i Verran kommunes Økonomiplan 2017-2019 og Årsbudsjett 2017 Vedtatt av kommunestyret 15.12.2016
Innhold 1. Innledning 4 1.1. Verran opphører som egen kommune 4 1.2. Felles økonomiplan og årsbudsjett 4 1.3. Generelt om den økonomiske situasjon 4 1.4. Overordnet målsetning 5 1.5. Målstyring 5 2. Strategi fram mot kommunesammenslåingen i 2020 6 2.1. Forverring av kommunens økonomiske stilling 6 2.2. Strategi for å møte utfordringene 7 3. Statusbeskrivelse av Verran kommune 8 3.1. Folketallsutvikling 8 3.2. Økonomisk resultat 8 3.3. Lånegjeld og kapitalutgifter 9 3.4. Eiendomsskatt 10 3.5. Kraftinntekter 10 3.6. Fondsmidler 10 3.7. Premieavvik og likviditet 10 4. Kommunebarometeret 2016 11 4.1. Totalplassering 11 4.2. Plassering innen sektorene 12 4.3. Plassering i forhold til nabokommuner 12 4.4. Kostnadsnivå 13 5. Overføringer til andre 13 5.1. Verran Kirkelige Råd 13 5.2. Jekta AS 13 5.3. Private barnehager 14 6. Interkommunalt samarbeid 14 6.1. Interkommunale selskaper 14 6.2. Inn-Trøndelag Skatteoppkrever 14 6.3. Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn 14 6.4. Inn-Trøndelag IKT 15 6.5. Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter (DMS) 15 6.6. Kjøp legevakttjenester 15 6.7. Renovasjonstjenesten 15 7. Investeringer i planperioden med finansiering 16 7.1. IKT 16 7.2. Vann/ avløpsnett og veier Malmlia 16 7.3. Egenkapitalinnskudd KLP 16 7.4. Vei til Tjuin 17 7.5. Ventilasjon i lokaler for voksenopplæringen 17 7.6. Rehabilitering av vann og avløpsrør i Follafoss 17 7.7. Pumpestasjoner 17 7.8. Rehabilitering av Malm kirke 17 7.9. Kjøp av scene og amfi i gruveområdet 17 7.10. Fiber til Follafoss og Verrastranda 17 7.11. Gatelys - utskifting til LED og evt. nye punkter 17 7.12. Investeringer gjennom komite for næring, nærmiljø og bosetting 18 8. Utvikling i lånegjeld 18 9. Driftsbudsjett i planperioden 19 9.1. Politisk område 19 9.2. Rådmannens område 19 9.3. Fellesoppgaver oppvekst. 20 9.4. Diverse kultur/ næringsarrangement 21 9.5. Integrering innvandrere 21 9.6. Malm oppvekstsenter 22 9.7. Folla skole 22 9.8. Omsorgstjenester med statstilskudd 22 2
9.9. Enhet for omsorgstjenester 23 9.10. Forebyggende helse 23 9.11. NAV Verran 24 9.12. Enhet samfunnsutvikling 24 9.13. Eiendom 25 9.14. Anlegg 25 9.15. Vann og avløp 26 9.16. Finansposter 26 9.17. Pensjonskostnader 27 10. Særskilte avsetninger og driftsresultat 28 11. Budsjettskjema 28 12. Usikkerhet/ sensitivitet 29 13. Kommunestyrets kommentarer og vedtak 30 14. Tabell med driftsrammer for 2017-2019 34 Vedlegg: Måleskjema for styringsindikatorer. 3
1. Innledning 1.1. Verran opphører som egen kommune Verran og Steinkjer vil bli slått sammen til nye Steinkjer kommune fra og med 01.01.2020. Denne økonomiplanen vil derfor kun gjelde for 3 år, 2017-2019. Allerede høsten 2016 er det opprettet et fellesutvalg som skal forberede den nye kommunen. Fellesutvalget er det formelle overordnede samarbeidsorgan for de to kommunene inntil Fellesnemnda blir opprettet i henhold til Inndelingsloven etter at Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing våren 2017. Fellesutvalget vil bl.a. starte arbeidet med å koordinere rekruttering og nyansettelser i de to kommunene og kartlegge doble funksjoner. 1.2. Felles økonomiplan og årsbudsjett Denne planen er et felles dokument for Økonomiplan 2017-2019 og Årsbudsjett 2017. Første år i økonomiplanen utgjør årsbudsjettet for 2017. Alle tall (verdier) i denne økonomiplan er basert på faste priser, dvs. det er ikke hensyntatt pris- og lønnsutvikling utover 2017. Regjeringens anslag på lønns- og prisstigning (deflator) på 2,5 % som er lagt inn i statsbudsjettet for 2017, er også lagt til grunn i denne planen. 1 ~.L.J. Generelt om den ekonomiske situasjon Verran kommune har gjennom lengre tid hatt en svært anstrengt økonomi. Sterkt medvirkende årsak til dette er synkende folketall over flere år. Sannsynligvis er dette noe av forklaringen på at det ble et stort flertall for kommunesammenslåing i folkeavstemningen i mai 2016. Her stemte 74 % for sammenslåing. Kommunen har gjennomført mange store investeringer de siste årene. Første byggetrinn av Malm skole ble ferdigstilt i 2013 (46 mill kr), kultur- og næringsbygget Verraparken ble ferdigstilt i 2014 (20 mill kr). Malm oppvekstsenter, byggetrinn 2, med skole og barnehage ble ferdigstilt i 2015 (98 mill kr). Rehabilitering av Folla skole ble også ferdigstilt i 2015 (14 mill kr). 12015, 2016 og 2017 blir det gjennomført omfattende rehabilitering av veier, vann og avløp i Malm sentrum. Dette har ført til svært store låneopptak og økte kapitalkostnader. Rentenivået har vært historisk lavt en god stund, men avdragsbelastningen er ekstra tyngende. Næringsarbeidet i kommunen har i 2014, 2015 og 2016 vært drevet gjennom prosjektet "Omstilling og utvikling i Verran kommune" som er finansiert gjennom Regionalt utviklingsprogram i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Verran kommune har fått tilskudd på kr 1.500.000 for hvert år i 2014, 2015 og 2016. Fra og med 2017 faller tilskuddet bort. Fra 2014 er det arbeidet intensivt med omstilling innenfor omsorgssektoren, og kommunestyret har vedtatt en strategi der omsorgstjenester i større grad skal gis hjemme hos folk enn i institusjon. Det skal legges til rette for at personer med omsorgsbehov skal kunne bo hjemme lengst mulig, og det skal satses på hverdagsrehabilitering. Som et styringsmål er det vedtatt at antall sykehjemsplasser skal reduseres fra 32 i 2014 til 20 i 2015. Terskelen for å få langtidsplass på sykeheimen er blitt høyere, men det er alltid brukerbehovet som er styrende for hjelpetiltakene som settes inn. Det har vist seg i praksis at det ikke har vært mulig å spare inn så store summer innenfor denne sektoren som forutsatt i budsjettet. Dette har ført til store budsjettoverskridelser både i 2015 og 2016. Noe som igjen har hatt stor innvirkning på kommunens totale økonomiske situasjon. Det har bl.a. ført til at planlagte fondsavsetninger ikke har vært mulig å gjennomføre. 4
Kommunen har så og si ingen buffere i form av fond og er svært sårbar for økonomiske svingninger og uforutsette hendelser. De svake fondsreservene og høyt akkumulert premieavvik fører også til svært dårlig likviditet. 1.4. Overordnet målsetning Overordnet målsetning for samfunnsutviklingen i Verran kommune i planperioden er: => Stabilisere eller øke folketallet => Tilby basistjenester til kommunens innbyggere av god kvalitet => Opprettholde god informasjonen til kommunens innbyggere og næringsliv => Opprettholde fokus på forebyggende arbeid => Opprettholde Verran som et godt sted å bo og å drive næringsvirksomhet Overordnet målsetning knyttet til økonomiske forhold er: => Opprettholde kommunale tjenester og virksomhet på et nøkternt og forsvarlig nivå innenfor knappe økonomiske rammer => Sørge for at Verran har en sunn økonomi når man går inn i nye Steinkjer kommune Overordnet mål for interne forhold i organisasjonen Verran kommune er: => Verran kommune skal fremstå som en sunn og inkluderende organisasjon å arbeide i => Det skal foregå en løpende og systematisk personal- og organisasjonsutvikling => Verran kommune skal ha en god intern informasjon => Øke og stabilisere nærværet til nasjonalt nivå for kommunal sektor => Videreføre arbeidet og innsatsen med kompetanseutvikling i hele organisasjonen 1.5. Målstyring Verran kommune ønsker å videreutvikle sitt styringssystem i retning av større fokus på mål og resultater. Målsetting med å innføre målstyring er: => Øke bevisstheten i forhold til hvilke resultater som skal oppnås => Skape et grunnlag for vurdering og utvikling av tjenestene => Skape forutsigbarhet for brukere/ innbyggere => Skape et godt grunnlag for beslutninger - både politiske og administrative => Øke tilfredsheten blant ansatte (større forutsigbarhet) => Mer effektiv bruk av ressursene => Forbedre og videreutvikle kvaliteten på kommunale tjenester På bakgrunn av dette er det etablert et system som ivaretar løpende oppfølging av mål, jf. måleskjema. For å nå disse målene må det fastsettes styringsindikatorer som er konkrete og som sier noe om kvaliteten og kvantiteten på tjenesten. Det må være mulig å påvirke resultatet og det må være klart om en endring i resultatet er bra eller dårlig. Som vedlegg til økonomiplanen følger måleskjema for Malm skole, flyktningetjenesten, omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og PPT. 5
ÅRSHJUL 9'1d 11 t oc o.pla,, V~ ffl~,od L,,.,....,. ta,,tll ' s r- ls 2 ""11\ltt,."'..., ls.2.~app 1.4 Adm IIU on ~...,,,,,.! O! ~ t " 30m li - 1"_" ' _oe " - 2. Strategi fram mot kommunesammenslåingen i 2020 2.1. Forverring av kommunens økonomiske stilling Den økonomiske situasjonen til kommunen blir kraftig forverret i 2017 av bl.a. følgende grunner: Veksten i frie inntekter er svak og dekker ikke lønns- og prisveksten. Avdrag på lån øker med 1,2 mill kr. Eiendomsskatten fra kraftverk er redusert med kr 583.000 som følge av lave kraftpriser. Pensjonskostnadene er økt med kr 265.000. Pleie- og omsorgssektoren har bedt om en økt bevilgning på 2,6 mill kr da det ikke synes mulig å drive med de økonomiske rammene sektoren har hatt de siste årene. Tilskudd på 1,5 mill kr til næringsarbeid faller bort. Frie inntekter som er lagt inn i budsjettet for 2017: Frie inntekter: Budsj. 2017 Budsj. 2016 Økning Økning% Skatt og rammetilskudd 154174 000 151650 000 2 524 000 1,67 Kommuner som skal slås sammen med andre, vil få kompensasjon for at basistilskuddet er gradert som følge av omlegging av inntektssystemet. Kommuner som slår seg sammen og får minst 9000 innbyggere, 6
vil få et regionsentertilskudd. Regjeringen har avsatt 100 mill kr til dette i 2017 og 200 mill kr i 2018. Det er knyttet stor usikkerhet til hvor store disse tilskuddene vil bli da midlene først blir fordelt etter at Stortinget har fattet vedtak om kommunesammenslåinger våren 2017. Nødvendig reduksjon i driften for 2017: Merutgifter til pleie/omsorg 1000 000 Økte kostnader til skolematordning 300 000 Økte avdrag på lån 1200 000 Redusert eiendomsskatt kraftverk 583 000 Økte pensjonskostnader 265 000 Bortfall tilskudd til næringsarbeid 1500 000 Nødvendig reduksjon på andre områder 4848 000 Driften utenom pleie/omsorg må altså reduseres med 4,8 mill kr. Noe kan dekkes gjennom økte inntekter, men det meste må tas gjennom reduserte utgifter. Det er ikke mulig åta inn slike beløp med "ostehøvelprinsippet" så det er dessverre nødvendig å fjerne enkelte tjenestetilbud og funksjoner. 2.2. Strategi for å møte utfordringene Hovedstrategien for å møte denne situasjon er å intensivere samarbeidet med Steinkjer kommune og innlemme flest mulig områder i samarbeidet så raskt som mulig før den endelige kommunesammenslåingen i 2020. Allerede høsten 2016 har man fått felles ledelse for NAV-kontorene i de to kommunene, og Steinkjer kommune har overtatt ansvaret for barnevernstjenesten. I 2017 legges det opp til sammenslåing/integrering av tjenester som har et lite og sårbart fagmiljø. Verran har mange oppgaver som kun ivaretas av en person. Følgende områder vurderes integrert i 2017: Pedagogisk psykologisk tjeneste - PPT (1 person) Inntakskontor for pleie- og omsorgstjenester (1 person) Kommuneoverlege (1 person) Fysioterapi/ergoterapi (3 personer i 2,4 årsverk) Byggesaksbehandling (1 person) Kart, oppmåling, geodata (1 person) Landbruk (2 personer i 1 årsverk) Bibliotek (1 person) Kulturskole (4 personer) Som følge av at flere faggrupper under forebyggende enhet allerede er eller vil bli integrert med tilsvarende fagmiljøer i Steinkjer kommune, er grunnlaget for en egen driftsleder for Forebyggende enhet redusert. Enhet for samfunnsutvikling som omfatter tekniske tjenester og landbruk har i flere år vært uten driftsleder. Det er foretatt en streng prioritering av lovpålagte oppgaver, og flere sterkt ønskelige tiltak er det ikke funnet rom for. Dette gjelder bl.a.: Forprosjekt bygg helsetunet (2017) Praksiskoordinator flyktninger Miljøterapeut skolene Økt bevilgning til Folla skole Vedlikehold Verran helsetun 200 000 400 000 650 000 100 000 125 000 7
Økt bevilgning til kirkelig råd Sum 322 000 1797000 3. Statusbeskrivelse av Verran kommune 3.1. Folketallsutvikling Etter store svingninger i folketallet i årene fra 2007-2013 ser det nå ut til å ha stabilisert seg på rundt 2500 innbyggere. Den langsiktige trenden med synkende folketall har ført til at kommunen stadig har måttet tilpasse driften til trangere økonomiske rammer. Dette har slitt på organisasjonen. I inntektssystemet for kommunene er det innbyggertallet per 1. juli foregående år som legges til grunn for innbyggertilskudd og utgifts utjevning, og innbyggertallet per 1. januar i hvert budsjettår som legges til grunn for skatteinntekter og inntektsutjevning. Dette er grunnen til at innbyggertallet er så viktig for kommunens inntekter. 3000 Folketall 2900 I,. ~ r \,./' \. 2800 r A 2700..../ \./" 2600 - - '\.,.. - - - 2500 2400-2300 jan jan jan jan jan jan jan jan jan jan jan jan 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 l...,_seriel 2670 2644 2623 2948 2924 2914 2609 2705 2834 2562 2547 2527 3.2. Økonomisk resultat Netto driftsresultet 6000 5000 4000... 3000 ~ 0 0 2000 0,-1 1000 0-1000 -2000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Seriel 4544-975 2427 4154 680 1207 3868 4939-1569 5114 8
Akkumulert regnskapsresultat....i.: 0... 3 000 2 500 2 000 1500 1000 0 500 0 0 - -500-1000 -1500 - - - 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Serie2 2 551 0 0 0 0-1 39-1 39-607 -607 Det regnskapsmessige underskudd på kr 607.000 i 2014 er budsjettert for inndekking i 2016. 3.3. Lånegjeld og kapitalutgifter (1000 kr) 2011 2012 2013 2014 2015 Brutto lånegjeld 153 193 189 223 210 093 238 758 299 768 -Utlån husbank 10 281 11459 13 292 17 087 15 461 Netto lånegjeld 142 912 177 764 196 801 221671 284 307 Lån VA-området 18675 18674 20212 23023 27 292 Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 65,6 74,4 81,0 93,3 114,7 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.11: {137.331.000: 2609) = kr 52.637 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.12: (142.912.000: 2705) = kr 52.832 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.13: (177.764.000: 2834) = kr 62.725 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.14: (196.801.000: 2562) = kr 76.815 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.15: (221.671.000: 2547) = kr 87.032 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr 01.01.16: (284.307.000: 2527) = kr 112.508 1000 kr 2011 2012 2013 2014 2015 Renteutgifter 6 312 6 853 6 561 5 670 5 517 Renteinntekter -889-762 -744-1391 -1184 Netto renteutgifter 5423 6091 5817 4279 4333 Avdrag på lån 6168 6 704 7 340 8 522 8 822 Netto kapitalutgifter 11591 12 795 13157 12 801 13155 Netto utg. i % av Driftsinntektene 5,3 5,4 5,4 5,4 5,3 9
3.4. Eiendomsskatt 1000 kr 2011 2012 2013 2014 2015 Verker og bruk 5 794 6 102 6 971 7 480 7 518 Andre eiendommer 4 473 4 468 4496 4 542 4 586 Sum 10 267 10570 11467 12 022 12104 E.skatt pr innbygger 3 935 3 908 4046 4 692 4 752 3.5. Kraftinntekter Verran kommunes inntekter fra kraftforsyningsanlegg utgjør 4,3 % av kommunens samlede driftsinntekter i 2015. Inntektene består av: Eiendomsskatt Konsesjons- Konsesjons- Naturressurskraftanlegg kraftinntekt avgifter skatt SUM 2012 4 760 098 2 384 257 900 876 3 011261 11056492 2013 5 393 143 1998 630 915 621 3 116 465 11423 859 2014 5 692 246 1 917 262 961 763 3 137 343 11708614 2015 5 377 057 1320 884 961 763 2 952 752 10 612 456 Konsesjonskraftmengde: 10 347 MWh 3.6. Fondsmidler 1000 kr 2011 2012 2013 2014 2015 Disposisjonsfond 2 293 3 508 1454 1454 2177 Bundne driftsfond 8130 5 408 6 090 4 993 8 610 Ubundne kapitalfond 4171 4171 4 085 8 035 5 395 Bundne kapitalfond 1259 1045 750 699 1948 Sum fond 15 853 14132 12 379 15181 18130 Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,05 1,47 0,60 0,61 0,88 Det faktum at Verran kommune har et så lite disposisjonsfond medfører at kommunens totale økonomiske situasjon er sårbar. Evnen til å kunne håndtere svingninger i økonomien og uforutsette situasjoner er svært liten. 3. 7. Premieavvik og likviditet Det har vært en katastrofal utvikling av premieavviket på pensjon. Premieavvik er differansen mellom betalt pensjonspremie og en teoretisk beregnet pensjonskostnad. Denne ordningen med at kommunene ikke skal utgiftsføre det de faktisk betaler i pensjonspremie, ble innført i 2002. Intensjonen var at man skulle utjevne kostnadene over tid, men i praksis har premieavviket i kommunene vokst nesten hvert år. Tilbakebetalingstiden for premieavviket er redusert fra opprinnelig 15 år til 7 år fra 2014. I 2015 gikk det 10
akkumulerte premieavviket litt ned, men er fortsatt på 24,2 mill kr. Dette er et stort beløp for en liten kommune som Verran, og det går hardt ut over likviditeten. 30 000 Akkumulert premieavvik 25 000... _i,: 20 000 g 15 000 0... 10000 5 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 - Serie2 2 304 4 307 5 207 3 907 2 609 7 625 11 019 13 009 15 962 16 643 22 692 22 557 27 941 24 205 4. Kommunebarometeret 2016 4.1. Totalplassering Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport og viser en rangering av landets 428 kommuner ut ifra en rekke ulike kriterier. Dataene er basert på KOSTRA-tall og annen offisiell statistikk. Kommunebarometeret for 2016 er basert på tall fra 2015. Verran har en totalplassering som nr 163 når man korrigerer for økonomiske rammebetingelser. Dette er en klar forbedring fra tidligere år. (1 er best, 428 er dårligst rangering.) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Totalplassering (rapportert) 150 250 163 Totalplassering (oppdatert/sammenliknbar) 176 306 163 Uten hensyn til økonomiske vilkår (oppdatert/sammenliknbar) 160 168 291 297 141 Rangering inntektsnivå 180 180 116 138 153 172 158 11
4.2. Plassering innen sektorene Pfass~mg Grunnskole 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljlf oe ressurser Saks behandling Vann, avltip or renovasjon 225 204 305 253 l02 Dette er plasseringene i de ulike sektorene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Denne serien er ikke sammenliknbor over tid. Vi tar med tollene slik at kommunene skol finne igjen de rapporterte plasseringene. Verran skårer best i landet på barnevern. Her måles bl.a. antall årsverk med fagutdanning, saksbehandlingstid og antall barn på tiltak som har utarbeidet plan. Kommunen har holdt tremånedersfristen i alle saker, og har utarbeidet plan for alle barn på tiltak. Kommunen skårer også godt på sosialtjenesten. Andelen som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er svært lav, og svært få av mottakerne går lenge på sosialhjelp. Kommunen skårer dårlig på kultur. Kun 2,2 % av netto utgifter brukes på kultur. Biblioteket er svært lite brukt. Verran skårer svært dårlig på økonomi. Dette skyldes i hovedsak at kommunen så å si ikke har noe disposisjonsfond, og dette kan ikke fungere som noen buffer. Netto renteeksponert gjeld er over dobbelt så høy som landsgjennomsnittet. Oppsamlet premieavvik er veldig stort, og nedbetalingen av dette vil måtte dekkes av driftsmidler de kommende årene. 4.3. Plassering i forhold til nabokommuner PLASS k"om M ONE GSK ELDRE BYERllBBAGE HELSE SOSP.Lf(OLTOR øxo, f<ostii. M Il..]i!l SAKSB. VAR 118 Sæ:!nk:)er 242 215 163 Ve::::an 165 252 171 Leksvft 222 227 250 193 Åfj:>::::::i 209 263 R:!ssa 314 200 222 40 5 Nam da~e.rl 213 216 193 12
4.4. Kostnadsnivå Si v e k tz i ba xo m e æ ce c Rappo:rtert.e nøk..k..el.tall Karakter Plass GRUNN SkO LE:lt.ord:]'erte nette utg:iftertil gx:unn.skolesektc~n (slk1sfo),per.id.nbygger (30,) 13 850 14 390 13 930 2,9 2,6 3,3 299 PLEEOG OM SORG :Kozx:igert:e netto utgiftertilple.ie og 15 650 18 150 16 860 3,9 om.!110%9,perinnbygger (35 % ) 2,9 3,5 287 BARN EHAGE.:ICo.z::c:ige.rte netto utg.iftert:il.barnehage, per.mnbygger (l5 'l ) 7 200 8 920 8 030 4,8 3,4 4 Il 231 BARNE.VERN :Kozx::::ige.x:t:e netto utgifter ibad1eved1et,.per:innbygger (5 % ) SOSJllLT..EN ESTE:lto:ccge.rte netto utg~rpertil so.sla~nesten,per :mnbygger (5 \ ) 1860 2160 2 0 70 3,9 1300 1710 1680 KOMM UNE.HE.LSE.:Kol::C:13'e~ nettd utg.ifærpåom m.det 2 610 3 190 3140 3,3 be1'e,perilnbygger (5 % ) 3,8 3,9 -- 2... 2,7 ADM :z.i- JSTRA SJ:>N :IC0%:03'ert2 netto utgiflzrtil. adm Jn.ll9tzasj::,n,per.mnbygger es' ) 3 100 3 340 3970 4 /J Karakterene går fra 1 (dårligst) til 6 (best). Jo høyere kostnadsnivå, jo dårligere skår i barometeret. Verran har kostbar drift innen kommunehelse, grunnskole og pleie/omsorg. Sosialtjenesten drives svært rimelig. 5. Overføringer til andre 5.1. Verran Kirkelige Råd Følgende tilskudd er overført de siste år: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 790 000 1 850 000 1 800 000 1 800 000 1 771 000 1 691 000 1 611 000 1 711 000 I tillegg til rene pengeoverføringer får kirkelig råd en del tjenester fra kommunen som er spesifisert i en egen tjenesteytingsavtale. Denne omfatter husleie, administrative fellesutgifter, regnskapsføring m.m. 5.2. Jekta AS Jekta AS er en arbeidsmarkedsbedrift (VTA), med 13 godkjente arbeidsplasser. Det kommunale driftstilskuddet er knyttet til en avtale med NAV. I tillegg har bedriften i 2008 utvidet aktiviteten med i alt 7 arbeidsplasser i skjermet virksomhet (APS) slik at bedriften har i alt 20 godkjente arbeidsplasser. Tilskudd til APS dekkes i sin helhet gjennom NAV. Verran har betydelige utfordringer gjennom at en høy andel av befolkningen er innvilget varig uføretrygd. For å møte utfordringene må Verran kommune være beredt til å utvikle alternative samhandlingsarenaer med NAV. Følgende driftstilskudd er overført fra kommunen siste 10 år: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 335 000 335 160 380 000 470 000 500 526 516 060 533 092 551 772 570 000 586 498 13
5.3. Private barnehager Etter at Malm lia barnehage ble innlemmet i den kommunale barnehagen i Malm oppvekstsenter i desember 2015, er Follafoss barnehage den eneste private barnehagen i kommunen. Ut over ordinært driftstilskudd er kommunen forpliktet til å dekke kostnadene med spesialpedagogisk tilrettelegging for enkeltbarn i private barnehager og kostnader med søskenmoderasjon. Dette omfatter også barn bosatt i Verran som går i private barnehager i andre kommuner. Overføringer til private barnehager: 2011 2012 2013 2014 2015 Follafoss 3 380 300 3 179 509 3 396 816 4 525 237 3 685 973 Malmlia 1620044 1 692 062 1621 795 2 003 291 1 729 899 Rissa 54 851 32 086 0 0 0 Steinkjer 163 358 115 639 192 047 67 334 0 Inderøy - 54 740 19 550 0 0 SUM 5 218 553 5 074 036 5 230 208 6 595 862 5 415 872 6. Interkommunalt samarbeid 6.1. Interkommunale selskaper Verran kommune er medeier i tre interkommunale selskaper: Brannvesenet Midt IKS; Kom Rev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS. Overføringer til IKS: Selskap 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Inn-Trøndelag Brannvesen IKS 1775087 1844 500 1930 700 1990 700 2 025 177 2 208 300 Kom Rev Trøndelag IKS 410 000 423 000 468 000 462 000 485 000 500000 KomSek Trøndelag!KS 113 075 102 795 127 000 122 735 148 300 152 800 6.2. Inn-Trøndelag Skatteoppkrever Verran kommune er vertskommune for skatteoppkreverfunksjonen i Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa. Fra og med 2016 kjøper Grong kommune skatteoppkreverfunksjon fra Inn-Trøndelag skatteoppkrever. Man oppnår stordriftsfordeler og effektivisering ved at flere kommuner deltar i fellesskapet. De kvalitative mål for driften bl.a. satt av Skattedirektoratet oppnås i det alt vesentlige både mht. innkreving og arbeidsgiverkontroll. Verran kommunes kostnader: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 350 856 367 433 365 004 397 012 306 762 334 710 256 892 6.3. Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Samarbeidet startet fra og med 2008. Fra og med 2011 overtok Inderøy kommune som vertskommune etter Steinkjer, og enheten flyttet til Inderøy 15.4.2011. 14
Verran kommunes kostnader: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 201S 1014815 848 338 928 484 1035 400 1163 200 1042 000 1189 147 6.4. Inn-Trøndelag IKT Samarbeidet startet fra og med 2013 med Steinkjer som vertskommune. Verran kommunes kostnader: 2013 2014 2015 1861600 1650105 1882 306 6.5. Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter {OMS) ITDMS starter opp sin drift medio januar 2011 i nært samarbeid med Helse Nord Trøndelag HF og Helse Midt Norge RHF. ITDMS eies og drives via vertskommunerollen i KL 27, og styres av en folkevalgt nemnd. Senteret ble etablert som et ledd i samhandlingsreformen som trådte i kraft fra 2012. Senteret gir også øyeblikkelig hjelp med døgnopphold. Verran kommunes kostnader til OMS (ekskl. øremerket statstilskudd): 2011 2012 2013 2014 2015 495 300 553 000 641512 708 523 723 642 6. 6. Kjøp legevakttjenester Verran kommune kjøper legevakttjenester fra Steinkjer kommune. Det er et ønske fra Verran kommune at legevaktsamarbeidet innarbeides i det interkommunale samarbeidet om Inn Trøndelag OMS. Dette vil medføre at legevakt blir endret fra å kjøpe/selge til å bli et samarbeidsområde. Dette vil medføre at bl.a. Verran kommune kan få en reel innflytelse på tjenestens innhold. Verran kommunes kostnad til legevaktordningen: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 224 396 1224 396 1275 996 1279 596 1279 596 1279 596 1071302 6. 7. Renovasjonstjenesten Verran og Snåsa kommune har et samarbeid med Steinkjer kommune (som ansvarlig leverandør) om renovasjonstjenesten. Steinkjer kommune fører separate regnskap for alle tre kommunene. Tjenesten drives til selvkost og finansieres gjennom renovasjonsgebyrene til innbyggerne. 15
7. Investeringer i planperioden med finansiering 2017 2018 2019 Sum IKT 500 000 500 000 500 000 1500 000 Ledningsnett/veier Malmlia, fase 2 15 000 000 14 000 000 29 000 000 Vannforsyning Vada 6 000 000 6 000000 Egenkapitaltilskudd KLP 918 000 918 000 918 000 2 754 000 Ventilasjon lokaler voksenopplæring 335 000 335 000 Ny vei til Tjuin 750 000 750000 Forprosj./ vann og avløpsnett Folla 300 000 1000 000 1300000 Pumpestasjoner i Malm 1000 000 1000000 Renovering Malm kirke 1500 000 1500000 Kjøp av scene og amfi, gruveområdet 2100 000 2100000 Fiber til Follafoss og Verrastranda 5 600 000 5 600000 Gatelys, utskifting LED og evt. nye pkt 300 000 500 000 1500 000 2 300000 Investeringer gjennom komiteen 150 000 250 000 250 000 650000 TOTAL 31653 000 16 468 000 6 668 000 54 789 000 Finansiering 2017 2018 2019 Sum Låneopptak 20 808 000 14 700 000 4 800 000 40 308 000 Momsrefusjon 2077000 600 000 700 000 3 377000 Overført fra drift 918 000 918 000 918 000 2 754000 Salgsinntekt bolig Follafoss 1500 000 1500 000 Stats bevilgning/tilskudd 600 000 600000 Spillemidler/tilskudd 5 600 000 5 600000 Bruk kapitalfond - komite 150 000 250 000 250 000 650000 Sum 31653 000 16 468 000 6668 000 54 789 000 7.1. IKT Det er hvert år påkrevd med fornying av PC-utstyr, programvare m.v. Bevilgningen for 2017 vil bl.a. gå til innkjøp av et større antall elev-pcer og PCer til kommuneadministrasjonen samt til oppgradering av økonomisystemet Agresso. 7.2. Vann I avløpsnett og veier Malmlia Prosjektet startet i 2015 og gjennomføres over flere år. Første byggetrinn i Tigerbyen er ferdigstilt i 2016, og andre byggetrinn startet sommeren 2016. Prosjektet vil bli gjennomført i samvirke og samarbeid med NTE Nett som skal bygge ut 400 V strømforsyning til samtlige eiendommer i samme området. Det bevilges til sammen 15 mill kr i 2017 og 10 mill kr i 2018. 7.3. Egenkapitalinnskudd KLP Som eier og kunde i KLP er det påkrevd med egenkapitalinnskudd i hele planperioden. For 2017 er innskuddet beregnet til kr 918.000. For etterfølgende år er beløpet ikke kjent. Denne investeringen er det ikke tillatt å lånefinansiere. Det overføres derfor midler fra driftsbudsjettet. 16
7.4. Vei til Tjuin I forbindelse med at ny fylkesvei 720 kommer ned til Tjuin, må det anlegges ny kommunal vei med nye gatelys inn til Tjuin industriområde. Det bevilges kr 750.000 til dette. 7.5. Ventilasjon i lokaler for voksenopplæringen Voksenopplæringen overtok lokalene i Verraparken etter skatteoppkreverkontoret sommeren 2016. Ventilasjonsanlegget i lokalene er dimensjonert for kontorer med en til to personer. Lokalene fungerer dermed svært dårlig som undervisningslokaler med mange personer, og man har vært nødt til å gå tilbake til tidligere lokaler i lillesalen i Verraparken. Det bevilges kr 335.000 til oppgradering av ventilasjonsanlegget. 7. 6. Rehabilitering av vann og avløpsrør i Follafoss Flere områder i Follafoss har et gammelt og dårlig rørsystem. Det bevilges kr 300.000 til et forprosjekt i 2018 for å kartlegge omfang og kostnad. Det føres opp 1 mill kr til påbegynning av rehabilitering i 2019. 7. 7. Pumpestasjoner Kommunen har hatt mange gamle pumpestasjoner både for vann og kloakk. Flere er blitt rehabilitert med driftsmidler de siste årene. Det er av stor viktighet at man klarer å opprettholde forsyningssikkerheten på vann og hindre at mulig kloakk går i overløp. Det er nå viktig å få renovert kloakkstasjonene på Tjuin, Bratreitøra og Nertrøa. Det oppføres 1 mill kr til dette i 2018. 7.8. Rehabilitering av Malm kirke Det er stort behov for utvendig rehabilitering av Malm kirke. Det avsettes 1,5 mill kr til dette i 2019. 7.9. Kjøp av scene og amfi i gruveområdet Kommunestyret vedtok høsten 2016 (k.sak 61/16) å kjøpe scene og amfi fra Gruveteateret for kr 2.100.000. Kjøpet tas nå inn i økonomiplanen for realisering i 2017. 7.10. Fiber til Follafoss og Verrastranda Kommunestyret understreker betydningen av tilgang på bredbånd i større deler av kommunen. Dette gjelder for næringsliv, offentlig service og blant folk flest. Næringslivet inviteres til et samarbeid om et slikt prosjekt. Det bevilges kr 5.600.000 i 2017, og det forutsettes tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til prosjektet. 7.11. Gatelys - utskifting til LED og evt. nye punkter Det bevilges kr 300.000 i 2017, kr 500.000 i 2018 og kr 1.500.000 i 2019 til fornying av gatelys. Det vurderes utskifting til LED-lys og nye lyspunkter. Midlene kan også brukes til utbedring av kommunale veier. 17
7.12. Investeringer gjennom komite for næring, nærmiljø og bosetting Det bevilges penger fra kapitalfondet til gjennomføring av investeringsprosjekter som komite for næring, nærmiljø og bosetting skal initiere. 8. Utvikling i lånegjeld Verran kommune har hatt betydelige investeringer de siste årene, og lånegjelda har hatt en svært stor vekst. Særlig avdragene er nå svært tyngende for kommunen, og dette reduserer rammene for drift. Til alt hell har man lenge hatt et svært lavt rentenivå, og dette ser ut til å fortsette i flere år framover. I foreliggende økonomiplan har man lagt til grunn en lånerente på i 1,7 % på lån med flytende rente. Det er også slik at de omfattende investeringene har gitt bedre rammevilkår for vår drift, enten dette handler om rammer for tjenesteproduksjonen (rom, arealer etc) eller ordinære driftskostnader som energi, renhold og vedlikehold. Samlet sett vil derfor investeringene bidra til en bedre drift i det lange løp. Nye låneopptak må vurderes svær nøye for ikke å forverre driftssituasjonen ytterligere. Utvikling i lånegjeld: 1000 kr 2017 2018 2019 Brutto lånegjeld 01.01 315 082 328190 334 690 Nye investeringslån 20808 14 700 4800 Nye startlån 5000 5 000 5 000 Avdrag investeringslån -10900-11200 -11200 Avdrag startlån -1800-2 000-2000 Brutto lånegjeld 31.12 328190 334 690 331290 Startlån 24500 27 500 30 500 Netto lånegjeld 303 690 307190 300 790 Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene 124 125 122 18
9. Driftsbudsjett i planperioden Driftsbudsjettet vedtas som rammebudsjett på hvert ansvarsområde. Oppdelingen i tjenestefunksjoner viser hvilke oppgaver som ivaretas innenfor de ulike ansvarsområdene. De budsjettansvarlige har myndighet til å omfordele midler innenfor sine budsjettrammer - dog slik at lovpålagte oppgaver blir ivaretatt, og innenfor eventuelle politiske føringer fra kommunestyret. Basisår er revidert budsjett for 2016. Tallene i 2017, 2018 og 2019 er endringer i forhold til basisåret. 9.1. Politisk område Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 110 1001 Politisk styring 2131 200 Til komite næring/nærmiljø/bosetting 200 000-50 000-50 000 Bruk av fond til komite -200 000 Reduksjon pol. Godtgjøring -50 000-50 000-50 000 110 1003 Valg 50 000 50000 110 1101 Kontroll og revisjon 677 800 42 200 62 200 62 200 110 1802 Eldres råd 12 200 110 1805 Ungdomsråd 10 000 110 1806 Råd for funksjonshemmede 10 000 110 Politisk virksomhet 3 041200-157 800-37 800 12 200 Ny ramme 2 883400 3003400 3 053400 Endring i% -5,2-1,2 0,4 Tiltak: A. Særskilt bevilgning til komite for næring, nærmiljø og bosetting på kr 200.000 som ble gitt for 2016, finansieres av fond i 2017 og reduseres til kr 150.000 i 2018 og 2019. B. Det legges til grunn at utgifter til politisk ledelse, møtegodtgjøring og/eller tilskudd til politiske partier reduseres med til sammen kr 50.000 i 2017, 2018 og 19. C. Det bevilges kr 50.000 til valgavvikling i 2017 og 2019. D. Overføringer til Kom Rev IKS og KomSek IKS øker i samsvar med vedtatt budsjett i kontrollutvalget. 9.2. Rådmannens område Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 111 1201 Administrativ ledelse 2 405 000 100000 100 000 100000 111 1202 Økonomienhet 2 695 000 111 1203 Hovedtil I itsva lgt 377 000 111 1204 Administrative fellesfunksjoner 5 765 600 Produktivitetsprogram 150 000 100 000 Effekt produktivitetsprogram -250 000-500 000-1000 000 111 1206 Vernearbeid/HMS 320 000 200000 Frivillighetssentra I 100000 200 000 200 000 111 1803 Diverse pensjoner, forsikringer 548 000 111 2422 Krisesenter m.m 140 000 111 2423 Bevilling/skjenkekontroll -19 000 111 2611 Drift av lokaler helsetunet 200 000-200 000-200 000 111 2731 ASVO-bedrift 587 000 111 2831 Boligtilskudd/forvaltningslån husbanken 45 000 111 3150 Fysiske bomiljøtiltak 25 000 111 3151 Festeavgift boligområder 197 000 111 3211 Konsesjonskraft, kraftrettigheter -1230000 111 3252 Drift av industriområder -155 000 111 3253 Støtte næringsvirksomhet -874 000 19
111 3254 Næringsavdeling 6000 250 000 250 000 250 000 111 3351 Parker, plasser og torg 200 000-100 000-100 000-100 000 111 3391 Inn-Trøndelag brannvesen 2 219 000 26000 26000 26000 111 3901 Den norske kirke 1 711 000 42 000 42000 42 000 ENØK tiltak kirke 20000 111 3921 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn 60000 111 Rådmannen 15 222 600 338000 118000-682 000 Ny ramme 15 560 600 15 340 600 14 540 600 Endring i% 2,2 0,8-4,5 Tiltak: A. Budsjettet for ansvar 111 i 2016 manglet ca kr 300.000 til å dekke faste kostnader. Budsjettet for 2017 styrkes med kr 100.000. Dette innebærer at det må foretas innsparingstiltak for ca kr 200.000. B. Det bevilges kr 150.000 i 2017 og kr 100.000 i 2018 til et resultatforbedringsprosjekt som har som mål å finne varige kostnadsbesparelser utover vedtatt tallbudsjett. Tallfestede mål er kr 250.000 i 2017, kr 500.000 i 2018 og kr 1.000.000 i 2019. C. Det bevilges kr 200.000 til oppfølging av arbeidsmiljøet i kommunen. I tillegg bør det søkes eksterne midler hos KLP, NAV arbeidslivssenter og Fylkesmannen. D. Det bevilges kr 100.000 i 2017 og kr 200.000 i 2018 og 2019 til etablering av Frivillighetssentral i samarbeid med Jekta AS. Det må også søkes om statlig tilskudd. E. Bevilgning på kr 200.000 til forprosjekt for rehabilitering av bygningsmassen ved Verran helsetun ble ikke gjennomført i 2016. Det bevilges nå penger til gjennomføring av prosjektet i 2018. F. Næringsarbeidet i kommunen er i sin helhet finansiert med eksterne midler fra fylkeskommunen de siste tre årene. Det bevilges nå kr 250.000 av kommunale midler hvert år i planperioden. G. Bergmannsparken AS ble etablert som et heleid kommunalt aksjeselskap i 2014. I 2015 fikk selskapet tilført driftsmidler på kr 115.000 og i 2016 kr 200.000. Tilskuddet reduseres til kr 100.000 per år i denne planperioden. H. I henhold til vedtatt budsjett for Brannvesenet Midt IKS øker kommunens bidrag for 2017 med kr 26.000. I. Overføringen til Verran kirkelige råd økes med kr 42.000 for å kompensere for lønns- og prisstigning. I tillegg bevilges kr 20.000 til ENØK-tiltak i 2017. Sett i lys av strategisk næringsplan for Inn Trøndelagsregionen, Intensjonsavtalen om kommunesammenslåing mellom Verran og Steinkjer og det pågående arbeidet med en plan for industriutvikling i regi av Verran i samspill, anbefaler rådmannen at det i Verran gjennomføres et prosjekt hvor man vurderer innhold og strategi for etablering av en næringspark/hage (Tjuin Næringspark). Det er i 2016 utført noe innledende arbeid med dette i regi av ViS og Verran Næringsutvikling. Et slikt prosjekt kan ferdigstilles i løpet av første halvår 2017. Prosjektet kan finansieres gjennom økonomisk bidrag fra ViS, regionalt og kommunalt næringsfond. Kommunestyret ber rådmannen starte arbeid med å foreslå en framtidig organisering av kommunale selskaper som har et grensesnitt mot næring og næringsutvikling. 9.3. Fellesoppgaver oppvekst Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 112 2011 Ordinær barnehage 3 923 000-200 000-200 000 112 2021 Grunnskole 762 500 70000 70000 70000 112 2023 Grunnskoleundervisn. i andre kommuner 590 000 140 000 140 000 140 000 112 2024 Kompetanseheving skoler 8 000 112 2026 Skolemat 100 000 300 000 300 000 300 000 112 2111 Styrket førskoletilbud 55 000 295 000 295 000 295 000 112 2231 Skoleskyss 685 000 112 2425 MOT prosjekt 70000 20
112 3701 Bibliotek 552 000 27 000 27 000 27 000 112 Fellesoppgaver oppvekst 6 745 500 832 000 632 000 632 000 Ny ramme 7 577 500 7 377 500 7 377 500 Endring i% 12,3 9,4 9,4 Tiltak: A. Tilskudd til privat barnehage forventes å bli redusert i 2018 og 2019 som følge av reduserte kostnader til kommunal barnehage. B. Overføring til grunnskoleundervisning fra andre kommuner som har fosterbarn plassert i Verran, reduseres med kr 70.000. C. Overføringer til andre kommuner som har fosterbarn fra Verran øker med kr 140.000. Mulig økte utgifter som følge av barnevernsdom i Fylkesnemnda høsten 2016 er ikke tatt med. D. Ordning med skolemat startet opp høsten 2016 og har vært en suksess. Kommunen oppnådde ikke statstilskudd til ordningen, og den blir dermed dyrere enn forutsatt. Det bevilges kr 300.000 i tillegg til kr 100.000 som er bevilget i 2016. Ordningen vil altså koste kommunen netto kr 400.000 per år. E. Bevilgning til styrket førskoletilbud økes med kr 295.000 som følge av at Verran må dekke tilbud til fosterhjemsplassert barn i annen kommune. F. Bevilgning til biblioteket øker med en liten sum på kr 27.000. Bevilgninger til biblioteket har stått i ro i mange år, og Verran er blant kommunene som bruker minst ressurser til bibliotek i hele landet. 9.4. Diverse kultur/ næringsarrangement Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 113 3851 Andre kulturaktiviteter 90000-90 000-90000 -90 000 113 Småsamfunnssatsing 90000-90 000-90000 -90000 Ny ramme - - - Endring i% -100,0-100,0-100,0 Bevilgningen i 2016 på kr 90.000 til Verrankonferansen m.v. trekkes inn i hele planperioden. 9.5. Integrering innvandrere Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 115 2131 Voksenopplæring innvandrere 1122 000 115 2654 Øvrige kommunale boliger 400 000 115 2750 Introduksjonsordningen 10 121000-150 000-150 000-150 000 115 8500 Statstilskudd flyktninger -14 089 000 115 Integrering innvandrere -2 446 000-150 000-150 000-150 000 Ny ramme -2 596 000-2 596 000-2 596 000 Endring i% 6,1 6,1 6,1 I opprinnelig budsjett for 2016 var flyktningetjenesten budsjettert med et netto overskudd på kr 586.000. I revideringen av budsjettet i juni ble overskuddet økt til kr 2.446.000. Dette overskuddet videreføres i planperioden i tillegg til at budsjettert avsetning til fond på kr 150.000 trekkes inn. Med det kjente antall flyktninger kommunen vil ha i 2017 er overskuddet realistisk, men er mer usikkert framover i tid. Det er nå signaler fra statlig hold om at kommunene kan få færre flyktninger enn det de er villige til å motta. Innenfor ramma skal det være rom for å opprette en mottaksklasse for nyankomne barn og voksne som ikke kan noe norsk. Det er sterkt ønske om en slik klasse fra skolens og voksenopplæringens side. Det er ikke rom for å opprette helsesøsterstilling innen migrasjonshelse eller praksiskoordinator for flykt ni ngetjenesten. 21
9.6. Malm oppvekstsenter Ansvar Funksjon Funksjon (Tl Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 211 2011 Ordinær barnehage 9 529 000-50 000-50000 -50 000 Redusert ramme barnehage -150 000-150 000-200 000 211 2021 Grunnskole 18 033 000-150 000-100000 -100000 211 2025 Den kulturelle skolesekken 15 000 211 2111 Styrket førskoletilbud 499 000 211 2151 SFO 346 000-20 000-20000 -20 000 211 2311 Ungdomsklubb 158 000 211 2312 Aktivitetstilbud barn og unge 26 000 211 3831 Musikk - og kulturskoler 1241000-250 000-250 000-250 000 211 3851 Andre kulturaktiviteter 60 000 211 Malm oppvekstsenter 29 907000-620000 -570 000-620 000 Ny ramme 29 287000 29 337000 29 287000 Endring i% -2,1-1,9-2,1 Tiltak: A. Maksprisen i barnehage øker med kr 75 per måned fra kr 2655 til kr 2730 i 2017. Dette forutsettes å gi en økt inntekt på kr 50.000. B. Verran har en høy bemanningsfaktor i kommunal barnehage. Denne forutsettes å tas ned til anbefalt nasjonal bemanningsnorm, og bevilgning til barnehagen reduseres derfor i planperioden. C. Rammekutt på grunnskolen på kr 150.000 i 2017 og kr 100.000 i 2018 og 2019 som var lagt inn i forrige økonomiplan, opprettholdes. D. Foreldrabetaling i SFO vi! bl: økt og forutsettes å g; en økt inntekt på kr 20.000. E. Kulturskolen i Verran foreslås sammenslått med Steinkjer fra høsten 2017. Dette vil gi en innsparing i administrasjonskostnader. I tillegg foreslås det å øke elevavgiften. Til sammen vil dette gi en innsparingsgevinst på kr 250.000. 9. 7. Folla skole Ansvar Funksjon Funksjon (Tl Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 212 2021 Grunnskole 7 895 000-100000 212 2151 SFO 248 000 212 Folla skole 8143000-100 000 - - Ny ramme 8 043 000 8143000 8143000 Endring i% -1,2 - - Tiltak: A. Foreslått rammekutt på kr 100.000 fra forrige økonomiplan opprettholdes. 9.8. Omsorgstjenester med statstilskudd Ansvar Funksjon Funksjon (Tl Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 302 2341 Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshemmede 570 000 302 2534 Barnebolig 944 900-250 000-250 000-250 000 302 2541 Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet 154 000 302 2542 Psykisk helsevern hjemmeboende 2 422 000 302 2543 Bistand, avl. Psykisk utviklingshemmede 3 894100 302 2545 Heldøgns omsorg i egen bolig 4 023 500 302 Omsorgstjenester m/statstilskudd 12 008 500-250 000-250 000-250000 Ny ramme 11758500 11758500 11758 500 Endring i% -2,1-2,1-2,1 22
Under ansvar 302 ligger ressurskrevende omsorgstjenester som støttes med egen tilskuddsordning fra staten. Kommunene forskutterer utgiftene i regnskapsåret og inntektsfører tilskuddet mot utestående fordring. Tilskudd blir utbetalt året etter. Staten får dermed sine utgifter året etter at kommunene skal inntektsføre sine inntekter. I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 fastsetter staten betingelsene for tilskuddet som kommunene budsjetterte med i 2016. Staten har nå foreslått at kommunene skal ta en større del av kostnadene. Kommunens utgifter til barnebolig falt bort i 2016 p.g.a. dødsfall. Bare deler av gjenstående bevilgning trekkes inn da resten må gå til dekning av underbudsjettering på andre tjenester og økt kommunal egenandel. 9.9. Enhet for omsorgstjenester Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 304 1205 Administrasjon helse/omsorg 1180 000 304 2341 Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshemmede 145 000 304 2531 Pleie/omsorg i institusjon 13 464 000 304 2541 Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet 17173400 1000 000 800000 600 000 304 2542 Psykisk helsevern hjemmeboende 1855 000 304 2544 Pleie/omsorg i bo/servicesenter 630 000 304 2545 Heldøgns omsorg i egen bolig 6 266 000 304 2653 Kommunale omsorgsboliger -360 000 304 Enhet for omsorgstjenester 40 353 400 1000000 800000 600 000 Ny ramme 41353400 41153400 40953400 Endring i% 2,S 2,0 1,S Fra og med 01.01.2015 er det igangsatt et omfattende omstillingsarbeid innenfor helse- og omsorgstjenestene. Enhetene for institusjon og hjemmebasert omsorg er slått sammen til en enhet. Det har vært et styringsmål å redusere antall sykeheimsplasser til 20. Videre er det innført nye opplegg for elektronisk rapportskriving og multidosetter for medisiner. En har ikke lyktes med å få de økonomiske innsparingsgevinstene som var forutsatt, og enheten har hatt betydelige budsjettoverskridelser både i 2015 og 2016. Dette skyldes både det at omstillingstiltakene har tatt lengre tid å gjennomføre enn planlagt, men også det faktum at det har vært en økning i tungt pleietrengende brukere både i sykeheimen og i hjemmene. Enheten har bedt om en økt bevilgning på 2,6 mill kr for 2017. Enheten får en tilleggsbevilgning på kr 1.000.000 i 2017, kr 800.000 i 2018 og kr 600.000 i 2019. Dette forutsetter at enheten gjennomfører en reell effektivisering og tar ut mulig samarbeidsgevinst mot Steinkjer kommune. 9.10. Forebyggende helse Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 321 2022 PPT 806 200 321 2321 Helsestasjoner 1498 500 Migrasjonshelse, kjøp av tjeneste 100 000 100 000 100000 321 2331 Forebyggende arbeid helse og sosial 872 000-700000 -700 000-700 000 321 2341 Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshemmede 370 000 321 2411 Kurativ legetjeneste 7 262 800-1000000 -1000 000-1000 000 321 2412 Fysioterapi 1488 000 321 2431 Tilbud til personer med rusproblemer -360 000 360 000 360 000 360 000 321 2441 Barneverntjenesten 1 713 000-100000 321 2511 Barneverntiltak i familien 100 000 321 2521 Barnevernstiltak utenfor familien 2120 000 321 2531 Pleie/omsorg i institusjon 47 000-47 000-47 000-47 000 321 2532 Kjøkkendrift 2 465 400 321 2533 Vaskeridrift 281000 321 2535 DMS intermediære plasser 772 000 23
321 2541 Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet 632 000 321 2542 Psykisk helsevern hjemmeboende 796 000-700 000-700 000-700 000 Styrking av rus og psykiatri 350 000 350 000 350 000 321 2561 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene 354 000 321 Forebyggende enhet 21217 900-1737000 -1637 000-1637 000 Ny ramme 19480900 19 580900 19 580 900 Endring i% -8,2-7,7-7,7 Tiltak: A. Stillingen som driftsleder for forebyggende enhet avvikles som følge av at flere underliggende fagområder foreslås sammenslått med Steinkjer. B. Legetjenesten reduseres med 1 mill kr. Tjenesten kan fortsatt opprettholdes med 3,5 legeårsverk inkludert turnuslege. Tjenesten ble redusert med 0,5 årsverk i 2016. C. Statstilskudd på kr 360.000 til arbeid med rusproblematikk som er budsjettert i 2016, faller bort. D. Barnevernstjenesten reduseres med kr 100.000 som følge av felles ledelse med Steinkjer kommune. Det er stor usikkerhet knyttet til hvilke utgifter barnevernsdommen i Fylkesnemnda høsten 2016 vil føre med seg. Det er ikke lagt inn bevilgninger til nye fosterhjemsplasseringer. E. En får helårsvirkning av at inntakskontoret ble redusert med et årsverk i 2016. Kr 47.000 trekkes inn. F. Tilbudet fra psykiatrisk sykepleier legges ned, og et årsverk trekkes inn. G. Det bevilges kr 350.000 hvert år til styrking av arbeid med rus og psykiatri. H. Det bevilges kr 100.000 hvert år til kjøp av tjenester innenfor migrasjonshelse. I. Vaskeriet koster kommunen ca kr 800.000 per år i henhold til avtale med Jekta AS. Tjenesten er underbudsjettert med ca kr 500.000. Det er ikke funnet rom for tilleggsbevilgning, så det manglende beløp må søkes dekket inn innenfor budsjettrammen for ansvarsområdet. 9.11. NAV Verran Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 332 2421 Sosial rådgiving og veiledning 1666 000 332 2761 Kvalifiseringsordningen 170 000 332 2811 Ytelse til livsopphold 696 000 300 000 400 000 400 000 332 NAV Verran 2 532 000 300 000 400 000 400000 Ny ramme 2 832000 2 932 000 2 932000 Endring i% 11,8 15,8 15,8 Tiltak: A. Potten for ytelser til livsopphold er økte med 300.000 i 2017 og 400.000 i 2018 og 2019. Midlene som er avsatt i 2016 er alt for lite da det blir brukt over det dobbelte. Nav Verran fikk felles ledelse med NAV Steinkjer i 2016. Det er budsjettert med 2,8 kommunale årsverk. 0,5 årsverk har vært vakant i 2016. 9.12. Enhet samfunnsutvikling Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 401 3011 Plansaksbehandling 10000 401 3021 Bygge og delingssak 228 000 100 000 200000 200 000 401 3031 Kart og oppmåling 821000 100 000 100000 100000 401 3291 Landbruksforv./landbruksbas. næringsutv. 697 000-75 000-75 000-75 000 401 3601 Naturforvaltning -1000 401 3602 Fiske-/viltforvaltn og friluftsliv 2 500 401 3751 Museer 5 000 401 3801 Idrett, anlegg eid av andre 50000 24
~ - 401 Enhet for samfunnsutvikling 1812 500 125 000 225 000 225 000 Tiltak: Ny ramme 1937 500 2 037 500 2037 500 Endring i% 6,9 12,4 12,4 A. Det synliggjøres en liten økonomisk effekt på kr 75.000 av økt samarbeid med Steinkjer innenfor områdene oppmåling, byggesak, landbruk og planlegging. B. Inntekter fra byggesaksgebyr og oppmålingsgebyr har sunket sterkt i 2016, og det forventes at dette vil vedvare ut planperioden. Byggesaksgebyr og oppmålingsgebyr reduseres med kr 100.000 hver i 2017 og noe mer i 2018 og 2019. 9.13. Eiendom Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 501 1211 Eiendomsforvaltning 1186 000 501 1301 Administrasjonslokaler 1531000-250 000-250 000-250 000 501 2211 Lokaler førskolebarn 473 000 501 2222 Skolelokaler felles 639 000 501 2224 Skolelokaler Malm 1369 000-100 000-100000 -100 000 501 2225 Skolelokaler Follafoss 1299 500 501 2611 Drift av lokaler helsetunet 3 183 800 501 2651 Alderspensjonat -225 000 501 2652 Trygdeboliger -689 000 501 2653 Kommunale omsorgsboliger -1816 000 501 2654 Øvrige kommunale boliger -300 000 501 2655 Bofellesskapet Brattreit -700 000 501 2851 Tannlegelokaler -269 000 501 3203 Drift av utleiebygg -270 500 501 3812 Drift svømmebasseng 62 000 501 3852 Forsamlingslokaler 202 400 501 3861 Verraparken -249 400 501 3902 Prestebolig 30000 501 Eiendom 5456800-350 000-350 000-350 000 Ny ramme 5106 800 5106 800 5106 800 Endring i% -6,4-6,4-6,4 Tiltak: A. Skatteoppkreverkontoret flyttet fra Verraparken til Servicekontoret sommeren 2016. Leieinntekt på kr 250.000 legges inn på administrasjonslokaler. Samtidig vil husleia de har betalt i Verraparken falle bort uten at dette er kompensert. Dette forutsetter at man må skaffe økte leieinntekter her fra andre. Eller at man sparer på reduserte strømpriser. B. Kommunen har ny strømavtale fra 01.01.2017 etter felles anbudsrunde med mange av trøndelagskommunene. Det forventes at strømutgiftene vil bli redusert. Mindre utgifter til energi må bl.a. dekke opp for økte utgifter til forsikring. Forsikringene var også ute på ny anbudsrunde i 2016, og vi har ny leverandør fra 01.07.16. Forsikring av bygg har økt med kr 172.000. C. Kommunen sitter fortsatt med utgifter på bygg med nedlagt virksomhet og bygg som søkes solgt - som Verrabotn skole/samfunnshus, Verrastranda skole/samfunnshus, Strandvegen barnehage og presteboligen. 9.14. Anlegg Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 601 1902 Driftssentral anlegg 254 000 601 3321 Kommunale veier, trafikksikkerh. m.v. 3 096 600 601 3322 Gatelys 265 000 25
601 3351 Parker, plasser og torg 178 000 50 000 100000 100000 601 3604 Forvaltning friluftsområder 21000 601 Anlegg 3 814 600 50000 100 000 100 000 Ny ramme 3864 600 3914 600 3 914 600 Endring i% 1,3 2,6 2,6 Tiltak: A. De siste par år er det anlagt nye parkområder samt at det i forbindelse med Malm oppvekstsenter er etablert grøntområder som er tidkrevende å vedlikeholde. Enheten ønsker en tilleggsbevilgning på kr 100.000, men det bare funnet rom for kr 50.000 i 2017. 9.15. Vann og avløp Ansvar Funksjon Funksjon (Tl Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 611 3401 Produksjon av vann 1562 000 611 3451 Distribusjon av vann -3 064 000-200 000-200 000-200 000 611 3501 Avløpsrensing 919 000 611 3531 Kloakknett -1874 500-100 000-100 000-100000 611 Vann og avløp -2 457 500-300 000-300000 -300000 Ny ramme -2 757 500-2 757 500-2 757 500 Endring i% 12,2 12,2 12,2 Dette området finansieres i sin helhet av abonnentene. Tiltak: A. Som følge av store investeringer i avløpsledninger og særlig vannledninger de siste årene (Verrastranda, Vada, Malmlia), må gebyrene økes. En må også ta i betraktning at gebyrinntektene kan svinge fra år til år til tross for lik pris. For eksempel er gebyrinntektene for avløp ca 200.000 lavere i 2016 enn i 2015 til tross for at prisene ikke er endret. Dette kan skyldes endret forbruk i store bedrifter, men også det forhold at stadig flere husholdninger setter inn vannmåler og dermed får et lavere forbruk å betale for. Det legges inn netto økte gebyrinntekter på kr 200.000 for vann og kr 100.000 for avløp. 9.16. Finansposter Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 801 1204 Pott til lønnsoppgjør 3 400 000 4 000 000 4000000 801 8001 Skatt p formue og inntekt -48 410 000 Eiendomsskatt verker/bruk+ næring -7 160 000 543 000-1140 000-1140 000 Eiendomsskatt andre eiendommer -4 580 000-25 000-50 000-75 000 Esk. 7 promille i 2017, 6,5 pram. I 2018 og 19-350 000 801 8401 Rammetilskudd/generelle statstilskudd -103 240 000-2 524 000-4000 000-4 000 000 Øremerkede overføringer fra staten -550 000 801 8701 Renter 5 312 000 200 000 200 000 200000 8701 Avdrag 9 700 000 1170 000 1500 000 1550 000 8701 Renteinntekter -626 000 801 8702 Kompensasjonstilskudd -1005 000 801 8801 Avsetning til disposisjonsfond 2 892 500-505 200 613 800 1588 800 8801 Dekning underskudd 2014 607 000-607 000-607 000-607000 8801 Overføring til investeringsregnskap 825 000 93 000 93 000 93 000 801 Finansposter -145 684 500 844800 609 800 1609800 Ny ramme -144 839 700-145 074 700-144074 700 Endring i% -0,6-0,4-1,1 26
Dette er et samleområde både mht. inntekter og utgifter. Både inntekter og utgifter vil kunne påvirkes betydelig, f.eks. ved endringer i skatteinngang, folketall, rentenivå m.v. Tiltak: A. Avsetning på 3,4 mkr til å dekke de årlige lønnsendringene i 2017, og 4 mill kr i 2018 og 2019. B. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) er usikre. I denne planen er de frie inntektene økte med kr 2.524.000 i 2017 og 4.000.000 i 2018 og 19. Økningen i 2017 er langt lavere enn forventet lønns- og prisvekst. C. Eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk fastsettes av Skatteetaten. Det fastsatte grunnlag for 2017 gjør at eiendomsskatten for verker og bruk må settes ned med kr 543.000. Tall for etterfølgende år er ikke kjent, men det er igangsatt en stor utbygging av Salmar sitt anlegg i Follafoss. Det forventes at dette vil gi økte inntekter fra eiendomsskatt. D. Eiendomsskattesatsen for boliger og fritidseiendommer økes fra 6,5 til 7 promille i 2017. Dette vil gi en merinntekt på kr 350.000. Fra 2018 skal skattesatsen settes tilbake til 6,5 promille. E. Avdrag på lån øker med 1,17 mill kr i 2017 og 1,5 mill kr i 2018 og 19. F. Renter økes med kr 200.000. Dette forutsetter at rentenivået fortsatt må være minst like lavt som det er høsten 2016. G. I forrige økonomiplan var det forutsatt at avsetning til disposisjonsfond skulle øke i 2017. Dette har man ikke maktet i denne planen, og fondsavsetningen reduseres i stedet med kr 505.200 i 2017. I 2018 og 19 økes fondsavsetningen igjen. H. Det regnskapsmessige underskuddet fra 2014 på kr 607.000 er forutsatt dekket i 2016 og er dermed fjernet i denne økonomiplanen. I. Overføring til investeringsbudsjettet skal dekke egenkapitaltilskudd til KLP som ikke kan lånefinansieres. Egenkapitaltilskuddet er beregnet til kr 918.000 i 2017, og overføringen er økt for å dekke dette beløpet. 9.17. Pensjonskostnader Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj. 2016 2017 2018 2019 822 1701 Årets premieavvik -3 417 000 822 1711 Amortisering av tidligere års premieavvik 3 660 000 265 000 500 000 500 000 822 Pensjonskostnader 243 000 265000 500000 500000 Ny ramme 508 000 743000 743000 Endring i% 109,1 205,8 205,8 Fra og med 2002 ble det innført en ny måte å beregne og regnskapsføre pensjonskostnader på i kommunene. Det er ikke det som kommunene faktisk betaler i pensjonspremie, som blir utgiftsført, men en teknisk beregnet pensjonskostnad. Avviket mellom de to størrelsene kalles premieavvik. Premieavviket bygger på prognoser fra KLP og SPK. Det endelige resultat kan ofte avvike mye fra de første prognosene. A. Årets premieavvik oppgis av KLP og SPK. Dette er ingen reell inntekt, men en regnskapsteknisk størrelse. Pengene er utbetalt fra kommunekassen, men står som en kortsiktig fordring i balansen. B. Amortisering av tidligere års premieavvik er årlig nedbetaling av akkumulert premieavvik. Nedbetalingstiden er redusert fra opprinnelig 15 år til 7 år. Amortiseringen vil øke med kr 265.000 i 2017. 27
10. Særskilte avsetninger og driftsresultat Særskilte avsetninger 2017 2018 2019 Pott til lønnsøkninger 3 400 000 4 000 000 4 000 000 Til disposisjonsfond 2 387 300 3 506 300 4 481300 Overført til investeringsregnskapet 918 000 918 000 918 000 2017 2018 2019 Drift.innt. (anslag) 245 000 000 246 000 000 246 000 000 Netto driftsresultat 3 305 300 4 424 300 5 399 300 Driftsres. I% av dr.innt- 1,3 1,8 2,2 11. Budsjettskjema Budsjettskjemaskjema 1A - Driftsbudsjettet FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2 017 2 018 2 019 <::.V:i.tt 1"\3 ir11 "'1tal,t l"\n fr. 1 1'\"\110 48 410 000 48 410 000 48 410 000... """'"",......,,.,,... b..., -"- Ordinært rammetilskudd -105 764 000-107 240 000-107 240 000 Skatt på eiendom -11572 000-12 930 000-12 955 000 Andre direkte eller indirekte skatter -961 000-961 000-961 000-169541 -169 566 Sum frie disponible inntekter -166 707 000 000 000 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -626 000-626 000-626 000 Renteinntekter forvaltningslån -490 000-490 000-490 000 Renteutgifter forvaltningslån 490 000 490 000 490 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 5 512 000 5 512 000 5 512 000 Avdrag på lån 10 870 000 11200 000 11250 000 Netto finansinntekter/-utgifter 15756000 16 086 000 16 136 000 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 2 387 300 3 506 300 4 481300 Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger 2 387 300 3 506 300 4 481 300 FORDELING Overført til investeringsregnskapet 918 000 918 000 918 000 Til fordeling drift -147 645 700-149 030 700-148 030 700 Sum fordelt til drift (fra skjema 18) 147 645 700 149 030 700 148 030 700 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 28
Budsjettskjema 2 A - Investeringsbudsjett 2017 2018 2019 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger 31653 000 5 000 000 1500 000 0 16 468 000 5 000 000 2 000 000 0 6 668 000 5 000 000 2 000 000 Årets finansierin sbehov 38 153 000 23 468 000 13 668 000 0 FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering -25 808 000-19 700 000-9 800 000-1 500 000-6 200 000 0 0-2 077 000-600 000-700 000-1 500 000-2 000 000-2 000 000 0 0-37 085 000-22 300 000-12 500 000 Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansierin Udekket/Ud~ponert -918 000-918 000-918 000-150 000-250 000-250 000-38 153 000-23 468 000-13 668 000 0 0 0 12. Usikkerhet/ sensitivitet Det er nødvendig å understreke at det er knyttet betydelig usikkerhet til foreliggende økonomiplan. I hovedsak kan dette oppsummeres til følgende forhold: ~ At man har en felles forståelse av de økonomiske utfordringene ~ At organisasjonen lykkes med sitt kontinuerlige omstillingsarbeid ~ Utviklingen i folketall ~ Lønns- og prisstigningen ~ Pensjonskostnadene ~ Renteutviklingen ~ Sykefraværsutviklingen ~ Effekt av budsjettoverskridelser i det enkelte budsjettår ~ Eventuelle nye behov som dukker opp ~ Generelle rammevilkår for kommunene fra statens side ~ At kommunen ikke mister nøkkelpersonell 29
13. Kommunestyrets kommentarer og vedtak «Vekst, trivsel og samhandling» Våre forslag og endringer bygger på rådmannens forslag. «Det er de små samfunn som skaper de store» Denne setningen viser noe av tenkningen som ligger til grunn for utviklingen av Verran kommune. Begrepet samfunn kan være en grend eller en bygd, et tettsted, en kommune eller for så vidt en region. Poenget er at vi skal utløse energi i de små samfunna som finnes i Verran og motivere folk og institusjoner til aktivitet for sitt nærområde. Gode ideer og grundere kan skape arbeidsplasser, men det dreier seg også om å utvikle trivelige nærmiljøer gjennom samhandling mellom innbyggerne, foretakene og kommunen. Dette betinger at en leter etter mulighetene i stedet for å klage, og at en tør åta initiativ blant annet sammen med frivillige organisasjoner. Summen av tiltak og forslag til forbedringer fra de ulike småsamfunna, kan utgjøre en betydelig framgang for kommunen. Samtidig blir befolkningen involvert i byggende prosesser. Kombinert med kommunale midler, er det mulig å skape en positiv utviklingsarena i kommunen. Når vi samtidig løser de lovpålagte oppgavene på best mulig måte, er vår visjon at vi kan bygge en kommune preget av Vekst, trivsel og samhandling Premisser for budsjettet 2017: Kommunestyrer har som mål å videreutvikle Verran kommune til et sted hvor det er trygt å vokse opp, arbeide, tilbringe fritid og ha en verdig og god alderdom. Derfor er det grunnleggende at arbeidsplassene sikres, og at det skapes nye jobber med økt verdiskaping, skatteinngang og yrkesfrekvens som resultat. Vi må skape før vi kan dele. Over flere år har investeringstakten vært stor, samtidig har kommunen vært og er inne i en omstillingsfase. Utgiftssiden har økt betraktelig uten av inntektssiden har økt tilsvarende. Vi er nå inne i en tid hvor de store investeringstiltakene må settes på vent. Dette betyr ikke at kommunestyret ikke har ambisjoner for utvikling av kommunen. 1. Orden i økonomien God økonomisk styring er avgjørende viktig for å sikre arbeidsplasser, stabilitet og forutsigbarhet i tjenesteproduksjonen. Orden i økonomien er den mest grunnleggende forutsetningen for god utvikling i kommunen. Kommunestyret vil sørge for dette. Den kommunale tjenesteyting skal være preget av effektivitet og rasjonelle løsninger. 2. Verdiskaping Inntektssida i budsjettet bygger blant annet på skatteinngangen. Den er avhengig av foretakenes evne til å skape verdier som genererer en bunnlinje som kan beskattes. Av befolkningen i kommunen er relativt få sysselsatte og det er et mål å øke sysselsettingsprosenten. Dette kan skje ved at antall grundere økes og at bedriftene ekspanderer. Vi må utnytte våre industritradisjoner og delta i den omstilling og modernisering som skjer i bedriftslivet. Her skal kommunen ha en aktiv rolle. I intensjonsplanen for sammenslåing av kommunene Steinkjer og Verran, gis Verran kommune en fremskutt plass med nærmere definerte oppgaver innenfor industrisektoren. Det skal bla derfor i løpet av 2017 lages en ny fremtidsrettet næringsstrategi til nytte for Verran og "Nye Steinkjer kommune". Målet skal naturligvis være å legge til rette for økt verdiskaping. Dette 30
skal skje på industriens premisser og de rammebetingelser som legges til grunn i marked, lovverk, teknologiutvikling og offentlige ordninger av ulikt slag. 3. Renovering av bygningsmasse på Verran helsetun Det er et behov for å renovere bygningsmassen ved Verran helsetun. Det er blant annet nødvendig å finne ut om en slik renovering kan finansieres eller delfinansieres gjennom reduserte FDV-kostnader. Det avsettes midler til en forstudie og gjennomføres i 2018. Etter at forstudien er forelagt kommunestyret, vil en eventuelt gjennomføre et forprosjekt for å skaffe seg en konkret oversikt over omfang og kostnader, og senere vil endelig vedtak om finansiering og tempo for gjennomføring av arbeidet bli vedtatt. 4. Omstillingsarbeidet i enhet for omsorg. Omorganiseringa i helse- og omsorgssektoren skal følges opp slik at implementeringa blir god og hensiktsmessig. Det skal i løpet av 2017 gjøres rede for hvordan enheten skal komme i mål med omstillingsarbeidet. Det bør tilstrebes å redusere antallet ufrivillige deltidsstillinger gjennom et systematisk arbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette arbeidet må også sees i sammenheng med kommunestyrets forventning om en betydelig reduksjon i bruk av vikarbyrå og økt inntak av lærlinger. 5. Bredbåndsatsing Etter politisk initiativ før jul i 2015 ble det igangsatt kommersiell utbygging av fiberbredbånd på Malm. Kommunestyret vil understreke betydningen av tilgang på bredbånd i større deler av kommunen. Dette gjelder for næringsliv, offentlig service og blant folk flest. Det gode arbeidet som er utført i 2016 videreføres ved en tilførsel av fiber til Follafoss og videre til Verrastranda. Næringslivet inviteres inn til et samarbeid om et slikt prosjekt. 6. God folkehelse er et felles ansvar. God helse er å kunne mestre hverdagens utfordringer og vanskeligheter. Det er mange faktorer som påvirker folks helse. 90 % av disse ligger utenfor helsesektorens ansvar. Ensomhet pekes på som en økende utfordring i samfunnet. Helse og trivsel skapes av innbyggerne der de jobber og bor. Utvikling av nærmiljøene er derfor viktig - skape møteplasser hvor folk kan treffes og bygge nettverk. Det vises i denne sammenheng til Komite for næring, nærmiljø og bolyst sitt mandat. Etablering av en frivillighetssentral bør også være et tiltak som kan bidra positivt. Det bør derfor i løpet av perioden initieres en bred kunnskapsbasert debatt i lokalsamfunnet om hvordan vi som lokalsamfunn kan ta tak i utfordringene knyttet til folkehelseutviklingen generelt og utfordringene nevnt ovenfor spesielt. 7. Folkehelse blant barn og unge Forskning viser at fysisk aktivitet, nok søvn og at et sunt kosthold er viktige forutsetninger for at barn lykkes i å oppnå gode resultater på skolen. Tiltakene vurderes til å være viktige også i et folkehelseperspektiv. Det ble i 2016 innført skolemåltid og det er tidligere innført en ordning med 1 time ekstra fysisk aktivitet i Verranskolen. Selv om også barnehagene og skolen også skal drive folkehelsearbeid er det grenser for hva de kan ta ansvar for. Det bør derfor i løpet av perioden initieres en bred kunnskapsbasert debatt i lokalsamfunnet om hvordan vi som lokalsamfunn kan ta tak i utfordringene knyttet til barn og unges oppvekstmiljø og helseutvikling. 31
8. Gjennomgang av ordningen med å gi skolelekser Kommunestyret er opptatt av at elevene samlet sett lykkes best mulig i skolene i Verran og således får et godt utgangspunkt for videre utdanning og yrkesliv. Et element som ikke har vært oppe til debatt hos skoleeier, er skolens praksis med å gi lekser. Viktige elementer i denne sammenheng er hvordan lekser påvirker målet om barns læring, sosial utjevning, og trivsel - samt samarbeidet mellom skole, heim og elever. Det skal i løpet av 2017 initieres en bred debatt om ordningen med skolelekser. 9. Opprydding og forskjønning av utearealer/nærmiljøet Trivselen kan bero på mange faktorer som avgjør om en velger å bosette seg i en kommune. De lovpålagte oppgavene så som oppvekst og helse og omsorg er grunnleggende verdier, men at det er ryddig langs veiene, på møteplassene, i industriområdene og generelt i det offentlige rom, er mer avgjørende for bolysten i dag enn før. God standard i en kommune er avhengig av at det er ryddig og at søppel og skrot er fjernet. Videre bør det være et eget opplegg for beplantning og forskjønning. Det skal i løpet av 2017 initieres en bred debatt om hvordan vi som samfunn ønsker utvikling omkring dette temaet. Kommunestyret vil gjennomføre følgende tiltak i perioden. Kommunestyret viser til ovenstående premisser og foreslår følgende vedtak: 1) 1.0venstående budsjettpremisser (1-9j tas tii etterretning. 2) For å effektivisere drift og finne rasjonelle løsninger ber kommunestyret rådmannen iverksettes et resultatforbedringsprosjekt som har som mål å: a. finne varige årlige kostnadsbesparelser utover vedtatte tallbudsjett, tilsvarende kr. 1 mill. Formannskapet skal være styringsgruppe for prosjektet. b. ta del i tidstyvprosjektet initiert av KRO. 3) Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en forstudie i 2018 som omhandler renovering av bygningsmassen på Verran helsetun. Det settes av kr 200 000 til arbeidet samt at rådmannen søker husbanken om ytterligere midler. 4) Komite for Næring, nærmiljø og bosetting. a. Det vises til komiteens mandat. Blant annet bør komiteens arbeid omfatte koordinering av samarbeid med lag og foreninger og invitere til viktige prosesser som skal utvikle og forbedre lokalmiljøene. Grasrota og organisasjoner skal motiveres til å fremme forslag på nærmiljøtiltak og delta under utvikling og gjennomføring av prosjektene. Komiteen skal også sørge for rullering av "Temaplan for idrettsanlegg, kulturbygg og friluftslivsanlegg". b. Ansvaret for å fordele avsatte midler til nærmiljøutvikling legges til komiteen. Hvis det ikke er formelle beskrankninger, skal friluftslivsmidlene fra Grønn nemd legges til aktuell komite. Komiteen skal disponere midlene til nærmiljøtiltak og grundervirksomhet som skal benyttes blant annet i bruk av metodikken som ble utviklet i prosjekt Pilot småsamfunn. c. Det opprettes et fond som komiteen disponerer etter nytt formål. Det nye fondet består av faste årlige overføringer fra driftsbudsjettet, kr 150 000 fra kapitalfondet og andre relevante fond. 32
d. Det vil også være en oppgave å søke etter eksterne midler sammen med Lokale lag og foreninger ifbm gjennomføring av ønskede prosjekter. Her er det store uutnyttede muligheter. e. Eventuelle ubrukte fondsmidler overføres til påfølgende år. f. Rådmann sørger for at komiteen har et sekretariat. Det vises til bevilgning på ansvar 111- Styrking næringsavdeling - hvor kr 50 000 skal benyttes til å følge opp komite for næring, nærmiljø og bosetting. 5) Etter et politisk initiativ ble det i 2016 gjennomført en bredbåndsutbygging i Malm. Kommunestyret ber nå om at satsingen på bredbånd fortsetter til også å gjelde Follafoss og videre til Verrastranda etter at forslag til opplegg, kostnad og tempo er lagt fram for formannskapet. Det skal vurderes nærmere hvordan en på en mest mulig kostnadseffektiv måte skal lykkes med en gjennomføring av prosjektet i løpet av 2017. Det vises til at fiber kommer fra Steinkjer til Vada neset. 6) Kommunestyret er fornøyd med at en skolematordning er innført og legger til grunn at dette blir et fast tilbud etter at en evaluering er gjennomført. Gjennom evalueringen bør det vurderes hvordan en for fremtiden kan tilby flere varmmåltider. 7) Skolelekser er et viktig tema i skolen, blant elevene og i mange hjem. Det er også et sentralt element for bedre å oppnå målsettingen om sosial utjevning. Det nedsettes derfor et partssammensatt utvalg som skal utrede formålet med skolelekser og eventuelt foreslå endringer. Rådmannen sørger for oppstart og stiller med nødvendig sekretærhjelp til utvalget som skal avgi sin innstilling innen utgangen av mai 2017. 8) Rådmannen bes utarbeide en plan for opprydding og forskjønning i det offentlige rom og på industriområdene etter gjennomføring av en debatt i lokalsamfunnet. Det vises til punkt 9 i premissene for budsjett 2017. En forutsetter at det legges opp til omfattende tiltak som ikke krever store kostnader. 9) Det utarbeides en plan for antirasismearbeid i kommunen i samarbeid med lag og foreninger. 10 ) Etablering av en Frivillighetssentral i samarbeid Jekta as. Det avsettes kroner 100 000 kroner til formålet som kommunal andel for 2017. Det søkes videre om statlig tilskudd. 11 ) Rådmannen starter et arbeid med å foreslå en fremtidig organisering av kommunale selskaper som har et grensesnitt mot næring og næringsutvikling. 12) Livsglede for eldre. Prosjekt gjennomføres for å rette fokuset på en aktiv og verdig alderdom. 13 ) Det skal bygges opp et stabilt tilbud med riktig kompetanse innenfor rus og psykiatri, gjerne i samarbeid med brukere av et slikt tilbud. Det avsette kroner 350 000 kroner inkludert eventuelle øremerkede midler til et slikt tilbud. 14) Oppfølging av Friskgårdsrapporten. Det avsette kr 200 000 til oppfølging av arbeidsmiljøarbeidet i kommunen. Det søkes i tillegg eksterne midler hos KLP, NAV Arbeidslivssenteret og hos Fylkesmannen. Kommunens arbeidsmiljøutvalg får tilgang til midlene etter en ubyråkratisk søknad til Formannskapet. 33
15) Rådmannens forslag om økning i eiendomsskatten reverseres fullt ut fra og med 2018. Kommunestyret ønsker at mer av eiendomsskatteinntektene benyttes til positive tiltak i lokalmiljøene. Det vises til tiltak som, gatelys, veier, nærmiljøtiltak, skolemåltid, gang og sykkelveier, opparbeiding av turstier, utsetting av benker mm. 16) Rådmannens forslag om åta inn kr 500 000 av de usikre regionsentermidlene reverseres fullt ut. Om det viser seg at Verran får disponere disse midlene legges disse i kommunens disposisjonsfond. 17) Enhet for omsorgstjenester tilføres 1,3 millioner kroner mindre enn rådmannens forslag. Likevel utgjør dette en styrking på kr 1.0 mill. Samlet er enheten styrket med kroner 1,73 millioner kroner i løpet av de siste 6 måneder. Kommunestyret forventer at rådmannen sørger for at de nye ressursene benyttes til at omstillingsarbeidet bedrer sin måloppnåelse. Det pekes for eksempel på behov for å styrke personal, leder og økonomifunksjonene. 18) Migrasjonshelse. Det avsettes kroner 100 000 for å styrke arbeidet med migrasjonshelse inkludert øremerkede midler fra staten. Det bør søkes et samarbeid med Steinkjer kommune om styrking av dette arbeidet. 19) Avsettingen til neste års mellomoppgjør reduseres med kr 600 000 ifht rådmannens forslag. Dette kan gjøres med bakgrunn i de sentrale forventningene til lønnsoppgjøret 2017. Om oppgjøret blir mindre en de budsjetterte forventningene vil resterende pott avsatt til lønnsoppgjør, tilfalle disposisjonsfondet. 20) Bemanningsfaktor barnehage. Verran har en relativt høg andel høgskoleutdannede og høg bemanningsfaktor sammenlignet med mange andre kommuner. Dette er et uttrykk for en bevist satsing. Likevel er det slik at det sannsynligvis vil bli innført en nasjonal bemanningsnorm fra 2020, hvor normen vil være 6 barn per voksen. Endringen i bemanningsfaktoren for 2017 er derfor å anse som en forsiktig tilpasning ifht en nasjonal bemanningsnorm. Reduksjonen utgjør kroner 150 000 for 2017. 21) Det legges opp til oppstart av et rehabiliteringsprosjekt der man vurderer utbytting av gatelysarmaturer til LED, ev. vurderer nye lyspunkt. Samt at midlene kan brukes til utbedring av kommunal vei. 22) Gang og sykkelveier. Søke tilskuddsmidler slik at realisering av gang og sykkelveier i Follafoss (Follabrua - Gammelvegen) og Malm (Nertrøa - Kirkreitkrysset) kan realiseres fortest mulig. 23) Kjøp av Scene og Amfi i Bergmannsparken. Det legges til grunn at kommunestyret får en sak om finansiering og kjøp av Scene og Amfi i februar 2017. Kommunestyret viser i denne sammenheng til at kommunen i løpet av 2017 vil selge 4 trygdeleiligheter i Follafoss og at bruk av statsbevilgninger til opprydding etter gruvevirksomheten samt eventuelle RUP-midler kan fullfinansiere et slikt kjøp. 14. Tabell med driftsrammer for 2017-2019 Tabellen under viser vedtatte driftsrammer for hvert budsjettansvarsområde i planperioden. 34
Verran kommunes økonomiplan 2017-2019 Tiltak og driftsrammer Vedtatt av kommunestyret 15.12.16 - - - ~nsvar ~ _ Vedtakt~~ Bes_!5rivelse -- -- 2017 _?._018-2019 110 - Politisk virksomhet Fremskrevet budsjett 17/basis 3 041 200 3 041 200 3 041 200 110 - Politisk virksomhet Rådmannens forslag Valg 50 000 0 50 000 110 - Politisk virksomhet Kommunestyrets endringer Økt bevilgning kontroll/revisjon 42 200 62 200 62 200 110 - Politisk virksomhet Kommunestyrets endringer Bruk av fond til komite næring mm -200 000 0 0 110 - Politisk virksomhet Kommunestyrets endringer Komit næring, nærmiljø, boseting 0-50 000-50 000 110 - Politisk virksomhet Kommunestyrets endringer Redusert politisk godtgjøring -50 000-50 000-50 000 - - L' - -,, --,..._-... -. -- 2 883 400 3 003 400 3 053 400 Ansvar Vedtakt~~- Beskrivelse 2017 2018 2019 111 - Rådmannen Fremskrevet budsjett 17/basis 15 472 600 15 472 600 15 472 600 111 - Rådmannen Rådmannens forslag Redusert overføring til Bergmannsparken AS -100 000-100 000-100 000 111 - Rådmannen Rådmannens forslag Økt bevilgning adm. ledelse 100 000 100 000 100 000 111 - Rådmannen Rådmannens forslag Økt overførin til kirka 42 000 42 000 42 000 111 - Rådmannen Rådmannens forslag Økt overføring Brannvesenet Midt IKS 26 000 26 000 26 000 111 - Rådmannen Kommunestyrets endringer Produktivitetsprogram 150 000 100 000 0 111 - Rådmannen Kommunestyrets endringer ENØK tiltak kirka 20 000 0 0 111 - Rådmannen Kommunestyrets endringer Forprosjekt bygg helsetunet -200 000 0-200 000 111 - Rådmannen Kommunestyrets endringer Effekt produktivitetsprogram -250 000-500 000-1 000 000 111 - Rådmannen Kommunestyrets endringer Fri vi li ighetssentra I 100 000 200 000 200 000 111 - Rådmannen Kommunestyrets endringer Styrking næringsavdeling 250 000 250 000 250 000 111 - Rådmannen Kommunestyrets endringer Arbeidsmiljøtiltak 200 000 0 0 "-.~- - - 15 810 600 15 590 600 14 790 600 Ansvar Vedtcl~~ Beskrivelse 2017 Z018 2019 112 - Fellesoppgaver oppvekst Fremskrevet budsjett 17/basis 6 745 500 6 745 500 6 745 500 112 - Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Styrket førskoletilbud forsterbarn 295 000 295 000 295 000 112 - Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Styrking biblioteket 27 000 27 000 27 000 112 - Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Økt bevilgning til skolemat 300 000 300 000 300 000 112 - Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Redusert overføring gr.skole andre komm. 70 000 70 000 70 000 112 - Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Økning gr.skole til fosterbarn i andre komm. 140 000 140 000 140 000 112 - Fellesoppgaver oppvekst Kommunestyrets endringer Redusert overføring til privat barnehage 0-200 000-200 000 7 577 500 7 377 500 7 377 500
- --. c- -. - ~--- ~ --- -2017-201ft. - 2019 Jinsv.Er _yedtalg-w~- _ Beskrivelse 113 - Småsamfunnssatsing Fremskrevet budsjett 17/basis 90 000 90 000 90 000 113 - Småsamfunnssatsing Rådmannens forslag Bortfall bevilgning Verrankonferansen -90 000-90 000-90 000 --... ----... -... --... 0 0 0 - L-' -- - ----- ~ --- - -- Ansvar - - ~ta~~ - Beskrivelse I 2017 20!._8 ~- 2019 114 - Skatteoppkrever Fremskrevet budsjett 17/basis 0 0 0 - - - -~ -r-- _,.,-...-.....-......-- 0 0 0 Ansvar - - - Yeciti3l<tw~ Beskrivelse :Jr 2017 2018 2019 115 - Integrering innvandrere Fremskrevet budsjett 17/basis -2 446 000-2 446 000-2 446 000 115 - Integrering innvandrere Rådmannens forslag Avsetning til flyktningefond fjernes -150 000-150 000-150 000-2 596 000-2 596 000-2 596 000 Ansvar yedt~_pe Beskrivelse 2017 2018 _ 20J9 - - - 211 - Malm oppvekstsenter Fremskrevet budsjett 17/basis 29 907 000 29 907 000 29 907 000 211 - Malm oppvekstsenter Rådmannens forslag Innsparing v/sammenlåing kulturskole Steinkjer -250 000-250 000-250 000 211 - Malm oppvekstsenter Rådmannens forslag Økt makspris barnehage -50 000-50 000-50 000 211 - Malm oppvekstsenter Rådmannens forslag Økt pris SFO -20 000-20 000-20 000 211 - Malm oppvekstsenter Rådmannens forslag Rammekutt grunnskole -150 000-100 000-100 000 211 - Malm oppvekstsenter Kommunestyrets endringer Redusert ramme barnehagen -150 000-150 000-200 000 - - 29 287 000 29 337 000 29 287 000 Ansvar~ Ved~~- Beskrivelse li 2017 2018 2019 212 - Folla skole Fremskrevet budsjett 17/basis 8 143 000 8 143 000 8 143 000 212 - Folla skole Rådmannens forslag Rammekutt -100 000 0 0 8 043 000 8 143 000 8 143 000 Ansvar Ved~~~ Beskrivelse 2017 2018..201~ 302 - Omsorgstjenester mf statstilskudd Fremskrevet budsjett 17/basis 12 008 500 12 008 500 12 008 500 302 - Omsorgstjenester mf statstilskudd Rådmannens forslag Bortfall tiltak i barnebolig -250 000-250 000-250 000 11758500 11758500 11758500 --w - - 20~ 2018 2019 Ansvar Vedtak:tsv~ Be$1<rivelse 304 - Enhet for omsorgstjenester Fremskrevet budsjett 17/basis 40 353 400 40 353 400 40 353 400 304 - Enhet for omsorgstjenester Kommunestyrets endringer Tilleggsbevilgning 1000000 800 000 600 000 41353400 41153 400 40 953 400 -
Ansvar - Vedta~pe _ Beskrivelse - 2017..)018 2019 - - 321 - Forebyggende enhet Fremskrevet budsjett 17/basis 21 217 900 21 217 900 21 217 900 321 - Forebyggende enhet Rådmannens forslag Reduksjon barnevernstjenesten -100 000 0 0 321 - Forebyggende enhet Rådmannens forslag Bortfall stilling inntaksktr. 2016-47 000-47 000-47 000 321 - Forebyggende enhet Rådmannens forslag Tilbud psykiatrisk sykepleier legges ned -700 000-700 000-700 000 321 - Forebyggende enhet Rådmannens forslag Awikling driftslederstilling -700 000-700 000-700 000 321 - Forebyggende enhet Rådmannens forslag Reduksjon legetjenesten -1 000 000-1 000 000-1 000 000 321 - Forebyggende enhet Rådmannens forslag Bortfall tilskudd til rusplan 360 000 360 000 360 000 321 - Forebyggende enhet Kommunestyrets endringer Kjøp av migrasjonshelsetjeneste 100 000 100 000 100 000 321 - Forebyggende enhet Kommunestyrets endringer Tjenestetilbud rus og psykiatri 350 000 350 000 350 000. - -- ~-"-..._ - ~. 19 480 900 19 580 900 19 580 900 -- - - - - -- - - - ~ Ansvar _ Vedta~pe - ~ Beskrivelse 2017 2018 2019 332 - NAV Verran Fremskrevet budsjett 17/basis 2 532 000 2 532 000 2 532 000 332 - NAV Verran Rådmannens forslag Økt bevilgning til sosialhjelp 300 000 400 000 400 000 --~ ~- - --~ ---- - ------- 2 832 000 2 932 000 2 932 000.-... ----- Ansv91. - ~ VedtaJsID'~ Beskrivelse 2017 2Q18 2019 401 - Enhet samfunnsutvikling Fremskrevet budsjett 17/basis 1 812 500 1 812 500 1 812 500 401 - Enhet samfunnsutvikling Budsjett tekniske justeringer Redusert inntekt oppmålingsgebyr 100 000 100 000 100 000 401 - Enhet samfunnsutvikling Rådmannens forslag Redusert inntekt byggesaksgebyr 100 000 200 000 200 000 401 - Enhet samfunnsutvikling Rådmannens forslag Effekt av samarbeid med Steinkjer -75 000-75 000-75 000.. --- --.------- - -- - -- -- 1937 500 2 037 500 2 037 500 - Ansv<![ _ -- - Vedtal<t?Yge Beskrivelse 2017 2018 2019 501 - Enhet samfunnsutvikling, eiendom Fremskrevet budsjett 17/basis 5 456 800 5 456 800 5 456 800 501 - Enhet samfunnsutvikling, eiendom Rådmannens forslag Husleie skatteoppkrever -250 000-250 000-250 000 501 - Enhet samfunnsutvikling, eiendom Rådmannens forslag Reduserte strømutgifter -100 000-100 000-100 000-5 106 800 5 106 800 5 106 800 Ansvar - -- Vedta~i;i:e _ ~~else 2017 2018 2019-601 - Enhet samfunnsutvikling, anlegg Fremskrevet budsjett 17/basis 3 814 600 3 814 600 3 814 600 601 - Enhet samfunnsutvikling, anlegg Rådmannens forslag Økt bevilgning til grøntanlegg 50 000 100 000 100 000 3 864 600 3 914 600 3 914 600 ----- ['t..[lsvar _ -- - Ve.f!_ta~pe _ - _Bes~rivel~ 2017 2018-2019 611 - Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp Fremskrevet budsjett 17/basis -2 457 500-2 457 500-2 457 500 611 - Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp Rådmannens forslag Økt inntekt vannforsyning -200 000-200 000-200 000
611 - Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp Rådmannens forslag Økt inntekt avløp -100 000-100 000-100 000 - - - ~. - I -2 757 500-2 757 500-2 757 500 - Ansvar Ve(tta~~ --- Beskrive!~_ 2017 - lplj!. 2019 -- 801 - Finansposter Fremskrevet budsjett 17/basis -145 934 500-145 934 500-145 934 500 801 - Finansposter Rådmannens forslag Økt overføring til investeringsregnskapet 93 000 93 000 93 000 801 - Finansposter Rådmannens forslag Dekning underskudd 201'1 fjernes -607 000-607 000-607 000 801 - Finansposter Rådmannens forslag Økte renteutgifter 200 000 200 000 200 000 801 - Finansposter Rådmannens forslag Endret eiendomsskatt verker og bruk 543 000-1140 000-1140 000 801 - Finansposter Rådmannens forslag Økt eiendomsskatt andre eiendommer -25 000-50 000-75 000 801 - Finansposter Kommunestyrets endringer Endret avsetning til disposisjonsfond -505 200 613 800 1588800 801 - Finansposter Kommunestyrets endringer Avsatt pott til lønnsøkrune 3 400 000 4 000 000 4 000 000 801 - Finansposter Kommunestyrets endringer Økt rammetilskudd -2 524 000-4 000 000-4 000 000 801 - Finansposter Kommunestyrets endringer Eiendomsskattesats øker til 7 promille 2017-350 000 0 0 801 - Finansposter Kommunestyrets endringer Økte avdrag på lån 1170 000 1 500 000 1 550 000 801 - Finansposter Kommunestyrets endringer Øremerket statstilskudd -550 000 0 0 - - - -145 089 700-145 324 700-144 324 700 -- - Allsvar _ -- - - - - - -- - Vedta!sm'_pe Beskrivelse_..JI 2017 2018 2019 811 - Momskomp, avskrivinger, internforde Fremskrevet budsjett 17/basis 0 0 0 ~ - 0 0 0 Ansvar Vedta.lstwpe Beskrivelse ][ - - 2017 2018 2019 -- - 822 - Pensjonskostnader Fremskrevet budsjett 17/basis 243 000 243 000 243 000 822 - Pensjonskostnader Rådmannens forslag Økte pensjonskostnader 265 000 500 000 500 000 508 000 743 000 743 000 0 0 0
Måleskjema for Malm skole Styringsindikatorer Status Mål Scala 1-6 Resultat Feb.2016 Gjennomsnitt land Elever som føler seg mobbet. 1 lavest og 5 høyest Opplevd støtte hjemmefra Basert på elevundersøkelsen. Elevene får 3 spørsmål knyttet til støtte hjemmefra. Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen Jeg Får god hjelp til leksene mine hjemme Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet 1,0 I 1.2 I 1.0 7.trinn:1,0 7.trinn: 1,2 7.trinn 10.trinn 10.trinn: 1,2 10:trinn: 1,2 4,5 I 3.8 I Ligge på 7.trinn: 4,4 7.trinn 10.trinn landsgjennomsnitt 10.trinn: 4,0 Vurdering: Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? 7.trinn: 3,6 10.trinn: 2,6 4,0 eller bedre 7.trinn: 3,6 10.trinn: 2,6 7.trinn: 3,8 10.trinn: 3,1 Nasjonaleprøver: ligge over landsgjennomsnittet på NP for 5.trinn Engelsk: 47 Lesing: 47 Regning: 50 Annen poengskala Ligge over 50 på alle prøver Engelsk: 47 Lesing: 47 Regning: 50 Landsgjennomsnitt 50 Nasjonaleprøver: ligge over landsgjennomsnittet på NP for 8.trinn Antall grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i bereqninqene (se Forskrift Engelsk: 51 Lesing: 49 Reanina: 51 Ikke klart Annen poengskala Ligge over 50 på alle røver Ligge over 40 poeng Landsgjennomsnitt 50 Ikke klart
til opplæringsloven 6-26). Overordnet styringsindikator er arbeidsmiljø. Nærvær: Nærværsprosent over 94% Samarbeid: Hvor fornøyd er du med samarbeidet med kolleger. Tall fra medarbeiderundersøkelsen TILBAKEMELDING. Opplevd kvalitet: Jeg får tilbakemelding fra min nærmeste leder på hvordan jeg utfører lobben min? Prosentvis awik mellom sammenheng budsjett og regnskap 93,12 Over 94% Over 94% 5,35 (snitt barne og ungdomsskole) 5,5 4,9 5,0 eller bedre 1, 71 % mindre forbruk 0,63% overforbruk 0%
Voksenopplæring/ Flyktningetjenesten Styringsindikatorer Status Mål Landsgjennomsnitt Kvalifisering av flytninger(arbeid eller utdanning). Målet er å kvalifisere ferdighetene i norsk på et nivå som gjør at flyktningene kan bruke sin kompetanse i jobb eller bygge videre på den i form av utdanning. Ansvar: Verran voksenopplæring/flyktningetjenesten. Kartleggingssamtaler før oppstart ved Verran voksenopplæring. Ansvar: Flyktningetjenesten og Driftsleder. Gjennomføre utviklingssamtaler(lærer og elev. Ansvar: Lærene). og trekantsamtaler( elev, lærer og flyktningkonsulent. Ansvar: Flyktningkonsulentene) 76 % (50 %) 50 % 100 % 62 % 100 % 100 % Gjennomføre avsluttende språkprøve(kun skriftlig. Muntlig prøve blir gjennomført ved Steinkjer voksenopplæring, i og med at lærerne ikke kan være sensor til egne elever). De som har rett og plikt til norskopplæring har plikt til å ta en avsluttende prøve i norsk Ansvar: Driftsleder. Steinkjer 100 % voksen- Verran opplæring voksenopplæring Gjennomføring av prøve i samfunnskunnskap(50 timer kurs, kurset er obligatorisk for å få opphold i Norge) på grunn av pc- problemer fikk vi ikke gjennomført dette som planlagt i uke 9. Prøven vil bli gjennomført i sommerprogrammet. Ansvar: Driftsleder Språkpraksis: 43 % Det er ønskelig at alle skal få tilbudet om språkpraksis. Flyktningetjenesten skal følge opp de som er i språkpraksis og praksisvertene tettere(språkpraksisplan). Dette har vært vanskelig å gjøre i 2015 på grunn av arbeidsmengden og antall årsverk i flyktningetjenesten. Praksiskoordinator i 50 % stilling: en praksiskoordinator kunne enda større grad o rettet, vedlikeholde o holde tettere Frist uke 28. 100 % for de som har gjennomført hele kurset 60 % 80-90 %
kontakt med næringslivet. I og med at det er flere enheter som har behov for praksisplasser kan næringslivet oppleve et "mas" fra flere. Med en praksiskoordinator kunne mye av dette vært unngått for da kunne man samarbeide tettere tverrfaglig. Samtidig som man i større grad kunne "matche" riktig person til riktig språkpraksisplass(i noen tilfeller kan språkpraksisplassen gå over til en arbeids raksis eventuelt arbeid til fa brev Integreringsarbeid: lntegreringsprosjekt som startes opp i programtiden(integreringsprogrammet skal være på full -og hel tid). Eksempler på slike prosjekt i 2016 er: helsegruppe for damer(samarbeid med forebyggende helse) strikkekaffe for damene(samarbeid med saniteten) Cos- kurs(barnevernet) Familiedag ved Lømsen med isfiske, skigåing, snøskuterkjøring(samarbeid med lokale aktører blant annet Jeger og fisk). Det skal velges en tillitsvalgt i fra hver gruppe. Disse skal ha møte med driftsleder og flyktningkonsulent annen hver måned, fokus på trivsel og andre områder som har betydning for elevene. Trivselsundersøkelse ved skolen/brukerundersøkelse( denne skulle egentlig være i evalueringen av flyktningetjenesten med på grunn av pcproblemer måtte den utgå). Alle gruppene har tillitsvalgte men det er ikke gjennomført noen møter. 100 % (kun permisjonsreglementet som ligger til grunn ved fravær ellers ugyldig fravær) Høst 2016(5 stykker i løpet av skoleåret sept,nov,jan,mars, mai) Høst 2016 Nærvær: I og med at enheten er en "ny" enhet blir det først mulig å måle nærværet i 2016. Rekruttere slik at Verran voksenopplæring har en lærer på hvert spor(alfabetiseringsmodellen, spor 1, spor 2 og spor 3). I dag er det 3 faste lærerstillinger, pluss en 100 % i midlertidig stillin. Det at elevene kvalifiserer å det Over90 %
riktige sporet medfører bedre kvalitet på norskinnlæringen, noe som igjen gjør at de som kan kvalifisere seg i rask progresjon blir fortere kvalifisert. Samtidig som det å få tilpasset opplæring øker motivasjonen til elevene. Utviklingssamtaler: Alle medarbeiderne vil 100 % 100 % få tilbudet om en utviklingssamtale, dette i tillegg til u- og formelle samtaler i løpet av året. Medarbeidertilfredshet: Det skal Vår2016 gjennomføres en medarbeider undersøkelse for alle ansatte i kommunen i uke 19 og 20. Dette gir grunnlaget for å måle medarbeidertilfredsheten i større grad. Kompetanseutvikling: Flyktningkonsulentene: 100 % Kurs Nettverkssamarbeid(FI NT) Tverrfagligsamarbeid med kommunale enheter(månedlig). Verran voksenopplæring: Kurs/videreutdannelse i Fylkesmannens regi Hospitering ved Levanger voksenopplæring 100 % Driftsleder: Kurs/videreutdannelse i fylkesmannens regi 100 % Nettverkssamarbeid blant annet, med rektorer i voksenopplæringa Tverfagligsamarbeid med 9-11 ganger i året kommunale enheter Tverfagligsamarbeid med 2 ganger i året lensmannskontoret - ;;;,_,,.; "' ;)J{~t({ '.))~~;- -, ::i:f< ".-. ~'-,:::.:;'!;~... : it~j... ~.'h,; - - ~. : - ",... _.,;-,.;; : - ':.,;- _.;,,!-,'''',. a Prosentvis awik mellom budsjett og Under Balanse regnskap forbruk (dette skyldes ekstra tilskudd og ubrukte lønnsmidler) "~'"'-"'
Enhet for omsorgstjenester Styringsindikatorer Landsgjennomsnitt Innkomstsamtale med alle pasienter (avklaring av behov og datasamling av personlige opplysninger på sykeheimen) En uke etter innkomst. Awik når det går over en uke - E S Andel brukere på institusjon som har fått Årskontroll x 1 i året og da også legemiddelgjennomgang Mål 100 % Oppnådd 100% 100% Andel brukere i hjemmebasert tjenester som har hatt legemiddelgjennomgang Mer enn 5 medikamenter Samsvar mellom vedtak og tjenester i hjemmesykepleien/psyk/hj. hj. Henter ut statistikk på profil - kvartalsvis Alvorlig awik knyttet til medikamenthåndtering Registrert på system EQS og profil Primær og sekundærkontakt på sykeheimen (langtids/korttids/ avlastning) Dette blir ordnet på innkomstsamtalen. Ved sykmelding av primær/sekundær lengre enn 1 mnd. blir det satt inn noen andre. I Rundskriv om «Kvalitet i pleie og omsorgstjenester», heter det at beboerne har krav på tilbud om varierte og tilpassete aktiviteter både inne og ute. Kartlegger individuelt på innkomstsamtalen Vekt og ernæringsskontroll Vekt x 1 mnd Gjennomføres MNA, og ernærinsstatus på lnnkomssamtalen 10 brukere 80% 100% Null avvik Alle skal ha primær og sekundærkontakt Alle skal ha et tilbud om aktivitet minimum X 1 daglig. Alle pasienter skal ha egenvurdering på ernæringsstatus
St rin sindikatorer ktivm Nærvær Målet var 90 % 89% Kommunal sektor 7,5 nærvær % Ikke nådd Helse/pleie/omsorg målsettingen Begge: 11,32 DVS. 87,52 % 88,77 Menn: 7,42 Kvinner: 11,87 KS Stabilitet (sykepleiere) Spl. som har Økt stabilitet blant Totalt 23,25 årsverk sluttet: sykepleierne 1 årsverk Ubesatt/ langtidsfravær: 7 årsverk ved (3,75 % årsskiftet sykepleierstillinger som har sluttet pt) Bruk av vikarbyrå Kr 1 686 804,- Redusere bruk av vikarbyrå. (Hittil i år ca. Kr 800 000,-) Medarbeider Undersøkelsen 2016 -Legger din arbeidsgiver til rette Gjennomsnittlig kompetanseutvikling som er viktig 3,3% 4,0% Medarbeidertilfreds for jobben het i Norge 4,3 % -Vil du anbefale andre å søke jobb Gjennomsnittlig på din arbeidsplass 4,3% 4,5% medarbeidertilfredsh et i Norge 4,9 % li Prosentvis avvik mellom budsjett og Overforbruk Balanse regnskap kr 3 400 000,-
Forebyggende enhet - Barneverntjenesten Styri ngsi nd i katorer Status Mål Landsgjennomsnitt 2015 2016 Gjennomført COS - gruppeveiledning; vår 100 % 100% og høst Opprettholdt fokus på tiltaksarbeid/ 100% 100% veiledning Oppdatert internkontroll på meldings- og Innen 1/11-16 undersøkelsesdel 2015 Sykefravær Under 8 % Medarbeidersamtaler Medarbeidertilfredshet Alle ansatte skal ha tilbud om gruppesamtaler eller individuelle samtaler Medarbeiderundersøkelse 2015 2016 Prosentvis awik mellom budsjett og Awik Balanse regnskap Brukerundersøkelse: 2016