ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor. Dette gir Vatn mulighet til kornproduksjon på egen gård. Her med rådgiver Ingrid Gauslaa. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 1

Innholdsfortegnelse 1. Vekstskifte... 3 Næring... 3 Plantevern... 4 2. Valg av arter og sorter... 5 Korn... 6 Vårkorn... 6 Høstkorn... 7 Erter... 8 Grasfrø, timotei... 9 Grovfôrvekster... 9 3. Næringsforsyning med bruk av belgvekster + gras/korn.... 11 Hvordan ta vare på næringa i grønnmassen.... 12 Høst- eller vårpløying... 12 Kløverrik eng kontra vårsådde grønnfôrvekster... 12 Slåtteregime... 13 Bruk av underkultur... 14 Valg av arter og såmengde... 14 Underkultur kontra helårs grønngjødsling... 15 Erter og blanding av erter/korn... 17 Erter i renbestand... 17 Erter + korn... 17 4. Bruk av gjødslingsmidler... 18 Bruk av husdyrgjødsel... 19 Delgjødsling med husdyrgjødsel... 19 Økonomien med husdyrgjødsling... 20 Andre organiske gjødselslag... 20 5. Ugrasbekjemping... 22 Forebyggende tiltak... 22 Ugras og vekstskifte... 22 Frøugras... 23 Ugrasharving... 23 Ugrasharving i høstkorn... 25 Underkulturens effekt på frøugras... 25 Flerårig ugras i korn... 25 Manuell skjøtsel... 25 Pløying... 25 Brakking og harving... 26 Bekjemping av rotugras i eng/grønngjødslingsareal... 28 Åkertistel... 28 Åkerdylle... 30 Kveke... 31 Grønngjødsling og kombinasjoner med jordarbeiding i forhold til avling.... 32 6. Aktuelle vekstskifter i økologisk kornproduksjon... 33 Forutsetninger... 33 Alt 1 vårkorn + 1.årig eng (vårsådd grønnforblanding ).... 34 Alt 2 høstkorn og god tilgang på husdyrgjødsel.... 34 Alt 3 m/erter... 34 Alt 4. Vekstskifter med produksjon av eget kraftfôr, uten hvete... 35 Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 2

Alt 5. Vekstskifter ved næringsfattig jord, uten tilgang på husdyrgjødsel... 35 7. Økonomi... 36 Konvensjonelt kontra økologisk... 36 Ulike økologiske vekstskifter... 37 Kløverrik eng kontra grønngjødsling... 37 Ulike økologiske vekstskifter i korn... 37 Referanseliste... 39 Vedlegg... 41 Vedlegg 1: Dekningsbidrag konvensjonelt korn og økologisk korn (ikke med arealetilskudd)... 41 Vedlegg 2. Dekningsbidrag for grønngjødsling og ettårig eng... 42 Vedlegg 3. Dekningsbidrag havre... 43 Vedlegg 4. Dekningsbidrag ensidig økologisk bygg... 44 Vedlegg 5. Dekningsbidrag økologisk høsthvete... 45 Vedlegg 6. Dekningsbidrag økologisk erter... 46 1. Vekstskifte Vekstskifte er spesielt viktig i økologisk landbruk, først og fremst med tanke på tilførsel av næring og bekjempelse av ugras. Siden en ikke kan bruke kunstgjødsel og plantevern må en benytte seg av ulike vekster og ulike driftsmåters betydning for næring og plantevern. Næring Med hensyn til næring er det viktig at en veksler mellom vekster som tar næring og vekster som tilfører næring. I løpet av en omløpsperiode bør det være best mulig balanse mellom tilført næring og bortført næring, for å unngå at en tapper jorda. De eneste vekstene som tilfører nitrogen er vekster som samarbeider med rhizobiumbakteriene. I hovedsak er det belgvekster som kan ha rotknoller med rhizobiumbakterier som henter nitrogen fra lufta. Bakteriene tilfører planten nitrogen som betaling for energi fra planten. Belgvekstenes evne til å tilføre plantene og jorda nitrogen, gjør disse til motoren i det økologiske landbruket. I tilegg er det mange planter som kan leve i symbiose med mykorrhizasoppen. Mykorrhizasoppen gjør at planten får et utvidet rotsystem som kan hente næring fra et større jordskifte. Vekstskifte, lite bruk av ugrasmidler og forsiktig gjødsling er faktorer som påvirker danning av mykorrhiza. I de tilfeller en pløyer/harver ned grønnmasser, har plantene hentet mineralsk næring fra jorda og omformet det til organisk næring, som blir tilgjengelig for kulturene som dyrkes etterpå. Dyrker man kulturer med stor rotmasse kan den hente næring fra et dypere jordlag som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 3

Ulike planter kan tilføre jorda nitrogen fra luften ved hjelp av Rizobiumbakterier (belgvekster), og dermed gjøre næring lettere tilgjenglig ved å omforme næring fra mineralsk form til organisk form, samt hente næringsstoffer fra et dypere jordlag gjennom et stort rotsystem (mykorrhiza). Plantevern Ved et godt vekstskifte kan en også unngå en del vekstfølgesykdommer som kommer når en dyrker samme art flere år på rad. En bør dermed unngå å dyrke samme art etter hverandre. Noen vekster trenger flere års pause, for eksempel bør det gå fra 5-8 år mellom hver gang en har erter på samme skifte, pga sykdomsorganismer som kan overleve lenge i jorda. Også i grasproduksjon kan det være gunstig med pauser i bruken av kløver for å unngå kløvertretthet. Å veksle mellom hvitkløver og rødkløver vil også hjelpe. Ved bruk av vekstskifte kan en veksle mellom driftsmetoder som har ulike effekt på ugraset, samt tillater ulike bekjempingsstrategi. Åkerdylle, åkertistel og kveke er problemarter i økologisk kornproduksjon Problemarter i økologisk korn i Trøndelag er i hovedsak dylle, tistel og kveke. Bekjempingsstrategi for disse er utsulting og tømming av opplagsnæring, gjennom oppdeling av røtter eller slått av grønnmassen når planten er på sitt svakeste. Ved oppdeling av røtter er det mest effektivt og la plantene vokse til den har tømt reservene av lagret sitt mest mulig, og deretter foreta en ny oppkapping av røttene. Da vil hver plante hele tiden få mindre og mindre reserver, slik at den forhåpentligvis ikke klarer og vokse frem etter en god avsluttende pløying. Ved slått slår en plantene gjentatte ganger når planten er på sitt svakeste. Dvs. at den har brukt opplagsnæringa si og ikke begynt og fylle opp rota igjen. Når vi fjerner bladmassen må veksten starte på nytt og dette vil tappe rotsystemet sitt ytterligere. Dette er i prinsippet samme teori som ved oppdeling av røttene, men en bruker i større grad plantens vekst til utsulting og ikke mekanisk oppkutting. Systemet fungerer best når vi har planter med en begrensa rotmasse, eller at en kan kombinere metoden med oppdeling av rotsystemet. I kornåkeren får plantene stå i fred gjennom hele vekstsesongen og samle opplagsnæring. Bekjemping i kornåkeren må enten skje før såing eller etter høsting. Det kan være ulike Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 4

bekjempingstidspunkt som er best for de ulike ugrasartene, så en må ta hensyn til hva en skal bekjempe. Enkelte flerårig problemugras i eng (eks høymole, løvetann) liker ikke pløying, slik at et par år med åkervekster vil kunne tynne ut disse. Er det lite ugras kan normalt slåtteregime være godt nok, men er det problemer med enkelte typer ugras må slåttetidspunktet bestemmes ut fra tidspunktet ugraset er på det svakeste. Det kan føre til hyppigere slått, eller til litt andre tidspunkt enn hva en normalt ville ha gjort. De ulike ugrasa har ulike preferanser for slåttetid, og en må ta hensyn til hovedproblemet. Bekjemping ved slått er særlig viktig for tistel, den har et så dypt rotsystem at den er vanskelig å bekjempe ved harving, dessuten vil bekjemping ved slått foregå når planten er i vekst, slik at en får sultet den ut. Bekjemping av rotugras i økologisk landbruk skjer ofte ved tapping av opplagsnæring i rotsystemet, enten ved jordarbeiding med gjentatt oppdeling av røtter etterfulgt av dyp pløying, eller ved gjentatt slått/pussing med påfølgende ny vekst når rota er tappet maksimalt, eller en kombinasjon av dette. I dyrkingssystemer med dårlig vekstskifte vil problemugras tilpassa kulturen få utvikle seg i fred og ro, og bli et større og større problem. I økologisk dyrking er det veldig viktig å komme i forkant av problemet. Hvis ugraset har fått overtak er det vanskelig å få bukt med problemet, og i et system som for eksempel baserer seg på mest mulig korn, vil økonomien i systemet kunne bli dårlig dersom store deler av arealet må ligge som eng i flere år for å få bukt med problemene. Dårlig vekstskifte fører til at ugras tilpassa kulturen som dyrkes, får utvikle seg over flere år. Det kan bli et nærmest uoverstigelig og kostbart problem. I et system der en har rikelig tilgang på organisk gjødsel er kanskje ugrasproblematikken det største argumentet for et godt og tilpassa vekstskifte. 2. Valg av arter og sorter Når en skal planlegge et vekstskifte kan det være greit og ha en formening om hvilke arter en har å velge mellom, og om det er enkelte sorter en foretrekker. Ved artsvalg er det ingen forskjell mellom hva en kan dyrke i et økologisk system eller et konvensjonelt system. I Trøndelag er det gjerne veksttid en må ta hensyn til, og det er likt uavhengig av dyrkingssystem. Enkelte arter kan derimot være mer eller mindre interessante i et økologisk system enn i et konvensjonelt system. Det kan skyldes at vekstenes forgrødeeffekt, effektivitet i ugraskamp, sykdomsresistens, avlingspotensial eller næringskrav. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 5

Noen arter og sorter arter har preferanse til jordart, men også det vil det være uavhengig dyrkingssystemet. Når det gjelder sortsvalg viser verdiprøvingene i korn at sortene ofte rangerer seg uavhengig om de er dyrket økologisk eller konvensjonelt. En kan merke seg at i konvensjonelle verdiprøvingsfelt blir ikke sortene behandlet med plantevernmidler, eller stråforkorting slik at disse forskjellene og evt. svakheter også kommer frem i konvensjonelle forsøk. Sortenes konkurranseevne overfor ugras er imidlertid viktige egenskaper som en bør ta hensyn til, og som kanskje ikke alltid kommer frem i sortsforsøk. Når det gjelder valg av grasarter og fôrvekster kan det være ulike preferanser, for eksempel deres evne til å samle nitrogen. En kan også velge arter og sorter ut fra deres evne til å fylle de egenskapene som etterspørres (dekkingsevne, konkurranseevne, beitetoleranse ol.) Arts- og sortsvalg bestemmes ut fra hvilke vekster som det er mulig å dyrke, tilgang på næring, konkurranseevne overfor ugras, motstandsevne for sykdommer, mulighetene for tiltak på ugras og totaløkonomi. Korn Vårkorn Havre Er et av de beste kornslaga i økologisk dyrking. Den har bra rotsystem og er dermed god til å ta opp næring. I forsøk er det havre som kommer nærmet opp mot avlingsnivået i konvensjonell dyrking. I snitt for Østlandet har økologisk havre rundt 25 % lavere avling enn konvensjonell havre (Henriksen TM, 2001). Havre har lite sykdommer og andre sykdommer enn bygg som vil redusere vekstfølgeproblemer når det kan veksles mellom bygg og havre. Problemer med havre er at den er tørkesvak, mange av sortene er ganske sene, det er også favorittkornet til elgen, der den skulle være et problem. Bygg Bygg er det mest dyrka kornslaget i Trøndelag. Det en viktig bestanddel i kraftfôr og det er stor etterspørsel etter økologisk bygg. I snitt for Østlandet har økologisk bygg rundt 30 35 % lavere avling enn konvensjonelt bygg. Bygg er relativt kravstor og vil ha god jordstruktur. Bygg er det vårkornet som har størst avlingsrespons på god forgrøde og gjødsling med organiske gjødsleslag (Romerike FR, 04). 6-radsbygg konkurrerer gjerne bedre med ugras, og er å foretrekke fremfor 2-radsbygg. Vårhvete Vårhvete er ikke så vanlig i Trøndelag pga. lang veksttid, og at det er risiko for at kornet ikke blir ferdig. Har en erfaring for at vårhvete fungerer bra er det en aktuell art i vekstskifte. Det er etterspørsel etter økologisk mathvete. For at en skal få matkvalitet er det nødvendig med tilfredsstillende proteinprosent, dvs. bra næringstilgang. Vårhvete bør dyrkes etter en god forgrøde, og gjerne med tilførsel av organisk gjødsel. I snitt for Østlandet har vårhvete rundt 35 % lavere avling enn konvensjonelt (Henriksen TM, 2001). Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 6

Høstkorn Høstkorn går stort sett bra i Trøndelag. Normalt er det ikke vinteren som er problemet, men det å få sådd kornet i rett tid om høsten. Vi vil anbefale å så høstkorn etter eng/grønngjødsling. Da står en friere med hensyn til såtidspunkt, samt at høstkornet kan nyttiggjøre seg den næringa som mineraliseres fra forgrøden i løpet av høsten og tidlig neste vår. Høsthvete Høsthvete er lite brukt i økologisk sammenheng. Den viktigste grunn er at den er næringskrevende og får ofte lite protein ved høye avlingsnivå. Forsøk på Sørlandet har imidlertid vist at den kan gi gode avlinger også i økologisk dyrking, dersom en har bra tilgang på husdyrgjødsel. Kan en bruke opp mot maksimalt tillatt mengde nitrogen (17kg total N) ved bruk av økologisk husdyrgjødsel og evt. konvensjonell husdyrgjødsel, fordelt på 2 3 gjødslinger i vekstsesongen, kan en oppnå både gode avlinger og bra proteinprosent (Aamlid T, mfl. 06). I forsøket på Sørlandet hadde en avlinger over 500 kg på leirjord, og opp mot 500 kg på ugjødsla ruter. Bruk av pelletert hønsegjødsel ved skyting er en metode for å øke proteinprosenten. I forsøk fra Trøndelag har høsthvete omtrent samme nivå som bygg, men her er det ikke gjødslet optimalt. Sammenlignet med konvensjonelle forsøk samme år, ligger den omtrent 30 35 % under konvensjonelle avlinger (forsøksresultat 2001). Høsthvete er aktuell, men først og fremst med rikelig tilgang på organisk gjødsel, som en kan gjødsle med i vekstsesongen. Høstrug Høstrug er veldig aktuell i økologisk dyrking. Er nøysom og gir ikke så store utslag for ekstra gjødsling. Ligger rundt 30 % (varierer fra 20 100 %) bedre enn økologisk høsthvete og rundt 30 % lavere en konvensjonelt høstrug. Høstrug har noe lenger veksttid enn høsthvete. Danko har vært den mest brukte sorten i økologisk dyrking, da den regnes som minst næringskrevende. Hybridrug har imidlertid gitt best avling i forsøk, både i konvensjonelle og økologiske felt. Matrug har lavere målpris enn mathvete, men høyere pris enn forhvete. Matrug har ingen krav til proteinprosent. Rughvete Rughvete et alternativ som har blitt mer aktuelt. Etter en periode der en ikke etterspurte rughvete er det blitt større interesse for denne i fôrproduksjonen. Den er mindre næringskrevende enn høsthvete, kortere enn rug, og har noe kortere veksttid enn rug. Dersom interessen for rughvete blir stor nok vil den være et godt alternativ til både høsthvete og høstrug. Da den er nøysom som rug, er den et godt økologisk høstkornalternativ Spelt Spelt er aktuell i økologisk dyrking. Har gitt ca 35 % lavere avling enn økologisk høsthvete og i konvensjonell dyrking regner en med at spelt har 40-50% lavere avling enn høsthvete. Forskjellen er sannsynligvis ikke så stor i økologisk dyrking (Romerike Forsøksring, 02). I forsøk i Nord Trøndelag har det blitt veldig tynn og dårlig åker med mye ugras, og dermed dårlig avling. De som tar i mot spelt betaler godt for den, og dermed tåles det en del dårligere avling. Spelt må avskalles før bruk. I Trøndelag er det ikke mottak eller avskallingsanlegg for spelt. Er foreløpig ikke så aktuell i Trøndelag. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 7

Erter Erter har lang veksttid, omtrent som for vårhvete, kanskje enda litt senere. Er et bra alternativ i økologisk drift der det er lang nok veksttid. Erter i vekstskiftet kan muligens forlenge perioden mellom eng/grønngjødsling fra 3 til 4 år, dersom det er lite ugras. Avlingsmessig hevdes det at det ikke er forskjell på økologisk og konvensjonell dyrking av erter (Abrahamsen U, mfl., 05). Dvs. at en kan få avlinger på 300-500 kg (Tema Vol 1, nr 38, 2006). Det gjør at erter er økonomisk interessant i et økologisk vekstskifte. Erter er tørkesvake og passer ikke så godt på sandjord, de er følsomme for luftmangel og trives derfor ikke på vassjuk jord. En bør være oppmerksom på skorpedanning. Erter bør sås før 10. mai, og det går fint å ugrasharve erter fram til plantene slynger seg sammen. Ved spiring tåler erter harving dårlig. Erter bør ikke dyrkes på samme skifte mer enn hvert 6.-8. år pga visnesjuke. Erter + Havre Samplanting med erter + havre er aktuelt for å øke plantehøyden ved tresking, og dermed øke dyrkingssikkerheten. En blanding med erter og korn gir som regel større og mer stabile avlinger enn erter alene (Eltun R, 06). Mengden erter i blandingen er ofte lavere enn ved erter alene dersom en har stor innblanding av korn. For at en skal være sikker på å få noen effekt av korn som støttevekst bør en opp i 25 % havre i blandingen (Olberg E K, 06). Vanlig såmengde ved blanding er 24 kg, dvs. at en bør ha minimum 6 kg havre. Bruker en hvete som støttevekst må en bruke større såmengder med hvete. En kan øke noe på kornmengden dersom en har næringsfattig jord, ellers vil ertene dominere blandingen siden ertene kan hente nitrogen fra luften. Møllene ønsker ikke en blanding med erter og havre. Samplanting er ført og fremst aktuelt til fôring på eget bruk, ev privat salg av blandingen. Dersom en fôrer opp blandingen selv, evt. selger den til andre i nærområdet kan kornet krossensileres til fôr. Da er ikke kravet til veksttid like stort, siden kornet skal ha en rundt 40 % vanninnhold.. Virkningen på neste års vekst er avhengig av andelen erter i blandingen. Blanding med korn og erter gir mindre ettervirkning enn erter alene, kanskje mer som en god underkultur av hvitkløver. Havre og erter er gode økologiske alternativ til bygg Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 8

Tabell 1: Ulike kornarter + erter, sine egenskaper ut fra ulike betingelser (Bioforsk Tema, Vol 1,nr36,2006) Bygg Havre Vårhvete Høsthvete Høstrug Rughvete Høstspelt Erter Konkurranse overfor 2 1 3 2 1 1 1 2 ugras Vokser godt 3 2 2 3 1 2 1 1 v lite N Sterk mot 2 1 3 3 1 2 2 2 sykdom Leirjord 2 2 1 1 1 1 1 1 Siltjord 2 1 3 3 2 3 2 1 Sandjord 2 3 3 2 1 2 1 3 Struktursvak 3 2 2 3 2 3 2 3 jord 1: godt egnet 2: middels egnet 3: mindre egnet Grasfrø, timotei I Trøndelag er det frøproduksjon av timotei. I konvensjonell drift gir dette god økonomi, der avlingene bør ligge i snitt på rundt 60 kg (avlingstall fra NT i perioden 93-07). Foreløpig er det noen få økologiske produsenter, og det bør kunne forventes 40 kg timoteifrø per daa (avlingstall fra NT i perioden 04-07). Normalt sår en grasfrøet som gjenlegg i korn og høster frø i 2-3 år. Grasfrøproduksjon kan ikke erstatte engåra i vekstskifte da det ikke er kløver i blandingen som tilfører næring. Forsøk med kløver som underkultur i grasfrø har vært variabel, men bruk av sneglekløver kan gi positiv effekt i 1. og 2. engår i timotei (TS Aamlid & K Bysveen, 05), men dette er ikke en metode som brukes i praksis. Frøproduksjon av timotei vil i vekstskifte komme inn i stedet for korn, men uten samme muligheter for mekanisk ugrasbekjempelse, eller bruk av underkultur til næringsforsyning. Kveke kan øke i frøårene, slik at en bør velge kvekefrie areal til økologisk frøproduksjon. Økologisk frøproduksjon passer bra der en har tilgang til husdyrgjødsel som en kan bruke i frøåra, og kan i så fall gi god økonomi. Danske forsøk viser at en kan erstatte handelsgjødsel fullt ut med husdyrgjødsel så fremt en tilfører samme mengde uorganisk nitrogen og sprer gjødsla med minst mulig tap (TS Aamlid mfl., 05). Frøeng av timotei kan være en god og lønnsom vekst i et økologisk vekstskifte, mer er ikke en erstatning for kløverrik eng. Grovfôrvekster I presentasjonen nedenfor har vi gått ut fra at en ønsker mest mulig korn i arealet, og at en ikke har mer enn tre år etter hverandre med korn (ev korn + erter). Derfor ønsker man så kortvarig eng som mulig. Grovfôret kommer inn i et økologisk kornvekstskifte i hovedsak for å samle næring, som skal forsyne de vekstene som ikke produserer næring selv, samt for å kunne bekjempe rotugras gjennom slått. Alternativene i et kornvekstskifte er kortvarig kløverrik eng som sås som gjenlegg i korn, eller en ettårig vårsådd grønnfôreng. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 9

Ved behandling av dette arealet kan en enten bruke det som grønngjødslingsår, der en ikke høster avlinga, men tar ut et grønngjødslingstilskudd, eller en kan høste en eller flere slåtter og bruke det som fôr til egne dyr eller selge fôret. Dersom en kan selge avlinga, er det ofte mer lønnsomt enn å ha et grønngjødslingsår (se vedlegg). Hva en velger kan være noe ulikt ut fra hva slags strategi en har i forhold til rotugras. Avlingsnivå i økologisk eng ligger i snitt på 90 % av konvensjonell eng (Henriksen TM, 01). Kløverrik eng: Enga såes som gjenlegg i korn. Enten ved blindharvingstidspunktet eller ved 2. ugrasharving (2-3 bladstadiet til kornet). På næringsfattig jord bør en bruke havre som dekkvekst ellers kan gjenlegget vokse gjennom kornet. Mer næringsrik jord, eller ved gjødsling bør det gå greit med bruk av bygg. Ved valg av frøblandinger bør en ta hensyn til bruken, om graset skal høstes for slått eller skal en ha mange pussinger. Ved flere pussinger er det aktuelt å ta inn en del raigras, kløver er vesentlig for å samle nitrogen. Nedenfor er det tatt med noen aktuelle frøblandinger hentet fra Bioforsk sitt Temaark, Tema vol 1, nr 31 2006. En finner også økologiske surfôrblandinger i frøkatalogene som burde kunne brukes. Tabell 2: Aktuelle frøblandinger Timoteiblanding 45-55 % timotei 23-25 % engsvingel 15 % rødkløver 5 % hvitkløver Raigrasblanding 85 % flerårig raigras 10 % rødkløver 5 % hvitkløver I et kornomløp planlegger vi med en ettårig eng, men dersom det er en del rotugras kan det være behov for å la enga ligge et år til eller lenger. Skal enga ligge som grønngjødslingsareal pusser en flere ganger, og velger slåttetidspunkt etter ugraset. I en tynn kornåker kan gjenlegget vokse gjennom åkeren og bli et problem ved tresking Vårsådd grønnfôreng: Denne enga kan brukes som grønngjødslingsareal, eller slås til fôr. Ettervirkningen av vårsådde vekster er oftest mindre enn for kløverrik eng, og derfor er vanligvis kløverrik eng å anbefale (Eltun R mfl., 06). Det er belgvekstene som samler nitrogen, og en kløvereng der gjenlegget sås året før får kløveren bedre tid til å etablere seg. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 10

I enkelte tilfeller er det likevel aktuelt med vårsådd grønnfôreng. Det kan være at gjenlegget ble mislykket, eller ugrassituasjonen tilsier at en bør få inn grovfôrvekster så fort som mulig, at en ikke har tid å vente på et gjenleggsår. Dersom en har brukbar gjødsel / næringstilgang kan det være økonomisk lønnsomt å satse på vårsådde vekster på areal der en tar ut de største tilskudda for endra jordarbeiding. Ved grasgjenlegg i korn mister man tilskudd for endra jordarbeiding. Hvis det er behov for en intensiv kvekekamp kan det være gunstig med høstharving + ev vårharving, før en sår i grovfôrvekster og kan fortsette kampen med pussing av allerede svekkede planter. Den vårsådde grønnfôrenga kan behandles på samme måte som kløverrik eng, men etter første slått/pussing vil ikke havrenn (ev forvikka) komme igjen. I en vårsådd grønnfôreng ønsker en arter som samler næring, arter som vokser fort og konkurrerer med ugraset samt arter som samler nitrogen fra lufta. Forsøk har gitt gode erfaringer med en blanding av havre, italiensk raigras og rødkløver. Det er aktuelt å bytte ut havren med fôrvikke, men i forsøk har den konkurrert mer med rødkløveren og det har blitt mindre kløver (Eltun R mfl, 06). Forsøk fra naboland har vist at det kan være gunstig å ha med litt hvitkløver (forsøksmelding, Romerike 04). De økologiske grønnforblandingene i katalogene har fôrerter i stedet for rødkløver, men i Trøndelag er nok tilslaget av kløver sikrere enn erter. For næringseffekten ser det ut til at andelen nitrogenfikserende vekster har størst betydning for ettervirkningen. Aktuelle blanding er: 8-10 kg havre (ev 5 kg fôrvikke), 0,5-1 kg rødkløver, 1-2 kg italiensk raigras 0,3 0,5 kg hvitkløver. 3. Næringsforsyning med bruk av belgvekster + gras/korn. Avlingseffekten fra eng og grønngjødslingsareal kommer dels av oppsamlet næring i bladmasse og røtter, men kan også komme av andre effekter som bedre jordstruktur. Vi kan beregne oppsamling av næring gjennom å se på hvor mye bladmasse enga produserer og finner nitrogeninnholdet ut fra planteanalyse. I tillegg til den overjordiske bladmassen regner en med at røttene samler næring tilsvarende 25 % av overjordisk masse (Henriksen T M, 01). Ved dyrking av vekster som forsyner kornet med næring er det i første rekke belgvekstene som er bidragsytere. I økologisk eng er det kløver som er motoren i systemet. Jo mer kløver det er i enga jo bedre ettervirkning/forgrødeeffekt. Anna gras vil også frigjøre næring når den brytes ned, samt tilføre jorda humus. Rotsystemet bidrar til å bedre jordstrukturen, og mineralsk næring endres til organisk næring. Omsettinga her tar gjerne litt lenger tid. Næringa immobiliseres først i mikroorganismene før den igjen frigjøres. Ønsker en å gi lett tilgjengelig nitrogen til kornet påfølgende vår, er det belgvekstene som betyr mest. Derfor er det viktig at en får en god etablering av belgvekstene. For eng regner en forgrødeeffekt på 6 kg N ved mye kløver, men ved lite kløver går en ned til 3 kg N (skifteplan, økologisk veksttabell). Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 11

Hvordan ta vare på næringa i grønnmassen. Selv om det samles organisk masse, og nitrogen fra lufta forsvinner det en del underveis. Ved gjentatt slått tapes det en del nitrogen til luft, samt avrenning fra det pussa materialet. Forsøk utført på Kvithamar og Apelsvoll har vist at overjordisk grønnmasse hadde veldig liten betydning for kornavling året etter, og at mye av næring går tapt eller lagres som organisk materiale i jorda (Frøseth R mfl, 08). Dersom en ser på nitrogen i plantemassen om høsten, samt mineralsk nitrogen i jorda er det betydelig høyere når en har underkultur, eller annen grønn grøde. Hvor mye som kommer neste års avling til gode er svært varierende, og er avhengig av bla. utvasking fra jord og plantemasse. Det er imidlertid en svak sammenheng med det en finner som mineralsk nitrogen i jorda om høsten og om våren, med påfølgende avling (Løes AK mfl, 07). Det kan maks regne med at 30-40 % av N i kløver blir plantetilgjengelig tidlig i vekstsesongen. Er det mye gras i forhold til kløver kan det bli mindre frigjøring (Henriksen TM, 01). Høst- eller vårpløying For å redusere tapet av nitrogen fra det som samles om høsten, til det som er tilgjengelig for plantevekst er det gjort forsøk på om vårpløying er bedre enn høstpløying. Ved nedpløying av grønnmasse starter omdanninga, og frigjøringa, av nitrogen med en gang, så fremt jordtemperaturen er god nok. Ved høstpløying og gode temperaturer kan det frigjøres mye nitrogen uten at det er vekster som kan nyttiggjøre seg det. Nitrogenet er dermed mer utsatt for utvasking. Jorda har et høyere innhold av mineralsk nitrogen ved såing etter høstpløying enn etter vårpløying. Ved vårpløying mineraliseres ikke nitrogenet før om våren, men med en kløverrik blanding går mineraliseringa fort, og mineraliseringa er mer synkronisert med næringsopptaket til kornet. Det kan imidlertid bli like stort nitrogentap ved vårpløying som ved høstpløying. Grønnmassen som ligger på overflata gjennom vinteren er utsatt for ødeleggelse av frost og soppangrep slik at mye næring kan vaskes ut fra bladmassene (Henriksen TM og Eltun R, 02). Vårpløying av grønn masse er å foretrekke dersom en skal ha best utnytting av næringa, sen høstpløying kan være aktuelt på jord der utvaskingsfaren er liten. Kløverrik eng kontra vårsådde grønnfôrvekster Ettervirkningen av vårsådde vekster er oftest mindre enn for kløverrik eng, og derfor er vanligvis kløverrik eng å anbefale (R Eltun mfl., 06). Det er belgvekstene som samler nitrogen, og i en kløvereng der gjenlegget sås året før, får kløveren bedre tid til å etablere seg. Dersom de vårsådde vekstene inneholder erter er ikke de like årsikre som kløver og nitrogeneffekten varierer ut fra andelen nitrogenfikserende vekster. I forsøk har en sett at kløvereng gir mer næring til for eksempel korn i de to førsteårene etter ompløying (Løes AK mfl 07.) Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 12

. Ut fra et næringsmessig synspunkt er ettårig kløverrik eng etablert som underkultur i for eksempel korn, å foretrekke fremfor vårsådd grønnfôreng. Både kløvereng og vårsådd grønnfôreng, kan slås eller pusses flere ganger etter behov. I grønnfôreng med korn vil kornet finnes i 1. slåtten, mens gjenveksten som regel består av kløver og raigras. Slåtteregime I forhold til oppsamling av næring er det gjort forøk der en ser på ulike slåtteregimer (Eltun R, mfl 06). Det en fant ut var at en produserte mest tørrstoff med hyppige slåtter (tabell 3). Dersom en slo sent første gang og lot avlingen ligge, ble graset liggende som et lokk på enga, og senket gjenveksten. Selv om en tok en første slått påvirket ikke det ettervirkningen året etter (tabell 4). Resultatene bekrefter at den overjordiske plantemassen ikke er bestemmende for ettervirkningen. Avling i røtter og effekter på jordstruktur er trolig viktige faktorer for den gode ettervirkningen av kløvereng. En må regne med at mye av Nitrogenet i pussa plantemasse tapes gjennom luft og avrenning, Nitrogen i røtter er mer stabilt (Eltun R, mfl 06). I forsøk på Romerike var det heller ikke forskjell i avling i ettervirkningsåret, men proteinprosenten var noe høyere der det ikke var fjernet avling (forsøksmelding Romerike 2003), det kan hende at en har noe større reserver i jorda der avlingen ikke er fjernet. Tabell 3. Samlet grønngjødslingsavling for hele vekstsesongen(eltun R, mfl 06). Tilført Produsert Tilført N/daa C/N tørrstoff/daa tørrstoff/daa 2 pussinger 770 770 17,6 19,4 3 pussinger 669 669 17,6 17,4 1 slått + 2 pussinger 281 908 8,3 18,8 4 pussinger 804 804 22,1 16,3 Tabell 4. Ettervirkning, hvete(eltun R, mfl 06). Kg korn Vann% Protein% Hl-vekt 2 pussinger 319 24,2 13,9 73,9 3 pussinger 328 24,8 13,9 74,2 1 slått + 2 pussinger 328 23,9 13,4 74,2 4 pussinger 316 24,6 13,7 74,1 Pløying høst 323 23,5 13,8 73,9 Pløying vår 323 25,3 13,6 74,3 Slått av enga ser ikke ut til å gi vesentlig mindre ettervirkning enn grønngjødsel der avlinga ikke fjernes fra arealet. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 13

Selv om ettervirkningen er lik ved slått som ved pussing, fjerner en mer næring ved slått en hva som tilføreres. I et system der en ikke har tilgang på organisk gjødsel anbefaler en grønngjødsling fremfor slått for ikke å tappe jorda (Henriksen, TM 01). En eng kan samle 10 20 kg N, og gi enn gjødseleffekt fra 3-7 kg N. Kløverrik eng kan gi opp til 40 % meravling i forhold til rent korn, de 2 første årene etter engåret (AK Løe, mfl 07). Avlingseffektene av vårsådd grønnfôreng kan gi like gode gjødseleffekter som ettårig eng, men tilsalget på kløver og belgvekster kan være noe mer variabelt, og en regner ettervirkningen på andre år som noe mindre (Eltun R, mfl 06). Bruk av underkultur Valg av arter og såmengde Fra tidligere forsøk vet vi at såing av underkultur/fangvekst der en bruker raigras har god evne til å fange opp nitrogen utover høsten, men at det kan gi fra 7-10 % avlingsreduksjon i kornet. Avlingsreduksjonene blir minst dersom en sår underkulturen på 2-3 bladstadiet til korn. Vil en sikre seg en best mulig etablering av underkulturen eller ønsker en mest mulig avling av underkultur bør en så noe tidligere, for eksempel sammen med en blindharving av kornet. I økologisk landbruk ønskes en underkultur som ikke konkurrerer med kornet, som kan fange opp frigjort næring utover høsten og som kan gi næring til neste års vekst. Raigras alene har dårlig ettervirkning. Det kan gi avlingsreduksjon første året etter en har hatt raigras som underkultur. Med gjentatt underkultur med raigras får en etter hvert positiv gjødseleffekt. Skal en ha mest mulig gjødseleffekt av underkulturen må en bruke kløver. Hvitkløver har vist seg som den kløveren som gir mest ettervirkning og som konkurrerer minst med kornet. En blanding mellom raigras og hvitkløver ligger noe midt i mellom rent raigras og ren hvitkløver (Henriksen TM mfl, -00). Ønsker en minst mulig negativ påvirkning på hovedkulturen kan en bruke hvitkløver alene, det er aktuelt for eksempel i hvete, der raigras som underkultur kan gi noe mindre protein i avlinga. Ønsker man en underkultur som kan ta opp frigjort næring utover høsten bør en ha raigras sammen med hvitkløver. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 14

Hvitkløver som underkultur i korn gir næring året etter Gjødseleffekten henger sammen med mengden kløver om høsten. Det er derfor viktig å få god etablering av kløveren. Såmengder utover 150g/daa har i forsøk ikke gitt økt forgrødeeffekt (Rogneby TH mfl, 06), men andre nordiske land anbefaler ikke å gå under 150 g pr dekar. Det er viktig å få en god etablering av underkultur, litt ekstra såmengder kan være en sikkerhet for en noe bedre etablering. Såmengder i renbestand bør derfor være fra 200 300 g, og i blanding med raigras bør det være minst 150 g. Minste såmengde krever gode spireforhold og anbefales ikke på leirrik jord. Milkanova er en grei hvitkløversort å bruke, den er middels vinterherdig. Norske sterkt vinterherdige sorter avslutter veksten raskere om høsten og samler ikke så mye nitrogen utover høsten (Henriksen TM -00). I forsøk har bruk av underkultur gitt avlingsøkning fra 50 100 kg korn pr daa i ettervirkningsåret. I snitt ca 30 % bedre avling enn på ledd med korn uten underkultur (Løes AK mfl 07). God næringseffekt av underkultur er avhengig av mengden kløver i underkulturen. God kløverbestand er avhengig av god etablering av en kløversort som vokser utover høsten også etter at kornet er tresket. Skifteplanprogrammet regner en ettervirkning på 3 kg N ved en god underkultur. Underkultur kontra helårs grønngjødsling I forsøk utført av Anne Kristin Løes med flere, i perioden 2002-2006, har en sett på gjentatt bruk av underkultur i forhold til ettårig grønngjødsling der en i kornåra ikke har underkultur. Underkulturen øker avlingene med ca 30 % i snitt (fig.1.). Grønngjødslingsarealet gir høyere ettervirkning, ca 40 % i snitt de to åra etter grønngjødslingsveksten (fig 1.). Men siden det ikke er korn i grønngjødslingsåret blir totalavling på kornet for en 4 års perioden lavere enn leddene med underkultur, men bedre enn ensidig korn uten underkultur. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 15

Figur 1: Kornavlinger i forsøket gjentatt bruk av underkultur i forhold til ettårig grønngjødsling (Løes AK mfl 07) Selv om en bruker kløver i underkultur eller kortvarig kløvereng til å samle næring og nitrogen dekker ikke det opp tapet av N gjennom avling. Systemene gir altså en negativ nitrogenbalanse uten tilskudd av nitrogen akkumuleres det underskudd av N (fig 2) (Løes AK mfl 07.) Figur 2: Nitrogenbalanse i forsøket gjentatt bruk av underkultur i forhold til ettårig grønngjødsling (Løes AK mfl 07) (ledd 1: uten underkultur, ledd 2: underkultur med raigras, ledd 3: underkultur med ren kløver, 4: underkultur med kløver + raigras, ledd 5: 1. årig eng uten med timotei og rødkløver, ledd 6: 1. årig ren rødkløvereng) Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 16

Skal det satses på å gi kornet så mye næring som mulig, og ikke tappe jorda for næring, bør en ha både 1. årig kløvereng (ev 2 år ved mye ugras i kornåkeren) og underkultur i vekstskiftet. Likevel vil det være ønskelig å tilføre husdyrgjødsel eller anna organisk gjødsel. Erter og blanding av erter/korn Et år med erter alene eller i blanding har liten effekt på ugrassituasjonen, men vil gi positiv effekt i forhold til næringstilførsel og gir positiv gjødseleffekt året etter. Erter i renbestand Største begrensning for bruk av erter er veksttid, men dersom en har bra nok veksttid og får sådd til rett tid er erter en interessant vekst. Erter fikserer nitrogen og tapper dermed ikke jorda for nitrogen. Skifteplanprogrammet regner en ettervirkning på ca 3 kg. Det tilsvarer en godt etablert underkultur. I forsøk har en fått 30 % meravling i korn etter erter, i forhold til rent korn (Eltun R, mfl -00.) Avlingsmessig regner en ikke med at økologisk erter har noen nedgang i forhold til konvensjonelle erter, så fremt en klarer å håndtere ugras og at en har bra nok vekstskifte slik at en unngår sopp. Derfor vil erter i et vekstskifte bidra til at det økologiske vekstskifte kommer bedre ut økonomisk i sammenligning med et konvensjonelt vekstskifte. Problemet med erter er at en enkelte år kan få dårlig tilslag, og vanskelige innhøstingsforhold. I Trøndelag er det større avlingsvariasjon enn på Østlandet (erteavling fra 60 % over havre til 60 % under havre), men nye sorter kan være bedre. Disse problemene er knytta til selve erteproduksjonen og ikke til økologisk drift. Vanligvis mener vi at det ikke bør gå mer enn 3 år med korn før en kommer inn med gras, men med erter inn i vekstskifte kan en kanskje øke dette til 4 år, så fremt en ikke har et ugrasproblem. Erter har ingen effekt mot flerårig ugras. Erter + korn Skal man bruke kornet til oppforing på egen gård, eller kan selge det privat, kan det brukes en blanding med korn og erter for å redusere legdepresset, og dermed lette innhøstingsforholdene. Når en erstatter deler av ertene med havre vil ettervirkningen bli lavere. I forsøk (tabell 5) har en mer enn halvert gjødseleffekten for neste år med en blanding i forhold til erter i renbestand (Eltun R, mfl -00). I forhold til gjødseleffekt er derfor havre + erter dårligere enn erter i renbestand, men i forhold til dyrkingssikkerhet og total avling er blandingen bedre. En bør ikke øke årene mellom eng, dersom en har erter + korn i et av årene. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 17

Tabell 5. Avlingsresultat for korn etter ulike forgrøde middel 98-00, Østlandet + Trøndelag (Eltun R, mfl -00) Forgrøde Korn, 15% vann Vann % Ugras (1-10) Hl-vekt 1000 tkv Protein % Forgrøde Kg/daa Rel. Biri, havre 302 100 22,8 3 64,0 33,0 10,4 Bohatyr, ert 389 129 20,7 3 64,7 34,2 10,2 Delta, ert 396 131 20,0 3 64,6 34,1 10,2 Kontu 403 133 20,7 3 64,9 33,9 10,3 (åkerbønne) Biri/Bhoatyr 330 109 21,1 3 64,3 33,7 10,3 Biri/Delta 331 110 21,4 3 64,3 34,0 10,4 Ettervirkning vil variere med hvor mye erter det er i blandingen. Erteandelen vil variere med værforholdene, og næringstilgang. Er det bra næringstilgang vil kornandelen øke i forhold til om det er dårlig næringstilgang. I skifteplanprogrammet regnes det med ca 2 kg N i ettervirkning for erter + korn. Som for gras og kløver, øker nitratinnholdet i jorda om høsten med bruk av belgvekster, men gjødseleffekten varierer ut fra hvor godt en får tatt vare på næringsstoffene fra høsten til neste vekstsesongen. Næringseffekten av erter i renbestand eller i blanding er avhengig av hvor godt tilslaget av erter blir. Vanligvis blir næringseffekten dårligere i korn + erter i blanding, enn i erter alene. 4. Bruk av gjødslingsmidler Selv i et fireårig vekstskifte med gjentatt bruk av underkultur, eller et fireårig vekstskifte hvor det ene året brukes kun til å samle næring blir et underskudd i N balanse se fig 2 (Løes AK mfl 07). Derfor er det gunstig å tilføre organisk gjødsel dersom en har tilgang på det. Tidligere var det et skille mellom hva som var tillatt brukt av økologisk og konvensjonell husdyrgjødsel. Fra 2010 ble de sidestilt, og i dag gjelder det en grense på 17kg total N. Gjødslingen skal tilpasses et behov som en kan vise til gjennom gjødslingsplan. Det fins også andre organiske gjødselslag som er tillatt så som pelleterte kyllinggjødsel, og for eksempel kjøttbeinmjøl men det må også vises til et behov for disse gjødslingsmidlene. Har en dokumentert mangel på enkelte næringsstoff kan en få bruke tungtoppløslig gjødsleslag som for eksempel råfosfat og kalimagnesium eller eventuelt søke om å få bruke mer mengder husdyrgjødsel enn normalt eller andre restriksjonsbelage gjødslingsmidler. Ved dokumentert mangel på mikronæringsstoffer kan en få dispens for å gjødsle med dette. Ved mikronæringsmangel viser forsøk at bruk av sulfatpreparater (sinksulfat, mangansulfat ets) har bedre effekt enn å bruke kompost eller steinmjøl med høyt innhold av mikrostoffer ved akutte behov (Romerike Forsøksring, 04). Nedenfor skal vi konsentrere oss om effekten av organisk gjødsel. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 18

Bruk av husdyrgjødsel Når en gjødsler med husdyrgjødsel får en i tilegg til nitrogen andre næringsstoffer. Husdyrgjødsel er organisk fullgjødsel. Effekten av husdyrgjødsel varierer. I et forsøk av Lars Nesheim (Nesheim L, mfl, 06) var det tildels små utslag for husdyrgjødsel, 14 22 % meravling for 5 og 10 kg total N. Utslaga varierer sannsynligvis ut i fra næringstilgang i jord, forhold for mineralisering og at nitrogenet i husdyrgjødsla var mer eller mindre tilgjengelig for plantene. I andre forsøk er det klare meravlinger for bruk av husdyrgjødsel. Særlig bygg gir gode meravlinger ved bruk av husdyrgjødsel (Eltun R mfl. 06). Forsøk med dyrkingssystemer viste også at økologisk kornproduksjon uten tilgang på husdyrgjødsel ga dårligere avlinger enn tilsvarende forsøk med bruk av husdyrgjødsel (Korset A, 03). Avlingsresponsen varierer ut fra vekst og plass i vekstskifte. Det er ikke så god avlingsrespons i hvete som kommer etter et grønngjødslingsår. Avlingsresponsene for erter er også liten, mens for bygg som hadde den dårligste plassen i vekstskifte (siste kornåret før grønngjødsling) var responsen veldig god. Dersom en har begrensa husdyrgjødselme ngder bør gjødsla prioriteres til de vekstene og skiftene der næringstilgangen er minst (dårlig forgrøde, dårlig næringstilstand). Stripespredning er en metode som tar godt vare på nitrogenet i husdyrgjødsla Husdyrgjødsel bør prioriteres til vekster som har stort næringsbehov, på den dårligste plassen i vekstskiftet og på jord med dårlig næringsinnhold. Vekstskifteforsøka viser at avlingsnivået varierer veldig fra år til år i vekstskifter uten husdyr og med korn i 3 av 4 år. Vekstskifte med husdyrgjødsel gir ikke like store svingninger. Toppene kan være like store på vekstskifter uten husdyrgjødsel, men en unngår de største nedgangene når en bruker husdyrgjødsel eller anna nitrogentilførsel. Den store variasjonen i avling mellom år og felt og innen vekstskifte skyldes i hovedsak tre ting: næringstilgang, ugraspress og jordstruktur. Det viktigste for å stabilisere avlingene er næringstilgang, særlig nitrogen og frigjøring av den (Rognby TJ & Homb H, 04). Delgjødsling med husdyrgjødsel I tilegg til effekten av husdyrgjødsel har det vært sett på hvilke utslag en oppdeling av husdyrgjødsla vil ha på avlingsresponsen, samt ulike spredetidspunkt. Første gjødsling var om våren og andre gjødsling på 2-3 bladstadiet. Mengdene som ble brukt var 4 tonn gylle, enten 4 tonn om våren, 2 tonn vår + 2 tonn ved 2-3 bladstadiet, eller 4 tonn ved 2-4 bladstadiet. Forsøket viste ingen sikre utslag for spredemetoder, men det så ut som gjødsling kun ved 2-3 bladstadiet var dårligst. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 19

Enkelte felt hadde positiv effekt av delgjødsling, særlig på lett jord eller hvis det kom mye nedbør om våren. Delgjødsling kan være en metode for å minske næringstap (Årstad TJ mfl, 01).En har også sett på gjødslingsstrategier med husdyrgjødsel om våren i høsthvete. Der kom en også frem til at det ikke lønte seg å dele opp gjødsla ved små gjødselmengder, men ved mer enn 3 tonn blautgjødsel hadde en positiv effekt av delgjødsling (Aamlid T mfl 06). Konvensjonelle felt med delgjødsling har også vist at en ikke får positiv effekt av delgjødsling ved små nitrogenmengder, da er det behov for det meste av næringa om våren. Et problem ved delgjødsling med husdyrgjødsel ved 2-3 bladstadiet er at det kan bli dårlig vær på det rette tidspunktet, slik at gjødslingstidspunktet blir for sent i forhold til næringsbehovet. Bruk av husdyrgjødsel stabiliserer avlingene. Effekten er best når næringsbehovet er størst. Oppdeling av husdyrgjødselmengden til korn er kun interessant ved tildeling av store husdyrgjødselmengder og spesielt til hvete som gir proteinbetaling. Økonomien med husdyrgjødsling Husdyrgjødsel gir bedre avling, men meravlingen varierer fra år til år, for vekster og for plass i vekstskifte. Dersom en ikke har gjødsel selv, men kan skaffe seg det, vil økonomien være avhengig av kostnadene med eventuelt kjøp og spredning. Andre organiske gjødselslag Det er ikke alle som har tilgang på husdyrgjødsel, da er det mulig og kjøpe pelletert konvensjonell kyllinggjødsel eller bruke kjøttbeinmjøl. Det har vært noen forsøk der en sammenligner husdyrgjødsel med andre organiske gjødselsalg. Nedenfor vises resultater fra felt utført av Romerike Forsøksring Utprøving av organisk gjødsel, der en sammenligner blautgjødsel av svin med Vadheim Groplex (pelletert kyllinggjødsel) og kjøttbeinmjøl (tabell 6). Tabell 6. Utprøving organisk gjødselslag, Romerike 2003 Kg næringsstoff i gjødsla Mengde og type gjødsel Ts. Tot. N NH4-N P K Ca Mg 2 tonn blautgj svin 11 6,0 6,0 2,1 3,3 2,5 0,8 100kg Vadheim Groplex 88 8,5 0,6 2,5 5,3 2,3 0,6 100 kg Kjøttbeinmjøl 94 8,1 0,05 4,3 0,7 10,4 0,2 Tabell 7. Avlingsutslag i bygg, Romerike 2003 Kg/daa Tot N Avling kg/daa Avl. økn kg/ kg N Strå cm Hlvekt Prot. % Kg N i avling Uten gjødsel 0 322-50 68,8 10,8 4,8 Blautg svin 1000 3 +23 7,7 55 70,0 10,7 5,1 Vadh. Grop. 50 4,3 +62 14,4 60 69,2 11,1 5,9 Kjøttbeinmjøl 50 4,0 +53 13,3 59 70,4 11,2 5,8 Blautg svin 2000 6 +76 12,7 60 7 11,6 6,4 Vadh. Grop. 100 8,5 +90 10,5 63 70,4 11,2 6,4 Kjøttbeinmjøl 100 8,1 +92 11,4 62 69,9 11,5 6,6 Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 20

Det var liten forskjell mellom de ulike gjødsleslaga, og denne forskjellen skyldes først og fremst ulik N tildeling (tabell 7). Selv om det er lite ammonium nitrogen i Vadheim og kjøttbeinmjøl er nitrogenet like lett tilgjengelig som i husdyrgjødsel. Størst utslag pr kilo N er ved 4 kg tot. N for Vadheim (tabell 7). Litt større utslag for lav N tildeling enn stor N tildeling. Gode avlinger på ugjødsla ledd skyldes trolig god ettervirkning av underkultur. Gjødsling har gitt høyere Hl-vekt (bedre mating) og bedre proteininnhold. I starten på juni hadde rutene med størst mengde Vadheim og kjøttbeinmjøl mest farge og lengst strå. Strålengde korresponderer bra med avlingsmengde. Uten gjødsling er det tatt opp 4,8 kg N (tabell 7). Hovedsakelig fra underkultur samt moldinnhold i jord. Opptak av N har økt med ca 1,5 kg ved tilføring av 8 kg total N. Resten tas opp av org. materiale i jord eller i underkultur Med økning på 7,7 14 kg korn pr kg N ga det i 2003 en merverdi på 23-44 kr pr kg N. Vadheim hadde en pris på kr 33 pr kg Nitrogen, i forsøket har avlingsøkningen dekket opp ekstrakostnad, men Vadheim er mest aktuell der en har høy avlingsverdi (mathvete). Det ser ut som om det er mengde tilført nitrogen som betyr noe, ikke om det kommer i form av husdyrgjødsel, pelletert husdyrgjødsel eller kjøttbeinmjøl. Risikoen for tap er nok størst ved husdyrgjødsel. En må også se på hvilke andre næringsstoffer som tilføres i forhold til behov. Økonomien vil være avhengig av pris på gjødsla. Vadheim og lignende gjødsletyper er ofte dyre, og passer best til avlinger som har høy salgsverdi. De er pelletert og kan således spres i voksende grøde, for eksempel ved begynnende skyting i hvete for å øke proteininnholdet. Kjøttbeinmjøl er ofte billig, her er det tilgangen og kostnad med spredning som betyr mest. Bruken av kjøttbeinmjøl må klareres med Debio, og det er ikke sikkert en kan bruke den på samme areal hvert år. Husdyrgjødsel er det ingen fast pris på, det er et forhandlingsspørsmål. En metode å beregne pris på er å sette en verdi på tilgjengelig nitrogen, fosfor og kalium ut fra sammenlignbare priser i kunstgjødsel. Kjøttbeinmjøl er et godt alternativ til husdyrgjødsel. Hva en skal velge bør være avhengig av pris på varen og kostnaden med utkjøring. Husdyrgjødsel inneholder kalium, noe en ikke får med i kjøttbeinmjøl. Pelletert kyllinggjødsel er såpass dyrt at det først og fremst er aktuelt i vekster med god betalingsevne, men den kan være aktuell som proteingjødsling i hvete ved begynnende skyting. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 21

5. Ugrasbekjemping Forebyggende tiltak I økologisk landbruk er forebyggende tiltak viktig mot ugras. God jord- og plantekultur er viktig for at kulturplantene skal kunne konkurrere mot ugraset. Såtidspunktet kan være viktig. Generelt er det noe senere såing om våren i økologisk korn enn i konvensjonelt korn. Vanligvis gir tidlig såing gir bedre avlinger, så fremt det er lagelig jordforhold ved såing. Både fordi en får lenger veksttid, og at buskingsfasen ofte kommer i en kjøligere periode, slik buskingen blir bedre. Tidlig såing kan gi lenger tid fra såing til spiring, noe som favoriserer ugraset. Ugrasharving bør være planlagt. Generelt kan en si at en skal så kornet så fort det er lagelig. De siste års værforhold har vist at vi ikke vet hvordan været blir fremover så en må benytte anledningen når den er der. Hvor viktig konkurranseevnene er, ser en dersom en får såglipp i åkeren. Ugraset står aldri så frodig som der. Det å være nøye med såinga slik at en unngår såglipp er et enkelt tiltak som bør gjøres. En bør ikke gå utover normal såavstand. Forsøk med dobbel såavstand og fresing mellom såradene har ikke gitt så gode resultater. Ugraset viser ofte hvor såing og/eller pløying har vært for dårlig. Valg av kornslag og sorter som dekker bra er også gode forebyggende tiltak. God avling er viktig også med hensyn på konkurranse mot ugras. En frodig kornåker konkurrerer bedre enn en glissen åker. Bra næringstilgang er derfor viktig. Forsøk har vist at bedre næringstilgang kan gi mer frøugras, så da må en sette inn direktetiltak mot frøugraset og la kornet dra nytte av bedre næring (Eltun R, 07, forelesningsnotat). Ugras og vekstskifte De ulike ugrasa er gjerne tilpassa den kulturen de vokser i. Et ensidig vekstskifte vil derfor fremelske enkelte ugrasarter. Noe av disse ugrasa er vanskeligere og bekjempe særlig i et økologisk system. Rotugras som tistel og dylle er godt tilpassa åkerkulturer, men klarer seg dårligere i eng, mens rotugras som høymole og krypsoleie trives godt i engår, men klarer seg ikke like godt i åkerkulturer. Veksling mellom eng og åker vil derfor være gunstig både i grovfôrdyrkinga og i korndyrkinga. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 22

Figur 3. Vekstskifte og rotugras (Brandsæther LO, 07) I økologisk korn viser dyrkingssystemforsøkene på Apelsvoll at en ved økologisk korn får problemer med tistel og dylle når mer enn 75 % av arealet er korn (1 år med eng, 3 år med korn) (Brandsæther LO, 07, foredrag ringlederkurs). I vekstskifter med hovedfokus på kornproduksjon må en ha et fokus og en strategi særlig på rotugras, samt være i forkant av problemet. Ulike kulturer i vekstskiftet gir flere muligheter til ugrasbekjemping. Her radrensing i potet Frøugras Ugrasharving Frøugraset er uavhengig av vekstskifte, og kommer først og fremst i åkerårene. Det kan komme i engåra også, dersom enga blir tynn slik at oppspiring fra frø er mulig. Frøugraset er vanligvis ikke hovedproblemet i økologisk korndyrking så fremt en har rette hjelpemidler. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 23

Av direkte tiltak mot frøugras har vi ugrasharving. Ugrasharvinga foregår i hovedsak ved to ulike tidspunkt. Like etter såing, før kornet spirer og ved 2-3 blad stadiet. Harving før kornet spirer kalles blindharving, og er den behandlingen som oftest gir positiv effekt både på ugras og avling. Blindharving bør gjøres hvert år. Selv om det ikke blir så mye ugras gir blindharving ofte positiv avlingseffekt, det kan komme av effekten harvinga har som skorpebryter (Mangerud K mfl, 07). Figur 4. Avlingsnivå og ugrasmengde ved ulik harvebehandlinger 04-06 (Mangerud K mfl, 07) Det kan være aktuelt å harve en andre gang, ved 2-3 bladstadiet. Forsøk viser at det skal være rundt 300 ugrasplanter per m 2, for at en andre ugrasharving skal være lønnsomt. Er ugraset stort kan en ha en lavere ugrasterskel(mangerud K mfl, 07). Av og til kommer en ikke ut med harvinga når en har tenkt det, da gjelder det å harve når anledningen byr seg. Det er viktig at en prøver å få tatt ugraset når det er smått, helst før det får varige blad. Derfor er det viktigere og vurdere ugrasmengde og størrelse, fremfor rett tidspunkt for kornet. Må en harve når kornet er svakt kan en kjøre harva litt saktere, og stille den inn slik at den ikke arbeider så aggressivt. Blindharving bør være fast tiltak i vårkorn, og en 2. harving kjøres ved 2-3 blad stadiet til korn dersom en har mer enn 300 ugrasplanter pr m 2. Det er viktigere å ta ugraset når det er smått, enn når det er ideelt for kornet. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 24

Ugrasharving i høstkorn Ugrasharving kan også utføres i høstkorn om høsten. Ugrasharving har i forsøk ført til mindre ugras i både høsthvete, høstrug og høsthvete, men avlingsresponsen var liten. I dette forsøket var det også prøvd med to såtider, normal og sen såtid. Sen såing i seg selv gir mindre ugras, og gir ikke like god effekt av harving (Brandsæther LO & Abrahamsen S, 03). I en del konvensjonelle forsøk gir sen såing lavere avlinger. Det er kanskje bedre og satse på normal såtid og eventuelt ugrasharving hvis en har erfaring for at det blir en del ugras på skiftet, og da kanskje spesielt vinterettårige arter som for eksempel åkerminneblom eller åkerstemor. Underkulturens effekt på frøugras Det har også vært sett på om bruk av underkultur reduserer mengden av frøugras. I forsøksplanene der en så på Gjentatt bruk av kløver underkultur som strategi for økonomisk lønnsom korndyrking, fant en noe overraskende ut av bruk av underkultur og grønngjødsling økte mengden frøugras. Sannsynligvis pga bedre næringstilgang. Dersom en ikke har tiltak mot frøugraset klarte ikke underkulturen og konkurrere ut ugraset. Underkulturen har imidlertid dempet noe på dylle og kveke, men ikke tistel (Sjursen mfl, 07). Flerårig ugras i korn Flerårig ugras viser seg å være hovedproblemet i økologisk korndyrking. Særlig der en har vekstskifter med 75 % korn eller mer (Eltun R, foredrag, ringledersamling 07). Manuell skjøtsel En må være villig til å ha en manuell bekjempingsstrategi i økologisk korndyrking, særlig mot åkertistel og åkerdylle. Luking av rosetter i kornåkeren for å unngå frøspredning, samt tappe rotsystemet for næring er viktig. Er det større avgrensa områder bør en prioritere ugraskampen med for eksempel ryddesag, fremfor den lille kornavlinga som eventuelt kommer der. Kantsoner er viktig ikke å glemme. Luking og kantslått er aktuelle tiltak. Det er gjerne kantsonene som er smittekildene til åkeren. Pløying I en forsøksserie på Apelsvoll og Kvithamar ble det sett på effekten av pløyedybde, kjøring med tung eller lett traktor og pløying med hjulet i fåra eller på land, for å se hva slags effekt det har hatt på avling og flerårig ugras. Etter fire forsøksår er det i hovedsak pløyedybde som har hatt effekt. Dyp pløying (25 cm) har i snitt gitt større avlinger og mindre flerårig ugras (figur 5). Større avlinger kan skyldes at dyp pløying gir bedre vanntilgang (Mangerud K mfl, 04). Effekten på ugras har vært sikker, rotugraset halveres med dyp pløying (Brandsæther 07, forelesningsnotat). Effekten varierer noe med hensyn på ugrasart. Effekten på åkertistel er best, men en har også effekt på åkerdylle. På kveke hadde pløying liten effekt. Her må det nok til en kombinasjon av oppkutting av røtter etterfulgt av dyp pløying. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 25

Figur 5. Effekt av pløyedybde på rotugras (Brandsæther LO, forelesningsnotat 07) Effekten av pløyemetode og traktortyngde har vært liten. Målinger som viser større pakkinger med tung traktor (tung traktor: 5000-6700 kg, lett traktor: 2500-3400kg) i enkelte år, men utslaga på avling har vært usikker. Så lenge en pløyer under gunstige forhold har en ikke funnet negative utslag med disse forsøkene (Eltun R, 07, forelesningsnotat). Dyp pløying er effektivt mot rotugras, særlig åkertistel og dylle. Grunn pløying av underkultur kan gi noe bedre næringstilgang enn dyp pløying på næringsfattig jord. Brakking og harving Med brakking mener vi her jordarbeiding med harv i stubben før eller etter vekstsesongen til kornet. Prinsippet er å sulte ut ugraset ved å dele opp røtter/jordstengler i mindre biter og la planten vokse opp. Deretter gjentas harvingen før planten begynner å samle ny næring i roten. En kan gjenta harvingene så mange ganger det er praktisk mulig. Som avslutting bør en ha en dyp pløying slik at plantene må bruke ekstra mye opplagsnæring for å komme til overflata. Målet med en slik behandling er at en tapper rotsystemet så mye at ugraset bukker under eller ikke klarer konkurransen med kornet. For å lykkes med behandlingen er det viktig å kjenne biologien til ugraset en skal bekjempe slik at en får satt inn tiltaket mest mulig optimalt. For å få best effekt med oppdeling av røttene bør det skje når planten er på det svakeste dvs. når roten er tappet maksimalt, noe som kalles kompensasjonspunktet. Etter det punktet vil planten samle næring selv og fylle reservene i rota. Kompensasjonspunktet er ulikt for kveke, åkertistel og åkerdylle (tabell 8). Hvis en ikke får gjort bekjempingen på optimalt tidspunkt er det bedre og være for tidlig ute, enn for sent (figur 6). Hvis en er for sen rekker plantene og fylle rota med næring og en oppnår flere selvstendige og livskraftige planter i stedet for færre planter. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 26

Tabell 8. Kompensasjonspunktet for kveke, tistel og dylle (Brandsæther LO, forelesningsnotater, 07) Art Kompensasjonspunkt Kveke 3-4 blad Åkertistel 8-10 blad 25% av bestanden har dannet blomsterskudd Åkerdylle 5-7 blad Figur 6. Effekt av brakking på ulikt stadium for kveke (Brandsæther LO, 07) En må også ta hensyn til når ugraset er i aktiv vekst dersom en vil ha en strategi med kutting og utsulting. Mens kveke vokser og danner nye skudd så lenge det er temperaturer til det, går tistel og dylle i hvile om høsten. Høstbrakking er derfor ikke så effektivt mot tistel og dylle. En kan få en effekt av oppdeling, uttørking og nedpløying av røtter og utløpere, men en får ingen gjentagende utsulting. Vårbrakking er mer effektiv mot disse, men utsatt såtid kan gi lavere kornavling. Bekjemping i engareal/grønngjødslingsareal er et annet alternativ. Brakking gjennom gjentagende harving i stubben, kan være effektivt om det gjøres når planten har minst opplagsnæring og fortsatt er i aktiv vekst Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 27

Bekjemping av rotugras i eng/grønngjødslingsareal Bekjemping av rotugras som tistel, dylle og kveke går i prinsippet ut på det samme som brakking, men harving blir erstatta med slått. Det ideelle tidspunktet for slått vil være kompensasjonspunktet, slik det er for harving. Om en trenger å bruke hele vekstsesongen i gras/grønnforeng til pussing, eller om vanlig praksis med 2-3 slåtter er godt nok vil nok være avhengig av mengde ugras. En mellomting kan være en slått og resten av sesongen brukt til pussing mot rotugras. Dersom hele sesongen brukes til kampen mot rotugras blir det lite avling å ta være på, slik at arealet kan gå som grønngjødslingsareal og få tilskudd ut fra det. Selv om en bruker engåret til ugraskamp, må en også ta hensyn til at en skal samle næring. Ved valg av antall slåtter, og tidsrommet mellom dem, må avveies både med hensyn til ugras og veksten av kløver/belgvekster som skal samle næring. Velges hyppige slåtter som strategi, bør en velge grasarter og kløver som tåler dette (eks raigras, hvitkløver). Åkertistel Spres med frø og krypende formeringsrøtter. Røttene vokser sjiktvis ned til 15-30 cm dybde. Røttene brytes lett opp, rotbiter på 5 cm kan ikke sette lysskudd fra under 15 cm dyp. Beste bekjempingstid er når planten har 8-10 blad, og er 5-10 cm høy (dvs. når 25 % av plantene satt blomsterskudd). Den blomstrer er i juli-september. Åkertistel spirer ikke fra rotbiter om høsten. I forsøk der en har sett på slått fra hver uke til hver sjette uke, har slått hver 4. uke kommet best ut i forhold til å redusere biomassen til åkertistel (Brandsæther, foredrag 07). Ved hyppigere slått mister en effekten av kløver, selv om en reduserer mengden åkertistel. Dersom en skal satse på hyppig slått bør en velge grasarter som tåler dette, for eksempel raigrasblandinger med hvitkløver. Brandsæther og Thomsen har sett på ulike kombinasjoner av jordarbeiding og grønngjødsling, og hvordan det påvirker mengde åkertistel, åkerdylle og kveke (figur 7 og 8).. Enga/grønngjødslingsarealet er pusset 5 ganger. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 28

Figur 7. Ulike kombinasjoner med grønngjødslingseng og jordarbeiding, brukt i forsøk (Brandsæther LO, forelesning 07) Figur 8. Ulike behandlingers effekt på åkertistel (Brandsæther LO, forelesning 07) For tistel ser det ut som om bekjemping i eng ved pussing er nok, og at jordarbeiding om høst eller vår ikke betyr så mye. Andre forsøk har imidlertid vist at dyp pløying har effekt mot åkertistel (Eltun R 07, forelesningsnotat.) Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 29

Åkertistel har et veldig dypt rotsystem, derfor fungerer kanskje ikke brakking og harving så godt, da en ikke for delt opp røtter og utløpere like godt som for dylle og kveke. Åkerdylle Formerer seg med frø og krypende formeringsrøtter Røttene vokser på 10 15 cm dybde (i plogsjiktet) Røttene brekker lett, og selv små rotbiter setter lysskudd dersom de ikke er under 15 cm dyp. Åkerdylle bekjempes lettest når planta har 5-7 blad (kan være vanskelig å ta rosetten ved slått/pussing). Den blomstrer i juli- september. Åkerdylle spirer ikke fra rotskudd etter juli. Tilsvarende forsøk på Åkerdylle (figur 7), viser at vårbrakking i kombinasjon med grønngjødsling fungerer bra, men at kun høstbrakking har økt antallet og mengde åkerdylle (figur 9). Bekjemping av åkerdylle kun med pussing i eng eller grønngjødsel har heller ikke fungert optimalt (figur 9). En mener at det kan være vanskelig å få tak i rosetten til dylla ved pussing. Dersom en får tak i rosetten kan kanskje pussing være bra nok. Om vårbrakking alene uten grønngjødselseng er godt nok er ikke undersøkt. Kanskje det er effektivt nok ved mindre mengder ugras. Figur 9. Ulike behandlingers effekt på åkerdylle (Brandsæther LO, forelesning 07) Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 30

Kveke Kveke sprer seg med frø og krypende jordstengler. Jordstenglene er hovedsakelig i øverste 10 cm. Maksimalt dyp for utvikling av lysskudd er 10 cm. Kveke er lettest å bekjempe ved 2-4 bladstadiet. Kveke er en lyselskende plante, den har ingen hvile og setter nye skudd så lenge det er temperaturer for vekst For kveke viser undersøkelsene til Thomsen og Brandsæther at det er nødvendig med jordarbeiding for å ta kveka. Pussing i eng/grønngjødsling alene er ikke nok selv om det pusses 5 ganger (figur 10). Sannsynligvis har kveka så stort nettverk av røtter når det er mye kveke at det må til en oppdeling for å få til en utsulting. Andre mener å ha erfaring for at eng, og pussing av eng, hjelper mot kveke, mens andre igjen syns ikke dette fungerer. Ulik erfaring kan komme av ulike kvekemengde. Ved begrensa mengder kveke er kanskje pussing godt nok til å sulte ut kveka, men er det mye kveke må en inn med brakking i tillegg. Om brakkingen er om høsten eller om våren spiller ikke så stor rolle for bekjempingen av kveke. Om brakking alene, uten påfølgende eng med pussing, er godt nok er ikke undersøkt i denne serien. Men en skulle anta at en får en ekstra god effekt når en først svekker kveka med jordarbeiding og deretter svekker den ytterligere gjennom pussing. Figur 10. Ulike behandlingers effekt på kveke (Brandsæther LO, forelesning 07) Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 31

Bekjemping ved uttørking Jordarbeiding med utstyr som gir uttørking av røttene (Kvik-Up), er ikke så mye undersøkt i Norge, men forhandlere viser til gode resultat i andre nordiske land. Det har også fått en viss utbredelse i blant annet Trøndelag. Det som er viktig er at en får forhold som gir uttørking etter behandlingen. Med Kvik-Up harv skal det holde det med en gangs kjøring, høst eller vår (ev begge deler). Ulempen er kanskje at jorda blir svært hardt behandlet. Tabell. Gjennomsnittsresultater danske Landsforsøgene i 2003 (kvik= kveke) Behandlinger høst Kvikskud aug. 2002 Kvikskud høst 2003 Udbytte og merudbytte Kg/ daa 3 stubharv 173 57 294 2 Kvik-Up 183 35 +9 4 Kvik-Up 185 33 +13 Med Kvik- Up harven blir kvekerøttene liggende på overflata for uttørking Grønngjødsling og kombinasjoner med jordarbeiding i forhold til avling. Thomsen og Brandsæter har sett på hvordan ulike kombinasjoner av jordarbeiding og grønngjødsling fungere på tistel, dylle og kveke. De har vist at en har behov for ulik bekjempingsstrategi ut fra hva slags ugras som er hovedproblemet. Ser en på kornavlingene etter bekjempinga er det ikke alltid samsvar med hva som gir best ugrasbekjemping og hva som gir best avling (figur 11). I forsøka til Thomsen og Brandsæter, ga leddet med eng som var sådd sammen med kornet der det ikke ble utført brakking (ledd 5), best avling (figur 11). De andre tiltaka med ulike kombinasjoner av jordarbeiding og vårsådd grønngjødsel ga omtrent samme avling. Korn etter korn uten tiltak ga absolutt dårligst avling. Resultatet her tyder på av næringstilførselen spilte stor rolle for avlingsresultatet. Tidligere forsøk viser at kortvarig eng gir bedre næringseffekt enn vårsådd grønngjødslingseng, og at det er grunnen til at ledd 5 kommer best ut. Kan en holde rotugraset i sjakk med kortvarig eng vil det være gunstigst, men blir det antydning til problem med rotugras må en sette inn tiltak mot dette, selv om det ikke er optimalt avlingsmessig akkurat da. Da må langtidseffekten av det en gjør også vurderes. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 32

Figur 11. Ulike behandlingers effekt på kornavling (Brandsæther LO, forelesning 07) 6. Aktuelle vekstskifter i økologisk kornproduksjon Forutsetninger Vi har tatt utgangspunkt i et 4. årig vekstskifte, der hvert 4. år er kløvereng/grønnfôreng/grønngjødslingseng. På arealer der det er lite næringstilgang bør en ha kløvereng/grønngjødslingsareal hvert 3. år for å få nok næring. Har en bra næringstilgang, lite ugras og har erter i renbestand i omløpet kan en muligens ha 4 år mellom hver gang en kommer inn med kløvereng/grønnfôreng. Bruk av frøeng har ikke eget oppsett, men kommer inn som gjenlegg i 1. kornår, og erstatter deretter de to neste kornåra før en legger igjen til gras/grønnfôreng. Frøeng av timotei kan ikke erstatte kløverrik eng, da den verken samler næring eller kan pusses for å bekjempe rotugras. Kløverrik eng kan erstattes med vårsådd grønngjødsel der det er gode argumenter for det. Om grovfôrarealet går som grønngjødslingsareal eller grovfôr får salg spiller mindre rolle. I forhold til grønngjødslingsareal må en bare ta hensyn til det tilskuddsreglene sier om maks tillatte areal. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 33

Det er ikke lagt inn bruk av husdyrgjødsel i eng/grønnfôreng, men er det nok gjødsel igjen etter at andre mer krevende vekster har blitt forsynt, er det ikke noe i veien for å tilføre noe husdyrgjødsel også i eng. Har en ikke nok husdyrgjødsel bør en prioritere næringskrevende vekster, næringsfattig areal og vekstene som har dårligste plassen i vekstskiftet. Det kan være aktuelt med ulike vekstskifter på samme gård, ut i fra hvordan tilstanden på jorda er. Det som er veldig viktig er at vekstskifteplanen er en plan som kan endres underveis. Det vil si at en må ta en vurdering hvert år, for hvordan det går på de ulike arealene og kanskje endre på vekstrekkefølgen ut fra hva en ser som behov. Alt 1 vårkorn + 1.årig eng (vårsådd grønnforblanding ). Kløver rik eng (1 eller 2 årig)/ vårsådd grønnfôrblanding Bygg m underkultur Havre m underkultur Havre/bygg m gjenlegg/ underkultur dersom en satser på vårsådd eng) Dersom målet er mest mulig korn i arealet bør en ha 1. årig eng. Ved ugrasproblem (tistel og dylle) kan det være nødvendig å ha enga i 2 år. Vårsådd gras/grønnfôr er aktuelt på areal der en trenger vårbrakking ev. der en får høye tilskudd for vårpløying (+ husdyrgjødsel/anna organisk gjødsel) (+ husdyrgjødsel/anna organisk gjødsel) (+ husdyrgjødsel/anna organisk gjødsel) Alt 2 høstkorn og god tilgang på husdyrgjødsel. Kløver rik eng (1. eller 2. årig) Dersom målet er mest mulig korn i arealet bør en ha 1. årig eng. Ved ugrasproblem (tistel og dylle) kan det være nødvendig å ha enga i 2 år. Høstkorn/vårhvete Høsthvete ved rikelig tilgang på husdyrgjødsel, dvs. opp mot 17 kg total nitrogen pr daa. Høstrug, høstspelt eller rughvete har ikke så store krav til næring og skal ikke ha like mye gjødsel. Bygg m underkultur Havre/bygg m gjenlegg + husdyrgjødsel + husdyrgjødsel Alt 3 m/erter I utgangspunktet ønsker en ikke erter mer enn hvert 5-6 år, pga vekstfølgesykdommer. Derfor kan det bli for ofte med erter hvert 4 år. Erter i renbestand er bra salgsvare, ønsker en å blande inn korn for å øke dyrkingssikkerheten er det gunstig først og fremst der en skal bruke blandingen selv. Erter alene gir god ettervirkning, erter i blanding med korn gir omtrent samme ettervirkning som underkultur med hvitkløver, noe avhengig av andelen erter i blandingen. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 34

Kløverrik eng (1 eller 2 årig) Høstkorn evt. vårhvete eller bygg m underkultur Erter Bygg/havre m gjenlegg/(underkultur) Havre m gjenlegg Dersom målet er mest mulig korn i arealet bør en ha 1. årig eng. Ved ugrasproblem (tistel og dylle) kan det være nødvendig å ha enga i 2 år. Høsthvete ved rikelig tilgang på husdyrgjødsel, Vårhvete ved såing før 10mai. Underkultur i hvete bør være ren hvitkløver. (+ husdyrgjødsel) Der en mener det er dyrkingstid nok (såes før 10mai) (+ husdyrgjødsel) Dersom det ikke er flerårig ugras på skiftet og bra næringstilgang bør det være mulig med er 4. kornår (+ husdyrgjødsel) Er et aktuelt vekstskifte for gårder med næringsfattig jord og liten tilgang på gjødsel, men da som et fire årig vekstskifte. Alt 4. Vekstskifter med produksjon av eget kraftfôr, uten hvete Kløverrik eng (1 eller 2 årig) får slått eller grønngjødsling Bygg m underkultur Erter + havre Havre/(bygg) m gjenlegg Dersom målet er mest mulig korn i arealet bør en ha 1. årig eng. Ved ugrasproblem (tistel og dylle) kan det være nødvendig å ha enga i 2 år. (+ husdyrgjødsel) Bør ha min 5 kg havre dersom en skal være sikker at havre har støtteeffekt. Er aktuell blanding for krossing av eget kraftfôr. Gir mindre erter enn erter alene, men oftest større totalavling enn erter alene. (+ husdyrgjødsel) + husdyrgjødsel Alt 5. Vekstskifter ved næringsfattig jord, uten tilgang på husdyrgjødsel Kløverrik eng (1 eller 2 årig) Bygg m underkultur Havre m gjenlegg Dersom målet er mest mulig korn i arealet bør en ha 1. årig eng. Ved ugrasproblem (tistel og dylle) kan det være nødvendig å ha enga i 2 år. + kjøttbeinmjøl + kjøttbeinmjøl Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 35

7. Økonomi Dekningsbidrag er beregnet ut i fra avlingsmengder som er viste i tabellen under. Bygg Bygg Havre Høsthvete Vårhvete Høstrug Erter (als.) (ensidig) Konv (kg/daa) 440 440 490 600 440 600 460 Øko (% av konv. avling) 70 % 50 % 75 % 65 % 65 % 75 % 100 % Satser for 2010 er brukt. Arealtilskudd pr daa som er brukt er for sone 4: 427 kr for korn, 290 kr for gras og 691 kr for grønngjødsel. Økotillegget for korn er kr 300 og kr 75 for gras. Økotillegget på kornet satt til 95 øre for bygg, 80 øre for anna korn. Konvensjonelt kontra økologisk For mange er situasjonen i dag at en har ensidig bygg. Sammenligner en, ett år med konvensjonelt bygg med ett år med økologisk bygg (avlingsnivå som bygg i vekstskifte), slik eksempelet er i vedlegg 1, tjener en 362 kr pr daa med økologisk bygg. Siden en må ha et vekstskifte i økologisk korndyrking, der minst ett år av 4 bør være eng, må en ta med hele vekstskifte ved sammenligning. Siden tilskuddet i gras er dårligere enn for korn, går overskuddet for økologisk drift ned, men det er fortsatt bra lønnsomhet i forhold til ensidig konvensjonell byggdyrking. I eksempelet under (tabell 8) regner vi med at vi kan ta vanlig slått i enga, og selge avlinga. Må en bruke enga som grønngjødselareal går inntekten på økoalternativet ned til ca 115 000, men en vil fortsatt ha bedre dekningsbidrag på 100 da i forhold til konvensjonell drift. I vedlegg 1, ligger det dekningsbidrag for de fleste aktuelle kornslaga. Tabell 8. Sammenligning mellom konvensjonelt ensidig bygg med et økologisk vekstskifte. Begge på 100da Konvensjonelt Økologisk Bygg 1årig eng Bygg m uk Havre m uk Bygg m gj.legg Antall dekar 100 25 25 25 25 Avling kg/daa 440 400 Fem 308 367 308 Inntekter /daa Kornoppgjør 884 840 912 974 912 AK + øko 427 366 727 727 727 tilskudd Sum inntekter 1311 1205 1639 1701 1639 Kostnader Ikke avl relatert 201 628 182 182 152 Tørke + frakt 84 59 77 59 Debiogebyr 10 10 10 10 Sum kostnader 285 638 251 269 221 Inntekt-kostnad 1026 567 1388 1432 1418 Sum daa 102 600 14 175 34 700 35 800 35 450 Sum vekstskifte 102 600 120 125 Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 36

Dersom en har muligheter for konvensjonell høsthvete, kan en få en høyere inntekt på det konvensjonelle arealet. Med et vekstskifte med 1/3 høsthvete, 1/3 havre og 1/3 bygg kan en på 100 da få en inntekt på ca kr 112 000. En kan dyrke høsthvete økologisk, men det forutsetter at en har god tilgang på husdyrgjødsel. Ulike økologiske vekstskifter Kløverrik eng kontra grønngjødsling Dersom en skal ha gras inn i vekstskiftet har en to muligheter. En kan ha graset som grønngjødsel, der en ikke høster noen avling. For å ha en kamp mot ugraset, og for å få mest mulig produksjon av næring pusser en arealet flere ganger. Grønngjødslingsareal får et tilskudd på kr 691,- inkludert arealtilskudd. Alternativet er å ha graset som eng, der en høster avlingen og selger graset som fôr. Arealtilskuddet blir mindre enn for grønngjødsling, men en får en salgsinntekt. Figur 12. Dekningsbidrag for grønngjødsling og 1. årig eng (Eggen A og Vasseljen J, 05) Ut fra dekningsbidragskalkylen tjener en godt på å ha enga til slått, i stedet for grønngjødsling dersom en får solgt avlingen. Det er best lønnsomhet å ha graset i et økologisk vekstskifte til slått der en selger avling, så fremt en for solgt graset til bra pris, fremfor å ha enga som grønngjødslingsareal. Ulike økologiske vekstskifter i korn Fra forsøket med gjentatt bruk av underkultur kan vi sette inn følgende økonomiberegninger ut fra avlingene som er oppnådd (tabell 9). Gjennomsnittavlingene for ensidig korn uten underkultur er veldig bra, noe som tyder på gode kornår når forsøket ble utført. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 37

Avlingskurven i ensidig korn er synkende, og en vil sannsynligvis få enda mindre avlinger etter hvert som ugraset blir mer problematisk. Utslagene mellom år er også større når arealene ikke får noe særlig næring. Selv om en har mulighet å tilføre en del næring i et ensidig økologisk vekstskifte blir nok hovedproblemet flerårig ugras. Det økonomiske resultatet for ensidig korn i forsøket er nok bedre en det en vil få i praksis på sikt. Tabell 9: Økonomi ved ulike vekstskifter basert på avlingsresultat fra forsøket N-forsyning til økologisk korn- gjentatt bruk av underkultur eller ettårig grønngjødsel (Løes AK, mfl, 07). Inntekt i grønngjødslingsåret er basert på dekningsbidraget for 1-årig eng, med salgspris på kr 2,50 pr fem Ens. korn u underkultur Korn m kl. underkultur m 1årig eng avling DB + tilskudd pr dekar avling DB + tilskudd avling DB + tilskudd 2002 havre 298 1278 253 1128 265 1190 2003 vårhvete/eng 296 1352 386 1595 728 2004 havre 296 1272 386 1481 480 1760 2005 vårhvete 296 1352 386 1595 480 1910 2006 bygg 151 923 199 1065 162 956 sum 6177 6864 6544 snitt DB pr daa alle år 1235 1373 1308 Ut fra forsøket sees det at dekningsbidraget øker med et godt vekstskifte, fremfor et dårlig vekstskifte (tabell9). I et vekstskifte med eng, må kornårene dekke opp for tapt inntekt i engåret. I forsøket blir det best økonomi i å ha korn med underkultur hvert år, fremfor korn + 1. årig eng med ensidig korn til slutt. Et optimalt økologisk vekstskifte vil være et vekstskifte der en henter ut de positive effektene både med kløver som underkultur i kornårene samt bruk av ettårig eng. Da har en også bedre muligheter for å bekjempe rotugras som lett blir et problem ved ensidig kornproduksjon. Mulighetene for å bruke husdyrgjødsel, særlig i de mest krevende kulturene, og når behovet er størst, vil også virke positivt. Bruker en dekningsbidragskalkylen i vedlegget kan en lage seg dekningsbidragskalkyler for de ulike aktuelle vekstskiftene (figur 12). Som for konvensjonell drift øker lønnsomhet, men også risikoen dersom en satser på vekstskifter som inneholder arter med høyere avlingsverdi. Figur 12.dekningsbidrag pr daa ved ulike kornvekstskifter. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 38

Godt vekstskifte er lønnsomt. For å få god økonomi i et vekstskifte med kortvarig eng bør en også ta med seg avlingseffektene en kan få ved å ha hvitkløver som underkultur i korn. Referanseliste Abrahamsen Unni, Olberg Ellen Kristine og Åssveen Mauritz: Forsøk med produksjon av erter - sorter og støttevekster, Grønn Kunnskap vol 9 nr 1, 2005 Aspli, Olav: Frøavl Trøndelag 2006, foredrag Agrovekst, Skifteplan, 2.07, vekster, økologisk veksttabell Bioforsk Tema, Økologisk Kornproduksjon: Belgvekster til modning, Vol 1 Nr.38, 2006 Bioforsk Tema, Økologisk Kornproduksjon: Belgvekster til modning, Arts- og sortsvalg, Vol 1 Nr.36, 2006 Bioforsk Tema, Økologisk Kornproduksjon: Næringsforsyning helårs grønngjødsling, Vol 1, nr 31 2006. Brandsæther L, Hvordan løser vi rotugrasproblemer ved økologisk landbruk, forelesningsnotater kursuka, ringlederkurset 2007 Brandsæther LO & Abrahamsen S: Dyrking av høstkorn og ugraskontroll, Grønn Kunnskap vol 7 nr 2-2003 Eltun R, Henriksen TM og Bjerke O: Avling og ettervirkning av erter og åkerbønner i økologisk dyrking, Grønn Forskning 1/2000 Eltun Ragnar, Rogneby Thor Johannes, Homb Hanne: Vekstskifter for økologisk korndyrking, Bioforsk Fokus1(2) 2006, 232-237 Eltun Ragnar, Rogneby Thor Johannes, Homb Hanne: Pussing og pløying av ettårig kløvereng for bruk som grønngjødsel, Bioforsk Fokus1(2) 2006, s242-245 Eltun Ragnar, Rogneby Thor Johannes, Homb Hanne: Artsblandinger for vårsådd grønngjødsel, Bioforsk Fokus1(2) 2006, s238 241 Eltun R: Dyrkingsutfordringer i husdyrlaus økologisk korndyrking, forelesningsnotater kursuka, ringlederkurset 2007 Frøseth Randi, Hansen Sissel og Bakken Anne Kjersti: Heilårs grønngjødsel plantenæring eller forureiningskjelde? Bioforsk Fokus 3(1), 2008 Henriksen, TM 2001, Nitrogenforsyning ved økologisk dyrking av korn. Grønn Forskning 1/2001 s207-212 Henriksen TM, Årstad TJ og Eltun R: Næringsforsyning i økologiske driftssystemer med lite dyr: egnede arter og sorter v kløver som underkultur i korn, Grønn Forskning 1/2000 Henriksen TM og Eltun R, Valg av pløyetidspunkt for kløver- underkultur, Grønn Forskning 1/2002. Korseth A, Eltun R og Gaardløs T: Dyrkingssystemer på Apelsvoll, Grønn Forskning 1/2003 Løes Anne K, Henriksen TM, Sjursen H og Eltun Ragnar: N-forsyning til økologisk korn - gjentatt bruk av underkultur, eller ettårig grønngjødsel, Bioforsk Fokus 2 (2), 2007 Mangerud K, Brandsæther LO og Wærnhus K, Ugrasharving i korn, resultater fra 3årig forøk, Bioforsk Fokus vol 2, nr i 2007. Mangerud Km Riley H, Bakken AK og Eltun R: Jordarbeidingsmetoder og jordstruktur, Grønn Kunnskap vol8, nr 1 2004. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 39

Nesheim L, Rognby TJ, Røthe G og Eltun R: Husdyrgjødsel til økologisk korn. Bioforsk Fokus vol 1 Nr 2, 2006 Rognby TJ & Homb H: Vekstskifteforsøk i økologisk korndyrking, Grønn Kunnskap vol 8 nr 1-2004. Rogneby TJ, Eltun R og Homb H: Andel hvitkløver som underkultur i korn, Bioforsk Fokus Vol 1, Nr 2 2006. Romerike Forsøksring, Vekstskifteforsøk økologisk korndyrking, forsøksmelding 2004 Romerike Forsøksring, Mikronæring i økologisk form, forsøksmelding 2004 Romerike Forsøksring, Såmengde i spelt, høsthvete og -rug, forsøksmelding 2002 Romerike Forsøksring, Ettervirkning og pussing av ulik slåtteregime og pløying av ettårig kløvereng, forsøksmelding 2004 Sjursen H, Brandsæther LO, Løes AK, Henriksen TM, Thomsen MG og Eltun R: Underkultur i korn- effekt på ett- og flerårig ugras. Bioforsk Fokus, vol 2 nr 1, 2007 Aamlid Trygve S, Susort Åge, Erøy Åsmund og Leidal Sigbjørn 2006, Gjødsling til økologisk høsthvete, Bioforsk Fokus 1(2), 2006 s 275-276 Aamlid Trygve S og Bysveen Kari: Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår, Grønn Kunnskap, Vol 9 nr 1, 2005 Aamlid Trygve S, Brevik Lars Olav og Bysveen Kari: Type og mengde husdyrgjødsel til økologisk engsvingelfrøeng, Grønn Kunnskap, Vol 9 nr 1, 2005 Årstad TJ, Eltun R og Abrahamsen S: Storskalaforsøk i økologisk korndyrking, Grønn Forskning 1/2001. Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 40

Vedlegg Vedlegg 1: Dekningsbidrag konvensjonelt korn og økologisk korn (ikke med arealetilskudd) Pris på 25-2-6 satt til kr 2,98 pr kg Jordarbeidingskostnader ikke tatt med Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 41

Vedlegg 2. Dekningsbidrag for grønngjødsling og ettårig eng Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 42

Vedlegg 3. Dekningsbidrag havre Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 43

Vedlegg 4. Dekningsbidrag ensidig økologisk bygg Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 44

Vedlegg 5. Dekningsbidrag økologisk høsthvete Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 45

Vedlegg 6. Dekningsbidrag økologisk erter Rapport 2, økokorn og vekstskifte, Økosamarbeid 46