Logistikknæringen Kundeverdier og samfunnsverdier. Vedlegg: Rapport fra Menon Bussiness Economics: Logistikknæringens samfunnsmessige betydning 1
1000 tonn Hva gjør logistikknæringen? BRINGER VARENE DER DU ER Logistikknæringen er bedrifter innen spedisjon, drift av godssentraler, lagring, lasting og lossing, drift av havner, transportformidling og lignende tjenester. Transportører omfatter bedrifter innen godstransport på veg og godstransport med jernbane. Logistikknæringen forsyner de norske husholdningene og industribedrifter med alle varer de trenger; alt fra byggevarer, innredninger, mat, drikke, hvite- og brunevarer, småelektronikk, tekstiler, renholdsmidler og kosmetikk, medisiner, bøker og papir; i det hele tatt alt hva folk trenger i sine liv. Innenlands utgjør markedet i alt 78 mill tonn og er av SSB målt som alle varer sendt fra engrosbedrifter og industribedrifter til detaljistledd og direkte til forbrukere. En nyttig inndeling av vareslagene fordelt på de mest vanlige fraktproduktene pakker, stykkgods og partigods er gjengitt nedenfor og utgjør altså det relevante volumet på 78 mill tonn. I alt omfatter dette 66 mill forsendelser fordelt på 17 mill pakker, 41 mill stykkgodssendinger og 7,5 mill partigodssendinger. 60 000 50 000 40 000 Partigods (over 2500 kg) Stykkgods (30-2500 kg) Pakker (inntil 30 kg) 30 000 20 000 10 000 - Betydelig kompetanse tilbys. Logistikkbedriftene håndterer det meste av internasjonal transport til/fra Norge. Egentransportandelen er liten fordi det trengs betydelig kompetanse og spesialisering for å klarere gods både fysisk og informasjonsmessig over landegrensene. En spedisjonsbedrift håndterer alle typer dokumenter og arbeidsprosesser som kreves for å få varene fram. Nedenforstående figur illustrerer kompleksiteten: 2
Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL) driver egen bransjeskole; Speditørskolen og en rekke andre kurs for å dyktiggjøre næringens medarbeidere. Speditørskolen gir 15 studiepoeng som del av et bachelor- eller master-studium ved Høgskolen i Molde. LTL driver også egen rekrutteringsvirksomhet gjennom et traineeprogram. Hvem er bedriftene? Logistikknæringen består av i alt 830 bedrifter og omsatte i 2010 for 36,4 mrd kroner. Figuren nedenfor viser hvordan transportmarkedet fordeler seg mellom bedriftene. Det fremgår at LTLs medlemsbedrifter betjener 64% av markedet. Dette fordeler seg i hovedsak på 12 større bedrifter og mange små. Det øvrige markedet betjenes av et stort antall mindre logistikkbedrifter. 3
36 % 21 % 9 % 7 % 1 % 1 % 6 % 6 % 3 % 3 % 2 % 2 % 2 % 1 % SCHENKER AS BRING CARGO AS TOLLPOST GLOBE AS KUEHNE + NAGEL AS BRING FRIGOSCANDIA AS DHL EXPRESS (NORWAY) AS DSV ROAD AS DHL SUPPLY CHAIN (NORWAY) AS PANALPINA GRIEG AS DSV AIR & SEA AS BRING WAREHOUSING AS ONTIME LOGISTICS NORGE AS Øvrige LTL-medlemmer Øvrig totalmarked Verdiskapning på linje med sjømatnæringen. Verdiskapningen næringen yter er nærmere 20 mrd kroner, som er på størrelse med sjømatnæringens verdiskapningsbidrag. Verdiskapningen er for det meste lønn til 30 000 ansatte og sysselsatte i transportbedrifter. Svært lite er avkastning til eierne. Lønnsomheten målt i driftsresultat, dvs resultat før finansposter var i 2010 på under 3,5%. Til sammenligning er driftsmarginen for næringslivet for øvrig på 14-16%. Rentabiliteten av totalkapitalen var på 4,7% i 2010. Sammenlignet med handelsnæringen er dette lavt. Handelsnæringen hadde en rentabilitet av totalkapitalen på 7,5% i 2010. I korte trekk oppsummeres logistikk- og transportnæringen slik: Omsetning Driftsresultat Verdiskaping Lønn Ansatte Bedrifter 2010 2010 2010 2010 2010 2010 Logistikknæringen 36,4 1,2 8,2 6,2 11 360 829 Transportører på 32,4 0,8 11,3 9,0 19 907 2709 land Totalt 68,8 2,1 19,5 15,2 31 267 3538 Fyller togene i Norge. Logistikknæringen karakteriseres av at bedriftene ikke eier transportmidler, men kjøper disse tjenestene av transportleverandører både for tog, bil, båt og fly. 4
1000 tonn Næringen, og særlig LTLs medlemsbedrifter, fyller godstogene i Norge og bidrar gjennom dette å opprettholde grunnlaget for jernbanetransport i landet. Godstransport med tog omfatter et omsetningsvolum på ca 1,5 mrd kroner. Markedsandelene med tog på hovedkorridorene der det er jernbanetilbud er meget høye sammenlignet med andre europeiske land. Relativt sett er vi på høyde med USA når det gjelder bruk av jernbane for godstransport. Figuren viser markedsandeler for jernbane på hovedkorridorer. (kilde TØI) 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Jernbane Sjø stykkgods Veg stykkgods Det fremgår av figuren at Nord Norge i hovedsak forsynes med tog både via Dovrebanen/Nordlandsbanen og via Østlandet til Narvik via Sverige. Det største volumet fraktes imidlertid med bil fordi det meste av transporten foregår over kortere eller andre strekninger enn det som er relevant for jernbanetransport. Stor ringvirkning for transportnæringen. LTLs medlemsbedrifter og logistikknæringen kjøper transporttjenester av vegtransportbedrifter for 20 mrd kroner årlig. Dette gir sysselsetting til 9000 biler og sjåfører og 8000 ansatte i tilknyttede bedrifter. Foruten det direkte skattebidraget fra næringen genereres det skatteinntekt på 7,8 mrd kroner fra andre næringer gjennom kjøp av tjenester. Samfunnsbidraget: Styrker bosetting og næringsliv i hele landet. Næringen leverer varer til alle postnumre i landet med daglig betjening. Vareforsyningen i Norge er i stor grad drevet av forbrukerimport. Logistikkbedriftenes viktigste gjøremål er å finne last som fyller lasteenhetene begge veger. Det skaper god produktivitet og lave kostnader. Logistikkkostnadene for de vareproduserende bedriftene utgjør 14% av deres omsetning. Transporten utgjør 6%. Resten fordeler seg på lager, administrasjon, kapitalkostnader og emballasje. 5
Hoveddelen av import av forbrukervarer kommer til Østlandet hovedsakelig med bil (60%), med ferje (RoRo) og containerbåter (LoLo) (30%) og med tog (10%). Varene skal spres til alle deler av landet. Foruten olje og gass, som jo er bulk eller rørtransport, er landet fattig på eksportvarer som kan fraktes i container eller trailere. Hvis det ikke hadde vært for landbruksvarer, aluminium, fisk og tremasse, ville retningsubalansen vært meget utfordrende. Logistikkbedriftene driver derfor i stor grad termotransport av ferskvarer som melkeprodukter, kjøttvarer og ferskfisk som fyller lastenehetene på tog og bil i retur østover og sørover fra Nord Norge, Trøndelagsfylkene, innlandet og det sørlige kystnorge. Sjømatnæringen og landbruksnæringen er derfor gjensidig avhengige av den importdrevne handelsnæringen gjennom den formidlingen logistikknæringen driver. Dette samspillet underbygger grunnlaget for bo og virke i hele landet. Når bane og veg svikter. Effektiv veg- jernbane- og havneinfrastruktur er avgjørende for vareforsyningen både for logistikkbedriftene som leverandører av frakttjenester, men i særlig grad for de bedriftene som handler eller produserer varer. Derfor bruker logistikknæringens organisasjoner betydelige ressurser på å vise samfunnstapet som påføres når veg og bane svikter. Første halvår 2011 har bedriftene beregnet et direkte tap på 300 millioner kroner som følge av forsinkelser og svikt i infrastrukturen på jernbanen. De direkte tapene utgjør de rene togforsinkelser i tillegg til merkostnadene som oppstår ved overtidsbetaling og ekstra mannskap på terminalene samt ekstra bilmateriell og sjåfører ved utkjøring av forsinket gods til kundene. De indirekte tapene, dvs tap som oppstår hos avsender og mottakerkunder kommer i tillegg. Hva skal til for å sikre vareforsyningen i hele landet? God infrastruktur er vitalt for landets konkurranseevne, verdiskapning og utvikling av levedyktige arbeidsmarkedsregioner. Nedenfor listes opp næringslivets 9 punkter meldt til Samferdselsdepartementet for hva som skal for å sette veg, bane og havner i god stand til en kostnadseffektiv vareforsyning i landet. 1. Utvikling av stamvegnettet, særlig: a. E18/E39: Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim b. E134: Drammen-Haugesund c. E16/Rv7: Sandvika-Hønefoss-Bergen/Hønefoss-Brimnes/Gol Borlaug. d. E6 Kolomoen-Trondheim/Rv3 Kolomoen-Ulsberg e. E6 Trondheim-Fauske-Nordkjosbotn-Kirkenes. f. Tunnel/bru Horten-Moss. 2. Utvikling av terminalstruktur for godstransport på Østlandet til støtte for Alnabru må gjennomføres. 3. Oppetid og punktlighet for godstransport med jernbane må forbedres, Alnabruterminalen må utbygges i trinn, og planarbeider for intermodale terminaler i Bergen og Trondheim må 6
startes. Bevilgningsnivået for veg og bane må være tilstrekkelig til å sette infrastrukturen i god stand på maksimalt 20 år. 4. For å overføre gods fra veg til sjø er det nødvendig med statlig medvirkning i utvikling av knutepunkthavner, en detaljert kartlegging av overføringspotensialet av gods innenlands og utenlands og en vesentlig reduksjon av los- og havneutgifter. De offentlige planressurser må økes, og ansvar for godstransport på sjø over trafikkhavnene bør overføres til samferdselsdepartementet. 5. Den fremtidige mobilitetsutfordringen i de største byene krever en ny statlig kollektivstrategi, særlig for de største byene. Fylkene og bykommunene makter ikke dette alene. 6. Planprosessene må effektiviseres, og det bør utredes om statlige aksjeselskap for planlegging, utbygging og drift av større infrastrukturprosjekter kan benyttes for å effektivisere ressursbruken og finne andre finansierings- og inntektsformer. 7. Næringslivet ønsker å bidra til en sterk reduksjon av utslipp til luft. Det forventes incitamenter til bruk av andre drivstofformer, for eksempel etter modell av NOx-fondet. LNGskip må ikke diskrimineres på grunn av nåværende beregningsregler. Det offentlige som stor bruker av transporttjenester bør innarbeide krav til miljø i sine innkjøpsgrunnlag. 8. Grunnutdanning for yrkessjåfører og skipspersonell som fag i videregående skole må styrkes. Tilstrekkelig sikre hvileplasser må bygges. Kjøre- og hviletidsbestemmelsene må gjøres mer fleksible. 9. Ordningen med 25,25 m modulvogntog må utvides til hele stamvegnettet og gjøres permanent. Det må bli forpliktende etter plan- og bygningsloven å følge regler for dimensjonering av varemottak ved bygging eller ombygging. Oslo, Mars 2012. Med vennlig hilsen Logistikk og Transportindustriens Landsforening 7