Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Like dokumenter
Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Invitasjon til å delta i videre pilotering av lærerspesialister 2019

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Utlysning av midler til språkkommuner

Kompetanseplan for grunnskolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Lærerspesialister i Oslo Spørreskjema til lærerspesialister, deres kolleger og ledere november En figurrapport Eifred Markussen Rapport 2016:20

Kompetanse for kvalitet

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Lærerspesialist i profesjonsfaglig digital kompetanse for trinn (1)

Kompetanseutviklingsplan for grunnskolen i Numedal

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær eller tlf Saker til behandling

Tilsetting og kompetansekrav

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

Plan for videreutdanning og skolebasert utviklingsarbeid i grunnskolen i Søndre Land

Delrapport fra evaluering av pilotering av ordning med lærerspesialister

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mette Anfindsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/176

Plan for kompetanseutvikling i skolene

Studieplan 2017/2018

Videreutdanning for lærere og Rektorutdanning 2016/2017 Viktige datoer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

- Strategi for ungdomstrinnet

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Pilotering av lærerspesialistordningen i Oslo

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Trøndelagsmodellen Hvor er vi? Hvor går vi? Ragnhild Sperstad Lyng og Bjørn Rist Fylkesmannen i Trøndelag

Ungdomstrinn i utvikling

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

Du kan søke om å delta på alle studietilbudene i Udir sin studiekatalog. Dette er tilbud som er spesielt opprettet for strategien.

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

Vurdering for læring. 6. samling for pulje og 30. januar 2018

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Teknas politikkdokument om skole VEDTATT AV HOVEDSTYRET 21. SEPTEMBER Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019.

Oppland, april

VEDTEKTER FOR SNILLFJORD KULTURSKOLE

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Rapportering etter pulje 4 - Ungdomstrinn i utvikling. Skjema for skoleeiere

HANDLINGSPLAN «SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN»

Yrkesfaglærernes kompetanse

Ledelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Tiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )

Kompetanse for kvalitet

Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Hva er rektorutdanningen? Hvem kan søke?

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Prosjektplan FoU-prosjektet Kultur for læring våren 2017.

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Sammendrag FoU-prosjekt Utvikling av gode yrkesfaglærere

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Plan for kompetanseutvikling i Fredrikstadskolen

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Ny overordnet del av læreplanverket og verdibasert ledelse i praksis. Ann-Mari Henriksen, Åssiden vgs

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Kontaktmøte Morgedal 6. og 7.des Robert Lien Pettersen, GNISTprosjektleder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

HiØ VIDERE Avd LU. Bjørg Knoph HiØ VIDERE

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra Fåmål:

Forskning om digitalisering - en innledning

Kompetanse for kvalitet

Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Ungdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)

Studieplan 2014/2015

Informasjonsbrosjyre til foresatte ved skoler som deltar i Two Teachers

Jens Garbo, Utdanningsforbundet Håkon Kavli, Gnist-sekretariatet/KD HORDALAND

Transkript:

Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og bidra i det kollektive profesjonsfellesskapet på skolen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.02.2018 Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars. Fra høsten 2018 utvides piloteringen med 300 lærerspesialister, samtidig som vi utvider til flere fag og fagområder. I tråd med regjeringens satsing på tidlig innsats, skal minst halvparten av utvidelsen gjelde tilsetting av spesialister i begynneropplæring og norsk og realfag på 1. 4. trinn. Formål Regjeringen ønsker å beholde gode lærere i klasserommet slik at de kan bidra til mer læring for elevene. Kunnskapsdepartementet gjennomfører derfor en pilotering av nye faglige karriereveier for lærere i form av lærerspesialister. Målsettingen er å gi lærere nye utfordringer og profesjonell videreutvikling, samtidig som de fortsetter i klasserommet. Funksjonen som lærerspesialist er todelt. 1. Den skal bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise. 2. Den skal også bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikling av skolen som lærende organisasjon. Side 1 av 5

Oppgaver Undervisning skal utgjøre størsteparten av en lærers spesialistfunksjon. I tillegg kan lærerspesialisten ha flere andre oppgaver som er relevante innenfor spesialiseringsområdet. Hvilke oppgaver som er mest relevante må skolen selv vurdere på grunnlag av behov og aktuelle lokale initiativ og tiltak. Eksempler på relevante oppgaver kan være å: være faglig oppdatert på skoleutvikling, forskning og fagdidaktikk vurdere behovet for, og ta initiativ til, at det blir gjennomført faglig skolebasert vurdering vurdere behovet for, og ta initiativ til, at det blir gjennomført arbeidsplassbasert kompetanseheving og kollegaveiledning vurdere behovet for, ta initiativ til å lede faglige prosjekter samarbeide med universiteter og høyskoler i utviklingsprosjekter bidra til utviklingsarbeid knyttet til tidlig innsats, andrespråkspedagogikk eller pedagogisk bruk av IKT Fra 2018 blir det anledning til søke om å prøve ut lærerspesialister innen realfag norsk, med særlig vekt på lese- og skriveopplæring praktiske og estetiske fag begynneropplæring på 1. 4. trinn yrkesfag profesjonsfaglig digital kompetanse Finansieringsmodeller Vi prøver ut to ulike finansieringsmodeller for funksjonen som lærerspesialist. Modell 1 Gir 49 300 kr per år i lønnstillegg (4 108 kr i måneden) per lærer. I denne modellen forventes det at lærerne bruker den tiden de allerede har til disposisjon til å utføre oppgavene i funksjonen. Modell 2 Kombinerer lønn og redusert undervisningstid. I denne modellen kan inntil halvparten av lønnstillegget brukes til reduksjon av undervisningstid. I begge modellene er det forutsatt at skoleeier bidrar med halvparten av finansieringen. Tilskuddet til spesialistfunksjonen gis fra skolestart 2018 og kan, under forutsetning om at Side 2 av 5

lærerspesialistene brukes etter intensjonen, forlenges på årlig basis frem til det besluttes at piloteringsfasen skal avsluttes. Funksjonstilskudd som ble innvilget i 2017 var av en varighet på to år og skoleeier trenger derfor ikke å søke på nytt for disse i år. Støtte til spesialistfunksjonen blir utbetalt i etterkant av hvert semester for høstsemesteret i desember, og for vårsemesteret i juni. Hvordan søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan søke via vårt søknadssystem, søknadsperoden fra 1. februar til 15. mars. Søknaden skal gi opplysninger om antall spesialister, fag og finansieringsmodell. Skoleeiere må inviterer lærere, skoleledere og tillitsvalgte til drøftinger om deltakelse i piloten, valg av modell og faglig innretting av funksjonen. Det skal fremgå av søknaden at den er forankret hos lærere, skoleledere og tillitsvalgte. I tillegg skal søknaden vise hvilke mål funksjonen som lærerspesialist skal bidra til å nå hvordan tiltaket skal bidra til å styrke kompetansen i lærerkollegiet og skolen som lærende organisasjon at skoleeier og skolens ledelse vil bruke og støtte funksjonen Skoleeiere skal ikke oppgi navn på de som skal inneha spesialistfunksjon i søknaden. Utlysninger av stillinger kan gjøres når søknader er innvilget. I tilbakemeldingen på søknaden legger vi ved en mal for utlysning av funksjon som lærerspesialist som dere kan benytte ved lokal tilsetting. Behandling av søknader Vi behandler søknadene innen utgangen av april, og vil i behandlingen av søknader legge vekt på at piloteringen skal gi varierte erfaringer i kommuner med ulik størrelse. Hvilke lærere kvalifiserer til lærerspesialistfunksjonen? Målgruppen for piloteringen er lærere i grunnskolen og videregående opplæring, og lærere som underviser voksne på disse nivåene. Både lærere i offentlige skoler og i private skoler godkjent etter friskoleloven kan delta i piloten. Det er arbeidsgiver som i samarbeid med hovedtillitsvalgt/tillitsvalgte og kvalifisert(e) fagperson(er) skal vurdere om kandidater for lærerspesialistfunksjonen er kvalifisert. Fagpersoner skal være godt kvalifisert Side 3 av 5

innenfor det aktuelle faget eller fagområdet, og kan enten komme fra egen skole, en annen skole eller fra universitets- og høgskolesektoren. Arbeidsgiver har det endelige ansvaret for å ta beslutningen om hvem som skal tilsettes i funksjon som lærerspesialist. Krav til lærere i spesialistfunksjon I rammene for piloteringen, beskriver Kunnskapsdepartementet krav til lærere i spesialistfunksjonen. Krav til tilsetting og relevant undervisningskompetanse Lærere i spesialistfunksjon skal tilfredsstille de formelle kravene for tilsetting i skolen (jf. opplæringsloven 10-1) og ha relevant kompetanse for undervisning i det faget eller fagområdet som utgjør hovedinnholdet i spesialistfunksjonen (jf. opplæringsloven 10-2). Krav til faglig fordypning Det stilles i utgangspunktet krav om minst 60 studiepoeng fordypning i spesialiseringsfaget/fagområdet, med unntak for Begynneropplæring: krav om 30 studiepoeng i norsk og 30 studiepoeng i matematikk, med ytterlige 30 studiepoeng fordypning i ett av disse fagene eller relevante fagområder som for eksempel lesing, skriving og regning. Profesjonsfaglig digital kompetanse: krav om 30 studiepoeng fordypning i IKT/profesjonsfaglig digital kompetanse eller tilsvarende dokumentert realkompetanse, og i tillegg 60 studiepoeng i et skolefag Yrkesfag: krav om yrkesfaglærerutdanning eller PPU-Y i relevante fag. Krav til relevant erfaring Det stilles krav om minst fem års erfaring som lærer. I tillegg må flere av punktene under være oppfylt i tilfredsstillende grad: Har gjennomført utviklingsprosjekter innenfor spesialiseringsområdet sammen med andre. Hatt ansvar for å følge med på, bruke og dele forskning eller fagutvikling innenfor spesialiseringsområdet. Hatt ansvar for veiledning av kolleger innenfor spesialiseringsområdet. Har deltatt aktivt i det lokale arbeidet med læreplaner innenfor spesialiseringsområdet. Har vist god evne til å utvikle og forbedre undervisningen og til å reflektere over og kritisk vurdere undervisningspraksis og elevenes læring sammen med andre lærere. Skoleeier og skoleleders ansvar Skoleeier har ansvar for at det utvikles planer for lærerspesialistenes oppdrag. Planene skal inngå som en Side 4 av 5

del av øvrige planer og strategier for kvalitetsutvikling, og skal klargjøre rollefordelingen mellom skoleeier, skoleleder, lærerspesialisten, lærerne og eventuelt andre aktører. Skoleeier har ansvar for å sikre at lærerspesialisten får god oppfølging, at lærerspesialistens mandat blir kjent i lærerkollegiet og at det legges til rette for den pådriverrollen han eller hun skal ha i profesjonsfellesskapet. Skoleeier må også legge til rette for at lærerspesialistene kan delta i nettverk med andre lærerspesialister. Skoleeiere og skoler som får innvilget søknaden må være forberedt på å bidra i en evaluering. Det forutsettes også at deltakerne i piloteringen oppsummerer og deler erfaringene fra piloteringen med andre skoleeiere og skoler. http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-og-videreutdanning/larerspesialister/funksjon-som-larerspesialist/ Side 5 av 5