Pedagogiske utviklingsområder.



Like dokumenter
ORGANISASJONSUTVIKLINGSKOMITEEN Arbeidsårene

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Plan for psykososialt skolemiljø. Ved. Smørås skole

AREAL FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I KLASSE

Skolebilde skoleåret

Virksomhetsplan for Berger skole 2012/2013

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Hasle skoles handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø. Oppdatert per

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Saksframlegg. Statusrapport for teknisk utvikling av kvalitetsregistre.

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

Randaberg Kommune Harestad skole

VIRKSOMHETSPLAN

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Virksomhetsplan 2015

Det er mobbing når noen plager andre

Virksomhetsplan 2016

Kvalitetsutvikling Handlingsplan 2010

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Tiltaksplan Varden skole

Skolebilde skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd for Håkvik skole

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKARPNES SKOLE (kortversjon)

Skolens strategiske plan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Øraker skole

BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Refstad skole

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

Virksomhetsplan Meløyskolen. Glomfjord skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

Realfagsstrategi Trones skole

VIRKSOMHETSPLAN Læringsutbytte. Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak

Årsplan Årnes skole. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

PLAN MOT MOBBING FOR OLDERSKOG SKOLE

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015

Velkommen til Osloskolen

Virksomhetsplan for Fagertun skole 2011/2012

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

Handlingsplan for Varden skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

1. OVERORDNET MÅL HVA ER MOBBING? FAKTA OM MOBBING SKOLEN FELLES STRATEGI HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

UTVIKLINGSPLAN

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Skolebilde for Moen skole skoleåret

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

ERKLÆRING OM RETTING AV LOVBRUDD AVDEKKET I NASJONALT TILSYN, VEGÅRSHEI KOMMUNE, VEGÅRSHEI SKULE.

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

Sum generelt/formannskapet 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Beløp i mill. kroner Forslagstekst VOTERING Beskrivelse

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

VERRAN KOMMUNE. Visjon for Verranskolen. I Verranskolen er det godt å være og godt å lære. Overordna mål for Verranskolen

TILTAKSPLAN

Virksomhetsplan for Tverlandet skole

Handlingsplan mot mobbing. Hundvåg bydel

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Antall elever Antall lærere Antall barn i SFO Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem

Metodevalg. Erfaringer Bo og dag2lbud Eidsberg kommune

Handlingsplan mot mobbing. Hundvåg bydel

FAU-MØTE TIRSDAG 06/02/18. Til stede: FAU-representanter for 1A, 1B, 2A, 4A, 5A, 5B, 6A, 6B, 7B, samt Rektor SAKSLISTE:

Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole.

Vi informerer skolen om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen]

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Handlingsplan mot mobbing

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Frydenberg skole

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole - 6. trinn (Høst 2017) Høst

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. april Lokal læreplan MOT MOBBING. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Transkript:

EVALUERING AV VIRKSOMHETSPLANEN 04 05 1. GENERELL INNLEDNIG UFORANDRET 2. EVALUERING AV SATSINGSOMRÅDENE FRA REKTOR FOR HØSTEN OG FRA ARBEIDSLAG FOR HELE ÅRET. ( TIL HØYRE I HVER TABELL ) 3. REKTORS OPPSUMMERING Visjon : Et odt sted å være Et odt sted å lære for alle som har sin arbeidsplass på skolen Vi byer vår opplærin på trivsel, tryhet o kvalitet. 1. INNLEDNING: Harestad skole har skoleåret 2004/2005 over 600 elever fordelt på 10 klassetrinn. Etter endriner i opplærinsloven så opererer vi ikke lener med klasseberep, men med rupper. Vi er kommet ulikt på skolen i forhold til ruppestørrelse. På noen klassetrinn betyr ruppe det sammen som tidliere klasse, på andre trinn er det innført flere kontaktlærere. Vi er midt i ombyin av hele skolen der vestbyet nå er ferdi renovert o renoverin av østby er startet juni 2004. Vi ser at dette utfordrer oss på mane områder o at det år svært mye tid til ombyinsrelaterte oppaver. Dette får konsekvenser for andre oppaver på skolen som delvis må lees på vent til vi er ferdie med ombyinen av skolen. Skolen er planlat ferdi renovert juni 2005 Pedaoiske utviklinsområder. Vi har evaluert vår pedaoiske handlinsplan skoleåret 2003/2004 o lat resultatene frem for driftstyret. Pedaoiske utviklinsområder for 2003/2004 var som føler: 4.1: Arbeidsla i det voksne miljø 4.2: Klasseledelse

4.3: Kvalitetssikrin o vurderin 4.4: Gjennomførin av tiltak i rusvernplanen 4.1:Ved evaluerin av arbeidsla i det voksne miljø ser vi at det har skjedd od utviklin skoleåret 2003/2004. Vi ser at ulike arbeidsla er kommet ulikt i forhold til måloppnåelse på de ulike tiltakene. Vi vil fremdeles ha fokus på arbeidsla siden vi mener at det er avjørende for videre utviklin av skolen. Noen arbeidsla vil være de samme neste skoleår, andre vil bli satt sammen av nye personer. Hvert arbeidsla vil derfor måtte jobbe ut fra sitt ståsted videre. 4.2:Jobbes videre med, men med mer vinklin på elevmedvirkin o lærinsmiljø. 4:3:Videreføres 4.4: Tas med under 4.3 Målsettin for skoleåret 2004-2005: Harestad skole skal videreutvikle se som en lærende oranisasjon. Det jelder for alle som har sin arbeidsplass på skolen. Områdene dette skal skje på er: LÆRINGSMILJØ LÆRINGSUTBYTTE. LÆRINGSMILJØ SKAL BLI ENDA BEDRE FOR ELEVENE SOM HAR SIN ARBEIDSPLASS PÅ SKOLEN. For personalet på skolen betyr det at: 1.1: Alle som jobber på et trinn har felles ansvar for elevene o i fellesskap prøver å løse utfordriner som enkeltelever o rupper har. 1.2: Det settes jevnli av tid til å diskutere lærinsmiljø blant elevene. 1.3: I elevruppene foreår det et systematisk o ukentli arbeid der lærinsmiljø har fokus. Heri i innbefattes elevmedvirknin. På klassestrinnene 5. 10. vitaliseres elevrådsarbeidet. For elevene på skolen betyr det at: 1.4: Alle elever på et trinn vil tilhøre samme storruppe

1.5: De skal oppleve at det jevnli er fokus på lærinsmiljø. 1.6: Elevråd o klasseråd blir mer aktive o opptatt av å jobbe med saker som anår elevenes lærinsmiljø 1.7: BUK- arbeidet blir mer synli o en del av demokratiopplærin for flere enn de elevene som sitter i BUK Måleredskap i forhold til elevenes lærinsmiljø: - Sosioram - Trivsels/mobbeundersøkelser - Elevsamtaler o foreldrekonferanser - Elevinspektørene ( 7. 10. klasse ) Tiltak Ansvar Deltaere Tidspunkt Kostnad Evaluerin Rektors evaluerin Arbeidlaenes evaluerin Sette jevnli av tid på arbeidsla til å jobbe med elevenes lærinsmiljø Arbeidsla Alle Kontinuerli Fellestid Jul/Sommer De fleste arbeidslaene melder at dette år bedre nå. Noen arbeidsla sier de har fått for lite tid til dett m.a. pa av tidspress o Gjennomføre trivselsundersøkelser o evaluere disse, samt jennomføre tiltak i forhold til de områder som må føles opp. Lae ode sosioram som er tilpasset elevruppa Arbeidsla Sosial-pedao Kontaktlærer o sos. ped Alle Høst Etter jennomførin Alle kontaktl. Etter oppsatt plan. Etter jennomførin Frist 15.11 frist for innleverin av sosioram 26.10 sykefravær. 9 av 10 arbeidsla har utført undersøkelser. Inen store overraskelser. Alle jobber med trivsel. To arbeidsla savner rask tibakemeldin på Olweusundersøkelsen. Et arbeidsla synes den er lite nytti siden spørsmålene er så vanskelie å forstå for elevene. Dette år fint. Noen bruker sosioram flere aner i året. Et arbeidsla sliter med å se vitsen siden en ikke ser hvilke tiltak en kan sette inn mot slutten av skoletiden. Et

Tiltak Ansvar Deltaere Tidspunkt Kostnad Evaluerin Rektors evaluerin Arbeidlaenes evaluerin arbeidsla ønsker senere frist for sosiorammene. Gjennomføre elevinspektørene o føle opp resultater Vitalisere elevrådsarbeidet med skolerin o årsplan for arbeidet Odin o kontaktlærere Kontaktlærer o sos.ped. 7.- 10. klassetr. 5.-10. klassetr. Vår 2005 Etter jennomførin Oppstart auust Juni 2005. Lærerne har vært på hospiterin på Klepp. Skolerin av elevrådene i kommunen foretatt 22.10 o 10.11 Kontor o PC innvilet til elevråd undomstrinn. Elevråd barnetrinn må dele det til auust 05 eller bruke del av mediateket etter mars 05 LÆRINGSMILJØ SKAL BLI ENDA BEDRE FOR DE VOKSNE PÅ SKOLEN. For personalet på skolen betyr det at: 1.8: Alle på et arbeidsla har et odt samarbeid der det lees vekt på fali o menneskeli tryhet, o der alle tar sin del av ansvaret 1.9: Når noe er uklart/oppleves som vanskeli tas det opp med den det jelder for å sjekke ut hva som er ment, både innad i arbeidsla o i forhold til andre på arbeidsplassen. 1.10: Det er rom for ulike meniner, ulike meniner o synspunkt skal diskuteres. Når det er konkludert skal vedtak føles lojalt opp. Måleredskap: - Psykososiale vernerunde - Evaluerinsskjema ( lærinsmiljø ) Et arbeidsla melder om lett undersøkelse å jennomføre. Litt vanskeli for elevene å svare ut fra hele året. De svarer mer ut fra situasjonen slik de opplever den nå. har merket satsina. Travelt for noen elever. Andre ønsker elevråd for 1. 4.trinn oså. Noen nevner at elevene er misfornøyd med kontorløsninen. ( mulihet for låsin o kontor for 5. 7.trinn oså. Det kommer høsten 05 ) Noen elever opplever at det ikkje nytter, at tin tar lan tid. Se rektors oppsummerin.

- Medarbeidersamtale Tiltak Ansvar Deltaere Tidspunkt Kostnad Evaluerin Rektors evaluerin Arbeidslaets evaluerin Forventninsavklarin, ansvarsavklarin arb.la Arbeidsla Alle Auust 2004 Fellestid Juni 2005 For de aller fleste funerer det odt. Noen opplever bedrin utover året. Noen nevner at de kan bli bedre på Åpen/direkte kommunikasjon se personalseminar 2003. Delekultur hva har je fått til - hva har je lært av det som ble feil? Hver o en Alle hele tiden Ærlihet o romslihet Arbeidsla Alle hele tiden Utlevere se selv Medarb.sa mtale o psyko.sos. vernerunde Info i personalnytt. Skjema for medarb.samtale laet. De første samtaler beynner uke 48. Gjennoman av fokus / prosedyrer i ledelsen på forhånd. Psykososial vernerunde tirsda 30.11. arbeidsfordelin. De fleste rapporterer at det funerer odt på arbeidslaet. Noen opplever positiv utviklin. Et arbeidsla ser behov for bedre kommunikasjon mellom avdelinane. Dette år på info til lærere som ikkje hører til avdelina, men som underviser noen timer der. juni 2005 Oppleves bra. Et arbeidsla oppir stor avstand mellom klassene som problem dette året. Et arbeidsla ønsker tips fra andre arbeidsla. LÆRINGSUTBYTTE SKAL BLI ENDA BEDRE FOR ELEVENE SOM HAR SIN ARBEIDSPLASS PÅ SKOLEN. For de voksne på skolen betyr det at: 2.1: Ressursene på trinnet blir brukt på tvers av ammel klassetenknin der det er formålstjenli 2.2: Tilpassin av lærestoff videreutvikles når det jelder omfan, innhold o lærinsmåter. 2.3: Alle arbeidsla har fokus på en metode på å øke lærinsutbyttet for elevene. Eksempel på metoder: Portfolio, lærinsstrateier, stasjonsundervisnin, målstyrte arbeidsplaner.

2.4: Føle skolens plan for sjekkin av lærinsutbytte o levere spes.ped.veiledere for arkiverin For elevene på skolen betyr det at: 2.5: Elevene skal bli mer opptatt av hva de har lært enn hva de har hatt. 2.6: Elevene skal ha oversikt over hva de kan o hva som er utfordriner i ulike fa for eksempel ved hjelp av målark. Måleredskap: - Lokale prøver (lærernes eneproduserte ) - Nasjonale prøver - Kartlein o dianostiserinsprøver/tester arkiveres i klassemappa. - Resultat av de ulike tester/ prøver lees i arkiv o føles opp over flere år i forhold til utviklin o freman. Tiltak Ansvar Deltaere Tidspunkt Kostnad Evaluerin Rektors evaluerin Arbeidslaets evaluerin Ta opp på arbeidslaet utfordriner i ruppen - falie Alle på trinnet Alle Start auetter behov Jevnli Dette blir jort jevnli. Funerer fint over hele skolen. Skolerin, iansettin satsinsområder plan videre arbeid settes opp av hvert arbeidsla Avklarin av metodesatsin avdelin III ( p..a. flyttin juni/auust 2004 ) Mattekick Avdelins-leder I+II Avdelinsleder III Prosjektled. Ledelse PPT Alle på avdelinen Hele avdelinen 2., 5. o 8. trinn Auust 2004 September 04 oppstart au 2004 Kr. 10.000,- Mai 2005. Portefolio iansatt avd. 2. Kursin en an hver mnd. Leder Inrid C.Flere har vært på andre kurs o hospiterin. To arbeidsla i tille til de tre involverte i portefolioarbeid avd. 2 melder om sine satsinsområder. De fleste har ikke svart. Se rektors oppsummerin??? Mai 2005 Et arbeidsla satser på runnleende lærinsstrateier o sosial kompetanse. Se rektors oppsummerin Sentrale midler + ene (?? ) Sluttevaluerin mai07. Dårli info. Sentrale føriner svarte ikke til forventninene. Noen arbeidsla melder om en del tanker, men lite praktiske tiltak i

Tiltak Ansvar Deltaere Tidspunkt Kostnad Evaluerin Rektors evaluerin Arbeidslaets evaluerin hverdaen. Arbeidsla 3 satser på differensierte matterupper i perioder. Se rektors oppsummerin Modellprosjekt spes.ped o tilpassa oppl. Spes.ped.veil prosjektled. Ledelse skole Kommune PPT Aktuelle etter j.an av innhold o plan Bruk av målark - Ledelse Alle som veler denne metoden oppstart au 04 Auust 04 Tilført sentrale midler + ene (?? ) Interne ressurser Sluttevaluerin sommer 2007 Inen arbeidsla kommenterte dette. Se rektors oppsummerin. mai 05. Brukes av trinn 6 o 7. Et arbeidsla har måltester hver freda, men i perioder har dette falt ut. Arbeidslaet er usikre på om elevene leser målene. LÆRINGSUTBYTTE SKAL BLI ENDA BEDRE FOR DE VOKSNE SOM HAR SIN ARBEIDSPLASS PÅ SKOLEN. For de voksne på trinnet betyr det at: 2.6: Samarbeid med andre på arbeidslaet medfører at alle videreutvikler se o ir lærin i hverdaen. 2.7: Det er lat opp til skolerin i de satsinsområdene som avdelinene/arbeidslaene har valt ut. Arbeidslaet laer plan for arbeid videre o dette føles opp av alle. 2.8: IKT ferdihetene våre er ode nok til å føle opp det som kreves på de ulike klassetrinn o i skolens interne system for kommunikasjon o informasjon. Måleredskap: - Evaluerinsskjema - Medarbeidersamtale - Plan med evaluerin for arbeidsla ( levers avdelinsleder ).

Tiltak Ansvar Deltaere Tidspunkt Kostnad Evaluerin Vi deler vår spisskompetanse Alle Etter jevnli Evt. Fortoppsatt honorar løpende plan (ca. kr. 500 pr time) Utarbeidelse av kursbok Harestad skole kan bidra med kurs om. Inrid C Alle utfordres til å bidra Oppstart au 2004 Sommer 2005 Rektors evaluerin Tre kolleaer innledet om matematikkutfordrinar o oransierin avd. 1 u auust. Sosialpedao leder nettverk for sfoansatte hver måned o samlin om portefolio avd. 2 hver måned. Arbeidslaets evaluerin Lite formelt arbeid i år. Uformelt funerere det fint. Tips til neste år: Avdelinsvis, etter alle kurs, alle søm ønsker må få dele sine ode erfarinar med kolleaer. Ikke kommentert, ikke iansatt Se rektors oppsummerin Eenutviklin I forhold til IKT-bruk Skolerin, videreoppfølin av satsinsområdene på trinnet/avdelinen Alle ( kan få hjelp Odin o Espen ) Alle som ikke har kompetane i da Hver arb.la Alle aktuelle Fra auust 2004 Fellestid, eentid, blod, svette o tårer Sommer 2005. Kurs i mailbruk undomsskolen foretatt. Kurs for 6. o 7.kl. skal avvikles. De fleste som har tilan til PC, bruker dette uten problem Positiv utviklin. Avd. 1 har endeli fått PC, ønsker kurs fra IKT-folket. Kursbehov meldt fra ulike arbeidsla: mail, reneark, presentasjonsproram, ev lae hjemmesider ) Skolens E-postliste må sjekkes. Noen er ikke med. Ønsker mailkontakt med foresatte. Glad for kurs, mellom annet i ADHDproblematikk.. Andre ønsker mer oppfølin o mer tid til de ulike stsinsområdene.

Tiltak Ansvar Deltaere Tidspunkt Kostnad Evaluerin Rektors evaluerin Arbeidslaets evaluerin Tips til satsinsområder neste år: Tre arbeidsla ønsker færre satsinsområder o mer tid til arbeid med dem. Et arbeidsla savner tydeliere visjoner o mål : - Inkluderin tilpasset opplærin tid på arbeidslaet oså - mattekick - portefolio - stasjonsarbeid - leselyst på undomstrinnet - bedrin på uteområdene - elevråd for 1. 4. trinn 4. REKTORS OPPSUMMERING: Satsinsområder vi har hatt over flere år, funerer nå fint. ( arbeidsla, direkte kommunikasjon på arbeidslaet, kvalitetessikrin ) Vi kan nok bli enda bedre til å forklare vitsen med en del kvalitetssikrinsarbeid til de ulike arbeidslaene. Satsinsområder vi satte i an i høst, funerer ikke så odt enda. Det positive unntaket her er elevrådsarbeid. Oså her har vi mye som kan jøres videre. Et arbeidsla ønsker å utvide det arbeidet til 1. 4. trinn oså. Rektor mener det bør vente til seinere, siden flere andre arbeidsla melder om for mane satsinsområder. Vi er i an med en del satsinar som må intensivers for å få od virknin før vi utvider til nye felt. Eksempler på områder som ikke funerer som ønsket enda, er mattekick, at hver avdelin skulle ha sitt sastsinsområde o modellprosjektet Mattekick: Svake førinar o dårli oppstartssamlin fra stat / fylke. Vi har heller ikke lokalt fått til å føle opp de involverte arbeidsla. ( tid o kompetanse ) Modellprosjektet: Dette året har det vært mye jobbin på ledelsesnivå i kommunen med avklarinar o drøftinar. Kommunens o dermed skolens plan var ikke klar før i mars. Denne våren får en del elever mål o tiltaktsskjema. Resten av modellprosjektet for vår del, skal ha oppstart til høsten. ( målbaserte arbeidsplaner på minst to nivå o stasjonsundervisnin 1. 4.kl. ) Se virksomhetsplan 05-06. Hver avdelin sitt satsinsområde noen arbeidsla har oså ene satsinar. For tiden er det mane endrinar i skolen enerelt o på vår skole. Lokalt har vi hatt ombyin som har krevd mye eneri fra de som jobber her. Troli blir det en del etterarbeid til høsten med å få spesialrom på

plass o risikoanalyse når det jelder HMS- arbeid etter ombyina. Noen av oss har funert i nye stilliner ( rektor, inspektør, spes.ped. veileder avd. 1 o 2 ) o andre stilliner har vært vakante deler av året. ( spes.ped.veileder avd. 1 ) Dette har ført til mindre mulihet for oppfølin. Ombyina o inneklimaet på avdelin 1 førte til at vi kuttet ut en del fellessamlinar der. Noen arbeidsla melder om for mane satsinsområder. Vi er oså en stor skole der ulike arbeidsla ivrer for ulike saker. Kunsten blir å bli enie om å vele ut noen felles satsinsområder o la andre være ulike for hver avdelin eller hvert arbeidsla. Noe må oså vente. Høsten 06 får vi nye fa o nye læreplaner. Kommunen har oså valt i sin kompetanseplan for kunnskapsløftet å bruke en del av skolens fellestid til arbeid med de nye læreplanene. Dette vil føre til mindre tid til fellessamlinar om våre ene satsinsområder. Siden mattekick er treåri o modellprosjektet er ferdi sommeren 06, må dette være satsinsområder vi prioriterer høyt. Utfordrina blir slik rektor ser det, å prioritere mellom mane ode o spennede satsinsområder. Dette er nødvendi dersom satsinsområdene skal bli en del av elevenes o lærernes hverda.