Kollekv eller ndvduel salg av TVregheene for norsk Telga Rkard Bjørsvk Maserogave Maserogaven er lever for å fullføre graden Maser samfunnsøkonom Unversee Bergen, Insu for økonom Jun 2010
Forord Forord Veleder: Senar Vagsad. Jeg vl førs og frems ree en sor akk l mn veleder, Senar Vagsad, som jeg har mange neressane og nge dskusjoner med. Hjelen jeg mook fra veleder var l mege sor hjel og ogaven kunne kke vær gjennomfør uen. De er og å sn lass å akke mne hjelsomme medsudener å nsu for økonom for en fanassk sudenlværelse. En eksra sor akk går l Ger Jemundsen, Sne Karolne Olsen og Ragnhld Brevg Aarseh for god korrekurlesnng å ogaven mn. Alle gjensående fel er mne egne. Rkard Bjørsvk, Bergen 1. jun 2010.
Sammendrag Sammendrag Kollekv eller ndvduel salg av TV-regheene for norsk Telga av Rkard Bjørsvk, Maser samfunnsøkonom Unversee Bergen, 2010 Veleder: Senar Vagsad I denne ogaven har jeg forea en eoresk rammefremsllng av de norske TV-markede, med fokus å drekeoverførng av sorsarrangemener. Med ugangsunk den akuelle rammefremsllngen, vl jeg gjennom en velferdsøkonomsk og konkurranseolsk analse vurdere kollekv og ndvduel salg av TV-regheer for norsk Telga. Jeg vl førs g en grundg gjennomgang av hsorkken og bakgrunnen for de seselle gode som sor å TV er. Den velferdsøkonomske analsen bener seg av o modeller, fra henholdsvs Falconer, Palomno og Sákovcs (2004) og Késenne (2008). Begge ar hensn l hvor sesel sor å TV, som økonomsk roduk, er. Dsse modellene fnner kke a en av salgsorganserngene er klar domnerende. Men a dee er e neressan resula seg selv, da de kke er solde økonomske argumener for de radsjonelle kollekve salge av TV-regheene euroeske sorslgaer. I den konkurranseolske gjennomgangen av salgssseme ogaven fnner jeg ngen grunner l a de kollekve salge av TV-regheer kke skal kunne klassfseres som e rsseende karell. Dee ford de kke er økonomske gevnser for andre enn reghesnnehaverne ved å selge regheene å denne måen. De er da eer mn menng a de kollekve salge av TV-regheer fra den norske Telgaen burde forbs og ersaes av en løsnng hvor klubbene kan selge regheene sne ndvduel.
Innholdsforegnelse Innholdsforegnelse Forord... Sammendrag... Innholdsforegnelse... v Tabeller... v Fgurer... v 1. Inroduksjon... 1 1.1 Problemsllng... 1 1.2 Movasjon for ogaven... 1 1.3 Meode og obggng av ogaven... 2 2. Bakgrunn... 3 2.1 Deregulerngen av TV-markede... 3 2.2 Økonomske karakerska ved TV-sendnger... 5 2.3 Eersørsel eer TV-sendnger av sor... 6 2.4 Beal-TV og fr lgjengelg TV... 10 2.5 Den norske medeavalen... 11 3. Konkurranseolsk eor og emr... 13 3.1 Eerska l regheene... 13 3.2 Karellvrksomhe... 14 3.3 Jurdsk resedens... 17 3.3.1 Amerkansk Collegefoball... 18 3.3.2 Vedak og dommer fra euroeske foballgaer... 19 3.4 Fellesforeak... 21 3.5 Kollekv og ndvduel salg... 23 3.6 Konkurransemessg balanse og ujevnng av nneker... 34 4. Teoresk analse... 36 4.1 Ren Seekng... 38 4.2 Kollekv og ndvduel salg av regheer... 40 4.2.1 Lkevek nveserngsnvå.... 43 4.2.2 Indvduel salg av TV-regheer... 43 4.2.3 Kollekv salg av TV-regheer.... 45 4.2.4 Velferdsanalse.... 47 4.2.5 Bednngen av forhandlngskraf og ekserne remer.... 48 4.3 Effeken av redsrbuerng av nneker under kollekv og ndvduel salg... 50 4.3.1 Kollekv salg og lk delng av nnekene... 53 4.3.2 Kollekv salg og resasjonsbaser delng av nnekene.... 54 4.3.3 Indvduel salg og lk delng av nnekene.... 56 4.3.4 Indvduel salg og resasjonsbaser delng av nnekene.... 57 4.4 Resulaer... 58 4.5 Dskusjon... 60 5. Konklusjon... 64 Referanser... 71 Aendks... 74 v
Tabeller Tabeller Tabell 1: Ineresse for sor å TV Norge... 8 Tabell 2: Andel av resondener som er vllg l å beale... 8 Tabell 3: Sammenheng mellom abelllasserng og lskuerall... 10 Tabell 4: Hvlke elgalag ble vs å TV 2009... 26 Tabell 5: Salgsorganserng av TV-regheene de fem sørse euroeske lgaene.... 27 Tabell 6:Inneker fra TV-regheer England, Iala, Sana og Norge... 28 Tabell 7:Førs l ss rao av nneker fra TV-regheer... 29 Tabell 8: Lgamesere sse 10 år... 30 v
Fgurer Fgurer Fgur 1: Illusrasjon av kollekv solge regheer... 24 Fgur 2: Lorenzkurve for Sansk La Lga... 31 Fgur 3: Lorenzkurve for Engelsk Premer League... 31 Fgur 4: Lorenzkurve for Ialensk Sere A... 32 Fgur 5: Lorenzkurve for Norsk Telga... 32 Fgur 6: Monooler... 37 v
Kael 1 Inroduksjon 1. Inroduksjon 1.1 Problemsllng I denne ogaven skal jeg gjøre rede for forskjellene ved e kollekv eller ndvduel salg av TV-regheene for den norske Telgaen. Med ugangsunk konkurranseolkk og velferdsøkonom vl jeg forsøke å konkludere med hvlken salgsorganserng som skaer mes velferd og samdg er råd med norsk konkurranselovgvnng. 1.2 Movasjon for ogaven Movasjonen for ogaven er å fnne de a jeg er, de man kaller, over gjennomsnlg neresser foball både som sller og som lskuer. Da jeg er fød og ovoks e senkas fra Brann Sadon har de kke vær me vl om hvlke norsk foballag jeg har lag mn elsk å. Foball har en sor lass lve m, og de er vkg for meg å kunne følge norsk Telga gjennom TV-sendnger. I de senere årene har jeg sammen med mange andre, reager å de dre og ulgjengelge løsnngene TV2 har lbud Telgafans. Dee oe seg 2007 som var gullsesongen for Brann. Var jeg ofe henvend l en usabl og kosbar nerneløsnng, når jeg vlle følge med å Brann sne borekamer, å veen mo e hsorsk seregull. Når jeg så ok en nærmere å hvordan økonomen norsk Telga fungere var jeg fra førse sund skesk l løsnngen hvor alle de norske Telgaklubbene fkk selge regheene for alle kamene sne kollekv og ofe l en eksklusv kjøer. Denne suasjonen ble forbedre den ne medeavalen for 2009, men fremdeles er de slk a Telgaklubbene ser u l å sle unna de srenge karellforbude v har Norge. I ogaven har jeg derfor røvd å urede hvorfor de er slk og om de sreng a er nødvendg eller lovlg a de er slk sseme skal fungere. De har for øvrg vær e sor rvlegum for meg, å kunne forene mne faglge og kkefaglge neresser de vkgse arbede en skal gjennomføre ved en masergrad å unversee, nemlg maserogaven. 1
Kael 1 Inroduksjon 1.3 Meode og obggng av ogaven I kael 2 resenerer jeg bakgrunnen for og hsorkken om sor å TV generel og hvlke økonomske karakerskker som kjenneegner dee gode. I kael 3 går jeg gjennom de konkurranseolske bekmrngene rund sorsregheer og en del ressaker fra USA og Euroa hvor man har a sllng l lgnende roblemsllnger som jeg har jobbe med ogaven. I kael 4 resenerer jeg o ulke eoreske modeller som sammenlgner de kollekve salge av TV-regheer med de ndvduelle salge. Modellene ar også for seg effekene av omfordelngen av nneker nnad sorslgaer. I kael 5 osummerer og konkluderer jeg med bakgrunn de resulaene jeg har komme frem l ogaven. 2
Kael 2 Bakgrunn 2. Bakgrunn Markede for drekesendng av foball og andre sorsbegvenheer å TV har gjennomgå en radkal forandrng sden de førse sorsarrangemene ble krngkase 1939. Lkeså har måen selve TV-markede fungerer å endre seg radkal, fra sasede monoolsske kolosser som NRK l drekesendnger over web-tv og moblnee. Pengesrømmen l elevser sor har vær gjennom en evenrlg veks sden de førse arrangemenene ble krngkase, og omseer dag for flerfoldge mllarder kroner åre. Den seselle måen sor ugjør e økonomsk gode å har før l flere neressane roblemsllnger. I dee kale skal jeg se å hvordan TV-markede og sor som økonomsk gode fungerer. 2.1 Deregulerngen av TV-markede. Lenge var drekesend sor å TV forbehold de sore sasede monoolkrngkaserne Euroa, mens man USA allerede å 60-alle hadde re nasjonale krngkasere (ABC, NBC og CBS) som sadg krngkase mer og mer sor. Sden de ssnevne lfelle var konkurranse om regheene, ble de en eskalerng rsene som ok vrkelg av å 80-alle. Som eksemel jene den nasjonale amerkanske foballgaen (NFL) $49 mlloner 1970 og dee øke, nflasjonsjuser, med 60 % l 1980 (Graon and Solberg 2004). Prseskalerngen l regheene forsae uover 90-alle og konkurransen om dsse regheene ble erlg lssse da den nsarede TV-kanalen Fo overbød CBS og kare regheene for NFL. Den skjerede konkurransen drev nok engang rsene oover, og der NFL nnkassere $500 mlloner er år 1990-avalen jene man $2,2 mllarder er år avalen fra 1998 (Graon and Solberg 2004). Dersom èn ar veksen konsumrsndeksen denne eroden, som var å 24,7 %, l beraknng, har rsen øk med 250 %. Lenge var denne uvklngen rser for sor å TV kun forbehold USA. På grunn av srenge regulerngen av TV-markede Euroa, ble de kke konkurranse om å sende sor å TV og de salge monoolkrngkaserne kunne dkere rsene selv. I Euroa var markede lenge domner av sasede monoolkrngkasere som NRK, BBC og YLE. Dee gav, som nevn, len eller ngen konkurranse om hvem som skulle sende sorsbegvenheer. De føre naurlgvs l lave rser da krngkaserne var enese kjøer av regheer og derfor kunne oføre seg som en monosons, der man ok u mesearen av 3
Kael 2 Bakgrunn rofen markede. I 1955 ble ITV eabler Sorbranna og dee brø BBC s monool å kjøersden av regheskamen og medføre øke rser markede for sorssendnger. BBC forsae dermo å domnere markede for sor å TV, me å grunn av deres allerede oarbedede komeanse og erfarng å område. Den lsensbasere nneken BBC og andre sasede TV-kanaler hadde bdro l en sabl og forusgbar fnansell lværelse. Dee føre gjen l a de sasede TV-kanalene kunne skre seg TV-regheene for sor år eer år da de nsarede kommerselle TV-kanalene var dermo nød l å forholde seg l en svær uforusgbar nneksklde fra reklame og lgnende. I Norge fulge man sor grad den samme uvklngen som ellers Euroa. NRK var den enese krngkaseren l lang u å 80-alle da TVNorge og TV3 brø monoole. Men dsse o ne TV-kanalene hadde veldg len enerasjon markede og de var kke før TV2 eablere seg 1992 a man fkk en fullverdg konkurren l NRK. TV2 var organser som en kommersell kanal fnanser av reklamenneker hvor TV-sgnale var fr lgjengelg for alle med anenne. TV2 fkk sende å konsesjon fra Sornge og skulle eer nensjonen levere e kommersel alernav l NRK. Denne deregulerngen av markede fkk sore konsekvenser for krngkasngen av sor og da sesel foball å TV. I 1980 jene Norges Foball Forbund (NFF) 1 mllon kroner årlg å a NRK sende norsk ofoball å TV. I 1998 var dee øk l 40 mlloner. Selv med en rssgnng å 148 % fra 1980 l 1998 er øknngen fra 1- l 40 mlloner kroner en seksendoblng av den reelle rsen. De sore rsøknngene man olevde kan forklares av den ne konkurransen NRK fkk fra TV2. Den reklamefnansere kanalen TV2 var sesel neresser å sende foball å TV og drev dermed rsene oover. I hele eroden fra 1994 l 2005 var NRK og TV2 mdlerd, gjennom forskjellge avaler samarbedsarnere når de kom l å sende foball å TV. Kanalene dele regheene mellom seg og begge fkk levere norsk ofoball å TV. Denne uvklngen var også l NFF sn fordel da de for de førse jene sore enger å konkurransen mellom dsse TV-kanalene. I llegg var den sore eksonerngen norsk foball fkk meda en osv fakor uvklngen av oulareen og lskuerallene å norske sadoner. Broraren av den evenrlge øknngen nneker som euroeske klubber har olevd de sse 10-15 årene, kan lskrves den sore veksen nneken fra krngkasngen av foball (Deloe 2009). Dersom en ser å sesongene fra 96/97 l 04/05 ugjør veksen 4
Kael 2 Bakgrunn krngkasngsnneker å årsbass omo 20 %. I eroden 2000 l 2005 var de fremdeles osv veks nnekene, men den ble serk bremse av kollasen hos flere medeselskaer, som følge av felslåe nvesernger krngkasngsregheer for verdensmeserskae foball Jaan og Korea sam sk Bundeslga. Slke kollaser ga grobunn l vl om foballregheenes sanne verd (Deloe 2009) og medføre en sørre forskghe rund de hel sore nveserngene regheer for drekesend foball. Dersom denne bremsen kke hadde komme, vlle rolg veksen vær enda høere enn 20 %. 2.2 Økonomske karakerska ved TV-sendnger. De å få roduser og send u TV-rogrammer l hussander, krever enorme engangsnvesernger kameraer, sendere, sudo og ansae. Men når en førs har få dsse nveserngene å lass kreves de le av eksra kosnader for å sende flere rogrammer. De sore kosnadene vl sk lgge de å få kanalen å lufen, og al som følger eer de, vl ha relav lave varable kosnader sammenlgne med de sore nale fase kosnadene. Med høe fase kosnader og lave varable kosnader vl de kunne snes som om TV-sendnger har egenskaer som beskrver en skalaøkonom. Krngkasng nneholder også enkele elemener som gjør a gode kan sammenlgnes med e kollekv gode. Å sende TV-sgnaler l en seer vl kke gjøre de vanskelgere å sende TV-sgnaler l en annen seer og. Kvaleen l TVseerne vl heller kke forrnges dersom deso flere bruker sgnalene. Dee foruseer mdlerd a all nødvendg nfrasrukur allerede er å lass. Kosnadene ved å sende l en eksra seer er len eller kke-eksserende for krngkaseren, margnalkosnaden ved krngkasng er alså lnærme lk null. De fnnes en sor grad av nernasjonal handel sorsregheer. Ialensk Sere A, Sansk La Lga og Engelsk Premer League er alle lgjengelg for norske TV-ere. Beløene man må u med for å skre seg regheene l å sende en annen nasjons osere er av en hel annen sørrelse enn hva man må u med dersom man skal sende nasjonal foball å TV. Dersom man bruker engelsk foball som eksemel, vl enhver konrak som mulggjør sendng andre land g en neogevns for engelsk lga, så lenge konraksverden overgår overførngskosnadene ved å sende l e anne land (Gausad 2000). Dsse sore varasjonene rs fra marked l marked, der å a rsen å TV-rogrammer all hovedsak blr sa av verden TV-seerne og krngkaserne de forskjellge markedene seer å rogramme, sedenfor kosnadene å roduksjonen av TV-sendngen (Gausad 2000). 5
Kael 2 Bakgrunn I de senere årene har v få enkele ne lbud å TV-fronen som brer med den overnevne fremsllngen. IP-TV og web-tv er å sadg fremmarsj, og sesel foballkamer er bl mer og mer oulær å sende over nerne, og eknologen mulggjør llegg bedre kvale enn dlgere mulg. Men overførng av høkvales levende blder over nerne, legger beslag å en sor del av kaaseen for nernee. Dee kan medføre, g en sadg veks eersørselen eer TV-overførng fra dsse kanalene, a krngkaserne og bredbåndslbderne blr nød l å gjøre sore nvesernger nfrasrukuren for å kunne følge denne uvklngen. Dee vl l svende og ss gå uover kunden, som vl måe dekke dsse øke kosnadene gjennom en høere rs. Dermed gjensår de å se om denne formen for krngkasng vl være lke konkurransedkg årene som kommer. Den sse den har ravrksomhe markede for overførng av foballkamer å web-tv blomsre. Enhver kam fra Engelsk Premer League eller norsk Telga vl kunne fnnes fr lgjenglg og gras å nerne. Uvklngen overførngskaase og bredbåndshasgheen rvae hjem, har medfør sadg høere kvale og lgjengelghe for dsse rasendngene. Dee har gjor de vanskelgere for nnehaverne av regheene å a u de oensale som overførnger over nerne har. Da rasendngene oererer gras vl de enese konkurransefornne for reghesnnehaverne være kvaleen. De er mulg med nasjonal segmenerng av nernennhold ved hjel av IP-adresser og ulke bealngsløsnnger, men rasendnger vl lkevel dslnere akørene markede l å see lave rser. 2.3 Eersørsel eer TV-sendnger av sor Eersørselen eer TV-send sor avhenger av rsen å arrangemene forhold l andre underholdnngsformer som flm, kno og eaer. Inneken l «målgruen» for arrangemene sller også nn. Sor som roduk skller seg fra vanlge konsumengoder å en rekke områder. En av de vkge fakorene her er a de kreves mns o lag eller uøvere for å skae en konkurranse, og da vl de samlede kvalesnvåe være vkg. Innenfor foball vl fordelngen av kvaleen å lagene kanskje være vkgere enn de samlede kvalesnvåe. En kam hvor begge lag lgger å lk ferdghesnvå vl de være vanskelgere å redkere ufalle for og vl dermed ha sørre sennngsnvå. De er slk a graden av uskker ufall kamen vl ha en osv eersørselsbesemmende fakor (Smmons 2006). Hvlken effek 6
Kael 2 Bakgrunn graden av uskker ufall har å eersørselen er kke avklar, følge suder fnnes de ngen sore svngnnger eersørselen å grunn av uskker ufall (Szmansk 2009). Tdsaseke er hel avgjørende for eersørselen l krngkasede konkurranser. En foballkam vl ha sn høese verd, for krngkaserne og TV-seerne, når den blr send dreke. Enhver dsforskvnng av sendedsunk vl føre l en bedelg nedgang verden l sendngen (Gausad 2000). Denne «lve»-verden sor nnehar gjør den l e særegen roduk med len grad av subsuerbarhe. En annen egenska ved en foballkam som roduk er den sore graden av dfferenserng man kan gjøre mellom kamer samme lga. Enhver kam vl ha ulk verd, fakorene som besemmer verden vl være hvlke lag som møes, hvor kamen slles og så vdere. En foballkam vl dermed kke være e homogen roduk hvor forbrukerne kke forerekker e av rodukene fremfor e annen. Den konsekvensen som følger en seer eller a har sor bednng for eersørselen l kamen. Som forvene, vl kke en rvakam lrekke seg lke me eersørsel sammenlgne med en lsvarende kam for eksemel norgesmeserskae hvor de slles eer vnn eller forsvnn rnse. Undersøkelser vser a kamens vkghe er av bednng for eersørselen (Szmansk 2009). I en lga som er organser som den norske Telgaen, med nedrkk og kvalfserngslasser l vdere cusll Euroa, vl enhver kam kunne være av bednng, da de skal kjemes om lassernger og mulghe l å jene sore enger, hel l sse sererunde. Szmansk (2009) åeke a «for a en kam skal være vkg må den også ha en grad av uskkerhe, men kun l e vss nvå». Selve markedssørrelsen for en sorskonkurranse skaer sørre eersørsel. I en foballkam mellom Brann - Rosenborg som slles henholdsvs norsk Telga og La Manga Cu, vl de være naurlg a Telgakamen vl dra mes eersørsel. De er slk a de konkurransene og urnerngene som medbrnger sørs ressje også onår den sørse eersørselen og bealngsvllgheen, al anne konsan (Smmons 2006). 7
Kael 2 Bakgrunn Toal Menn Kvnner Sor: Generel 5,39 6,30 4,51 Skskng 6,12 6,31 5,93 Langrenn 5,80 5,84 5,75 Skho 5,23 5,71 4,76 Foball 5,23 6,09 4,39 Aln 4,97 5,20 4,74 Håndball 4,77 4,61 4,93 Tabell 1: Ineresse for sor å TV Norge Klde: (Hammervold and Solberg 2006) Tabell 1 vser nordmenns neresse for forskjellge dreer, med verder for gjennomsnsverd bru ned for kvnner og menn. Skalaen som er bruk undersøkelsen er 1 10 hvor 1 er kke neresser og 10 er veldg neresser. Tabellen vser oss a foball kun er den del redje mes oulære soren Norge oal. Dersom en ser å verdene for kun menn vl foball være den nes mes oulære soren, mens kvnner rangerer foball laves av sorene som er med abellen. Toal Menn Sor: % % Skskng 27 34 Langrenn 26 32 Skho 30 36 Foball 40 46 Aln 29 34 Tabell 2: Andel av resondener som er vllg l å beale Klde: (Hammervold and Solberg 2006) Tabell 2 vser andelen av resondenene undersøkelsen som er vllge l å beale for å se den akuelle soren drekesend å TV. Man har kun bruk dem som har svar a de er neresser den akuelle soren (8 10) denne abellen. Man kan se av abellen a foball er den soren hvor de som er neresser, også er mes vllg l å beale for å se den. Denne høe relave vllgheen l å beale for å se foball er de grunn l å ro a man fnner andre sammenlgnbare land som England og Sana. De var lenge e sor fokus å hvorvd drekesendng av kamer å TV vlle gå uover lskueralle å rbunene. Dersom en går og ser kam å sadon vl man være usa for rskoer som dårlg vær, a man får kun en snsvnkel, dårlge seer enn sofaen hjemme og ransorkosnader. Så hvorfor kke bl hjemme med en velroduser drekesendng å TV? 8
Kael 2 Bakgrunn Man kan sekulere hvorvd fans av foballag som sller o å kam eer kam, er rasjonelle konsumener, de blr kke lhengere av andre lag selv om de leverer e bedre underholdnngsroduk enn deres nåværende lag. Men man vl kunne se en vss korrelasjon mellom hvordan e lag reserer og deres lskuerall. Følgende resula er hene fra en regresjon jeg gjorde med allmaerale besående av abelllassernger og gjennomsnlge lskuerall sesongmessg for Vkng, SK Brann, Rosenborg BK og Vålerenga IF. Resulaene jeg fan vser ganske klar a de fnnes en sammenheng mellom resasjon og lskuerall å foballarenaer. Jeg bruke all fra 1975 2008 for alle lagene, uenom Rosenborg og Vkng. For Rosenborg hadde jeg lgang l all fra og med 1967. Vkng bgde n sadon l 2004-sesongen og dee endre dermed eersørselen såass a de medføre en regresjon uen sgnfkans, Når jeg så uelo varablene fra og med 2004-sesongen ble regresjonen sgnfkan. For alle lagene har jeg mdlerd uela observasjoner for år de kke var oseren. I regresjonen har jeg esmer følgende lknng: 1 = β 0 + β + μ Hvor er effekvarabelen, eller den avhengge varabelen. Dee er verden som beskrver lskueralle g verden å de andre varablene regresjonen. β 0 er konsanledde funksjonen og vser gjennomsnlg lskuerall dersom abelllasserngen er lk 1, alså gjennomsnlg anall lskuere e år hvor lage vnner seren. β 1 er koeffsenen jeg vl måle, alså hvor me lskueralle svnger ved endre abelllasserng. Begge β -varablene er de ukjene varablene regresjonen og blr esmer å bass av daagrunnlage en har. μ er felledde lknngen og har forvene verd lk null. X er abelllasserngen for lagene og er den uavhengge varablene. Jeg anar alså a abelllasserngen l lagene er uavhengg av lskueralle, noe som må ses å være en anagelse som bese fall er dskuabel. 9
Kael 2 Bakgrunn Vålerenga Brann Rosenborg Vkng Forklarngskraf(R 2 ) 0,1367 0,2311 0,2484 0,3665 Sgnfkansnvå(P>) 0,053 0,007 0,001 0,001 Koeffsen Konsanledd -361 10344-402 13984-630 13238 Tabell 3: Sammenheng mellom abelllasserng og lskuerall Tall hene fra (RBKweb.no 2009), (NIFS.no 2009) og (Foballen.eu 2009) -322 8846 For Vålerenga sn del vl e hakk lavere abelllasserng medføre, gjennomsn, 361 færre lskuere å kam e sesonggjennomsn. For Brann vl alle være 402, Rosenborg vl ha 630 færre lskuere og Vkng vl få ublkume reduser med 322 dersom de gjør de en lasserng dårlgere. 1 For Rosenborg og Vkng er regresjonen sgnfkan å e 99 % sgnfkansnvå, for Brann er regresjonen sgnfkan å e 95 % nvå og for Vålerenga er den kun sgnfkan å e 90 % sgnfkansnvå. Forklarngskrafen foreller hvor sor del av svngngen lskueralle som kan lskrves endrnger resasjon. For Brann sn del vl 23 % av svngnngen lskueralle kunne forklares ved endre resasjonsnvå. 2.4 Beal-TV og fr lgjengelg TV Foball har bl bruk som «rambukk» flere land for å få eabler beal-tv (Parlasca 2006). Den sore øknngen kosnaden for å få send foball å TV har gjor de sadg mer vanlg a de er beal-tv selskaene som ar over for de radsjonelle fr lgjengelge kanalene (NRK, TV2, TVNorge). Uvklngen eknologen for å overføre TV-sgnaler har sammen med deregulerngen av TV-markede, oal endre forusenngene krngkaserne oererer å. Dersom en ar for seg de ene eksremunke hvor man kun har en krngkaser vl denne være monools hva den sender u l fjernsnsaaraene. Da vl de være konkurranse om å få sne rogrammer å TV og krngkaseren kan dkere rsene. Dee endre seg som sag drassk og man har nå en voldsom konkurranse fra de forskjellge krngkaserne, om de mes nnbrngende rogrammene og sorsbegvenheene. 1 Poenge med å vse de selvfølgelge er kun å hevde a konsumener av foball som underholdnngsroduk har en vss grad av rasjonale seg. Da jeg har enk å bene meg av sandard økonomsk eor med e fokus å konsumenaseke er rasjonale blan konsumener en vkg forusenng. Jeg har også bruk en relav rmv fremgangsmåe for å få å lass denne enkle regresjonen, med e le uvalg og en fraværende dskusjon om uelae varabler. 10
Kael 2 Bakgrunn Uvklngen eknologen for TV-overførng har gjor de mulg å kreve bealng form av a-er-vew og abonnemenskanaler som krever bealng for lgang l kanalen. Dee har gjor a TV-markede har mse kke ekskluderbar egenskaen og kan dermed kke lengre regnes som noe offenlg gode. De er fremdeles e marked med kke rvalserng, de vl s a de kke er en uleme for en seer a en l seer skrur å samme kanal. Men dee vl nå reresenere en markedssvk da man vl kreve en bealng som oversger margnalkosnaden (som er lk eller lnærme lk null) selv om gode er kke rvalserende. Foball som konsumgode er med den bl karakerser som e rvagode, både roduksjon og konsum. Dee er konras l den admnsrere økonomen som rege krngkasng av foball da eknologen fremdeles kke klare å overføre sore mengder sgnaler om gangen. 2.5 Den norske medeavalen Den ne medeavalen som nnebærer TV-deknng av norsk ofoball fra 2009 l 2011, er rege av en rekke ne løsnnger. De mes ønefallende ved den ne avalen er a regheene er såass sred over en rekke akører, å forskjellge dsrbusjonslaformer. En gladnhe for norske foballneressere, er a den ne avalen vl nnebære a alle 240 elgakamer vl bl send dreke å TV llegg l web-tv og IP-TV. Den ne avalen vl alså g e fullsendg lbud med dsrbusjon av flere forskjellge selskaer å mange dsrbusjonslaformer (Konkurranselsne 2009). I den forrge avalen ble regheene kjø eksklusv og felles av TV2 og Telenor, henholdsvs den sørse kommerselle TVkanalen Norge og den sørse IT-oeraøren Norge. Konkurranselsne var da bekmre for de mulge konkurransehemmende effekene dee kunne ha og Konkurranselsne nngkk derfor en e dalog med NFF og NTF (Norsk Tofoball) uformngen av den ne avalen slk a man fkk en avale alle arer kunne leve med (Konkurranselsne 2009). Hovedrekkene den ne avalen er a NRK har regheene l Adeccolgaen, oseren for kvnner, cuen og en elgakam å lørdagen. TV2 kjøe regheene l en mandagskam og kjøe Lse sne regheer for søndagsfoballen der TV2 får vse hovedkamen kl 20 og alle de 4-5 andre kamene (å beal-tv). I llegg vser de e foballmagasn underves hovedrunden, med odaernger og foballra. De skre seg også regheene l foballmagasne Foballra eer hovedrunden, der man vser hødeunker og analser av 11
Kael 2 Bakgrunn kamene. De ne avalen er a alle kamene vl bl vs også å web-tv og IP-TV. Schbsed kjøe regheene for alle elgakamene å web-tv å vegne av VG (Verdens Gang), og seks regonale avser som, sammen med TV2, vl levere oal åe forskjellge måer å få med seg kamene å web-tv. Dee skaer veldg konkurranse om kundene og har før l en rekke lbud som for eksemel VG s lbud om a dersom favorlage d aer vl de kke kose deg noe å se kamen. Avser som Bergens Tdene og Savanger Afenblad leverer også kamene med henholdsvs Brann og Vkng med l mndre enn nørale kommenaorer for å skae eksra lokal engasjemen rund kamene. Felles for alle web-tv leverandørene av Telgaen er a de leveres e sor anall lleggsjeneser som odaer saskk og hødeunker fra andre kamer. Dee er jeneser som kke var lgjengelge under den forrge avalen vedrørende web-tv der TV2 hadde monool å drekeoverføre kamer å web-tv. En sor ufordrng, som har lage leverandører av web-tv, er nfrasrukuren som må lgge l grunn bredbåndsdeknngen for a man skal kunne sende drekesend TV av god nok kvale l a å kunne konkurrere med radsjonell TV. En så serk sasnng å web-tv, som v har se denne avalen om dsrbusjon av drekesend foball, vl kunne g nsenver l ograderng av den nfrasrukuren som rengs for å levere e fullsendg konkurransedkg roduk. IP-TV er en overførngsmeode for meda, gjennom høhasghes fberokk-kabler, som de også kreves sore nvesernger for å få en lfredssllende deknngsgrad. Gjennom å levere de kanskje mes oulære TV-lbude v har Norge l IP-TV vl, som med web-tv, g sore nsenver l forsa ubggng av fberokk-kabelnee Norge. Ved å selge regheene l så mange og dversfsere dsrbusjonslaformer, har man lag o l e marked med serk rskonkurranse og e mangfold av valgmulgheer for kunden (Konkurranselsne 2009). 12
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr 3. Konkurranseolsk eor og emr Tske kareller er e samarbed mellom uavhengge bedrfer eller foreak som ar l ske å øke medlemmenes rof, gjennom å redusere lbude som gjen fører l overskuddseersørsel og høere rs. Alernav gjennom å samarbede om å øke rsen dreke gjennom sn egen rodukrsng. De aller flese ndusralsere land har konkurranselover som skal hndre denne en aferd, for å vedlkeholde en mes mulg referdg konkurranse som skal jene forbrukerne. I foballens verden er dsse lovene bl dskuer og analser forhold l den usrake bruken av kollekv salg av eksklusve regheer. Dee vl jeg gå nærmere nn å kaele. 3.1 Eerska l regheene Konkurranseloven åeker a ehver samarbed mellom akører e marked for å resse o rser eller redusere lbud er forbud. En foballga, som Telgaen, hvor man selger regheene l å sende dreke fra kamene kollekv gjennom foballforbunde, kan sees å som e slk samarbed. Dersom man skal argumenere for a dee samarbede kke er srd med norsk og euroesk lov må man kunne vse l a de kke er samarbed mellom akører markede, men a samarbede kun er en naurlg måe å selge regheene å. I slke lfeller er de naurlg å hevde a de er lgaen selv som skal nneha regheene l foballkamene. I mange dommer fra blan anne Nederland, Tskland og Sana har de komme klar frem a eerskae l regheene lhører klubbene og kke lgaen (Késenne 2008). Men en foballkam er e veldg sesel roduk. For a de skal være e roduk å selge renger man o lag l en kam. Verden av denne kamen krngkasngsøemed avhenger av kvaleen å lagene, graden av uskker ufall, ressje form av lokalogjør og lgnende og vkgheen av ufalle. De er ngen som vl hevde a en rvakam uen bednng er mer arakv for TV-krngkasng enn en kam en velorganser lga. Dee kan være e argumen for a regheene l foballkamene bør ees av lgaen og selges kollekv. De er slk a dersom de er lgaen som eer regheene, er kollekv salg både lovlg og en naurlg løsnng, men dersom klubbene selv eer regheene l kamene sne vl man kunne selge dem ndvduel (Falconer, Palomno e al. 2004). De er også hevde a en vss konkurransemessg balanse er nødvendg for å gjøre lgaen mer arakv. Kollekv eerska 13
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr kan skre dee, da en lga som forhandler vl søke å maksmere kvaleen å lgaen og kke kun kvaleen for hver enkel lag (Késenne 2008). 3.2 Karellvrksomhe I konkurranselovens kael 3 10 sår de: Enhver avale mellom foreak, enhver beslunng ruffe av sammenslunnger av foreak og enhver form for samordne oreden som har l formål eller vrknng å hndre, nnskrenke eller vr konkurransen, er forbud, særlg slke som besår å fassee å dreke eller ndreke måe nnkjøs- eller usalgsrser eller andre forrenngsvlkår,. Dee er den delen av loven som omhandler kareller og karellvrksomhe. Under konkurranselovens 2 Defnsjon av foreak, vl enhver norsk ofoballklubb regnes som e foreak, aragrafen lder: Med foreak menes denne loven enhver enhe som uøver rva eller offenlg ervervsvrksomhe. Norske foballklubber vl for de mese kunne defneres som mellomsore foreak med budsjeer rund 100 mlloner kroner. Da vl enhver avale dem mellom, som har rsregulerende formål og vrknng, være forbud følge konkurranseloven. Foballklubber lbr underholdnng form av en konkurranse l TV-markede og konkurrerer der med andre rogrammer send å TV. I hvlken grad dsse er subsuer, mdlerd en annen dskusjon. Euroakommsjonens konkurranselovgvnng, ble 1997 uvde med blan anne arkkel 81 som lder: De følgende skal være forbud som nkomabel med de felles markede: alle avaler mellom foreak, avgjørelser av forennger av foreak og samordne oførsel som kan forrnge handel mellom medlemssaer og som har l formål eller vrknng å hndre, nnskrenke eller vr konkurransen nnad de felles markede, og sesel de som dreke eller ndreke samordner nnkjøs- eller salgsrser eller andre handelsforhold; begrenser eller konrollerer roduksjon, markeder, eknologsk uvklng, eller nveserng; [ ].. De flese EU, og EØS-land, har samordne og harmonser sn konkurranselovgvnng med Euroakommsjonens lovgvnng. I anvendelsen av konkurranselovens 10, skal der åvses eller avkrefes en hel del momener ved samarbede før man kan konkludere med a man har e ulovlg karell som må oløses. De følgende ar for seg de sørsmålene en konkurransemndghe må slle, og besvare, for å a en avgjørelse slke saker: 14
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr 1.) Forelgger de en avale om samarbed? Dersom der kke forelgger en avale om samarbed noen som hels form, kan de heller kke være noe ulovlg. Dreke kommunkasjon mellom foreak som omhandler rser, lbud og lgnende er er se forbud, dersom slk konak kan åvses rengs de kke forelgge økonomske bevser. 2.) Er de uavhengge foreak? Er arene samarbede uavhengge av hverandre og searae økonomske enheer? Hvs o søserselska som begge er 100 % ed av e moderselska samarbeder er kke dee ulovlg da man kke kan dømme noen for å samarbede med seg selv. 3.) Kan de gs unnak? Fre kumulave vlkår må være ofl for a de skal kunne gs unnak fra konkurranselovens 10. I norsk konkurranselov 10, redje ledd sår de: Besemmelsen førse ledd får kke anvendelse å avaler mellom foreak, beslunnger ruffe av sammenslunnger av foreak og samordne oreden, som bdrar l å bedre roduksjonen eller fordelngen av varene eller l å fremme den eknske eller økonomske uvklng, samdg som de skrer forbrukerne en rmelg andel av de fordeler som er onådd, og uen a) å ålegge vedkommende foreak resrksjoner som kke er absolu nødvendge for å nå dsse mål, eller b) å g dsse foreak mulghe l å uelukke konkurranse for en vesenlg del av de varer de gjelder. En olknng av denne delen av konkurranseloven er a de samfunnsøkonomske overskudde må bl sørre som følge av samarbede, man ser her bor fra rene overførnger mellom foreak. Dee samfunnsøkonomske overskudde må komme forbrukerne l gode form av lavere rser, bedre kvale og lgnende. De heer også 10 a de kke holder å åvse øk effekve og a dee kommer forbrukerne l gode. Resrksjonene som mulggjør dee må også være nødvendge og de må kke fnnes andre realsske alernaver l samarbed. 15
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr Samarbed mellom foreak må heller kke g de samarbedende arer mulghe l å uøve markedsmak for de rodukene de gjelder, de skal alså være en vss reskonkurranse. Dersom samarbede kke har merkbar effek å konkurransen, grov sag markedsandeler å under 10 % horsonale avaler og under 15 % verkale avaler, vl de kunne gs såkale de mnms -unnak. Dsse rosenene er veldg grov anslå og må sees ls av markedssrukurelle forhold. De kan også gs såkale gruefrak som defner Arkkel 81 Euroakommsjonens konkurranselovgvnng fjerde ledd. Dsse unnakene kan være samarbed nnen forsknng og uvklng og vsse er roduksjonssamarbed for å nevne o. 4.) Er avalen konkurransebegrensende? Innunder konkurransebegrensng skller v mellom om avalen har l formål eller vrknng å forsrre konkurransen. Dersom avalen verken har l formål eller vrknng å hndre, nnskrenke eller vr konkurransen, vl avalen kke være ulovlg. Dersom de kan åvses a avalen har l formål eller vrknng å forsrre konkurransen må de fremvses en effekvesgevns av samarbede. Dersom de kke kan åvses effekvesgevnser er samarbede ulovlg og vl falle nnunder forbude konkurranselovens 10. 5.) Får konsumenene en rmelg andel? Dersom avalen frembrnger en effekvesgevns skal konsumenene ha en rmelg andel av denne. Dersom de kke er mulg vl man forb avalen eller samarbede. 6.) Er begrensnngene nødvendge? Som nevn dlgere, må de kunne vses l a avalen eller samarbede er sreng nødvendg for å onå de nevne gevnsene. Dersom de kunne vær onådd de samme effekvesforbedrngene å andre måer vl samarbede være ulovlg. Men dersom dsse begrensnngene er nødvendge vl samarbede være lovlg. Tdlgere admnsrerende drekør Offce of Far Tradng erklære 1996 a Develomens n broadcasng have nensfed he morance of sor n he marke for elevson rograms. Whn ha marke he Premer League has a major, f no unque oson. B sellng rghs collecvel and eclusvel o he hghes bdder, s acng as a carel. The ne effec of a carel s o nflae cos and rces (som ser Falconer, Palomno og Sákovcs, 2004). 16
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr De flese kareller ar ske å å begrense lbude av homogene roduker. Men da foballkamer kke er e homogen roduk, vl den begrensngen man har av lbude l TVregheer omhandle dfferensere roduker (Parlasca 2006). Dee har før l medeavaler som har mø sor mosand blan lhengerskarene, som forerekker å gå å selve foballsadon for å se kamer. Når kamene er dfferenser kvale og de er en grad av uskker ufall av lgaen er de umulg å ve nøakg hvlke kamer som blr mes verdfulle for krngkasng hver enkel runde. I en lga som Telgaen er de kke bare kam om å vnne seren oal. De er llegg flere lassernger lgaen som gr sore fordeler eller ulemer form av kvalfserngslasser l Euroalgaen, Chamons League og nedrkkslasser. Kamer som nvolverer lag som kjemer om å komme å, eller holde seg unna, slke lassernger er mer neressane for krngkaseren, enn å sende kamer hvor konsekvensen av ufalle kamen kke har noen sor bednng lgasammenheng. De har da oså medeavaler hvor krngkaseren får anlednng l å velge hvlke kamer som skal sendes underves sesongen, for å få fles mulg kamer hvor ufalle er vkgere enn andre kamer. Sden de er meda og TV-seernes neresse a fles mulg kamer blr send å TV, er de vanlg a kamene slles å forskjellge dager og dsunker. I 2009-sesongen av Telgaen, ble de sl kamer å lørdager, o forskjellge dsunker å søndager og en mandagskam. De som har enk å være lskuer å selve ogjøre må a hensn hvlke dsunker eller dager krngkaseren har enk å sende kamen. Slke avaler hvor krngkaseren kan fle å kamer for å maksmere s seerall har ska sor msnøe blan lskuere som er mes van l å gå å foballkam å fase dsunk. I dlgere medeavaler har de vær vanlg a karelle måe begrense anall kamer som skulle sendes dreke da de var sore kaasesbegrensnger overførngskaaseen l medeselskaene. 3.3 Jurdsk resedens Kollekv salg av TV-regheer er mange ganger a o l vurderng av ulke lands konkurransemndgheer og domsoler. Innad EU og EØS, har man harmonser konkurranseregelverke slk a de konkurranselover som gjelder de forskjellge landene skal være de samme. I Norge gjelder konkurranselovens 10 for saker som nneholder karellvrksomhe. De lsvarende regelverke EU sn overnasjonale konkurranselovgvnng faller nn under arkkel 81 Euroakommsjonens konkurranselovgvnng. Dommer og vedak gjor Sorbranna, Tskland og Nederland har delg vs a kollekv salg av TVregheer av e lgassem kke er samsvar med konkurransere. I mosenng har 17
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr Euroakommsjonen valg å fra dsse karellene fra de generelle forbude mo karelle e vedak fra 2003. Erfarnger fra USA har også vs den generelle skessen kollekv salg har mø når den har vær røvd av konkurransemndgheer eller domsoler. 3.3.1 Amerkansk Collegefoball I 1984 ble de kollekve salge av amerkanske foballkamer collegelgaen røvd for amerkansk høesere. NCAA (Naonal Collegae Ahlec Assocaon), som ede og solge regheene, hevde a de kollekve salge var nødvendg for å beske lskueralle å kamene for de svakere lagene (Parlasca 2006). De har bl vs a krngkasng av sorsarrangemener å TV kke har negav effek å lskueralle å selve arrangemene. Følgelg forkase også amerkansk høesere dee forsvare og forbød kollekv salg av regheene for amerkanske collegefoballkamer. Eer a forbude redde kraf og lagene fkk selge regheen selv, så man de forvenede og osve effekene av e forbud mo kollekv salg: rsene å TV-sende kamer gkk ned, TV-deknngen av lgaen og enkelkamer ble krafg forbedre og collegefoball har sden forbude 1984 olevd en sgnfkan veks (Parlasca 2006). Hvor me av denne veksen som kan lskrves overgangen fra kollekv l ndvduel salg av regheer er kke avklar. Grunnen l a dee forbude mo kollekv salg kun gjelder amerkansk collegefoball og kke andre sore amerkanske lgaer som NFL (Naonal Fooball League), MLB (Major League Baseball) og NBA (Naonal Baskeball Assocaon), er a de Sors Broadcasng Ac fra 1961 ble g e unnak fra den ellers srenge amerkanske an-karellovgvnngen for all amerkansk rofesjonell dre (Parlasca 2006). Dee unnake ble g å grunn av den sore frken for a drekesende TV-overførnger fra sorsarrangemener skulle drassk redusere eersørselen eer blleer l selve arrangemene. Unnake åne da for e samarbed sorsklubbene seg mellom, som ok ske å å redusere anall arrangemener som skulle drekeoverføres å TV. Men mosenng l dee er all dre som arrangeres gjennom collegelgaer, lovålag å forholde seg kke-rofesjonel, og dee unnake gjald dermed kke for amerkansk collegefoball. Dee ble ss eksemlfser ved a den norske alnsen Lef Krsan Haugen som delok de olmske vnerlekene Vancouver kke fkk beholde remeengene han hadde jen ved dverse konkurranser, da han går å e amerkansk college og dermed er under de srenge regelverke l NCAA. Unnake gjelder heller kke for salge av regheer l beal-tv, men den relav sore oenselle lhengere amerkanske lgaer har 18
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr forhold l sne euroeske moskker skre de amerkanske fr lgjengelge TV-kanalene en såass sor oensel seermasse a de har klar å beholde regheene l de sore lgaene. 3.3.2 Vedak og dommer fra euroeske foballgaer I 1997 vedok sk høesere å godkjenne o beslunnger a av de føderale organe med ansvar for karellsaker. Beslunngene forbød de ske foballforbunde å selge regheene for UEFA- og cuvnnercuen 2 kollekv. Reen mene a klubbene, med sllere og nfrasrukur som gressmae og rbuner, levere de mes nødvendge forusenngene for e god roduk og dermed var de remessge eerne av regheene for drekesendng av sne hjemmekamer å TV (Rumhors 1999). De ske foballforbunde bad om a deres kollekve salg av regheene skulle unnas vanlg konkurranselovgvnng. Dee ford de mene a de felles salge kunne olkes som e rasjonalserngskarell, der karelldannelsen skal føre l en mer effekv roduksjon og dsrbusjon. Denne foresørselen ble avslå, da reen mene a dee karelle kun vlle ha øk nnekene fra fjernsnsregheene og kke før l noen kosnads- eller neeffeker. Foballforbunde argumenere også for a e kollekv salg av regheene vlle skae rom for foballforbunde l å fordele nneker over l de svakere klubbene. Reen avvse også dee soldaresargumene, da de negave sdene ved å ha e karell kke ble ufl av de mulge osve gevnsene en kunne få av en delng av nnekene (Rumhors 1999). Sden 2004 kan resrkve avaler mellom akører e marked unnas fra Euroakommsjonens arkkel 81 dersom alle av de følgende krerene er ofl: 1. Avalen fører l en forbedrng av roduksjonen eller dsrbusjonen av varer eller l å fremme eknologsk eller økonomske fremskr. 2. Avalen skal komme konsumenene l gode. 3. Avalen må være uunngåelg for å onå effekvesgevnsene. 4. Avalen må kke ha oensal l å undergrave eller elmnere konkurransen for e bedelg anall roduker markede. Både norsk og nederlandsk konkurranselovgvnng har lgnende formulernger. I 2002 ok den nederlandske konkurransemndgheen (Nederlandse Mededngngsauore, NMa) o sørsmåle om hvorvd de felles salge av regheene for den nederlandske oseren, Eresdvse, var råd med nederlandske konkurranseregler. NMa fan a de felles 2 Sammenslå med UEFA-cuen 1999 og ble l UEFA Euroa League fra 2009 19
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr salge kke ofle kravene for unnak fra karellovgvnngen og forbød de kollekve salge av regheene. NMa kom frem l a de kollekve salge redusere konsumenoverskudde fra krngkasng av foball, ved å forårsake e mndre anall drekesende kamer l høere rser (Parlasca 2006). NMa redegjorde også for a felles salg av TV-regheene kke var nødvendg for å oreholde eller forbedre den konkurransemessge balansen, da klubbene kunne redsrbuere deler av nnekene de jene å ndvduel salg. I Euroakommsjonens avgjørelse om hvorvd UEFA skulle få selge regheene for Chamons League samle, ble de også åek a omfordelng av nneker kunne uføres uen a de nødvendgvs lå e kollekv salgsssem grunn (Euroakommsjonen 2003). NMa sn avgjørelse om å forb de kollekve salge av regheer fra nederlandsk Eresdvse sår serk konras l Euroakommsjonen sn vurderng fra 2003. I sn beslunng denfserer kommsjonen o fordeler ved kollekv salg av regheene for Chamons League. Man har, ved e kollekv salg av regheene, kun en selger. Dee vl, følge kommsjonen, føre l lavere ransaksjonskosnader salgsrosessen av regheene som gjen skal føre l lavere rser og effekvesgevnser. Men dee er e argumen som kan brukes for e hvlke som hels rsseende karell (Parlasca 2006). Dersom en skal bruke dee argumene, når de gjelder kollekv salg av regheer for drekesendng av Chamons League-kamer, må de kunne brukes som argumen for karellvrksomhe andre karellavgjørelser. Argumene om a en enkel selger reduserer ransaksjonskosnader og følgelg bedrer velferden, ar ngen hensn l de sosale kosnadene e rsseende karell fører med seg ved høere rser og lavere lbud (Parlasca 2006). Den andre fordelen Euroakommsjonen åeker sn avgjørelse, er den sore mulgheen for merkevarebggng kollekv salg legger l ree for. Kommsjonen hevder a unform deknng av kamene, lke dsunk for avsark og felles logo og hmne, øker ublkums eersørsel og ne av å se kamer fra Chamons League. Selv om merkevaresausen l en lga skulle være av bednng, lgger de ngen begrensnger veen for a en lga, der klubbene selger sne regheer ndvduel skal kunne nnføre en lgnende ordnng med unform uformng for roduke (Parlasca 2006). Kommsjonen har kke l mål å endre salgsorganserngen for Chamons League, men nnfører heller en oslng av akkene lgaen får selge å lk lnje med hva de norske konkurranselsne anbefale for Telgaen 2009. Kommsjonen ok de samme 20
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr sandunke da de ok for seg organserngen av salge sk Bundeslga 2005 og engelsk Premer League 2003 (Parlasca 2006). De ser u som a de negave effekene av kollekv salg av regheene for Chamons League å ngen måer blr ulgne ved de o osve effekene Euroakommsjonen åeker sn avgjørelse (Parlasca 2006). De alenske konkurransemndgheene forbød 1999 de kollekve salge av regheene for de o øverse dvsjonene alensk foball. Konkurransemndgheene mene a formåle de alenske foballforbunde, (Lega Calco), hadde bl oree for, som var fnansell lkhe blan lagene og oreholde e hø nvå av ublkumsneresse rund foballen, kke var lsrekkelg grunn for å forsee de kollekve salge av foballregheene. Konkurransemndgheene mene a en redsrbusjon av nnekene fra salge av TVregheene lkeså god kunne uføres uen de kollekve salge. 3.4 Fellesforeak Kan en sorslga regnes for å være e uavhengg økonomsk foreak eller er lgaen såass negrer a den kan anses for å være en selvsendg økonomsk enhe? Dersom svare er ja vl kke sorslgaen være omfae av de generelle forbude mo karellvrksomhe, da de kke vl forelgge noen avaler eller samlede, organsere beslunnger mellom searae økonomske enheer (Flnn and Glber 2001). Men dersom en anser hver enkel delakende klubb som sller lgaen, som en uavhengg økonomsk enhe, vl e omfaende samarbed mellom klubbene kunne ansees som forsøk å å begrense konkurransen. På grunn av de seselle økonomske karakerskaene som lgger roduke sor, vl kke de auomask være konkurransebegrensende med samarbed mellom klubbene. Sden de kreves mer enn én uøver eller klubb for å skae en konkurranse, kreves de også en del samarbed mellom akørene for å skae e underholdnngsroduk. Dee samarbede kan a form av avaler om konkurransedsunk, arenaer hvor konkurransen skal avholdes og felles slleregler. Med bakgrunn de dee kan de være hensksmessg å analsere sorslgaer som fellesforeak. E fellesforeak er en sammenslunng av o eller flere selvsendge økonomske enheer for å onå e eller flere kommerselle mål (Flnn and Glber 2001). De er mange forskjellge er fellesforeak. De nkluderer e bred uvalg av forskjellge forrenngsordnnger som kan beså av uformelle eller konraksbasere avaler mellom eksserende frmaer, for å dele nformasjon eller for å nnovere eller markedsføre roduker felleska. Fellesforeak kan 21
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr også være e felles eerska eller felles oreelse av ne foreak, som skal forske og uvkle, rodusere eller markedsføre eksserende eller ne roduker (Flnn and Glber 2001). Fellesforeak er som ofes uroblemaske dersom samarbedsarnere ( fellesforeake) kke er dreke konkurrener (Sørgård and Sunnevåg 2007). Fellesforeak hvor konkurrener lovlg samarbeder er sk forsknngs og uvklngsarbed (FoU), hvor de kreves sore ressurser for å onå resulaer. I slk FoU-arbed er de ofe lfelle a kosnadene er for høe l a e enkel foreak har mulghe l å nvesere nok FoU l å se resulaer. Markede vl da kke klare å levere de sosal omale nvåe av forsknng og fellesforeak kan dermed være med å å bedre suasjonen og skae mer FoU-arbed (Moa 2004). Amerkanske domsoler har fra d l annen anse sorslgaer som fellesforeak, men dee er kke e sandard sn og har kke bl fulg o med dealjere ne-kosnadsanalser (Flnn and Glber 2001). Defnsjonen om hvorvd en sorslga kan anses som e fellesforeak, mellom searae foreak, eller som én enkel økonomsk enhe, er vkg da e samarbed mellom oenselle konkurrener kan skade konkurransen, mens e enkel selska kke kan forrnge konkurransen ved å samarbede med seg selv. Dersom en sorslga er e fellesforeak, besående av økonomsk selvsendge klubber som samarbeder for å levere e underholdnngsroduk, (som den norske Telgaen), er en også nød l å se å om de alernave organserngsformene leverer samme kvale lke effekv. Dersom mndre samarbed mellom klubbene fører l en organserngsform som er mndre effekv enn fellesforeake, kan de føre l a roduke kke blr roduser de hele a, eller blr roduser l bedelg høere kosnader eller med e lavere nvå for konsumenne (Flnn and Glber 2001). For å avgjøre hvorvd samarbed mellom lagene skal kunne falle nn under arkkel 81 EU s konkurranseregelverk eller 10 den norske konkurranselovgvnngen, blr alså de vkgse organsaorske kjenneegne ved en sorslga hvorvd selve lgaen besår av searae økonomske neresser eller kun er en enkel økonomsk enhe. Med unnak av enkele amerkanske sorslgaer, er de flese sorslgaer sammensa av selvsendge økonomske enheer. Dsse enheene, lagene, konkurrerer selvsag mo hverandre kamer arranger av lgaen, men konkurrerer de med hverandre den økonomske ermen? Profesjonelle sorsklubber jener som ofes enger fra bllenneker, krngkasngsregheer fra kamer de delar, suorerusr og sonsoravaler. Dsse nnekskldene vl varere sørrelse fra klubb l klubb og er avhengg av kvaleen å 22
Kael 3 Konkurranseolsk eor og emr roduke lage leverer. Som dlgere nevn vl de være en korrelasjon mellom resasjon lgaen og lskuerall å kamer. Men roduke som lbs vlle aldr kunne bl lbud uen samarbede de enkele klubbene har med hverandre og de vl således kke kunne anses som konkurrener den radsjonelle økonomske ermen. En enkel regresjon der jeg bener de samme daaene jeg bruke for å komme frem l resulaene abell 2 vser a de er ørsmå og ofe kke-sgnfkane sammenhenger mellom lskuerall å e lags kamer og e anne lags kamer (se aendks). Dee gjelder også for lag som lgger så nær hverandre geografsk som Lllesrøm SK (Lllesrøm) og Vålerenga IF (Oslo). Underholdnngsroduke som lbs fra sorslgaer er en sesonglang affære, hvor de med ugangsunk kamer mellom alle lagene krones en vnner og en del aende lag som blr forvs l lavere dvsjoner. E enkel lag vl aldr kunne bre u av en sorslga for å skae s ege underholdnngsroduk, konkurranse med den eablere lgaen, da lage renger andre lag å slle mo. Således vl de heller kke være nok med en len grue lag for å skae e konkurrerende roduk. Selv om de vl være en lokal geografsk konkurranse om lskuere å kamer, salg av suorerusr og lgnende, vl kke dsse konkurrenene konkurrere, men samarbede, roduksjonen av lgaens, og sorens, underholdnngsroduk (Flnn and Glber 2001). Når så de enkele lag lgaen kke er dreke eller oenselle konkurrener, hvordan vl man så kunne behandle sorslgaer konkurranseøemed? Sden v har beskreve hvordan de enkele klubbene verken er dreke eller oenselle konkurrener, er de le å avfee al samarbed mellom klubbene som kkeskadelg for konkurransen og dee bør dermed kke vekke neressen blan konkurransemndgheer. Me av samarbede klubbene har seg mellom er høs nødvendg for a en lga skal kunne avholdes. Men andre deler av samarbede vl kunne være høs konkurranseskadelg. Sesel salge av TV-regheene for nnholde lgaen vl føre l lavere konsumenoverskudd, dersom en gr lagene lov l å samarbede, eller forme fellesforeak, for å selge dsse regheene fremfor å la dem konkurrere mo hverandre. Dee vl bl grundgere analser og dskuer senere kael 4, som ar for seg den eoreske analsen. 3.5 Kollekv og ndvduel salg. Kollekv salg av regheer vl s a alle nvolvere arer den akuelle lgaen går sammen for å selge sne regheer l kjøere. Ved a klubbene går sammen vl medeselskaene kun måe forholde seg l en kjøer. Dee gr eeren av regheer me av forhandlngsmaken 23