere damptråeren «Roya Lines» er muigens verdens hurtigste tråer. På prøveturen oppnådde den en hastighet av 5,95 knop. Det nye skip kom ti Grimsby ved weekend 3. sept. oppyser <<Fish Trades Gazette» (0. september). <<Roya Lines» er et søsterskip av den for kort tid siden everte «Codstreamer», og be evert 5 dager tidigere enn garantert. Begge de nye skip har tripe ekspansjonsmaskiner med exhaustturbiner, og et hestekraftta på 400. Den garanterte hastighet var 4 knop. Været på turen ti Grimsby hadde vært at annet enn godt med motvind og sjø, men ti tross for at skipet var meget ett hadde det oppført seg fremragende i sjøen og ikke tatt en dråpe vann på dekk. Stor etterspørse etter Irsk Hummer. Kiough (County Down)fiskerne vi få sine første inntekter i «hård vauta» i dt;nne måned i form av sveitsiske francs for hummer tatt på Downkysten. Med forsendesene ti Sveits kommer det også ti å gå fangster bestemt for det østerrikske marked, hviket ytterigere vi utvide en på forhånd ivig forretning med Begia og Frankrike. Mr. Jaques Cadiot som er innfødt bretagner og nå bor i Kiough fortate <<The Fishing News>>: «Den irske hummeren regnes ay de kontientae fiskerne, som Europas beste. Vår største satt med henbikk på en påiteigere og mer detajert toking av ekkogrammene. Likeedes håper vi å få Økt føsomheten av oddet sik at forekomster på dypere vann også kan registreres. vanskeighet er at vi ikke får nok av den ti å dekke etterspørseen.>> Hummeren pakkes og sendes pr. fy ti Ostende, hvor den bir overført ti en stor satvannspark og bandet med hummer fra Norge, Danmark og Frankrike. (The Fishing News 9. sept.). Japansk produksjon skremmende for akseindustrien i British Coumbia. Fiskemekerne i British Coumbia gir uttrykk for bekynninger over japansk titak, som synes å sikte på å gjenvinne førkrigstidens uhyre markeder for hermetisk aks. Reaksjonen fugte etter en meding om at japanske pakkere i år venter å eksportere 700 000 kasser samm.enignet med de 220 000 kasser de sogte i fjor. Japanerne strever med og gjenoppbygge en eksportforretning, som 930årene omfattet 3 000 000 kasser om året. (The Fishing News 9. september). Newfoundands torskefiskerier i avorige vansker. FØgende gjengis fra «The Fishing News>> av 9. september: 20 000 fiskere og fiskearbeideres skjebne i Ne~vfoundands kippfisknæring står på spi, sier «Canadian Fishennan», som spør om mangeen på en formåstjenig kanadisk fiskeripoitikk <<hoder på å spie hee det nordvestatantiske torskefiske over på europeiske fiske få ters hender>>? Eksporten av kippfisk fra Newfoundand har siden sammen 498

Nr. 38, 22. september 955 sutningen med Canada i 949 fat fra oppti rundt om 2 mi. q u in taer i visse år ti meom 600 000 og 700 000 quin taer, eer om ag havparten av eksporten før unionssutningen, skriver Mr. Cive Panta, tidigere Deputy Minister og Fisheries, Newfoundand. Han mener årsaken ti stiingen i næringen er at de berørte provinser unnater å ta initiativet ti å sette i verk retnigsinjer som kan stemme opp for tibakegangen i næringen. Canadas regjering fører overhode ingen bestemt og definert poitikk i omsetningen av kippfisk. "Dana" hjem fra sommertokt. Fra «Vestjysk Fiskeriticence" gjengis føgende:.:det har vært en av de sureste somre med hensyn ti kude og dårig vær jeg noensinne har oppevd på Grønand", sier Grønands fiskeribioog dr. Pau 'vi. Hansen ved HavuncersØkesesskipet «Dana"s ankomst ti Esbjerg etter det tre måneders ange sommertokt i færøyske og grønandske farvann Undersøkeser i Davisstrecet med eet store torskebanker har i år vist, at eer er usedvanig meget kodt vann i den sydigste de, hvor den rike årgang 94.5 er i sterk tibakegang. Gjenfangstene av merkete fisk fra dette område tyder på, at eet har foregått en stor vandring u" i Atanterhavet, og en av de merkete fisk er fanget het oppe ved Lofoten. Forekomstene av denne årgang er nå ringe, og fisket uønnsomt. Derimot har de norske torskefiskere i år i den nordige de av Davisstredet, hvor det finnes torsk av årgang 947, hatt gode fangster. Der er ami,nneig tifredshet med fmdwmstene, men fisken faer mindre enn tidigere. Torsk av årgang 950 er nå begynt å vise seg som små fisk, og denne årgang over godt for det kommende fiskeri. Der var kun små forekomster av torskeynge i vannet, og bioogene venter ikke noen god årgang 955. "Vi trået på forskjeige dybder meom bankene", forteer Pau M. Hansen, «men det var vanskeig å finne skikket tråbunn. På Lie Heefiskbank fikk vi etter tre trekk på en hav time i 800 meters dybde en mengde merkeige fisk vesentig av zooogisk interesse bant annet 900 anghaer og et par båanger. Utfor Fyas Bank mistet vi en trå på 000 meters dyp. Trykket cernece var så stort at jernkuene ekspoderte og skar redskapet i stykker. Hvordan gikk det med grønendernes bunngarnsfiske i Ameraikfjorden? Det so fei i år på grunn av kuden. Det har vært nevnt, at de grønandske fiskere ennå ikke er kompetente ti sev å drive bunngarnfiske? Bunngarnfisket er meget sjansebetont, og det er absoutt ikke ukyndighet fra de grønandske fiskeres side, som har gjort utsaget i år. Hvordan har fisket i aminneighet vært ved Grønand i år? Værforhodene har agt store hindringer i veien for den store internasjonae fiskefåte, som opererer på bankene. De 40 portugisiske moderskip måtte trekke nordpå fra Fyas Bank på grunn av is i farvannene, og de engeske tråere har måttet igge stie i engre tid. På bankene traff vi ennvidere norske, franske, spanske, fær Øyske og tyske fiskefartøyer. De tyske tråerne seite ti Grønand i sutten av apri. Fisket på Fiskenes og Fyas Bank ga så gode resutater, at eet ti 30. jui var bitt gjort 9 ferskfiskturer og to kombinerte fersk og satfiskturer. Hvike and er representert ved Havforskning på Grønand? Tyskerne sender deres nye havforskningsskip «Anton Dohrn" ti Grønand i begynnesen av neste måned, og vi har hatt et nært samarbeid med den portugisiske dr. Ruivo. Ennvidere har den norske bioog Birger Rasmussen i år foretatt undersøkeser vedr. kveitefisket, som ikke tegner særig godt. Hva mener De om eventue dansk detakese i Grønandsfisket? Det danske kutterfisket er så høyt utviket, og danske fiskere arbeider så godt på andre feter, at jeg tror de bør se tiden an og studere forhodene nærmere før de gir seg ut på Grønandsfiske. Jeg vi naturigvis hise med gede, hvis det ykkes for danske fiskere eer oppe og det er jo muig at det kan gjøres når produksjonskapasiteten i and etterhånden utvides." Isands fiskeeksport pr. 30. jui 955. I det føgende gjengis oversikten over Isands fiskeeksport i perioden. januar30. jui 955 tota for de viktigste markedsand, på grunnag av statistiske meddeeser. Kvanta er oppgitt i og verdien i is. kr. KijJjJfisk. Tonn Tota 6 979,3 Danmark 32,5 Itaia o o,9 Spania o o 2 879,0 Brasi o 3 468,0 Ku ba o o o 493,4 Britiske koonier i Amerika.. 4.5 Uruguay o. o o.. Satfisk (utivirhet)... o o o o. 00,0 Tota o o o o. o o 2 626, Begia o o,8 Storbritannia.. 2 228,8 Danmark.... 956,3 Frankrike 2,0 Heas o o o.. 49', Hoand 7,7 Itaia.. 8 47, Norge o o 03,2 Portuga 6 772,5 Sverige o..... o o.. 36,0 VestTyskand.. 36,6 U.S. A. 00,0 Egypt 450,0 Tørrfish. Tota................ 2 578,2 Storbritannia...... 230, Danmark 47,3 Frankrike... Hoand Itaia...... Norge VestTyskand.. Britiske koonier i Afrika Franske koonier i Afrika Iset fise Tota.... ØstTyskand VestTyskand.. 37,3 22,3 38,3 4,5 32,7 655,7 0,0 738,8 447,3 29.5 000 is. kr. 52 499 2 9 20 792 27 859 2 883 8 826 8408 O 6 Lf:9 2 967 I 5 386 89 34 247 4 23 24 388 26 26 449 824 23 595 I 55 303 375 826 580 026 299 5 597 038 787 642 H5 499

Nr. 38, 22. september 955 Frossen fise Tota.. Storbritannia.. Frankrike Sovjet.. Sveits........ Sverige.. Tsjekkosovakia ØstTyskand... U.S. A. Israe Hcher og wuner) frosne. Tota.... Storbritannia.. U.S. A... Frossen rogn. Tota... Storbritannia 'rankrike.. Tonn 24 030,7 8,9 552,8 379,7 2,0 22,6 g 060,5 526,8 6 67,5 759,9 20,() 0. 20.2 806,2 759,5 46,7 000 is. kr. 39 35" S9 3 053 59 25 2 00 8 88 9 25,3 733 4 76 7:iG H 72 3 78:~ g 88 29t Hvaoje. Tonn 000 is. kr. Tota 06,0 3 78 Sverige.. 06,0 3 78 Fisheme. Tota 6 255,8 40 3 Begia...... 373,8 943 Storbri tan ni a.. 72, 0 359 Danmark 632,3 50 Finnand.. 390.0 9 Hoand.. 608,6 422 Irand.. 42U 3 534 Poen.. 688,6 3 882 Sveits.. 395,7 995 Sverig e.. 059,5 2 62 Vest Tyskand! 285,3 0 62 U enn e. Tota 37'7,5 3 479 Danmark 540.5 249 Hoand 200,0 484 Poen 64,3 690 Torshetran. Tota.. S torbri tan ni a Danmark!'innand Hoand... Norge.. Poen.... S\'erige.. c. S. A.... Satet ttrogn. Tota.. Danmark Sverige.. VestTyskand Satet agnmgn. Tota.. Frankrike Spania Sa/sid. Tota Poen Frossensid. Tota.. Færøyane Sidoje. Tota Norge Spania Ueroje. Tota Norge.. YestTyskanc.. 6 743,2 870,3 200,2 202.8 96,2 2 38,5 200, 22,3 878,:) 2 07.7 3. 89ti,9 50,2 0I,/ 6.2 20.0 809, 809. 48,9 48,9 222.9 33 o 89,9 639,3 626,9 2.4 25 3 92 793 033 6 600 7 37 029 496 3 83 7 00 9... o ~.)J G 3~ 28J 3 4.!:2 2 770 599 2 596 2 5% 38 38 740 82 G58 2 065 2 033 32 Hvanze. Tota 74,2 393 Irand 74,2 393 Hvakjøtt) frossent. Tota...58. 3 028 Storbritannia 58, 3 028 Nye og høyere priser på aks i British Coumbia. I «Canadian Fishennan>>S augustutgave oppyses det, at eet nyig er bitt undertegnet en toårs avtae om prisene på aks ti fiskere i British Coumbia, og at dette har gjort en sutt på den streiketruseen, som en tid har formørket horisonten p Ycstkysten. Iføge en pressemeding fra United Fishennen and Aied \Vorkers Union er de nye akseprisene disse: Sockey 24 cents (2 c. mer enn i 954), coho 5 cents (2 c. mer enn i 954), pinks 83,4 cents i 955 ( c. mer enn i 954) og 9 cents i 956, Summer chmns 6V 2 cents (% c. mer enn i 954, Fa chums 9 cents for Johnstone StraitsFraser ( c. mer enn i 9:)4 og 7 cents (Y c. mer enn i 954) i andre områder. Avtaen omfatter også en avgift på 3 cents pr. kasse hermetisk aks ti Samon \'Vefaxe Fund. Fiskeriassosiasjonen be gitt et sete i fondet5 styre. Representantene i styret teer dermed fem fra U. F...'>,.. \\r. U., en fra Native Brotherhooc of B. C., en fra Fishing Yesse Owners' Association og en fra Fisheries Association of B. C. Fiskebåtkongress hvert fjerde år? At nok en fiskebåtkongress ska avhodes i 957 (sannsynigyis Tokio) og deretter med fixe åts meomrom, er bitt anbefat ay komiteen, som. be oppnevnt av The Fishing Boat Congress, som med nærvær av Commander A. C. Hardy, skipsingeniør JanOof Traung, FAO med fere hadde møte i London i forrige uke, skriver «The J:<'ishing News» den 9. september. Komiteens hovedsynspunkt var i henjod ti yedtak, at dens deegater ti FAO's toårs konferanse, som ska avhodes i Rom i november, skue anbefae en offisie godkjenning a\ komiteene, som be oppnevnt av 953kongressene i Paris og Miami. 500

Nr. 38, 22. september 955 'vian var enig om at internasjonat samarbeid måtte betraktes s,om meget betydningsfut for å få fremskyndet fremgangen, og komiteen diskuterte muigheten av å oppnå dette gjennom tekni~k hjep, organisasjon av internasjona for~kning, internasjona teknisk forbindese og internasjonae møter. Man var enig om, at internasjona forskning i praksis sjeden ga tifredsstiende resutater medmindre de forskjeige autoriteter møtes og utvekset noter. Tiden var imidertid ennå ikke mccen ti organisering av et internasjonat fiskebåtforbund, og den beste fremgangsmåte var å sammenkae en ny internasjona fiskebåtkonferanse, og FAO var den rette institusjon ti å foreta dette. Føgeig påtok komiteens enkete medemmer seg ft be sine respektive regjeringer om å be FAO å påta seg c,ette arbeid. Det be også anbefat at FAO skue opptre som cearingsinstitusjon fot oppysninget om fiskebåtkonstruksjon på en internasjona basis. [~et tyske trå si dfiske. «Agemeine Fischwirtschaftszeitung» oppyser 7. september at det i den nåværende tråsidsesong ti og med 3. august er bitt iandbrakt 73 200 tråsid fra «Grossen HochseefischeTei» ti de fire hovedmarkedspasser. Det er nærpå 20 000 mer enn i fjor i samme tidsrom. Fangstøkningen kan tibakeføres både ti fere fangstturer, nemig 485 mot 399, og ti større gjennomsnittsfangster. Fiskedamperne har pr. tur hatt ca. 3000 Zentner mot 2700 i fjor. Av de samete tiførser har kystgrossistene og fiskeinc us tri en avtatt nær ved 53 900 t:mn fot ferskfotsendese og industriee bearbeidese. Det motsvarende ta fjot i samme periode var 5 500. Tross disse noe større innkjøp hodt etterspørseen ikke tritt med merfangsten. Dette skydtes føtst og fremst, at siden ti ~ begynne med i sesongen vat fot bøt og dermed heer ikke var skikket fot industtien og andsatetne. Gjennomsnittsprisen for de samete sidetiførset i auksjonene å med 3 ti 4 pfennig pundet ca. 2 pfennig avere enn i fjor. Esbjergs industrifisktiførser. Ved utgangen av jui måned hadde Esbjerg i åt hatt samete tiførser på 49 c!qq industrifisk mot 36 400 i samme periode i fjor. Tobisfisket, som erstattet sidefisket i vårsesongen, ga 34,2 mi. kg mot 0.4 mi. kg i 954, mens sidefisket viste en tibakegang fra 24,4 mi. kg ti J 3,7 mi. kg. Av bandet industrifisk be det iandbrakt 3 mi. kg mot 6 mi. kg. (Dansk FiskeTitidence 6. september). Mider ti utbygning av Færøyanes tråerfåte. «Dansk Fiskeritidende>> beretter 6. september føgende: For ytterigere å hjepe opp det færøyske næringsiv, i første rekke Yed gjenoppbygging av fiskefåten, er andsstyret bitt bemyndiget ti ~ oppta forhandinger med regjeringen om en statsgaranti for et ån i utandet pa 50 mi. kr. :Med utandet tenkes i første rekke på Storbritannia, som ikke har stiet seg avvisende br å yte et ån ti bygging av tråere for færøysk regning ved britiske verft. Tidigere har som kjent Lagtinget vedtatt å søke et britisk ån på 20 mi. kr. en ifen hurfigøffer med stor virkning. VekseiVinnen for vanig heising, med krok og wiretromme fastmontert eer med øpekatt. VekseiVinnen er junior bant Muncktajene. Den ~r.et effektivt redskap for ettere ast i asags bedrifter i agerhus, fiskebu og åve, på bygge og aneggspass. De tre hovedtypene øfter 25, 200 og 300 kg og everes enten for vekseheising med 2 kroker eer for vanig heising med krok og wiretrom~e. (Dobbe øfteevne ved bruk av underbokker). Service over hee andet. Reservedeer på ager. Be om oppvsninger. SVa:RRE MUNCI< ~~ BERGEN NORSI< INDUSTRI FOR INTERN TRANSPORT Teefon 98 030 Teegr. «Vincam» Osokontor: Gydenøves gt. 44, tf. 44 78 O. Trondheimskontor: Tf. 53253. <r.sand S: Tf. 423. <r.sund N: Tf. 2777. Narvik: Tf. 604. VekseiVinnen i 2kroksutførese: En krok heises mens den andre fires asting og ossing skjer samtidig. SO

79 Fersk 23 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 3. september 955 og uken som endte 3. september. U' o """' F k Fersk Fersk F Frossen FrJssen Frossen ' Fersk ' ' ' ' ' ' ~~ Fersk Fersk for feit og brising r~~en Frossen Frossen for feit og brising :: fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk t storsid vårsid fangst nord og.sat storsid vårsid fangst nord og torsk sei hyse kveite fyndre makre a. sid sjøsid småsid s'd sjøsid småsid i at TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.! Stat.nr. r Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 0. 0.005 0.0 0.02 ' 0.03 0.04 0.05 0.06 0.06 0.07 0.08 0.09 0. 0.24 0.2 0.3 0.4 0.22 0.25 0.28 33 to'! Fredrikstad...... 59 7 52 3 3 43 Oso............ 59 5 6 4 Kristiansand S... 6 6 33 9 80 Egersund........ 394' 225 69 2 2 Stavanger........ 338 259 2 634 866 768 520 0 70 5 Kopervik........ 464 23 78 55 Haugesund...... 6 545 403 6 42 3 23 689 427[ 97 5 94 2 Bergen.......... 8 465 3 225 5 039 58 43 2 722 8 838 3876 8 6 459 790 335 83 9 35 Forø............ 2 559 0 548 2 0 484 294 90 28 y.iåøy... 8 963 6 529 2 434 4 689 3 26 473 273 4 206 3 0 Aesund... 0 77 6 708 4 036 27 9 752 6 954 2765 33 3055 93 3 898 06 3 Mode............ 7 7 665 446 55 Kristiansund N... 58 58 3 78 2 902 879 22 22 52 37 7 Trondheim...... 9 8 3 82 2 660 52 499 45 6 59 89 72 Bodø............ 27 9. 7 Svovær.......... 9 45 50 43 48 Tromsø.......... 465 69 5 2 90 2 Hammerfest......! 68 2 27 8 6 X~~~ : : : : : : : : : : : : 86 = = = = 86 S26 3o3 sos = s = 44~ ;_8 = 6 9s ~ 93 4 Fersk aks to:o.n 36 5 6 39 2 3 63 2 39 5 I at... 68 04 37 43 29 92 65 j 2 540 43 93~ 29 843 3 828[ 33 70 39 ~6 395 77 4493035 833 356 36 294 I uken*).... 76, 76 69 69 947 2 3 94 5 9 0 ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for»i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikhe tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Rund Annen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Frossen Frossen Annen Rund Rund Rundfrossen rund Tørrfisk Fersk Frossen Frossen Kippå pigghå håbrann makre fersk fiet fiet torske frossen frossen frossen frossen skate' seifiet hysefiet makre frossen fisk i at og rokke størje rogn fisk i at i at fiet fiet fisk i at makre aks i at TOLLSTEDER størje fisk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 0.52 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 0.5773 Stat.nr. Stat.nr. 03 03 03 03 03 03.23.2627 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03.7577.7984 03 03 0.35 0.36 0.37 0.38 0.39 0.4 2932.34.40 0.4256 0.8899 0.88 0.89 0.9 0.9299 0.5787 0.74 0.78 0.85.8687 02.8 02.2 25 Fredrikstad... 93 34 6 Oso... 7 8 336 86 79 305 36 269 Kristiansand S... 22 337 337 575 530 8 37 34 Egersund... 7 2 343 323 20 Stavanger... 3 2 9 20 7 99 99 542 406 3 23 5 Kopervik... 62 62 Haugesund... 3 5 2 70 70 599 390 202 7 Bergen... 64 3 30 36 272 2 62 3 567 338 77 588 564 76 30 576 044 8 083 580 Forø... 28 2 2 Iy.Iåøy... 4 903 2 9 4 223 223 952 20 376 556 69 Aesund... 67 82 03 55 36 496 36 9 27 792 4 62 66 745 2652 Mode... 5 540 6 Kristiansund N... 22 5 4 5 4 7 84 200 303 680 9 29 62 356 2220 Trondheim... 50 4 92 657 95 83 480 43 754 36 29 47 295 Bodø... 35 35 66 60 5 027 Svovær... 3 3 3 90 344 557 2 0 238 Tromsø... 5 5 75 80 8 48 4 55 06 49 880 Hammerfest... 5 595 285 60 9 59 87 64 23 89 Vardø... 27 954 445 4 39 4 43 43 Andre... 6 2 95 5 43 38 22 23 93 07 673 54 278 2 357 w: Ia~248 47= 3 400 43 379 96 236 267 8 223 2 798383 972 3070 8 368 244 772 2066 3 6 3 2sf 27688 uken*)~ 7 2 63 2 324,gg =r9 206 876 :58~650 ~8 070 754 z :s w SfJ tv!,v "' () "C... () 3 o () s..0..

TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder. Satet Satet feitsid Satet Satet sid skære nord isands satet satet fisk vårsid storsid og i at sid sjøsid brising sid sid småsid brising i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 03 02.337 02.3 02.32 02.33 02.34 02.35 02.36 02.37 02.4 02.42 02.569 Fredrikstad... Oso... Kristiansand S... 2 Egersund... Stavanger... 25 60 50 3 82 4 Kopervik... 6 697 660 5 006 9 22 22 Haugesund... 0 9642 462 845 357 404 6 Bergen... 25 94 347 23 233 82 98 4 330 698 2 Forø... 7 sos 00 7 4os; ~åøy... 3 358 28 3 330 20 Aesund... 2 408 954 2 333 75 20 Mode... 2 970 2 2 958. 4 20 Kristiansund N... 800 78 78 5 Trondheim... 306 306 Bodø... Svovær... 2 Tromsø... Hammerfest... 7 Vardø... Andre... 2953 588 2343 2 9 8 I at ~ 74 280!6 289 65 309 ~ u53 6 2 074 = 2 79 4 ;~ I uken*).... 483 _ 43, 40 23 376 36 37 Satet rogn i at Stat.nr. 29 09.332 93 48 657 690 27 2 804 200 32 3 763 Røykt sid og fisk i at Hummer Reker Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03 03 03 02.779 03. 03.4 66 89 402 436 30 223 69 25 60 38 299 88 280 20 2 3 83 4 9 5 2 63 7 4 99 8 9 83 253_424 2 38 Andre Skaciyr Hermetikk Fiske Tang Sidmjø ; at mjø mjø Stat.nr. 03 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 03.2.3 032 08 08 08.5.6 0.70 04. 04.2 09.7 6 2 2 3 3 8 5 65 72 4 27 34 7 03 0 059 5442 8 68 654 22 644 5 375 257 33 454 257 6 569 269 26 967 3 609 30 5 303 436 339 32 74 48 35 2 553 5 545 38 2 406 9 278 3273 553 869 to=s 65 24 70 25 806 86 908 75 20 2 235 250 236 262 82 299 683 74 490 7 762 3 499 726 70 U' o w TOLLSTEDER Andre Sperm " Høyvit. Håkjerr. Damp. ~ Brun Eanfor og Ra_ ~od. tr<j?, a. Medisin Veten Bank bank Brun din"' _ stoffer bott~ Seo]e S]ød~ hm~ra_n, tran nærtran tran tran tran tr~~ noseo]e, oje hmoje 08 rå 04 22 23 Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 08 Stat.nr. 4 4 4 4 4 4 4 4 4 09.5 40.2 0.4 0.7 0.223 0.32.33 0.40 0.5 0.52 0.53 0.6 Fredrikstad...... 2 Oso............ 5 05 3 45 220 290 83 376 0 Kristiansand S... Egersund... Stavanger........ Kopervik... Haugesund...... 3 Bergen.......... 8 272 84 325 33 68 5 354 32 25 Forø... ~åøy... Aesund.......... 24 5 9 73 273 532 6 22 53 Mode... Kristiansund N... 9 7 670 3 22 Trondheim... Bodø... ' Svovær.......... 255 24 Tromsø.......... 2 2 522 54 09 Hammerfest...... Vardø............ Avfastran og oje Stat.nr. 4 0.62 234 8 9 5 Sjødyroje, raff. m.v. matbruk Stat.nr: 4 0.7 43 0. 500 2 4 32 637 507 Annen sjødyroje, oksyd., båst eer kokt Stat.nr. 4 0.72 43 0.2 32 2 Sidoje, rå Stat.nr. 4 0.3 2 030 25 2 535 74 Herdet Herdet Oein, Se, kobbe spisefett tekn. fettsyre av sjø fett av av sjødyroje sjødyr dyroje skinn ka~~m. Annet ) oje ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 43 Stat.nr. 43 22 02.30 43 02.40 03.3.2 0.42.43 27 982 3 968 Andre... 948 34 385! 54 47 J207i 650 2 646 J 252 I at... 566_ s 07 4 49 240 443 2 83 2 84 584 33 279 277 5 967 n7 3 73_ 43 972\ 4 68 3 077 673 i 8 78 ~ I uken*).... 36 5 6 44 66 64 9 5 5 30 8 74 249 20 249 ) Stat.nr. 2 09.2, 22 0.4.44, 27 0..2, 29 0..24, 2909.444.49, 4 0.5.6.3 4 02.2, 43 0.3.4, 43 03.2«24, 43 04., 54 0.00, 599 04.3, 92 0,65 4 782 24 4 23 2 597 43 2 3 395 4 532 493 68 793 835 73 905 54 202 703 43 z. :s w.oo IV!V tn () "O... () 3 o () '"'$ ~ 0 <.n.

Nr. 38, 22. september 955 Utførseen av fisk og fiskeriprodukter i juni 955 fordet på and. Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Va Mai Jan.j~ni Mai Jan.juni Mai Jan.juni æ og and Vare og and Fersk og iset sid i at Mengde Mengde Verdi Vare og and Mengde Mengde Verdi Mengde Mengde Verdi Tonn Tonn 000 kr. Tonn J Tonn 000 kr. Tonn Tonn /000 k< 84,67 673 Tørrfisk i at... 554 7 925 34 534 Andre and 7 648 2 74 29 469 Itaia... 70 60 3 827 Tsjekkosovakia 4 505 926 VestTyskand.. 3 7.. ØstTyskand 7 292 7 734 Begia ogluxemb. 46 329... Sid og fiskemjø i at... 7 940 98 433 649 ØstTyskand Sverige 3 907 3 595 Nederand... 62 335.. Itaia... 76of 768 VestTyskand.. 909 462 Andre and i Eur. 8 39 2 098 Begia ogluxemb. 879 420 Fransk Ekv.Afr. 47 085 4 905 Nederand... 2 054 040 Britisk V.Afrika 56 5 96 24 423 Sveits... 706 3 03 3 32 Sverige.... 255 4 687 5 633 Storbr. og N.Ir.. 9 870 470 Sambandsstatene 7 VestTyskand.. 295 4 048 6598.... Andre and i Eur. 84 256 22 Andre and 80 48 598 Østerrike... 350 3 794 4 285 Begia ogluxemb. 60 3 847 4 454 Frossen sid i a&. 4 240 43 260 25 42 Kippfisk i at.. 4 69722 099 80 96 Danmark.... 2 42 2 395 Finnand...... 450 276 Spania... 862 439 4 823 Frankrike... 200 6 65 7 748 Poen... 3 75 792 Itaia... 8 37 Nederand... 684 2 728 5 248 Romania... 750 460 Portuga.... 37 2 980 7 54 Storbr. og N.Ir. 767 3 574 38 345 SovjetSam vedet 3 00 746 Andre and i Eur. 3 36 2 Andre and i Eur. 30 600 740........ Tsjekkosovakia 523 0 339 6 063 Egypt. 5 45 469 Sambandsstatene 272 999 3 680 Øst.:. Tyskand.. 2 330 3 336 7 696 Portug. Afrika.. 48 755 2 988 Israe... 463 768 VestTyskand.. 303 4 797 2 645 Panamakana son. 8 7 35 Andre and... 20 00 5 BegiaogLuxemb. 6 839 496 Cuba... 00 2 449 9 590. Satet torskerogn Frankrike... 066 69 Mexico 7 0 570 i at... 96 2 364 3 28 Nederand... 25 923 527 Neder. V.India 2 38 586 Spania... 60 246 34 Strbr. og og N. Ir. 22 736 30 Argentina... 9 80 86 Sverige... 63 480 88 Andre and i Eur. 3 520 025 Brasi... 2 29 345 50 308 Frakrike... 638 638 2 2 Israe... 250 89 Venezuea... 90 400 758 Andre and i Eur....... Andre and... Andre and 69 55 Andre and 5 296 256 Fersk og iset fisk Satet sid i at.. 0 840 7 037 53 055 Dampmedisintran i at... 7 95 9 440 7 827.......... Finnand 0 043 879 i at 257 847 4 883 ØstTyskand... 65 99 Poen... 39 929 Finnand... 4 20 Itaia... 383 982 SovjetSamvedet 6 722 50 295 34 749 Jugosavia... 40 98 Sverige.. '... 635 329 4 960 Tsjekkosovakia. 770 Tsjekkosovakia 3 322 VestTyskand.. 2 29 69 ØstTyskand.. 3 468 7 344 5 23 Spania... 56 38 Begia ogluxemb. 4 447 764 Sverige... 08 3 782 3 65 Itaia... 3 77 Danmark... 0 26 53 VestTyskand.. 22 644 539 Sveits... 0 47 Frankrike'... 32 743 2 36 Østerrike.. '... 24 205 Sverige... 30 79 Nederand... 35 85 53 Danmark... 58 406 39 VestTyskand.. 33 85 Storbr. og N.Ir. 040 5 227 7 95 Frankrike... 092 789 Østerrike... 6 35 86 Andre and i Eur. 6 i Andre and i Eur. 5 564 492 Tyrkia... 97 256 Fersk og iset fi(jt Canada... 3 92 6 Danmark 25 57 2 628 Sambandsstatene 23 3 026 4 228 Ned erand... 79 202 50 i at... Andre and 0 05 22 Andre and i Eur. 3 99 253 Sverige Canada 200 608 VestTyskand.. 7 Satet fisk i at.. 5 6 34 Andre and i Eur. 2 3 Sverige.... 8 73 238 Sambandsstatene 5 396 45 Mexico... 2 23 57 Sambandsstatene 2 6 BegiaogLuxemb. 2 6 Argentina... Rundfrossen fisk Nederand... 5 5 2 Brasi... 48 40 354 i at 2 300 4 234 854 Andre and i Eur. o Coumbia... 27 68 Tsjekkosovakia. ØstTyskand... 995 609 506 79 79 656 Satnbandsta tene 9 6 Paraguay... 0 Andre and. 28. Peru..,... 5 9 48 66 423 56 Indonesia... 44 39 Itaia... Fiskehermetikk i at 899 3 828 62 266 Andre and 53 85 507 Sverige 353 356 VestTyskand.. 42 435 660 Tsjekkosovakia 45 6 2 67 250 299 529 5 78 ØstTyskand.. 0 3 965 Annen tran i at. 435 2 089 5 24 Frankrike... Itaia... 4 62 33 Ungarn... 65 Storbr. og N.Ir. 5 28 84 S~erige... 8 77 84 Itaia... 70 85 257 Andre and i Eur. VestTyskand.. 3 96 49 Sverige 6 73 79... Østerrike Andre and.... '. Frossen fiet i at 983 6 46 7 482 2 50 VestTyskand.. 65 634 807 Begia ogluxemb. 65 299 ' 232 Østerrike... 7 78 06 Frankrike... 3 87 370 Begia ogluxemb. 2 23 33 Tsjekkosovakia. 389 960 2 823 Eire... 4 63 604 Danmark.... 2 24 23 Sveits... 77 57 725 Storbr. og N.Ir. 256 2 029 0 47 Frankrike.... 45 97 965 Sverige... 28 848 3 086 Andre and i Eur. 29 66 893 Nederand... 6 94 244 VestTyskand.. 08 455 96 SørAfr.Samb... 87 246 5 284 Storbr. og N.Ir..4 6 327 Østerrike... 406 838 Fransk Ekv.Afr. 28 497 880 Andre and i Eur. 33 3 74 Nederand 599 436 Britisk V.Afrika 22 39 40 Sambandsstatene 47 259 389 Andre and i Eur. 9 53 48 Canada... 70 620 3 609 Mexico 26 30 234 Sambandsstatene 297 743 448 Sam bandssta te ne 666 4 844 23 670 Brasi... 59 55 Israe... 862 2 008 AustraSamb... 223 460 5 79 Coombia.... 3 20 Andre and... 5, 8 84 New Zeaand... 84 237 65 Andre and.... 2 35 63