ROMPLAN. Generell informasjon og retningslinjer for rommet. Hva finnes av materiale her? Hva kan barna oppleve/erfare i rommet?

Like dokumenter
Generell informasjon og retningslinjer for rommet. Hva finnes av materiale her? Hva kan barna oppleve/erfare i rommet?

Generell informasjon og retningslinjer for rommet

snekkerverkstedet, leke med legoklosser, magnetklosser eller bare sette oss ned i lesekroken og kose oss med en bok. Her finnes det gode muligheter

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner

Kommunikasjon, språk og tekst

Progresjonsplan fagområder

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Barnehage Tverrfaglig prosjekt 3-6 år 2013 INDIANERNE KOMMER!

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

Barnehagens progresjonsplan

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Fladbyseter barnehage 2015

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Kropp, bevegelse og helse

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Marspost for Bukkene Bruse 2019

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

ÅRSPLAN FOR KREKLING

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

MÅNEDSPLAN for SEPEMBER Brattbakken

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Pedagogisk tilbakeblikk

Plan for Vestavind høsten/vår

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

Kommunikasjon Språk Tekst

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

MÅNEDSBREV FOR BUKKENE BRUSE

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Månedsbrev for februar på Toddlerne

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Lys og lyd. Kunst, kultur og kreativitet

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Månedsbrev. Februar. Skinnvotten

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Språktiltak I februar har samlingene i språktiltaket handlet om kapittel 4 i Hakkebakkeskogen, hvor Klatremus vil forsøke å fange en tyv. Her kunne so

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Årsplan for Trollebo 2016/2017

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Plan for Sønnavind

Månedsbrev for januar på Toddlerne

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev februar. Bukkene bruse

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

Tronstua barnehage

Månedsplan for Tøfflus April 2018 Aktiviteter: Sangstund/samling Turer i skogen/nærområde Aktivitetsdag torsdag 12. April Fagområdene i rammeplanen:

MÅNEDSPLAN FOR FEBRUAR 2015 HJØRNETANNA

Årsplan for Trollebo

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Progresjonsplan Trollungene

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

Periodeplan for oktober og november

Soneplan for Rød sone

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Periodeplan for Førskolegruppa Dato Aktivitet Hva gjør vi? Hvordan gjør vi det?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Månedsbrev august og september for Småbarnsfløyen

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna

De eldste i barnehagen

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Det er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Månedsbrev for mars på Toddlerne

Transkript:

ROMPLAN Rom: Språkrom rom for språk, kommunikasjon, lek/rollelek, lesing i små grupper Fløy: Newton Periode: September - desember Hovedansvarlige: Hege og Mia Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysjerrighet, bevissthet og utvikling. (Rammeplan, s. 48) Generell informasjon og retningslinjer for rommet På språkrommet liker jeg å være. Her har vi mange små figurer, dyr, speil og andre leker. For at de som kommer etter oss skal også synes at det er hyggelig å være her, er det veldig viktig at vi rydder opp når vi er ferdig med leken. Alle tingene sorteres i skuffene. Da blir det mye lettere for de som kommer etter å finne det de leter etter. Det er også veldig lurt å rydde opp ting mens vi leker. En gang I blant kan det være vanskelig å huske det,og da kan voksne hjelpe ved å minne oss det. For å ha en god flyt i leken er det fint at det ikke er for mange her på en gang. Derfor henger det en lapp med tallet 6 på døra til språkrommet. Hva finnes av materiale her? Diverse historie- og eventyrbøker. Ulike småfigurer, dyr, småmøbler. Små lys. Små steiner, diamanter, små blader og andre pynteting. Små og store tepper. Puter - Speil - Noen bøker - Forskjellig pedagogisk material Hva kan barna oppleve/erfare i rommet? Vi synes språkrommet kan være litt magisk. Her kan vi lukke døren, og skape vår helt lille verden med dyr, figurer og stemningsfulle lys. Vi har mange forskjellige bokser med figurer og småting som tilhører et spesielt eventyr. Det er veldig morsomt å leke eventyrene som vi har lest både hjemme og i barnehagen. Vi har også mange andre figurer. Vi har dyr, roboter, små menneskedokker og småmøbler. Vi har også små og store tepper, smålys og et helt bord som lyser. Da kan vi lage våre helt egne historier sammen. Da må vi samarbeide og bli enige om hva vi skal leke. Det er ikke alltid like lett å bli enige, men vi prøver så godt vi kan. Noen ganger har vi smågrupper sammen med en voksen. Da kan for eksempel den voksne lese en historie for oss, og det er ekstra spennende på språkrommet med taklyset avslått og mange smålys. Det er ofte vi hører eventyr vi har hørt fra før, men noen ganger får vi høre helt nye historier.

Hva er den voksne sin rolle i rommet? Det er gøy når den voksne blir med på leken. Det er morsomt og se hvordan han/hun leker. Kanskje jeg kan herme, bli inspirert og lære av den voksnes lek. Det er også fint at de voksne skifter ut eventyrene og figurene innimellom når de ser at det er behov for noe nytt. Den voksne kan også hjelpe til med å sette i gang en lek når vi ikke vet hva vi vil, eller hjelper oss å bli enige om hva vi skal leke. Det er også gøy når en voksen er sammen med oss og leser eller dramatiserer historier for oss, eller sammen med oss. Slik kan han/hun være en god språkmodell for oss. Det er spennende når en voksen inviterer oss inn på språkrommet og leser en bok, eller forteller et eventyr. Det blir alltid litt ekstra spennende på språkrommet siden vi ikke blir forstyrret av lyd fra de andre rommene i barnehagen når vi lukker døra. Det er kjempefint å ha et rom som kan bli så stille. Hvis vi skal klare å dramatisere historier og leke rollelek sammen må vi kunne samarbeide. Den voksne kan hjelpe oss med dette ved å veilede og støtte oss når vi havner i konflikter. Hvis det er noe jeg/vi blir ekstra opptatt av, er det gøy om den voksne får med seg dette. Kanskje det går an å finne ut mer om det og kanskje vi kan videreføre aktiviteten på et av de andre fagrommene. Hvilke fagområder ligger til grunn? Kommunikasjon, språk og tekst. Kunst, kultur og kreativitet. Antall, rom og form. Etikk, religion og filosofi. Fremdriftsplan På språkrommet kan vi være ikke fler enn 6 barn av gangen. Noen ganger får vi lov til å bare være 2, andre ganger flere. Ofte kan du se en lapp med en rød jente og en oransje runding ved siden av hengende på døra til språkrommet. Det betyr at det er gruppe her, og da skal vi som leker her inne få leke for oss selv. På språkrommet er vi ofte en gruppe barn alene. Noen ganger får vi leke med akkurat det vi har lyst til å leke med. Andre ganger setter en voksen frem de lekene vi får leke med. I denne perioden skal vi ha fokus på at vi skal være her i små grupper sammen med en voksen, for å ha språkrelaterte aktiviteter. Voksne vil utfordre oss å gå videre med det som interesserer oss, sånn at prosjekter kan oppstå. Progresjon Språkrommet er et fint sted å være for alle. Her har vi kjente eventyr og figurer som for eksempel til «De tre bukkene bruse» Vi har også mange dyr og menneskefigurer, som det er enkelt for de yngste barna på fløyen å leke med. Med disse kan vi bruke kreativiteten og fantasien vår til å skape våre egne historier. Vi vil både ha høytlesning, dramatisering og snakke om tanker som dukker opp i forbindelse med dette. Vi ønsker også å flette inn lek med bokstaver og aktiviteter som øker språkbevissthet. Dette er noe spesielt de største barna i barnehagen kan benytte seg av. Voksne kommer til å følge med vår språkutvikling og nysgjerrighet og vil utfordre og støtte oss til å lære litt mer en det vi kan kontinuerlig. Det pedagogiske materiale som tilbys er mer avansert for hver trinn vi tar i vår utvikling.

ROMPLAN Rom: Rollelek, rom for lek/rollelek, språk, kommunikasjon og fysisk utfoldelse Fløy: Newton Periode: September- desember 2017 Hovedansvarlig (planlegging og evaluering): Hege og Mia Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek- alene og sammen med andre.( Rammeplan, s.20) Generell informasjon og retningslinjer for rommet Dette rommet elsker vi å bruke. Her kan vi være akkurat dem vi vil gjerne være: cowboy, prinsesse, fe, kokk, selger, kjøper, mamma, pappa, baby, restaurantsjef og mye mer. Her kan vi lage mange ting: vi kan lage mat og drikke, passe på babyene, vi kan ha teselskap. Ved konstruksjonskroken har vi Duploklosser og jernbane byggesett. Vi vil gjerne leke sammen, men om det blir for mange barn her, kan vi ha det vanskelig å holde leken gående. Derfor har voksne i barnehagen bestemt at ved lekehuset er det plass til 4 barn, mens ved konstruksjonskroken er det plass til 4 barn. Vi synes at det er fint å komme inn i rolleleksrommet når det ser ordentlig og ryddig ut. Derfor rydder vi opp når vi er ferdig med å leke, sånn at andre barn får også lyst til å leke her etterpå. Og fordi alle lekene har sin plass eller en egen boks, så er det mye morsomere å rydde. Hva finnes av materiale her? - Hus med kjøkken. - Frukt og grønnsaker av plast - Diverse kjøkkenutstyr - Husholdningsartikler - Servise av plast: kopper, tallerkner, kniver, gafler, skjeer - Diverse utkledningstøy - Babydokke og dokkevogner - Bord og stoler med gulvteppe - Duplo - Jernbane byggesett. - Gymnastikk utstyr som madrasser, baller, erteposer, trampoline osv (tilgjengelige en gang i blant) Stor skjerm med prosjektor på veggen. Hva kan barna oppleve/erfare i rommet? I dette rommet har vi mulighet til å ha dramalek, rollelek og mimelek. Her her vi mange ting som vi kan bruke i leker som familie, kafé, legekontor, eller andre spennende leker som vi plutselig kommer på. Rolleleksrommet kan forvandles til gymsal, legekontor eller disko. Dette er veldig gøyj På rolleleksrommet har vi mulighet til å hoppe på en liten trampoline. Tramoplinen kan hoppes på kun med voksne og madrasser under, på grunn av sikkerhet. Det er gøy å kunne både bruke finmuskulaturen og grovmuskulaturen på dette rommet. Voksne kan vise oss bilder, film og musikkvideoer på den store skjermen vi har på veggen. Dette for å imøtekomme våre interesser, for å illustrere et poeng, å introdusere oss for varierte artister og sjangere eller inspirere oss i leken. I sånne settinger kan vi øve oss på å vente på tur til å bestemme sang, akseptere og respektere at andre barn som liker en annen type musikk enn en selv gjør. Vi kan lære oss å bevege oss fritt i musikkens rytme og ha en naturlig holdning til egen kropp osv. Når vi leker med hverandre, lærer vi å komme frem med våre ideer og samtidig gi plass til de andre barna i

leken, for at de også skal komme frem med deres innspill. Alle får bestemme litt. Når vi later som, er vi fri til å gå inn i egen forestillingsverden og tar andres perspektiv. Noen ganger krangler vi med hverandre når vi skal fordele rollene i leken, eller når vi skal dele de tingene vi vil bruke. Da er det viktig at vi prøver å løse situasjonen ved å snakke med hverandre og vise interesse til å forstå den andres perspektiv. Voksne kan hjelpe til om det blir for vanskelig. Når vi leker forskjellige ting, sånn som butikk, kan vi lære mer om ulike begreper som tall, farge og form. Samtidig lærer vi å kommunisere med hverandre, ved å spørre og vente på svar, ved å selv snakke og høre på hva de andre har å si. Vi øver oss hver dag på å beskrive våre tanker, erfaringer, opplevelser og intensjoner. I samspill med andre, lærer vi flere ord og hvordan ord henger sammen i kategorier. Hva er den voksne sin rolle i rommet? Noen ganger er det greit at en voksen leker med oss, mens andre ganger liker vi at voksne bare følger med på det vi gjør, eller hjelper oss å sette i gang en ny type lek. Vi forteller de voksne hvordan vi vil leke her og hva slags ting vi trenger i leken. Av og til forandrer de deler av rommet, sånn at det blir enda mer gøy og spennende for oss å være her. Noen ganger trenger vi hjelp til å sette ord på våre tanker og følelser, hjelp til å forstå oss selv, å få bekreftelse på det vi gjør og annerkjennelse for den vi er. Andre ganger trenger vi litt hjelp til å gi rom til hverandre, men kanskje også til å skape mer rom til oss selv, ved å lære å hevde oss selv. På rolleleksrommet kan vi være med på å bestemme hva slags musikkvideo eller filmglimt vi kan se. Dette om de voksne bekrefter at det er noe som er tilpasset vår alderstrinn. Andre ganger er de voksne som bestemmer det vi kan se og høre på den store sjarmen, ut fra det de vurdere til å være lærerik og inspirerende for oss. Hvilke fagområder ligger til grunn? Kommunikasjon, språk og tekst. Kunst, kultur og kreativitet. Antall, rom og form. Kropp, bevegelse og helse. Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Fremdriftsplan Noen ting i rolleleksrommet er tilgjengelige for oss, sånn som dokkevogner og utkledningsklær, mens andre ting, som gymting blir tatt frem av de voksne. Hva som skal lekes (familie, piknik, barnehage e.l.) kan enten vi eller de voksne være med på å bestemme. En voksen vil hovedsakelig være med oss for å inspirere leken og for å passe på at alle har det bra og kan påvirke leken. Det er gøy at vi kan bruke dette rommet for fysisk aktivitet som gymnastikk, yoga og dans! Vi stoler på at de voksne følger med på våre interesser og behov og at de gjør endringer i rommet i forhold til deres observasjoner og våre tydelig uttrykte ønsker. Behovene våre kan endre seg i takt med erfaringene, så da trenger vi plutselig nye materialer for andre type leker. I nærmeste fremtid vil vi ha mer fokus på å ha rollelek med utkledning, sånn som å leke De tre bukkene Bruse. Dette kan føre til større prosjekter her, eller noe som kan smitte til de andre romj

Progresjon Det er forskjellig hvordan vi som er 3 år og 5 år bruker rommet. Her er det gode muligheter for at de største barna kan være rollemodeller for de minste. Noen av oss kan leke parallelt ved siden av andre barn. Noen leker sånn som andre barn, ved å imitere det de gjør, mens andre barn kan være i en interaktiv og kreativ rollelek over en lengre periode. Noen av oss trenger de voksne for å få oss forstått av andre barn, mens andre klarer å kommunisere med hverandre på en nyansert måte. Vi lærer mye av å se og snakke med hverandre og de voksne! Voksne vil utfordre oss ved å ta frem materiale som kan utvikle vår forståelse av verden og våres ulike kompetanser. For eksempel, hvis vi får tilgang til lekepenger, da bør vi først forstå hva det brukes til og hvorfor, så kan vi øve på å bruke dem, ved å kjøpe/ selge, regne ut samlet pris av forskjellige ting, gi rest osv. Voksne kommer til å støtte oss hver trinn i vårs utvikling. Gjennom alt vi gjør på rolleleksrom, har vi gode anledninger til å skape/ utvikle relasjoner. Gode relasjoner er noe både vi og de voksne i denne barnehagen er spesiell opptatte av og derfor, når konflikter oppstår, vil de voksne passe på at de løses uten at noen forblir krenket. Voksne sørger for at vi vil øve oss på konfliktløsningsstrategier som er mer og mer kompliserte. Først kan vi lære oss til å utrykke en nonverbal, etterpå en verbal Nei!, så får vi tilgang til flere ord. Vi får hjelp til å forstå intensjonene bak en handling og utrykke oss på en mer gunstig måte. Vi kan komme med en, etterpå flere løsninger. Vi kan øve oss å samarbeide om å finne løsning, å sette dem ut i virkeligheten, å evaluere og kanskje lage en ny plan. Dette er en lang prosess, men de voksne vil være med oss hele tiden. De vil vise vei, støtte og verne om oss.