Rullingslager. Innhold. Kap. 5 Dimensjonering av Rullingslager. Friksjon: glide- og rullefriksjon. Et lager er

Like dokumenter
Stivt legemers dynamikk

NEO. EI 120(ve i o)s PN-EN A1:2009 Etter sykluser EUROPEAN PATENT APPLICATION EP BRANN SIKKERHET BRANNSPJELD FUNKSJON

Forelesning Z-, t-test, test for forventningsdifferanser

Totalt kuldeinnhold lag1 og lag2: =1847 kj/m 2 som er energien som må tilføres for at hele snøpakken skal være isoterm.

Stivt legemers dynamikk

z 3j co.0 w> (fl Q z > G) LJ G) c4- Lii Lii Lii = > Lii Lii . /û :.;;,/ t_u - G) (i) Z Iii (%4 0 G) G) c 1 G) c (fl (fl (i) Iii Iii .Co I.. 4- I- I-.

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Optimalitetsprinsippet. Overlappende delproblemer

Stivt legemers dynamikk

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

FYS 105 Fysikk Ordinær eksamen vår 2007

FORELESNINGSNOTATER I INFORMASJONSØKONOMI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ). 4.1 LIKEVEKTSBEGREP FOR SIGNALISERINGSSPILL.

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

i kjemiske forbindelser 5. Hydrogen har oksidasjonstall Oksygen har oksidsjonstall -2

Oppgaven dekker ideell opamp, bodeplot og resonans.

Arbeid og potensiell energi

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

4 Energibalanse. TKT4124 Mekanikk 3, høst Energibalanse

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: a n x n. R > 0, med summen s(x). Da gjelder: a n n + 1 xn+1 for hver x < R.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

C(s) + 2 H 2 (g) CH 4 (g) f H m = -74,85 kj/mol ( angir standardtilstand, m angir molar størrelse)

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Spenningsforsterkningen til JFET kretsen er gitt ved A = g

Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

SNF-rapport nr. 21/03. Vinnerens forbannelse. Eirik N. Christensen

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER:

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Oppgave 5.1 Dimensjonering av lager

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Prosjektering av Ferskvannsgenerator

MEMO 702a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Beregning av dekke og balkongarmering

Alternerende rekker og absolutt konvergens

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

Forelesning nr.3 INF 1410

Løsningsforslag ST2301 Øving 8

Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en tank for lagring av kryogenisk fluid, f.eks. kondensert naturgass (LNG).

Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning

Videreutvikling i retn. velferdsteori: Komplette markeder, S tilstander, homogene oppfatninger

Konsekvens for trafikk/merknader. Behovet for kundeveiledere vurderes fortløpende der det er sideplattformer Netter Netter

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Basisoppgaver til Tall i arbeid P kap. 1 Tall og algebra

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

2 Tallregning og algebra

Ekstraksjon. Vi sier at det løste stoff fordeles mellom to faser og likevektskonstanten for denne reaksjonen kalles partisjonskoeffisienten.

Kapittel og Appendix A, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst

Arbeid og potensiell energi

Arbeid og energi (ΔW = ΔE)

Løsningsforslag til prøveeksamen Mat1110 våren 2004 Oppgave 1 (a) Elemetære rekkeoperasjoner anvendt på den utvidete matrisen til systemet gir oss:

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

Flerpartikkelsystemer Rotasjonsbevegelser

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Geometriske operasjoner

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

Vår 2004 Ordinær eksamen

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Alderseffekter i NVEs kostnadsnormer. - evaluering og analyser

Bevegelse i én dimensjon (2)

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

Brann-/branngasspjeld

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

UNIVERSITETET I OSLO

Get started. Brukerveiledning Get box HD PVR

14 Systemer av differensiallikninger TMA4110 høsten 2018

Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

Løsningsforslag til Eksamen i fag MA1103 Flerdimensjonal analyse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Brann-/branngasspjeld

2.2.1 Grunnleggende betraktninger

dy ycos 2 y = dx. Ved å integrere på begge sider av likhetstegnet får man ved å substituere u = y,du = dy dy ycos 2 y = 2du cos 2 u = x.

Blod. P3 Blodoverforing. Reaksjon. Blodpose. nedfrosset plasma. blodbanken. Blod. Blod. Kassert blod

Kap. 23 Elektrisk potensial. Eks. 1, forts. av: Hvor stor er 1 coulomb? Kap

FYS3140 KORT INTRODUKSJON TIL KONTINUERLIGE GRUPPER

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

dx = 1 2y dy = dx/ x 3 y3/2 = 2x 1/2 + C 1

Algoritme-Analyse. Asymptotisk ytelse. Sammenligning av kjøretid. Konstanter mot n. Algoritme-kompeksitet. Hva er størrelsen (n) av et problem?

Kap. 23 Elektrisk potensial. Eks. 1, forts. av: Hvor stor er 1 coulomb? Kap 23

Potensiell energi Bevegelsesmengde

TMA4265 Stokastiske prosesser

Brøkregning og likninger med teskje

Kap. 23 Elektrisk potensial. Kap. 23. Elektrisk potensial

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

I Styremedlem. DNVs HUMANITÆRE FOND Regnskap Resultatregnskap (30 228)

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1

Geometriske operasjoner

FASIT, tips og kommentarer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Transkript:

Kp. 5 Densjonerng v Rullngslger Rullngslger Frksjon: glde- og rullefrksjon Innhold Hovedtyper rullngslger Densjonerng v rullngslger Med hensyn tl sttsk lgerlst Med hensyn tl dynsk lgerlst evetd for en rullngslger Beregnng v den nonelle levetd evetd ved en vrbel belstnng evetdsfordelng og svktsnnsynlghet gerbetegnelser Konstruktve utførelser v lger Se også Kp. 6 bok (Härkegård) Et lger er et forbndelseseleent ello to skndeler overfører krefter og oenter ed lten otstnd ot bevegelse To lgertyper Gldelger («Journl berng») - gldefrksjonen ello to flter glr drekte ot hverndre, f. eks. vevksellger NB: Gldelgrene egner seg kke for stndrdserng Rullngslger - fordler den reltve bevegelsen ello skndelene gjenno rullende eleenter. (Godt stndrdsert SKF) MSK210 Msknkonstruksjon 1 MSK210 Msknkonstruksjon 2

Utforng v rullngslger Betegnelsen rullngslger står for lgertyper ed rullende eleenter so kn være kuler kulelger eller ruller rullelger. Utforng v rullngslger Deler v et enrdet sporkulelger Eksepler på typer sporkulelger Vlget ello dsse vhenger v belstnngen MSK210 Msknkonstruksjon 3 () tordet (b) enrdet vnkelkontkt, (c) tordet vnkelkontkt MSK210 Msknkonstruksjon 4

5.1 Hovedgrupper v rullngslgre 5.2 Densjonerng v rullngslger Densjonerng v rullngslger går ut på Å velge ut rktg lgertype ed ønsket levetd, Å velge ut rktg sørngsetode ed tetnnger og Å spesfsere densjonene tl lgeret ved å t hensyn tl odrenngstllet og de krefter so vrker på lgeret Avhengg v belstnngen de kn t opp kn rullngslgrene deles nn to hovedgrupper: 1. Rdllger konstruert for å t opp en rdell krft F r, en kn også t opp så kselle krefter 2. Aksllger konstruert for å t opp en kslkrft F, en kn også t opp noen rdelle krefter gerktlogene gr opplysnnger o lgerets bæreevnen og levetden. ed følgende forutsetnnger: lgeret rbeder under deelle forhold lgeret er rktg ontert lgeret hr rktge psnnger og sørng og lgeret er beskyttet ot støv og nnen forurensnng. MSK210 Msknkonstruksjon 5 MSK210 Msknkonstruksjon 6

5.2 Densjonerng v rullngslger Densjonerng for sttsk lgerbelstnng Den sttske bæreevnen (C 0 ) brukes for densjonerng v stllestående eller lngsot roterende (n < 10 o/n) lger under belstnng 5.2.1 Densjonerng for sttsk lst C 0 er lsten so gr en vrg (plstsk) deforsjon senlgt kuler/ruller og rullebne so er d = 0,0001.d = 0,01% v kule/rulle deter Densjonerng for sttsk lgerbelstnng Når et lger er utstt for både F r og F (Fg. ()) kn den ekv. sttske lgerlsten 0 [kn] (Fg. (b)), so hr se vrknng so kobnerte F r og F hr på lgerets levetd, beregnes fr der X 0 0 = X 0 F r + Y 0 F = rdlkrftfktor og Y 0 = kslkrftfktor d SKF ktlogen nbefler 0 = 0,6F r + 0,5F enrdet sporkulelger 0 = 0,5F r + 0,26F enrdet vnkelkontkt kulelger SKF dt for kontktspennng so gr vrg deforsjon på 0,0001.d 4,2 G for kulelgre 4,0 G for rullelgre MSK210 Msknkonstruksjon 7 0 = F r sylndrsk rullelger Derso 0 < F r 0 = F r for et rdllger Derso 0 < F 0 = F for et ksllger For å unngå vrge deforsjoner skl s 0 0 C 0 MSK210 Msknkonstruksjon 8

5.2.2 Densjonerng for dynsk lst For dynsk lgerbelstnng Den dynske bæreevnen (C) brukes for densjonerng v roterende lger under lst Rulleeleentene densjoneres ot utttng Den ekv. dynske lgerlsten [kn], so hr se vrknng so kobnerte F r og F (begge kn) hr på lgerets levetd, er gtt ved = XF r + YF der X = rdlkrftfktor og Y = kslkrftfktor MSK210 Msknkonstruksjon 9 5.2.2 Densjonerng for dynsk lst gerfktorene e, X og Y er funksjon v forholdet f0 F C der f 0 er en beregnngsfktor ngtt ktloger. SKF-ktlogen nbefler, f. eks. for et enrdet sporkulelger 0 d D f 0 d D f 0 20 32 15 30 42 14 37 15 47 14 42 14 55 15 47 13 62 14 52 12 72 13 25 37 14 35 47 14 42 15 55 14 47 14 62 15 52 14 72 14 62 12 80 13 = F r når F /F r e (donerende F r ) og = XF r + YF når F /F r > e (kke donerende F r ). Dvs. v beregner forholdet F /F r og senlgner ed fktoren e for å fnne ut o lgerlsten er donerende rdl eller kke. Noen eksepler f 0 F /C 0 e X Y 0,172 0,19 0,56 2,30 0,345 0,22 0,56 1,99 0,689 0,26 0,56 1,71 1,03 0,28 0,56 1,55 1,38 0,30 0,56 1,45 2,07 0,34 0,56 1,31 3,45 0,38 0,56 1,15 5,17 0,42 0,56 1,04 6,89 0,44 0,56 1,00 MSK210 Msknkonstruksjon 10

5.3 evetden tl et rullngslger For en kjent ekv. dynsk lst kn levetden beregnes fr: 10 C 5.3 evetden tl et rullngslger Ekvvlent lgerlst for vrbel belstnng der 10 = nonell levetd = levetden ntll lloner odrennger so gr 10% kke-funksjonsdyktge lger når tlsyneltende dentske lgre v en bestet lgertype er testet. Dvs. levetden so gr 90% funksjonsdyktge lger C = dynsk bæretll [kn], ngtt lgerktlog = 3 for kulelger og = 10/3 for rullelger l l C C l C C l l evetden ntll ter Derso et lger opererer ved et konstnt turtll blr levetden uttrykt ntll funksjonster 10 h 6 10 60 * n 10 Svktsnsnnlghet lvere enn 10% p p K p 10 der K p er levetdsfktoren, 10 se tbell MSK210 Msknkonstruksjon 11 MSK210 Msknkonstruksjon 12

Eksepel 5.1 gerbetgnelser Et sporkulelger v type 6305-2z skl onteres på en ksel so hr et konstnt turtll på 3000 o/n. Det er ønskelg t lgeret er 90% påltelg under drft. ) Hvor lng levetd kn forventes derso lgeret er utstt for en rdlkrft på F r =4kN? b) Hvor lng levetd kn forventes derso lgeret er utstt for en rdlkrft på F r = 4 kn og en kslkrft på F =2kN? Opplysnnger fr: http://www.skf.co (eller her!) MSK210 Msknkonstruksjon 13 MSK210 Msknkonstruksjon 14

Konstruktve utførelser v lger Konstruktve utførelser v lger Styrende og frtt-gående lger Eksepel Styrende Frtt-gående Et v lgrene bør være styrende, ens det ndre er frtt-gående dette er for å unngå utlsktede kslkrefter Styrende lger å være låst både tl lgerhus og ksel Frtt-gående lger er bre låst tl ksel eller tl lgerhus I fguren ovenfor tr venstre lger opp ksllst begge retnnger Begge lgre tr opp ksllst en retnng snnger - for å unngå store kslkrefter nbefles t én v rngene (ndre/ytre) får løs psnng Rngen so hr roterende lst får lett presspsnng Rngen so hr fst lst får lett gldepsnng Hvlken rng (ndre eller ytre rng v lgret), fguren, skl h lett gldepsnng? MSK210 Msknkonstruksjon 15 MSK210 Msknkonstruksjon 16

Konstruktve utførelser v lger Mgnetlger Eksepler på ksell låsnng v lger Krever kke noen sørng gerflter holdes dsklt v et gnetfelt so genereres v elektrogneter lgerhuset Aktuelt å bruke for oråder der det er vktg å unngå forurensnng, st høyfrt MSK210 Msknkonstruksjon 17 Drften er sltsje og vedlkeholdsfr ngen eknsk kontkt MSK210 Msknkonstruksjon 18