MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Aurskog-Høland kommune TID: 07.04.2015 kl. 11:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no eventuelt tlf 930 22 112 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 08:15 Orientering om status Bygdebokarbeidet v/ Karin Gulbrandsen Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 58/15 REFERATER FORMANNSKAPET 07.04.2015 Formannskapet: 59/15 NORDISKE DAGER - SØKNAD OM MIDLER I FORBINDELSE MED BESØK FRA VENNSKAPSKOMMUNER 60/15 HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV GRATIS KJERNETID I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER 61/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET 07.04.2015 62/15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET 07.04.2015 63/15 EVENTUELT FORMANNSKAPET 07.04.2015 Plansaker: 64/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ EIENDOMMEN 92/3 OG 6, HELLEGÅRD SØNDRE, HEMNES 65/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV GÅRDTUNET PÅ EIENDOMMEN 110/3, KRAGTORP NEDRE, LANGSTRANDA, HEMNES

66/15 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BEKKODDEN CAMPING, DEL AV 147/4, RØRVIK, MJERMEN 2. GANGS BEHANDLING 67/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV GAPAHUKPLASSER - HÅØYA I SETTEN OG HALSNES I MJERMEN 68/15 SPØRSMÅL OM IGANGSETTING AV PLANARBEID FOR MASSEMOTTAK PÅ EIENDOMMEN 13/21, HELGERUD, FOSSER 69/15 DISPENSASJON FRA PARKERINGSKRAV OG GARASJENES LENGDE PÅ EIENDOMMEN 73/394 - VOLLAJORDET 70/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE - EIENDOMMEN 65/47 71/15 SØKNAD OM RIVING AV BOLIG PÅ EIENDOMMEN 154/8 72/15 DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - NYBYGG BOLIG PÅ EIENDOMMEN 73/396 Bjørkelangen, 18.03.2015 Jan A. Mærli ordfører

SAK NR.: 58/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3790/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/897 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 58/15 REFERATER FORMANNSKAPET 07.04.2015 Vedlegg: 1. Høringer 2. Protokoll fra møte 090315 i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. Protokoll fra møte 090315 fra eldrerådet 4. Protokoll fra barne- og ungdomsstyre, 040315 Rådmannens innstilling:. Referatene tas til orientering.

SAK NR.: 59/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3703/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/877 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 59/15 NORDISKE DAGER - SØKNAD OM MIDLER I FORBINDELSE MED BESØK FRA VENNSKAPSKOMMUNER Vedlegg: 1. Program for Nordiske dager 27. 28. mai 2015 Saksopplysninger: Nordenbesøket (fra vennskapskommunene Sippo, Fredrikssund og Kumla) i 2014 hadde oppvekst og utdanning som tema. Under besøket ble det besluttet at sektor Oppvekst og utdanning skulle gjennomføre en samling for mellomledernivået (rektorer, barnehageledere, barnevernsledere osv.) i de samme kommunene i 2015. Sektoren har arbeidet med et opplegg for denne samlingen som vil finne sted i mai i år. Ankomst på kvelden 26.mai og hjemreise på kvelden 28.mai. Hovedhensikten med samlingen er å utveksle erfaringer med de andre landene og få tips og ideer til videre arbeid. Temaene vil i hovedsak dreie seg om tverrfaglig samarbeid, barnehagenes satsing på aktivitet og bevegelse og skolenes reformarbeid. Danmark gjennomførte en stor skolereform i 2014 og det er interessant å høre hvordan innføringen av denne har gått. For øvrig vises det til vedlagt program. Rådmannen mener dette vil gi nyttige bidrag til videre utvikling av sektoren. At temaene er tverrfaglige er viktig for å belyse helheten i arbeidet med barn og unge. Her er det verdifullt å få innspill fra land med andre erfaringer og prioriteringer. Dette kan igjen gi sektoren ideer til satsingsområder på kort og lang sikt. Vår kommune har også mange vellykkede prosjekter å vise til, og dette kan være til inspirasjon for de andre landene. Ved å samle ledere på denne måten bidrar kommunen til å bygge nettverk mellom landene, noe som kan være svært nyttig i forhold til det arbeidet som foregår innenfor de ulike virksomhetene i sektoren. Økonomiske vurderinger: Det er tenkt at utgiftene til Nordenbesøket fordeles mellom vennskapskommunene og Aurskog-Høland kommune. Aurskog-Høland kommune bekoster utgifter til reise t/rt Gardermoen-Bjørkelangen for de som kommer med fly, bespisning og reise innad i

kommunen. Deltakerlandene betaler for reise mellom hjemlandet og Norge, samt opphold. Aurskog-Hølands andel av utgiftene vil beløpe seg til: 49.739,- totalt for hele arrangementet Det søkes om at dette dekkes inn av Formannskapets tilleggsbevilgning. Konklusjon: Besøk fra vennskapskommunene gjennomføres slik det er skissert i vedlagt program. Rådmannens innstilling:. Det søkes formannskapet om tilleggsbevilgning på kr 50.000,- for å dekke utgifter ifbm. besøket. 5

SAK NR.: 60/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3701/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/719 Saksbeh.: Anne Flaen Arkivnøkkel.: 231 A10 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 60/15 HØRING - FORSLAG TIL REGULERING AV GRATIS KJERNETID I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER Vedlegg: 1. Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Innføring av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. 2. Høringsuttalelse fra Aurskog-Høland kommune: Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Saksopplysninger: I budsjettforliket mellom regjeringspartiene er det enighet om at det skal innføres gratis kjernetid i barnehager for 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt. Det har de siste årene vært gjennomført flere ulike prøveprosjekter med gratis kjernetid i barnehage i områder med sammensatte levekårsutfordringer og mange barn med innvandrerbakgrunn. Hovedmålet med forsøkene med gratis kjernetid har vært å forberede barn til skolestart gjennom medvirkning til sosialisering og å bedre norskkunnskaper hos minoritetsspråklige barn. SSB og Fafo har evaluert disse forsøkene og de viser at foreldre med innvandrerbakgrunn i økt grad søker barnehageplass. Videre har tilbudet en positiv effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn, målt på kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. og 2. trinn. For å regulere ønsket målgruppe for gratis kjernetid må det fastsettes hvilket inntektsgrunnlag som skal ligge til grunn for beregningene opp mot innslagspunktet for å ha rett på gratis kjernetid. Dagens forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer ikke gratis kjernetid. Innføring av gratis kjernetid for alle 4- og 5- åringer i familier med lav inntekt nødvendiggjør derfor endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Gratis kjernetid skal gis det barnehageåret som starter det året barnet fyller 4 år, og det barnehageåret som starter det året barnet fyller 5 år. Dette er for å sikre to barnehageår med rett til gratis kjernetid. Departementet foreslår nasjonal regulering av gratis kjernetid ved at kommunen forpliktes til å gi fritak fra foreldrebetaling for 20 timer pr. uke til alle 4-og 5- åringer i familier med lav inntekt. Det foreslås at inntektsgrensen årlig bestemmes av Stortinget på tilsvarende måte

som hvordan maksimalprisen settes. Inntektsgrensen er ved ikraftsettelse 1. august 2015 satt til 405.000,- og følger Stortingets budsjettvedtak. Departementet vurderer at det er fornuftig å benytte de samme inntektsdefinisjoner i regulering av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt som ordning for redusert foreldrebetaling, og foreslår å legge til grunn samme inntektsdefinisjon som i ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Dette vil bli fastsatt basert på høringsinnspill til sistnevnte forslag av 1. desember med høringsfrist 23. februar. (Vedlegg 2) Ordningen for gratis kjernetid skal være søknadsbasert, og det foreslås at det skal søkes for ett barnehageår av gangen. Dokumentasjonen fra foreldre som søker om gratis kjernetid skal være siste års selvangivelse. Vurderinger: Aurskog-Høland kommune stiller seg positive til å innføre gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Familier kan velge å kun benytte seg av de 20 gratis kjernetimene, dvs. det stilles ikke krav om at disse timene er en del av en større plass. ( ex. full plass som er 50 timer pr. uke ). Det kommer ikke tydelig fram av høringen hvordan de 20 gratis kjernetimene kan disponeres. Aurskog-Høland kommune tilbyr kun hele dager til barn med redusert plass for å ha mulighet til å tilby ledige dager til barn på venteliste. Dette er viktig for å drifte effektive barnehager ifht. utnyttelse av areal og bemanning. Utfordringene for kommunen vil være at barn med gratis kjernetid, som kun benytter seg av disse 20 timene, vil utløse samme pedagogressurs som et barn på full tid. Endringene som Departementet forslår vil omfatte både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Aurskog-Høland kommune mener at endringen som foreslås vil bety økt arbeidsmengde for administrasjonen og de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Det vil i tillegg kreve endringer i vårt nåværende administrasjonssystem. Konklusjon: Se rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune stiller seg positive til å innføre gratis kjernetid for 4- og 5- åringer i familier med lav inntekt, slik at flere barn får mulighet til å benytte et barnehagetilbud uavhengig av foreldrenes økonomi. Aurskog-Høland kommune er også positive til at inntektsgrensen bestemmes av Stortinget. 20 timers gratis kjernetid bør være en del av et større barnehagetilbud da endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager allerede har foreslått at foreldrebetalingen skal utgjøre maksimalt 6 % av forsørgernes samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kap. 12. Det er usikkert hvor mange familier som vil omfattes av denne ordningen i Aurskog-Høland kommune, og hvilke konsekvenser dette vil få for kommunens barnehagekapasitet, jfr. kommunens plikt til å gi alle barn med rett til plass tilbud om barnehageplass i kommunen. ((Barnehageloven 12 a.) 7

Det er beregnet at kommunene vil motta 51 mill. kr i øremerket tilskudd til utvidelse av gratis kjernetid til 4- og 5- åringer i familier med lav inntekt. Når det gjelder finansiering mener vi en ordning hvor kommunen sender refusjonskrav til staten baserte på faktiske utgifter/reduserte inntekter vil være den sikreste måten å oppnå at kommunene fullfinansieres. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er av eldre dato, og vi er usikre på om disse gir en fordeling som hensyntar lokale variasjoner. Høringen oversendes Kunnskapsdepartementet frist 17. april 2015. 8

SAK NR.: 61/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3792/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/899 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 61/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET 07.04.2015

SAK NR.: 62/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3794/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/901 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 62/15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET 07.04.2015

SAK NR.: 63/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3795/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/902 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 63/15 EVENTUELT FORMANNSKAPET 07.04.2015

SAK NR.: 64/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4085/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/175 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 92/3,6 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 64/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ 92/3 OG 6, HELLEGÅRD SØNDRE, HEMNES Vedlegg: 1. Søknad datert 15.02.15 2. Oversiktskart 3. Detaljkart Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse fra Statens vegvesen datert 29.01.15 Saksopplysninger: Hellegård Søndre er en landbrukseiendom på ca. 55 daa dyrka mark og ca. 120 daa skog. Landbruksarealene ønskes solgt som tilleggsareal til nabogården og tunet på ca. 5 daa ønskes opprettet som en egen boligtomt. Dette er i tråd med gjeldende landbrukspolitikk. Overføringen av landbruksarealene som tilleggsareal til nabogården håndteres som en egen sak av landbruksmyndighetene etter jordloven. Opprettelse av tunet som boligtomt må behandles etter kommuneplanen. Eiendommen ligger i et LNF-område med muligheter for fradeling av boligtomter på nærmere angitte kriterier. Denne saken innebærer søknad om dispensasjon fra følgende to kriterier: Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark enn 30 meter. Maksimal tillatt tomtestørrelse er 2 daa. Søknaden innebærer ingen endringer i arealbruken, utover at eksisterende tun blir skilt ut som egen boligtomt. Uttalelsene fra overordnet myndighet inneholder ingen merknader.

Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 19-2. «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurderinger: I og med at sammenslåing til større driftsenheter i landbruket er gjeldende landbrukspolitikk er det klare samfunnsmessige fordeler ved å innvilge dispensasjonen. Ulempene er marginale i og med at det er snakk om å fradele eksisterende bebyggelse. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert 15.02.15 om dispensasjon fra kommuneplanens arealplanbestemmelser punkt 3.2, vilkårene a) og b), for fradeling av gårdstunet på gnr.92, bnr.3 og 6, på ca. 5 daa, som boligtomt. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker. 13

SAK NR.: 65/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4081/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/636 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 110/3 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 65/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV GÅRDTUNET PÅ EIENDOMMEN 110/3, KRAGTORP NEDRE, LANGSTRANDA, HEMNES Vedlegg: 1. Søknad datert 12.02.15 2. Oversiktskart 3. Kart 4. Detaljkart Saksopplysninger: Kragtorp Nedre er en landbrukseiendom på ca. 80 daa dyrka mark og ca. 240 daa skog. Landbruksarealene ønskes solgt som tilleggsareal til nabogården og tunet på ca. 2 daa ønskes opprettet som en egen boligtomt. Dette er i tråd med gjeldende landbrukspolitikk. Overføringen av landbruksarealene som tilleggsareal til nabogården håndteres som en egen sak av landbruksmyndighetene etter jordloven. Opprettelse av tunet som boligtomt må behandles etter kommuneplanen. Eiendommen ligger i et LNF-område med muligheter for fradeling av boligtomter på nærmere angitte kriterier. Denne saken innebærer søknad om dispensasjon fra følgende kriterie: Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark enn 30 meter. Søknaden innebærer ingen endringer i arealbruken, utover at eksisterende tun blir skilt ut som egen boligtomt. Uttalelsene fra overordnet myndighet inneholder ingen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 19-2.

«Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Vurderinger: I og med at sammenslåing til større driftsenheter i landbruket er gjeldende landbrukspolitikk er det klare samfunnsmessige fordeler ved å innvilge dispensasjonen. Ulempene er marginale i og med at det er snakk om å fradele eksisterende bebyggelse. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner søknaden datert 12.02.15 om dispensasjon fra kommuneplanens arealplanbestemmelser punkt 3.2, vilkår a), for fradeling av gårdstunet på gnr.110, bnr.3, på ca 2 daa, som boligtomt. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser innen 3 uker. 15

SAK NR.: 66/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4087/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 13/3041 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 22120130005 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 66/15 Kommunestyret / FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BEKKODDEN CAMPING, DEL AV 147/4, RØRVIK, MJERMEN 2.GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert 28.10.14 2. Planbeskrivelse datert 23.10.14 3. Forslag til detaljreguleringsplan datert 07.10.14 4. Forslag til reguleringsbestemmelser datert 07.10.14 5. Merknader fra Berit Karstensen datert 15.01.15 6. Uttalelse fra Akershus fylkeskommune datert 14.01.15 7. Merknader fra Iwona Johansen datert 15.01.15 8. Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 16.01.15 Saksopplysninger: Vi befinner oss på et mindre nes nord i Mjermen, hvor det i tidligere tider var sagbruk. Etter den tid har neset blitt et sted for campingvogner. Virksomheten har av kommunen blitt påtalt å være i strid med plan- og bygningsloven, uten at kommunen har forfulgt dette videre. Ved siste kommuneplanrullering fremmet hjemmelshaver ønske om å få formalisert campingen. Kommunen vedtok å legge campingen inn på kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen fremmet innsigelse. Kommunen tok ikke innsigelsen til følge, men opprettholdt sitt vedtak. Saken gikk videre til Miljøverndepartementet som stadfestet kommunens vedtak på følgende betingelser: «Departementet forutsetter at det utarbeides en reguleringsplan for området som begrenser omfanget av campingvogner og faste installasjoner. Det forutsettes også at allmennhetens adgang til strandsonen sikres ved at campingvognene trekkes bort fra strandsonen.» På bakgrunn av dette engasjerte hjemmelshaver landskapsarkitekt mnla Hanne Karin Tollan til å utarbeide en reguleringsplan. Igangsetting av planarbeid ble varslet i november 2013. Planarbeidet har blitt gjennomført i nær dialog mellom konsulent, hjemmelshaver, kommunen og fylkesmannen, bl.a. har det blitt gjennomført flere befaringer, der alle har deltatt, inklusive

fylkesmannens representant. Fylkesmannens representant har vært veldig tydelig på at Miljøverndepartementets forutsetninger må ivaretas i planforslaget. Planforslaget innebærer at 6,5 daa reguleres til camping med et maks. tak på antall vogner satt til 30. Planforslaget innebærer at 10-15 vogner må flyttes vekk fra strandsonen. Strandsonen er regulert som et grøntområde for allmennheten med en bredde varierende mellom 15 og 40 meter. For nærmere om innholdet i planforslaget og planprosessen vise det til vedlagte dokumenter. Planforslaget ble vedtatt utlagt på offentlig ettersyn av formannskapet den 24.11.14, F-sak 210/14. Planforslaget lå ute på offentlig ettersyn fram til 16.jan d.å. Merknader og uttalelser framgår av vedleggsliste. Innkomne merknader og uttalelser Hyttenabo Berit Bergsjø Karstensen ser det som positivt at planforslaget på flere punkt er endret i forhold til det som ble sagt da planarbeidet ble varslet igangsatt. Hun mener kommunen bør kreve at et renseanlegg på Bekkodden dimensjoneres for påkobling også av de hyttene som ligger rundt campingen. Dette er et krav kommunen ikke kan sette i selve reguleringsplanen. Akershus fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget. Fylkesmannen skriver: «Miljøverndepartementet godkjente Aurskog-Hølands kommuneplan 15.juli 2013 herunder Rørvik camping ved innsjøen Mjermen. I denne reguleringsplanen heter campingplassen Bekkodden. Forutsetningen for godkjenningen var at det skulle utarbeides en reguleringsplan for området som begrenser omfanget av campingvogner og faste installasjoner og at det legges opp til en enkel campingform hvor campingvognene trekkes bakover for å sikre allmennheten tilgang til strandsonen. Fylkesmannen oppfatter at det i hovedsak er tatt hensyn til disse føringene da det i reguleringsbestemmelsene 5.6 Grøntområde langs Mjermen, sikres en bredde på 15-40 meter som allment tilgjengelig område.» Etter offentlig ettersyn er reguleringsbestemmelsene rettet slik at det tillates 2 allment tilgjengelige brygger for utsetting av småbåt/kano og bading. Fylkesmannen skriver: «Med en slik begrensning av antallet brygger mener vi dette vil kunne være akseptabelt ut fra Miljøverndepartementets føringer for området.» Merknadene fra Iwona Johansen er satt opp i tre hovedpunkter. I første hovedpunkt påpekes det at det ikke er satt noe tak på antall brygger. Som det framgår av ovennevnte er dette rettet opp etter offentlig ettersyn. Reguleringsbestemmelsene hjemler et service/toalettbygg på inntil 50 m 2, og tillater at tidligere sagbruksbygning brukes som lager/servicebygg for campingdriften. I sitt andre 17

hovedpunkt argumenterer Iwona Johansen for at dette er i strid med overordnede føringer fra departementet og fylkesmannen. Fylkesmannens uttalelse inneholder ingen merknader til reguleringsbestemmelsene på disse punktene. Planens avgrensning er noe endret i forhold til kommuneplanens avgrensning. I tredje hovedpunkt argumenterer Iwona Johansen for at dette er i strid med lovverket. Om dette står følgende i plan- og bygningslovens 12-3, tredje ledd: «Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2 andre ledd.» Avviket framgår av kart i planbeskrivelsen, side 5. Vi kan ikke se at avviket er et vesentlig avvik. Det vises også til ovennevnt siterte uttalelse fra fylkesmannen der ordlyden er «i hovedsak». Noe som kan sies å være analogt med siterte paragrafs «følge opp hovedtrekk». Når det gjelder siste del av hovedpunkt 3, der saksbehandlingen på Digerneset trekkes inn, ligger det utenfor det som her er til behandling, som er reguleringsplanen for Bekkodden. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger: Planforslaget er et resultat av en lang og grundig planprosess med flere befaringer og arbeidsmøter. Det foreligger et planforslag som på Miljøverndepartementets premisser, formaliserer og tilrettelegger for en mindre campingplass. Konklusjon: Rådmannen anbefaler planforslaget godkjent. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan for Bekkodden camping, del av gnr.147, bnr.4 med bestemmelser, datert 07.10.14. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12. 18

SAK NR.: 67/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3401/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 14/3459 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 149/1 og 144/2 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 67/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV GAPAHUKPLASSER - HÅØYA I SETTEN OG HALSNES I MJERMEN Vedlegg: 1. Brev fra Aurskog-Høland kommune, Plan og utvikling, datert 16. desember 2014 søknad om dispensasjon. 2. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 14. januar 2015. 3. E-post fra Akershus fylkeskommune, mottatt 9. mars 2015. 4. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 23. januar 2015. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra byggeforbudet mot vassdrag, fastsatt i arealdelen av kommuneplanen, for oppføring av to gapahukplasser for å tilrettelegge for friluftslivet langs vannveien (vedlegg 1). Gapahukplassene vil bestå av gapahuk, bålplass og utedo. Gapahukplassene ønskes plassert på sørsiden av Håøya i Setten og på vestsiden av Halsneshalvøya i Mjermen. Det foreligger avtale med privat eier av Håøya i Setten. Kommunen er grunneier av stedet det er tenkt plassert gapahukplass på Halsneshalvøya, som er et statlig sikra friluftsområde. Søker begrunner sin søknad med at tiltakene vil bidra til at Regionalpark Haldenkanalen har fått tildelt midler gjennom Gjensidigestiftelsen til å føre opp to gapahukplasser i hver av vassdragskommunene. Tiltakene vil være tilgjengelige for allmennheten, være små og reversible. Verken Akershus fylkeskommune eller Fylkesmannen i Oslo og Akershus er negative til dispensasjonssøknaden i sine uttalelser (vedlegg 2 4). Fylkeskommunen krevde først arkeologiske undersøkelser for å akseptere tiltakene, men trakk i ettertid dette kravet. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens punkt 3.1 slår fast at det i 100-metersbeltet langs vann og vassdrag, skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Videre følger det av samme punkt, annet avsnitt, at andre tiltak enn fasadeendring ikke kan

settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Av naturmangfoldloven 7 følger det at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. De viktigste hensyn bak kommuneplanens byggeforbud kan sies å være: Opprettholde vassdragene som et verdifulle og attraktive natur- og friluftslivsområder. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. De aktuelle byggetiltakene vurderes å være svært positive tiltak som vil tilrettelegge for båtog kanotrafikk langs vassdraget på en flott måte. Tiltakene vurderes som relativt beskjedne tiltak som verken framstår som ruvende eller sterkt påvirker landskapsbildet langs vassdraget. Tiltakene vil ikke fortrenge allmennheten, snarere tilrettelegge for det allmenne friluftslivet. Det er gjort søk i tilgjengelige databaser for natur, miljø uten å gjøre funn som vurderes å kunne påvirke behandlingen av dispensasjonssøknaden. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Søker har ikke nabovarslet sin dispensasjonssøknad, men har innhentet tillatelse fra privat grunneier på Håøya. Rådmannen mener ytterligere nabovarsling kan unnlates da ingen nabointeresser kan sies å bli berørt, jfr. plan- og bygningsloven 19-1, tredje setning. Rådmannen kan ikke se at hensikten bak kommuneplanens generelle byggeforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen vurderer også at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene. 20

Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Søker vil kunne gå videre med sine planer om å etablere gapahukområdene. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at gjeldende arealplanbestemmelser blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Søker vil ikke kunne gjennomføre sine planer om å etablere gapahukområder. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak kommuneplanens bestemmelser om byggeforbud i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2. Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om byggeforbud i 100- metersbeltet, jfr. planens punkt 3.1, godkjennes i henhold til søknad datert 16. desember 2014. Vedtaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12 og fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2. 21

SAK NR.: 68/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4078/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/599 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 22120150001 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 68/15 SPØRSMÅL OM IGANGSETTING AV PLANARBEID FOR MASSEMOTTAK PÅ 13/21, HELGERUD, FOSSER Vedlegg: 1. Oversendelse datert 18.02.15 Saksopplysninger: Formannskapet forespørres om hvorvidt det er tilrådelig å igangsette arbeid med en reguleringsplan for et massemottak ved Nyveien, inntil Høland Betong & Pukkverk AS. Forespørselen gjelder et område på ca. 50 daa, med et estimert mottaksvolum på ca. 300 000 m 3. På kommuneplanen er hoveddelen av omsøkte område omdisponert fra LNFområde til område for råstoffutvinning. For nærmere informasjon om prosjektet vises det til vedlagte grunnlagsdokument. Relevante bestemmelser: 12-8.Oppstart av reguleringsplanarbeid: «Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet.» Vurderinger: Massemottak er mangelvare. Masser på avveier er en utfordring. Det er stort behov for massemottak. Vi har hatt flere henvendelser om massemottak, men det har vært på områder og arealer der arealkonfliktene med andre interesser har vært for store. I vedtatt planprogram for kommuneplanens arealdel er massemottak pekt på som et av de temaene som må få spesiell oppmerksomhet ved rullering av arealdelen. Det er sagt at det er behov for innspill på egnede områder for massemottak. Her har vi forslag på et egnet område, hvor det i utgangspunktet ser ut som konfliktene er minimale.

Alternativer og konsekvenser: Et alternativ kan være å avvente rullering av kommuneplanens arealdel, slik at dette området kunne vurderes opp mot andre områder som måtte bli foreslått. Pr. i dag foreligger ingen andre forslag. De som har meldt seg tidligere har som sagt vært uaktuelle på grunn av for store arealkonflikter i forhold til andre interesser. Konsekvensen av å vente er at det vil drøye enda lenger før vi kan få på plass et godkjent mottak i vår kommune. Et annet alternativ vil være å si nei til igangsetting av planarbeid, fordi formannskapet ikke ønsker massemottak på dette stedet. Et avslag bør i så fall grunngis. Konklusjon: Rådmannen tilrår at omsøkte planarbeid igangsettes. Rådmannens innstilling:. Formannskapet tilrår at omsøkte planarbeid igangsettes i henhold til grunnlagsmateriale datert 18.02.15 Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-8. 23

SAK NR.: 69/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3504/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/751 Saksbeh.: Karina Høgnes Syversen Arkivnøkkel.: GA 73/394 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 69/15 DISPENSASJON FRA PARKERINGSKRAV OG GARASJENES LENGDE PÅ EIENDOMMEN 73/394 - VOLLAJORDET Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra Alpha Arkitekter AS. 2. Oversikt parkeringsareal 3. Situasjonsplan 4. Utdrag fra reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Vollajordet Saksopplysninger: I forbindelse med utbygging av boligområdet på Vollajordet er det søkt om dispensasjon fra reguleringsplan for Vollajordet punkt 3.1.2 og punkt 3.1.7. ( Se vedlegg 1 og 4 ) I søknadsbrev står det punkt 7.3, men etter avklaring med søker 10.03.2015 rettes dette til punkt 3.1.7. Dispensasjon fra punkt 3.1.2 søkes fordi carportene C2, C5, C6 og C7 i areal og lengde ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene. Reguleringsbestemmelsene sier at bebyggelsen for sammenhengende carporter med boder kan være inntil 15 m lang og ha en grunnflate på inntil 125 m 2. De planlagte carport- og garasjeanleggene er mellom 22 og 31 meter lange, og har en grunnflate på opptil 217 m 2. ( Se vedlegg 3 ) Dispensasjon fra punkt 3.1.7 søkes fordi det ikke vil bli tilstrekkelig mange parkeringsplasser i garasje/ carport. Det totale antall parkeringsplasser for boligområdet er tilfredsstilt, mens kravet om at minst 1 plass pr leilighet skal være i garasje/ carport ikke er innfridd. ( Se vedlegg 2 ) Relevante bestemmelser: Reguleringsplan for Vollajordet sier: 3.1.2 Bebyggelsen skal plasseres innenfor de byggegrenser som er vist i planen. Det tillates etablert sammenhengende carporter med boder i en avstand på inntil 1 m fra formålsgrensen. Carportene kan være inntil 15 m lange og ha en grunnflate på inntil 125 m 2. 3.1.7 Det skal avsettes parkeringsplasser i hht. følgende for B1 og B2:

min. 1.5 p-plasser for 1-2 roms leiligheter min. 1.8 p-plasser for 3-roms leiligheter min. 2.0 p-plasser for 4-roms eller større leiligheter Minst 1 plass pr leilighet skal være i garasje/carport. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Vurderinger: De viktigste hensynene bak reguleringsplanens bestemmelser om parkeringsplasser bygger på Plan- og bygningslovens 28-7 - Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l.. Kravet om at alle leiligheter, uansett størrelse, skal ha egen parkeringsplass i carport eller garasje er en lokal bestemmelse. Noen av leilighetene i boligområdet vil være små leiligheter på +/- 45 m 2. Disse leilighetene har avsatte parkeringsplasser på 1,5 p-plass per leilighet, hvilket er tilfredsstilt innenfor boligområdet. Det totale antall parkeringsplasser som er prosjektert for boligområdet er 188, mens det totale parkeringskravet er på 186,3 p-plasser. Konkret i denne saken vil det være 8 boenheter av totalt 110 som ikke får parkering i carport eller garasje. Med tanke på at dette er sentrumsnære leiligheter hvor behovet for egen bil vil være begrenset kan det tenkes at en del av beboerne ikke eier egen bil. Behovet for parkeringsplasser er uansett tilfredsstilt slik at det ikke vil oppstå problemer med feilparkerte biler på området. I tillegg foreligger et forbud om bygging innenfor høyspentsone som ligger på tvers av østre del av området, hvilket vanskeliggjør plassering av flere carporter/ garasjer. Den samme lovbestemmelsen vil være aktuell ved vurdering av carportenes lengde og grunnflate. De angitte størrelsene i reguleringsplanen er for å hindre at det blir svært lange ensformige "vegger" på området. I dette konkrete tilfellet vil to av de lengste rekkene av carporter ( C5 og C6) bli en naturlig avgrensning av boligområdet i nordvest, ut mot Einerhaugveien, og i så måte være en fordel for utearealet snarere enn en ulempe. Carportrekke C7 vil skape en naturlig avgrensning mellom barnehagen og carport-arealene C9. 25

Carportrekke C2 vil bidra til at bebyggelsen L3 og L2 vil få et bedre begrenset uteareal i likhet med utearealet mellom L2 og L1. ( Se situasjonsplan, vedlegg 3 ) Tiltakshaver ønsker å komprimere carport- og garasjeanlegg slik at det blir en mer arealeffektiv utnyttelse av parkeringsareal og mer areal kan settes av til friareal for opphold og lek. Utvendige sportsboder er lagt i tilknytning til carportene slik at frittliggende sportsboder unngås i stor grad. Parkeringsanleggenes størrelser er på grunn av dette større enn fastsatt i reguleringsbestemmelsene, på tross av at de er redusert til et minimum i størrelse og høyde. For dette boligområdet vil komprimeringen av byggene være til fordel for uteoppholdsarealene og til et felles beste. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det foreligger ingen merknader fra naboer til omsøkte dispensasjoner. Rådmannen kan etter en samlet vurdering ikke se at omsøkte dispensasjoner vil tilsidesette hensynet bak bestemmelsene i vesentlig grad. Rådmannen har kommet til at fordelen ved å innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Det har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen om søknad om dispensasjon innvilges eller ikke. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon tilsidesetter planens intensjon og/eller at fordelen ikke er større enn ulempene. Kommunen skal i så fall avslå søknad om dispensasjon. Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter planens intensjon og at fordelen er større enn ulempene. Kommunen vil i så fall kunne godkjenne omsøkt dispensasjon. Kommunen kan avslå søknad om dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge dispensasjon er tilstede. Konklusjon: Rådmannen kan ikke se at hensynet bak bestemmelser i forhold til parkeringsplasser og utforming av parkeringsareal blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkte dispensasjoner innvilges. Rådmannen mener fordelen ved å innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig større enn ulempene, og at dispensasjon dermed bør godkjennes. Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra punktene 3.1.2 og 3.1.7 i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan for Vollajordet, godkjennes i henhold til søknad mottatt 02.03.2015. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2. 26

SAK NR.: 70/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3694/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/657 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 65/47 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 70/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE - EIENDOMMEN 65/47 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Alf Gunnar Pedersen, datert 12. mars 2015. 2. Situasjonskart fra byggesøknad, datert 26. oktober 2014. 3. Fasadetegninger av omsøkte bolig- og garasjebygg, dokument som fulgte søknad om tiltak mottatt 24. februar 2015. 4. Ortofoto som viser aktuell eiendom og nærområdet, datert 13. mars 2015. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument i forbindelse med byggesøknad, nabovarsling, mm. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, for oppføring av bolig- og garasje på eiendommen gnr. 65, bnr. 47 (vedlegg 1). Den aktuelle eiendommen er en ubebygd eiendom i «Rudkroken» på Bjørkelangen, i område avsatt til Landbruks-, Natur- og Friluftsområde (LNF-område) med mulighet for spredt boligbygging. Eiendommen ble godkjent fradelt som boligtomt for «spredt bebyggelse» i 2009, i tråd med den gang gjeldende arealdel av kommuneplanen. Kriteriene for å tillate spredt boligbygging ble endret ved nytt kommuneplanvedtak i 2011, blant annet kom det inn et nytt kriterium om at eiendom for spredt boligbebyggelse ikke skal tillates nærmere dyrka mark enn 30 meter. Ettersom eiendommen ikke er etablert med bebyggelse vil utbygging av eiendommen i dag være i strid med gjeldende arealdel og kreve innvilget dispensasjon. Søker begrunner sin dispensasjon med at planlagt byggeprosjekt i 2009 måtte utsettes og at boligen som er planlagt på eiendommen ikke vil være i noen konflikt med landbruksdrift i området (se situasjonskart og tegninger, vedlegg 2 og 3). Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og alle naboer har samtykket i tiltaket. Søknaden er ikke oversendt regionale myndigheter for uttalelse, da søknaden ikke er vurdert å berøre noen regionale myndigheters interesser i vesentlig grad. Til grunn for denne vurderingen ligger at utbygging av eiendommen i all hovedsak er i tråd med arealdelen av kommuneplanen kun

vilkåret om 30 meter avstand til dyrka mark tilsier at eiendommen ikke ville kunne blitt opprettet i tråd med dagens gjeldende kommuneplan. Relevante bestemmelser: Gjeldende arealdel av kommuneplanen har i planbestemmelse nummer 3.2 fastsatt en rekke kriterier som skal være tilstede for at det kan etableres nye boligeiendommer i LNF-områder. I «kriterium a» heter det blant annet at «Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark enn 30 meter, dersom ikke topografi eller teknisk infrastruktur tilsier noe annet.». Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» Vurderinger: Omsøkt tiltak vurderes i all hovedsak å være i tråd med kommuneplanens arealdel. Det er relativt kort tid siden eiendommen ble godkjent fradelt til boligformål, og søker viser til at det har vært gode grunner til at eiendommen ikke har kunnet blitt bebygd som planlagt. Søker viser videre til at utbygging av eiendommen ikke vil være i konflikt med landbruksdriften i området. Hensikten bak kommuneplanens kriterium om avstand til dyrka mark vurderes å være å hindre framtidig konflikt mellom landbruksdrift og boligbebyggelse i LNF-sonen ved at det opprettholdes en buffer mellom aktivt drevet jordbruksareal og boligeiendommer. I dette tilfelle er boligeiendommen allerede opprettet i et område med eksisterende boligbebyggelse som i stor grad grenser mot dyrka mark. Dersom dispensasjon ikke innvilges er det etablert en eiendom så seint som i 2009 som ikke kan utnyttes til det formål den ble opprettet til. Rådmannen er kommet til at omsøkt dispensasjon ikke vil tilsidesetter de hensyn de fastsatte kriteriene for spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel skal ivareta. Rådmannen har også kommet til at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er større enn ulempene, og vil anbefale at formannskapet innvilger dispensasjonssøknaden. 28

Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak kriterielista for spredt boligbebyggelse fastsatt i kommuneplanens arealdel, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Gjeldende kommuneplan blir i så fall ikke til hinder for omsøkte tiltak, og kommunen vil kunne godkjenne søkers byggesøknad. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller at gjeldende arealplanbestemmelser blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil ikke kommunen ha hjemmel til å godkjenne forliggende byggesøknad. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak aktuelle arealplanbestemmelser i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, godkjennes i henhold til søknad fra Alf Gunnar Pedersen, datert 12. mars 2015. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2. 29

SAK NR.: 71/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3641/15 Møtedato: 07.04.2015 Arkivsaksnr.: 15/423 Saksbeh.: Karina Høgnes Syversen Arkivnøkkel.: GA 154/8 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet 07.04.2015 71/15 SØKNAD OM RIVING AV BOLIG PÅ EIENDOMMEN 154/8 Vedlegg: 1. Følgebrev til søknad, datert 05.02.2015 2. Rapport utarbeidet av ansvarlig søker 3. Situasjonsplan 1:500 med eksisterende og ny bolig 4. Uttalelse fra Akershus fylkeskommune 5. Uttalelse fra Setskog historielag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om riving av bolig og oppføring av ny bolig datert 31.01.2015 og følgebrev datert 05.02.2015, kvittering på nabovarsel, situasjonskart, tegninger av eksisterende bolig, tegninger av prosjektert bolig, rapport om bygningens stand utarbeidet av ansvarlig søker. Saksopplysninger: Det er søkt om rivingstillatelse for ett av de to våningshusene på gården Søndre Kinnestad, Setskog, gnr. 154, bnr. 8. Bygningen er registrert i vernekategori 3 i kommunens kulturminneplan og nevnt under delområde 63, Setskog Sentrum, Velta, Olberg og Kinnestad. Vernekategori 3 tilsier at objektet har bevaringsverdi i lokal sammenheng. I tillegg til begge våningshusene er bu og låve på Kinnestad Søndre inntatt i kulturminneplanen. Aurskog- Høland kommune har en etablert praksis på at rivningssaker for registrerte objekter i kulturminneplanen oversendes fylkeskommunen og historielaget for uttalelse, samt legges fram for formannskapet før videre behandling. Tiltakshaver opplyser om at de først ville restaurere huset, men at dette ved en byggteknisk gjennomgang foretatt av ansvarlig søker, viste seg å bli en omfattende og dyr prosess. ( Vedlegg 1 ) Ansvarlig søker konkluderer i vedlagte rapport med at boligen er i en slik forfatning at en rehabilitering vil bli uforholdsmessig kostbar, og at eierne ikke vil oppnå sine ønsker og behov. ( Vedlegg 2 ) Tiltakshaver ønsker å oppføre ny bolig på samme sted som boligen de ønsker å rive. Dette for å beholde gårdens tun. Den nye boligen er prosjektert med form og fasader i tråd med de

eksisterende husene på gården. Fasadeelementer fra huset de ønsker å rive er videreført i fasaden på den nye boligen. ( Vedlegg 3 ) Rivningsspørsmålet har vært oversendt Akershus fylkeskommune samt Setskog historielag. Fylkeskommunen anbefaler at hovedbygningen bevares, men overlater til kommunen å ta endelig avgjørelse i saken. ( Vedlegg 4 ) Historielaget finner ingen grunn for å nekte riving av bygningen på bakgrunn av bygningens beskaffenhet og at det ikke finnes en vedtatt plan i kommunen som gir grunnlag for å bevare komplette eiendommer for ettertiden. ( Vedlegg 5 ) Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens 31-1 fastsetter at kommunen ved behandling av tiltak skal se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart. Det er naturlig at kommunens skjønnsutøvelse i saker som omhandler bygninger med bevaringsverdier forholder seg til planer som vedtas, altså kulturminneplanen, kommuneplanen og reguleringsplaner. Kommunens kulturminneplan inneholder ingen juridisk bindende arealdel. Dette innebærer at kommunen ikke vil ha noen hjemmel for å nekte søknad om riving, såfremt det ikke foreligger vilje til å sikre bevaring gjennom reguleringsplan hvor første trinn må bli å fastsette midlertidig forbud mot tiltak, jfr. plan- og bygningslovens 13-1. Vurderinger: Det må erkjennes at ikke alle objekter i kulturminneplanen vil kunne sikres for fremtiden. Kulturminneplanen må betraktes som et arbeidsverktøy - et grunnlag for saksbehandling, hvor også andre hensyn enn kulturminnehensyn må kunne vektlegges i enkeltsaksbehandlingen. I denne saken gjelder omsøkt rivning et bolighus i vernekategori 3. Søker opplyser at de opprinnelig hadde ønske om å restaurere og bruke bygningen, men at dette etter vurdering foretatt av ansvarlig søker/ prosjekterende av ny bolig, blir uforholdsmessig kostbart og ikke nødvendigvis tilfredsstillende for en ny bolig. En totalrehabilitering av bolig slik det i dette tilfelle ville blitt, ville slik regelverket tilsier utløse at dagens tekniske krav til byggverk ( TEK 10 ) måtte tilfredsstilles i størst mulig grad. Dette ville bli svært vanskelig å få til i praksis. Ønsket om at tiltakshaver heller ønsker en velfungerende ny bolig bygget etter dagens tekniske krav og med mer forutsigbare vedlikeholds- og driftskostnader er i dette tilfelle velbegrunnet. Det er vanskelig å se for seg at bygningens kulturhistoriske verdi tilsier at kommunen bør bruke ressurser på å få på plass en reguleringsplan med formål å bevare bygningen. Bygget ser ut til å være relativt helt og ikke i kategorien «falleferdig», men vil kreve store ombygginger og mye vedlikehold for å kunne tilfredsstille tiltakshavers ønske om en velfungerende bolig for seg og sin familie. Det er sannsynlig at tiltakshaver ikke vil finne det forsvarlig å bo i bygningen dersom en rivingstillatelse ikke gis. Bygningen kan i så fall bli stående ubebodd og uten vedlikehold og i løpet av få år havne i kategorien «falleferdig». Det er derfor ikke sikkert at en reguleringsplan 31