og Forstudie InterCity Mulighetsanalyse Larvik og Rapport Oppsummering fra ekspertverksted 17. september 2015 Foto: Hilde Lillejord
og 2
Mulighetsanalyse Larvik EKSPERTVERKSTED 17. september 2015 Arbeidsrapport På verkstedet jobbet mange av de involverte i Mulighetsanalysen og Forstudie InterCity Larvik sammen med en del eksterne fagfolk. Det ble jobbet med ideer og innspill. De eksterne fagfolkene var invitert med for å løfte problemstillingene og se med nye øyne på utfordringene. Det som er referert nedenfor er det som kom fram på arbeidsdagen. Materialet vil bli vurdert videre og brukt som grunnlagsmateriale på verksted 2. HENSIKT: Med utgangspunkt i behov og mål og med ideer fra gamle løsninger, skal vi jobbe fram konkrete forslag for å løse transportutfordringene og fremme bylivet i Larvik. Flere verksteder og åpne møter skal bidra til å generere kunnskap så prosjektgruppa tør å gi klare anbefalinger og politikere kan gjøre beslutninger. Dette verkstedet har som hensikt å skape mange ideer som skal bearbeides videre i et senere verksted med bredere deltagelse. OPPGAVEN: Vi skal produsere ideer til et framtidsrettet transport system for Larvik i 2025, 2040 - og en prioritert liste med tiltak for å komme dit. Samtidig skal vi synliggjøre hvordan kvalitetene til byen kan bevares og forsterkes i alle trinn. Ideene skal munne ut i konkrete tiltak: Noe må skje også på kort sikt. METODER: 4-trinnsmetodikken supplert med kreative arbeidsformer i gruppe og plenum. BAKGRUNNSMATERIALE: Rapport fra Verksted 1, foreløpig forslag til prosjektutløsende behov og samfunnsmål for mulighetsanalysen, kart med ÅDT for bil og et kart som viser tidligere forslag. RAMMER: Oppdraget fra fylkeskommunen, skissene til mål og problembeskrivelser, inkludert den foreløpige usikkerheten rundt plassering av nytt jernbanespor og ny stasjon. FIRETRINNSMETODIKKEN 1
DAGSORDEN 0900 Oppstart, orienteringer Målbildet for prosjektet ØKT 1 Tenke nytt: Finne løsninger knyttet til arealbruk, transportbehov og valg av transportmiddel Heidi Marie Kriznik leser fra sin bok «Den delte byen» ØKT 2 Optimalisere: Finne løsninger som legger til rette for mer effektiv bruk av dagens transportsystem 1230 Lunsj ØKT 3 Ombygging: Med eksisterende infrastruktur som utgangspunkt. Hva kan vi gjøre med enkle ombygginger og justeringer? ØKT 4 Bygge nytt: Hva er mulige løsninger hvis vi kan foreta større ombygginger eller nybygginger? 1730 Avslutning - oppsummering - videre arbeid 1800 Hjemreise Prosessledere Tore Solberg, Prosesskraft og Kristin Aandal, Statens vegvesen 2
DELTAKERE Gruppe L Øystein Tandberg, Statens vegvesen Morten Klokkersveen, Jernbaneverket Mari Vårdal, Statens vegvesen Guro Berge, Statens vegvesen Jomar Lygre Langeland, Civitas Gruppe M Anne Therese Anvik, Larvik kommune Cecilie Gunnufsen, Statens vegvesen Gert Myhren, Statens vegvesen Birgithe Haneseth, Jernbaneverket Hans Jørgen Bihli, Jernbaneverket Gruppe P Øyvind Dalen, Asplan Viak Alf-Anders Langhelle, Statens vegvesen Hege Eick, Larvik kommune Toril Wiig, Jernbaneverket Eva Preede, Statens vegvesen Gruppe S Terje Grennes, Norconsult Lene Stenersen, Statens vegvesen Ole Håkon Øyesvold, Larvik havn Hilde Lillejord, Jernbaneverket Sissel Engblom, Asplan Viak 3
Kort om forutsetninger Jernbane Det utredes og planlegges for ny InterCity trase og stasjon i Larvik. Følgende stasjonsplassering ble lagt til grunn for arbeidet på ekspertverkstedet: Veg Utfordringer knyttet til framkommeligheten i Øyakrysset spesielt ved ferjeanløp og i rushtid. Mye biltrafikk på rv 303 øst- vest. ÅDT 15.000 forbi stasjonen og 13.000 gjennom Torstrand. Skaper miljøproblemer og barriere for lokalsamfunn og bomiljø. Transportsystemet er dårlig tilrettelagt for miljøvennlig transport. Havn Behov for arealer til utvikling. Behov for god adkomst til havna både veg og jernbane. Byutvikling Dårlig definert bysentrum som oppleves som lite attraktivt. Lite aktivitet i sentrum utenom butikkenes åpningstid. Torget er opprustet og tiltrekker seg mer opphold og lek. Handelen i sentrum konkurrerer med Nordbyen og til dels Fritzøe Brygge. Enkelt og billig å parkere. Alle lokalbussene stopper både på stasjonen og på gateterminalen oppe i byen. Arealene på sjøsiden av jernbanen er attraktive og brukes av mange. Opphold her konkurrerer med sentrum. Firetrinnsmetodikken 4
Trinn 1A Hva påvirker folks transportbehov og transportvalg i Larvik? Oppsummering Oppsummering av punkter som gikk igjen hos gruppene hva gjelder transportbehov og valg. Transportbehov påvirkes av: Lokalisering av bosted Lokalisering av målpunkter (skole, butikk, stasjon, arbeid, fritidsaktivitet, osv.) Arbeidsmarked (utpendling) Avstand Transportvalg påvirkes av: Kommunens struktur/avstand Holdninger, vaner og kultur Transporttilbud (frekvens, kvalitet og pris) Enkelhet Parkeringsmuligheter Topografi Trygghet 5
Gruppe L Transportbehov De skal på jobb Besøk Barnehage Fritidsaktiviteter Skole Innkjøp/handel Transittreise Inn- og utpendling Transportvalg Enkelhet Tilbud (kollektiv, sykkel, bil, bane) Framkommelighet Pris/kostnad Tid «Harry-kultur» «Helse-kultur» Bystruktur Topografi Tilgjengelighet Trygghet Avstand Lokalisering bolig Lokalisering arbeidsplasser Parkeringsmuligheter Gruppe M Transportbehov Lokalisering av bosted Lokalisering av målpunkter (skole, butikk, stasjon osv.) Arbeidsmarked (utpendling) Transportvalg Avstand Vær/årstid Topografi Tidsbruk Transporttilbud Pris Kvalitet på tilbud (g/s, buss) Parkeringsmuligheter Enkelhet Holdninger 6
Gruppe P Transportbehov Reiseopplevelse Familierelasjoner Hvor en bor Hvor en skal, arbeid/fritid Avstand Helsetjenester Fritid Handel Skole Barnehage Jobb Transportvalg Kommunens struktur Tilbud Pris Tilrettelegging Forutsigbarhet Trygghet #Reisende i gruppen Utstyr/varetransport Avstand Tid Terreng Været Transportkultur Gruppe S Transportbehov Målpunkt Spredt bosetting Distanser Jobbtilbud Utpendling Nordby-senteret ligger utenfor sentrum Transportvalg Livsstil Vaner Tid Tilretteleggelse Det enkleste alternativ Kort veg til E18 Frekvens Dårlig infrastruktur for miljøvennlige transportformer Pris P-plass tilgjengelighet Korresponderer/gode nok overganger Topografi 7
Trinn 1B - Hva slags løsninger ser vi? Oppsummering Tema som går igjen hos gruppene: Strammere arealpolitikk der det legges til rette for en mer kompakt bystruktur Flere arbeidsplasser og mer handel i sentrum Bygge ned vegkapasiteten og bygge opp kapasitet for gange, sykkel og kollektiv Sammenhengende og godt vedlikeholdt sykkelvegnett, sykkelparkering Bedre kollektivtilbud med kortere pendler, økt frekvens, god korrespondanse og sømløse overganger mellom buss og tog, samt lavere priser Restriktiv parkeringspolitikk 8
Gruppe L Kutt ut boligutbyggingen i Martineåsen Si nei til feillokalisering (spredt) Kompaktbyen (10-min-byen) Definere et bysentrum (lage en sentrumsplan) Avgrense byutvikling til «en akse» Bygge ned vegkapasitet og øke sykkel og kollektivkapasitet/tiltak «Systemet» - kapasitet, fremkommelighet, tilgjengelighet Friksjon i sentrum Restriktiv parkering arbeidsplasser og flere boliger i sentrum Sammenhengende sykkelnett Tett og høyt rundt stasjonen Gratis el-sykkel Gå- og sykkelby Gruppe M Mer kompakt bosetting Bedre kollektivtilbud All offentlig besøksvirksomhet i sentrum Flere transportvalg (valg mellom gå, sykkel, buss) Næring/arbeidsplasser langs kollektivakser/-punkter Rett virksomhet på rett sted Godt vinter- og sommervedlikehold av og lys langs gang- og sykkelveger Kuler sykler El-sykler Restriktive tiltak for bil Bedre og flere sykkelveger Sykkelparkering Helse som status Bomring Billig buss Grønnere holdning Trygghet 9
Gruppe P Ikke utvide kjøpesenteret på Nordbyen Premier for å sykle og gå Hyppigere buss- og togavganger Færre parkeringsplasser Ruste opp gater mot torvet Sykkelhotell på stasjonen Reell korrespondanse buss tog Bare bygater Gode, mens små lokalsentre Arbeidsplasser i sentrum Attraksjoner langs bygatene Strammere arealpolitikk Gåby Bedre skilting Sykkelheis i Bøkkerbakken Mer handel i sentrum, samt bosatte og ansatte Gruppe S Flytte alle kompetanse-arbeidsplasser til sentrum Endre parkeringspolitikken koste mer/fjerne plasser Bedre kollektivløsninger (korte pendler, frekvens, sømløst mellom lokalbusser og tog) Fortetting i sentrum Store aktører til sentrum Erstatte bilveger med sykkelveger og kollektiv Samle bystrukturen og rette den mot havna Etablere sykkelparkering bl.a. innendørs (i tomme butikklokaler) Gode/billige månedskort for all kollektivtrafikk Tilrettelegge for eiendomsutvikling i sentrum. Regulere inn store tomter med høy utnyttelsesgrad Vegprising Staten må gå foran Is i magen 10
Trinn 1C Hvem må gjøre noe for at dette skal skje? Oppsummering Bildene fra gruppenes flipovere under viser at ansvaret er fordelt på mange aktører. Dette er noe av utfordringen som preger dagens byplanlegging. Mest sentrale aktører: Staten på overordnet nivå Statens vegvesen Jernbaneverket/NSB/Rom eiendom Fylkesmannen Fylkeskommunen Kommunen administrasjon og politikere Andre viktige aktører: Vestfold kollektivtrafikk Næringslivet Innbyggerne Media God samfunnsplanlegging krever enighet mellom aktører. Skal noe skje må alle samarbeide og trekke i samme retning. Det må drives visjonær planlegging med lang tidshorisont. Dette kan deles i trinnvise tiltak samtidig bør en gjennomføre raskt det som er enkelt og billig. 11
Gruppe L Gruppe M 12
Gruppe P Gruppe S 13
Tankevekker Heidi Marie Kriznik leste fra boka si Den delte byen Slik omtales boka fra forlaget: «Liva og Linnea er født samme år og vokser opp i samme by. Liva på Slemdal i bydel Vestre Aker. Linnea på Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. Denne boka følger de to jentenes livsløp, slik statistikken viser at de vil leve. Forskjellene i Oslo, og ulikhetene mellom bydelene er store, systematiske og økende. Men verken inntektsforskjeller, helse eller levevaner oppstår i et tomrom. Det henger tett sammen med politikken som føres.» Lesingen ga rom for refleksjoner rundt samfunnsplanlegging og forskjeller. 14
Trinn 2 - Optimalisering av dagens system Oppsummering En del av kommentarene fra gruppene hører hjemme i trinn 3 begrenset ombygging. Miljøgate i Dronningensgate/Storgata. Legge hovedtransportårene for bil utenom bysentrum Byutvikling langs fjorden, gjennom bysentrum og opp Nansetgata Parkering bruke det som virkemiddel for å redusere bilbruk Male og skilte gang-sykkeltilbudet Sykkelgater med bilen på besøk mulig å innføre dette i noen gater? 15
Gruppe L Fleksible bygg Sentrumsnær plassering av biblioteket Bygge Fjordbyen Overordnet struktur: Hovedveger rundt byen, ikke gjennom sentrum Kollektivknutepunkt i sentrum Miljøgate med lav hastighet i Dronningensgate/Storgata Byutvikling langs fjorden og opp Torget - Nansetgata Bygge ut sykkelveger og gangveger 16
Gruppe M Parkering innføre progressive takster Flere bussavganger Fergetider legge ankomst/avgang slik at trafikken ikke kommer i rushtida Sykkelparkering på stasjonen torget ved Bøkeskogen mm Merke gangruter - skilting Bygge gangbro som krysser Elveveien nord for dagens jernbanebru for å betjene publikumsrettede virksomheter 17
Gruppe P Rasjonelt sykkeltilbud Bygge bygater i sentrum ikke separere trafikken Transportakse - for bilbasert transport: Revet Øya Elveveien til E18 Byakse for sentrumsrette trafikk og stor andel miljøvennlig transport Gloppe- Dronningensgate-Storgata-Stavernsveien til forbi bystranda Jobbe med holdninger som gir endret adferd Skilte og male opp ruter for gang-sykkel både for lokalbefolkning og turister 18
Gruppe S Prioritere gang-sykkel i sentrum Sømløst kollektivsystem buss-tog Utvide busstilbudet Sykkelgater «hvor bilen er på besøk» Tiltak for å redusere bilbruk Kollektivfelt tas fra bil? Planfritt godsspor til havna Etablere sykkeltrase langs fjorden 19
Trinn 3 Hva er mulige løsninger med begrenset ombygging? Følgende skal løses: Trafikk øst-vest Ferjetrafikk Gods til og fra havna Buss lokalt og regionalt Buss for tog Larvik-Skien I denne oppgaven og i neste oppgave trinn 4 ble det jobbet med følgende stasjonsplasseringer: Oppsummering: Stram arealstyring der det legges til rette for en kompakt bystruktur Nærmere definert gang- og sykkelvegby Gang- og sykkelveg fra Halsen og langs fjorden Bedre kollektivløsninger, gjerne få linjer med høy frekvens All næring i sentrum Restriktiv parkeringspolitikk Elektriske bysykler 20
Gruppe L Få kollektivlinjer med høy frekvens En nærmere definert gang- og sykkelvegby der gang- og sykkelvegnettet optimaliseres i hele det definerte området. Stram arealstyring All næring i sentrum uansett (unntatt plasskrevende næring) Boligutvikling også i kollektivakser i gang- og sykkelavstand til sentrum Kun korttidsparkering i sentrum 21
Gruppe M Dagens stasjonsplassering med utbedret tog- og bussknutepunkt. Øyakrysset utbedres (rundkjøring med neddykk). Gang- og sykkelveg fra Halsen og langs fjorden. Forbedret kollektivtilbud (bl.a. en ringbuss) 22
Gruppe P En indre definert gåby En større definert sykkelby Deler av fv. 303 blir miljøgate. Trafikken fordeles på flere veger. Ny vegbro over Lågen lenger nordøst enn dagens bru. P-avgift sponser billige el-sykler Sykkel er sesongbetont 23
Gruppe S «Små» bybusser Elektriske bysykler Er det mulig å få til kollektivtrafikk gjennom hele sentrum Utfylling i sjø dyrke Fjordbyen Båthavn i Indre havn Bygg bymessig bygg uten baksider bygg offentlige løsninger 24
Trinn 4 Hva er mulige løsninger på transportutfordringene i Larvik med nybygging og stor ombygging? Følgende skal løses: Trafikk øst-vest Ferjetrafikk Gods til og fra havna Buss lokalt og regionalt Buss for tog Larvik-Skien I denne oppgaven ble det også jobbet med stasjonsplasseringene vist over. Oppsummering: Stram arealstyring der det legges til rette for et kompakt bysentrum Utfylling av Indre havn og styrke sentrum mot havna Utvikling av kollektivknutepunkt sentrumsnært, gjerne ved dagens stasjonslokalisering Utbedring av gang- og sykkelvegnettet, bl.a. fra Halsen og langs fjorden Utbedre vegforbindelsen fra Halsen og til E18 Bommestad med ny bru over Lågen lenger nordøst enn dagens bru 25
Gruppe L Jernbanestasjon ved dagens lokalisering, men området løftes på påler i vest og evt. delvis tunnel. Utfylling av Indre havn med ny gate (tosidig utnytting). Tung satsing på Fjordby-utvikling. Streng arealstyring rett virksomhet på rett sted. Bolig-/bydelsutvikling i kollektivakser sentrumsnært. 26
Gruppe M Kollektivknutepunkt (tog og buss) ved dagens stasjon. Øya-krysset utbedres (rundkjøring med neddykk). Ny sykkelveg fra Halsen og langs fjorden. Etablering av aveny med gangveg, sykkelfelt, kollektivfelt og bilfelt (bilfeltet er smalt og med fartsdumper, slik at det blir lite attraktivt å kjøre med privatbil der). Byferjer fra Stavern og Halsen til sentrum. På sikt ny vegbru over Lågen lenger nordøst enn dagens bru. På sikt tunnel fra Stavern til E18 Farriseidet. 27
Gruppe P Sentrumsnær stasjonsplassering (Fastsatt stasjonsplassering???) Fordele fv. 303-trafikken på flere gater Bibliotek på torvet som skaper liv By-sykler på ferjekaia 28
Gruppe S Kollektivknutepunkt (tog og buss) ved dagens stasjon. Indre havn fylles ut. Styrke sentrum mot havna. Ny lang sykkelforbindelse langs fjorden, med ny gang- og sykkelveg over Lågen. Eksempelvis kan den gamle jernbanebrua brukes til gang- og sykkelveg. Østre forbindelse E18 Bommestad Halsen utbedres. 29
Innspill fra salen avslutningsvis Følgende ble formulert som innspill ved avslutningen av verkstedet: Med dagens plassering av stasjon - er det mulig å heve stasjonen opp, slik at sjø og by bindes bedre sammen? Dette gir muligheter for å legge til rette for utvikling av et fint havneområde. Byutvikling kan skje på begge sider av stasjonen. Gir mulighet til å spille på de ulike nivåene i byen. Kan gi mulighet for å gå direkte fra perrongen og inn i byen. Spre trafikken på de gatene som finnes. Deretter arbeide med reisemiddelfordeling. Utvikle Larvik som fjordbyen rundt hele havnebassenget fra Østre Halsen til sør for bystranda. Fyll ut og legg grunnlaget for større arealer langs sjøfronten. Transportmodellen bruke denne til å undersøke hva som skjer dersom fv. 303 stenges for trafikk. Hvordan fordeler trafikken seg da? Det tar tid å endre dagens bil-kultur. Byggeperioden kan brukes aktivt som en tilvenningsperiode fra bil til miljøvennlig transport. Anleggsperioden kan være lang, og noen gater må stenges. Anleggsperioden kan være med å gi folk tid til å forberede seg og brukes til å endre gamle reisevaner. Gradvis vil folk tilpasse seg nytt system. Men det må lages løsninger som holder i hele anleggsperioden, det kan ikke etableres flere ulike midlertidige løsninger. «Buss for bil» Subsidiere syklister eller kollektivmånedskort. Tilrettelegge godt for myke trafikanter. Staten vil inngå bymiljøavtaler med de fire største byene i Norge nær framtid. Det er mulig dette også vil gjelde de mellomstore byene på sikt. I bymiljøavtalene blir det stilt krav om at transporten må bli mer miljøvennlig dersom byen skal få statlige midler. Byene vil bli målt på hva de oppnår. Dersom mellomstore byer skal tilpasse seg regimet med bymiljøavtaler, må grunnlaget legges nå. 30
Evaluering Ved avslutningen ble alle invitert til å melde tilbake på følgende påstand: «Denne dagen har for meg vært:» interessant opplysende inspirerende gitt meg verdifulle innspill lærerik interessant LÆRERIK jeg har hatt faglig utbytte energi-givende interessant inspirerende dempende > utfordringene kan kanskje løses enklere spennende, inspirerende, det er muligheter i Larvik bekreftende (at vi er på rett vei) krevende og nyttig bra for prosjektet > viktig øvelse faglig utfordrende samlende lang :-) interessant bekrefter at jeg ikke er «helt på jordet» informativ inspirerende bevisstgjørende lærerik har gitt et mer helhetsbilde av mulighetene i Larvik positivt med mix av folk en realitetstest nyttig for å få nærmere forståelse av transportproblemer mindre byer lærerikt og inspirerende tankevekkende i forhold til løsning morsom nyttige og gode innspill - har satt igang godetanker / tankeprosesser «grønn» inspirerende å finne ut at fagfolk er ganske enige vel anvendt tid lærerik om Larvik og om å se byen - hva den er og bør være aktiverende (mye dialog) interessant mettende oppklarende og inspirerende slik at jeg tror vi klarer å løse Larvik morsom lærerik og informativ kreativ lærerik krevende bekreftende opplysende, nyttig for videre arbeid lærerik en positiv opplevelse 31
og 2
og 3
og 15-2187 grafisk.senter@vegvesen.no Illustrasjoner: Colorbox.com