Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Program 13:00 Åpning, Lise Wiik 13:10 Kan - eventuelt hvordan, steder påvirke sin egen utvikling? Faglig introduksjon. Knut Vareide 14:00 Fremtidens reiseliv. Hva gjør et sted attraktivt for besøk? Johanna Danielsson, Kairos Future 15:00 Pause hvor vi deler oss 15:10 Kaféborddialog, plenumssamtale 16:30 Hva gjør et sted attraktivt for konkurranseutsatte næringer i fremtiden? Thor Kamfjord, Norner 17:10 Kaféborddialog og prosess. Kort oppsummering og programslutt

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? 3

Steder har ulik befolkningsutvikling Hva skyldes ytre faktorer, strukturer og utenfor lokal kontroll? Hvor mye kan stedet selv påvirke? Hva er det lokale handlingsrommet? 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Ullensaker Drammen Sarpsborg Larvik Tinn Torsken 70 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling, indeksert

Vi skal driver grunnforskning om drivkrefter bak steders utvikling Og vi og en gruppe fylker, deltakerkommuner og regioner skal lære av hverandre Del1 HVORFOR vokser steder? (TEORIPROSJEKTET) Del2 HVORDAN kan steders vekst påvirkes? (PRAKSISPROSJEKTET) Drivkrefter Modell Steds innovasjon Del3 Læring Relevante nasjonale og internasjonale prosjekter og nettverk

Det er flyttestrømmene som er den mest interessante størrelsen i regional utvikling. Flyttestrømmer Arbeidsplasser Balansen er også viktig! Flytte- faktorer Arbeidsplassutviklingen er en viktig årsak bak flyttestrømmene. God arbeidsplassutvikling er ofte et selvstendig mål Men det er også andre faktorer enn arbeidsplassutvikling som betyr mye for flyttestrømmene.

Årlig relativ nettoflytting 2010-2012 3 2 1 0-1 -2-3 -4 y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0,2156-6 -4-2 0 2 4 6 Årlig relativ arbeidsplassvekst 2010-2012 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting.

Årlig relativ nettoflytting 2010-2012 Flyttefaktorer og bostedsattraktivitet: 3 2 1 Skal forklare hvorfor noen har mye mer innflytting enn arbeidsplassveksten tilsier. Mens andre har mer utflytting 0-1 -2-3 y = 0,2857x - 0,1412 R² = 0,2156-4 -6-4 -2 0 2 4 6 Årlig relativ arbeidsplassvekst 2010-2012 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting.

Strukturelle som størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon og arbeidsplassvekst i nabokommuner Størrelse Arbeidsmarkeds integrasjon Vekst i nabokommuner Flyttestrømmer Arbeidsplasser Flyttefaktorer Bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet gir bedre flyttebalanse enn arbeidsplassvekst og de strukturelle ene tilsier

Struktureffektenes betydning for årlig nettoflytting

Nettoflytting 2010-2012 Nettoflytting 3,0 Ukorrigert 3,0 Korrigert for strukturelle 2,0 2,0 1,0 1,0 0,0 0,0-1,0-1,0-2,0-2,0-3,0 y = 0,283x - 0,1491 R² = 0,2107-3,0 y = 0,7694x + 0,0786 R² = 0,3353-4,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0-4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 Arbeidsplassvekst Foreventet nettoflytting Selv om de strukturelle ene forklarer en del, så er det likevel mye av flyttestrømmene som er uforklart Noen greier fremdeles å oppnå over 1 % ekstra innflytting på år

Arbeidsplassene

Utviklingen i antall offentlige arbeidsplasser er viktig, men vi analyserer den ikke, bare registrerer den Næringsutviklingen påvirkes av strukturelle, spesielt bransjestrukturen Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Næringsliv Flyttefaktorer Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Flyttestrømmer Arbeidsplasser Men steder kan oppnå en bedre utvikling enn de strukturelle ene tilsier gjennom å blir mer attraktive for bedrifter eller besøk Det er målet

125 Regionale næringer Fylke og stat; 320 750 120 115 Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat Kommune; 457 050 Regionale næringer; 843 172 110 105 100 Lokal; 106 149 Besøksnæringer; 376 524 Basis-næringer; 484 666 95 90 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Ny oppdeling av næringslivet Vi gjør en fordeling av næringslivet, som skal avspeile ulike stedlige attraksjonsdimensjoner

Flytting Arbeidsplasser Andre Arbeidsmarkeds- integrasjon Bostedsattraktivitet Størrelse Vekst i naboregioner Stat Private Arbeidsplasser Lokale næringer Basisnæringer Regionale næringer Besøksnæringer Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Fødsels- balanse Fylke Kommune Bransjeeffekt Bransjeeffekt Befolknings- effekt Befolkningseffekt Attraktivitet basisnæringer Attraktivitet reg. næringer Nasj. vekst Nasj. vekst Nasj. vekst

Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat Fylke Kommune Lokale næringer Flytting Regionale næringer Vekst i naboregioner Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nasj. vekst Nasj. vekst Befolkningseffekt Nasj. vekst Bransjeeffekt Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet basisnæringer Attraktivitet reg. næringer Bostedsattraktivitet Basisnæringer Besøksnæringer Bedriftsattraktivitet Arbeidsplasser Utviklingen i basisnæringene betyr svært mye for den regionale Private utviklingen, fordi de Arbeidsplasser konkurranseutsatte basisnæringenes Andre utvikling er så forskjellig fra sted til sted

Tekn. tjenester Natur Industri Næri ng 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ulike typer basisnæringer, antall arbeidsplasser i Norge, indeksert: Næringstype-sub Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3 Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4 Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Bransjenes utvikling er svært forskjellig, og er ujevnt fordelt i landet Det todelte næringslivet tradisjonell industri og oljerelatert

Vekst i antall arbeidsplasser som andel av sysselsetting Bransjestrukturen betyr mye for veksten i basisnæringene 20 15 10 5 0 Ytre Helgeland Hitra/Frøya Kongsberg/Num edal Akershus Vest Stav-reg Hordaland Vest Oslo Follo Bergen Tr.heimsreg -5-10 Storfjord y = 1,1072x + 1,0134 R² = 0,5101-15 -15-10 -5 0 5 10 Bransjeeffekt 2000-2012 Regioner i Norge, vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringer og bransjeeffekten.

Vekst i antall arbeidsplasser som andel av sysselsetting Regionene i Telemark 20 15 Kongsberg/Num edal Akershus Vest Stav-reg 10 De store industriregionene i Telemark har gjort det svakt de siste årene. 5 0-5 -10 Ytre Helgeland Hitra/Frøya Storfjord Midt-Telemark Oslo Vest-Telemark Øst-Telemark Grenland y = 1,1072x + 1,0134 R² = 0,5101-15 -15-10 -5 0 5 10 Bransjeeffekt 2000-2012

Vekst i antall arbeidsplasser som andel av sysselsetting Regionene i Østfold 20 15 10 Kongsberg/Num edal Akershus Vest Stav-reg De store industriregionene i Østfold har gjort det svakt de siste årene. 5 0-5 -10 Ytre Helgeland Hitra/Frøya Storfjord Indre Østfold Halden Hordaland Vest Oslo Follo Mosseregionen Nedre Glomma Bergen Tr.heimsreg y = 1,1072x + 1,0134 R² = 0,5101-15 -15-10 -5 0 5 10 Bransjeeffekt 2000-2012

Vekst i antall arbeidsplasser som andel av sysselsetting Regionene i Vestfold og Buskerud 20 15 10 Kongsberg/Num edal Hordaland Vest Akershus Vest Stav-reg Kongsberg/Numedal er beste region i landet, når det gjelder attraktivitet for basisnæringer I de andre regionene i våre fylker er utviklingen svakere enn de strukturelle ene tilsier 5 0-5 -10 Ytre Helgeland Hitra/Frøya Storfjord Sandefjord/Larvi k Oslo Tønsbergreg. Drammensreg. Hallingdal Ringerike/Hole Bergen Tr.heimsreg y = 1,1072x + 1,0134 R² = 0,5101-15 -15-10 -5 0 5 10 Bransjeeffekt 2000-2012

Overskudd i besøksnæringer i 2000 Besøksnæringer - besøksoverskudd 15 Hvordan skape vekst i besøksnæringer? Hvordan bli attraktiv for besøk? 10 5 Hallingdal Ringerike/Hole Øst-Telemark Vest-Telemark 140 130 Aktivitet Handel 135,4 0 Midt-Telemark 120 110 Servering Overnatting 113,4 112,6-5 Indre Østfold 100 90 94,9-10 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Besøksnæringer, utvikling i Norge Endring overskudd i besøksnæringene Regioner i Norge, nivå besøksnæringer i 2000 og endring fra 2000 til 2012

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Næringsliv Arbeidsplasser Flyttefaktorer Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Når vi har identifisert de strukturelle ene Kan vi identifisere steders reelle attraktivitet

Hva skaper attraktivitet? Vi kan måle, men hvordan kan steder påvirke egen attraktivitet?

Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur Toleranse Sosiale kvaliteter Kunnskapsprofil Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked Mange faktorer påvirker attraktiviteten alle kan settes inn i en av fire kategorier 13.11.2013 25

Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også 13.11.2013 26

Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Attraktivitetsfaktorer: Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! 13.11.2013 27

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Definerer hva attraktivitet er Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur 13.11.2013 28

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 13.11.2013 29

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Systematiserer som kan påvirke attraktiviteten Areal og bygninger Omdømme Ameniteter Identitet og stedlig kultur 13.11.2013 30

Viser hvordan attraktivitet samvirker med andre drivkrefter for flyttestrømmer Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 13.11.2013 31

Komplett modell 14 bokser som forklarer alt! Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 13.11.2013 32

Foreløpig, takk for oppmerksomheten! Knut Vareide