Tilgjengelighetsanalyse



Like dokumenter
Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

ALTERNATIV LOKALISERING TIL VATNELI

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Intro om ATP-modellen

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

ATP-modellen Eksempler på praktisk bruk

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Tetthet i knutepunktene

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Høyland forsøksgård, Au

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

Kongsberg Næringspark

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Institutt for byforming og planlegging

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen Kollektivtransportforum 3.

30. november Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

ST-03 Stangeland, næringsområde

Kunde- og markedsbehov

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN MOBILITETSPLAN

Kommuneplankomiteen sak 7/11 vedlegg 1

Byvekstavtale Oslo og Akershus Orientering for Fet kommunestyre, 13. mai 2019

Reisevaner i Region sør

Miljø og kollektivtrafikk

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Stokke - Larvik Presentasjon for Sandefjord formannskap

Hetland (Ho14) Avgrensning Kulturminner Hensynssone -kulturmiljø -skred (rød) 1 Nytt forslag - begrenset høring. Høringsforslag frist 15.

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Bæringenes reisevaner

Framstilling av analyser i planprosesser ved bruk av GIS-verktøy

Simulere effekter av restriksjoner og økte tilbud hvordan kan dette brukes i forhold til lokal luftforurensning?

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk

Transport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN MOBILITETSPLAN 6.

1 Innledning Konsekvensene Kollektivtilbud Kollektivprioritering Biltrafikk Gang- og sykkeltilbud...

DETALJREGULERING FOR HYTTER PÅ HELLESTØ

Byreiser sett med fugleperspektiv

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

TRAFIKKVURDERING Detaljregulering Brueland, gnr.41, bnr. 130/143 Planid: Stavanger, Rev: Utarbeidet av Camilla Bø og

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Ill. Trivector Traffic AB. Nå bygger vi Europas lengste bussvei. En moderne og utslippsfri løsning for framtiden

Høring - Transportplan Sør-Trøndelag , Del 1 Utfordringer

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

av ABC-kart i utforming av parkeringspolitikk magassredupolitikkserende

Bypakke Nedre Glomma

Haugesund : Jæren pakke 2 / E39. Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

FAGNOTAT. Sammendrag. Innhold. Vurdering av potensialet for miljøvennlige transportmiddelvalg i kommunedelplan for Sluppen.

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

Arealplanlegging og reisevaner

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...

Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08

Omfang av gåing til holdeplass

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

Vedlegg V4 Mobilitetsplan Kornbergkroken

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Transkript:

Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon 2011-2025 Siri Jacobsen 15.12.2010

INNHOLD 1.0 METODE... 2 2.0 DAGENS SITUASJON... 4 2.1 Overslag av bosatte innenfor ulike rekkevidder... 11 3.0 TILGJENGELIGHETEN TIL DE NYE FORESLÅTTE OMRÅDENE 13 3.1 Tilgjengelighetsresultater fra noen av de foreslåtte områdene.. 21 1

1.0 METODE Kollektiv Skiller mellom dagens hovedkollektivstruktur som er hovedbussrutenett i KP 2007-2020 (2 avganger eller mer per time i rushtid) og jernbane, og fremtidig hovedkollektivstruktur med jernbane, bybane og busway, som i KVU 2040 og FDP-J. Grunnlaget i hovedbussrutenett i KP 2007-2020 i dag er ikke av høy nok kvalitet. Kun rute 2 og 3 i dag som er et høykvalitetstilbud med 15 minutters frekvens. I fremtidig hovedkollektivstruktur er det gjort en antagelse om to nye togstopp i Sandnes kommune på Norestraen/Lura og Sørbø/Hove. Nøyaktig lokalisering av framtidige togstopp er foreløpig ikke avklart. Buffere (alle i luftavstand)* Fra togstasjon: 1000 meter Langs hovedbussrutenett i KP 2007-2020: 500 meter Langs fremtidig bybane: 500 meter Langs fremtidig busway: 500 meter Sykkel Hovedsykkelrutenett vist i kommuneplan 2007-2020 Buffer* 500 meter buffer langs dagens hovedsykkelrutenett. Viser hvor mange som har god tilgjengelighet til hovedsykkelnettet som er det beste sykkeltilbudet i kommunen. Overordna vegnett Hovedvegnett vist i kommuneplan 2007-2020. Både eksisterende og framtidige hovedveger. Buffer* 500 meter buffer langs hovedvegnettet. Viser hvor mange som har god tilgjengelighet til hovedvegnettet som er det beste vegtilbudet i kommunen. Tilgjengelighet til/fra Sentrum og Forus Gange: Andelen med gange som reisemiddel er størst på reiser under 2 km (kilde: TØI Vågane 2006 og RVU 1998 og 2005 Sandnes sentrum). Buffer (i luftlinje) fra Sentrum og Forus er derfor satt til 2 km. Sykkel: Andelen som velger sykkel som reisemiddel er størst på korte reiser under 3 km. Men andelen reiser opp til 5 km er også betydelig. FDP-J sier at det skal legges særlig vekt på sykkeltilgjengelighet i byog kommunesentra i en radius opptil 5 km ut fra disse. (Kilde: TØI Vågane 2006, RVU 1998 og 2005 Sandnes sentrum, RVU 2001 Trondheim, FDP-J) Forus: er et stort område uten et naturlig senterpunkt. Rundkjøringen ved Løwenstrasse/Luramyrveien er blitt benyttet som senterpunkt på 2

Forus. Sentrum: Ruten er benyttet som senterpunkt for sentrum. Overslag av bosatte innenfor ulike rekkevidder: Ved overslag av bosatte innenfor rekkevidder til/fra Forus beregnes kun bosatte på vestsiden av Gandsfjorden. Buffere (alle i luftavstand)* Gange: 2 km Sykkel: 3 km og 5 km Gjelder for nye utbyggingsområder. Ser på både eksisterende og foreslåtte framtidige togstopp. Fremtidige togstopp har en uavklart lokalisering. Avstand beregnes langs dagens vegnett. Avstander fra de nye foreslåtte utbyggingsområdene Er beregnet langs vegnettet og ikke ut i fra luftavstand. Beskrivelse av skjema under kapittelet Tilgjengeligheten til de nye foreslåtte utbyggingsområdene Avstand fra områdets senterpunkt til Ruten langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt til et senterpunkt på Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Forus langs vegnettet (forutsetter Gandsfjord bru). Avstand fra områdets senterpunkt til kollektiv langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt til kollektiv langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt langs vegnettet til nærmeste eksisterende eller foreslåtte framtidige togstopp Avstand fra områdets senterpunkt til hovedsykkelnett langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt til hovedvegnett (med Gandsfjord bru). * Buffere i luftavstand er en forenkling av virkeligheten. Avstanden mellom to punkt langs en gangveg er vanligvis lenger enn avstanden i lufta. Buffere i luftavstand gir dermed en større rekkevidde enn virkeligheten tilsier. 3

2.0 DAGENS SITUASJON 4

5

6

7

8

9

10

2.1 Overslag av bosatte innenfor ulike rekkevidder Antallet bosatte i dag innenfor de ulike rekkeviddene er et grovt overslag. Antall bosatte er talt opp innenfor rekkevidder i luftavstand og ikke innenfor rekkevidder langs det virkelige veinettet. Tallene under gjelder bare for dagens situasjon. Fremtidig utbygging vil foregå i størst mulig grad innenfor influensområdet for hovedkollektivstrukturen (tog, bybane og busway). Dagens situasjon Bosatte % Gåavstand sentrum, 2 km 27547 42 % Sykkelavstand sentrum, 3 km 40037 62 % Sykkelavstand sentrum, 5 km 53190 82 % Gåavstand Forus, 2 km 6847 10 % Sykkelavstand Forus, 3 km 13801 21 % Sykkelavstand Forus, 5 km 27460 42 % Dagens kollektivstruktur 59053 91 % Framtidig kollektiv 59282 91 % Framtidig hovedkollektivstruktur* 36051 56 %* Hovedsykkelnett 47735 73 % Fremtidig hovedvegnett 56660 87 % *Her beregnes kun hovedkollektivtilbudet, det vil si tog, bybane og busway. Bosatte innenfor luftavstand er på en måte dagens potensial dersom man bygger et veldig godt gang og sykkelnett med direkte gang- og sykkelveier til sentrum og Forus. Bufferne viser oss hvor man muligens ønsker fortetting. 42 % av innbyggerne bor potensielt innenfor en gangavstand på 2 km fra sentrum, mens kun 10 % bor innenfor gangavstand til Forus. For sykkel bor 82 % potensielt innenfor 5 km sykkelavstand fra Sentrum og 42 % til Forus. Tabellen viser betydelig færre bosatte innenfor framtidig hovedkollektivstruktur. Men i det framtidige hovedkollektivnettet ligger det en betydelig høyere kvalitet og dermed bedre tilgjengelighet. Dagens og framtidens hovedkollektivstruktur kan derfor ikke sammenlignes. Rutenettet og tilbudet i dagens hovedkollektivnett vil sannsynligvis beholde dagens tilbud, mens framtidig hovedkollektivstruktur vil ha bedre kvalitet i form av bybane og busway med høy frekvens og god komfort. Tilgjengeligheten innenfor framtidig hovedkollektivstruktur vil dermed være betydelig bedre enn dagens tilbud. Dermed vil lokalisering av nye områder i forhold til framtidig struktur være av stor betydning og ha høyere prioritet enn lokalisering innenfor dagens hovedkollektivstruktur. 11

73 % av dagens innbyggere bor i nærheten av et hovedsykkelnett tilbud. Men dette betyr ikke at sykkeltilgjengeligheten til viktige målområder er god. Avstanden er avgjørende for sykkeltilgjengeligheten i tillegg til kvaliteten. 87 % av dagens innbyggere bor med en rekkevidde på 500 meter til dagens og framtidens hovedveger. Sannsynligvis opplever også innbyggere som bor mer enn 500 m fra hovedvegene at de har rask og god tilgjengelighet til hovedvegene med bil. 12

3.0 TILGJENGELIGHETEN TIL DE NYE FORESLÅTTE OMRÅDENE 13

14

15

16

17

18

19

20

3.1 Tilgjengelighetsresultater fra noen av de foreslåtte områdene Stokka Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett 5,4 km 1,8 km Området ligger rett utenfor influensområdet til kollektiv i dag. Ca 1 km langs dagens vegnett. Ca 1,2 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 3,7 km til nærmeste (framtidige) togstopp på Norestraen. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger tett inntil hovedvegnettet. Bærheim Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 5 km Ca 2,8 km Området ligger utenfor influensområdet til kollektiv i dag. Ca 2,7 km langs dagens vegnett til nærmeste hovedkollektivnett. Ca 3,1 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 5 km til nærmeste togstopp i sentrum. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Somaheimen Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Ca 2,8 km Ca 4 km Området ligger rett utenfor influensområdet til kollektiv i dag. Ca 1,1 km langs dagens vegnett. Området ligger utenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Ca 1,1 km langs dagens vegnett. Ca 2,8 km til nærmeste togstopp i sentrum eller Brueland. 21

Avstand til hovedsykkelnett Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Skjæveland Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 5,5 km Ca 10 km (langs E39), 11 km langs Fv og Rv Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 2,2 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 2,2 km til nærmeste togstopp på Ganddal Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Stokkeland Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 4,6 km Ca 9 km (langs E39), 10 km langs Fv og Rv Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Området ligger innenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Langs fremtidig busway. Ca 1,1 km til nærmeste togstopp på Ganddal. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Solheim Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 2,3 km Ca 7,3 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 1,3 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 1,8 km til nærmeste togstopp på Brueland. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. 22

Høyland forsøksgård Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 2,8 km Ca 7,8 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 1,6 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 2,3 km til nærmeste togstopp på Brueland. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Skaarlia Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 3 km Ca 7,8 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 1,7 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 2,6 km til nærmeste togstopp på Brueland. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Vatne Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 3,3 km Ca 6 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Området ligger innenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Ca 3,3 km til nærmeste togstopp på i sentrum. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. 23

Vatneli Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 3,3 km Ca 5,5 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Området ligger delvis innenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Ca 3,3 km til nærmeste togstopp i sentrum. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Gramstad Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 5,4 km Ca 6,4 km (forutsetter gandsfjord bru). Ca 1,9 km til nærmeste hovedkollektiv i dag. Innenfor influensområdet til fremtidig bussakse som vist i FDP-J. Ca 5,4 km til nærmeste togstopp i sentrum. Ca 4 km til nærmeste hovedsykkelveg. Området ligger inntil hovedvegnettet. Dale Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 7,4 km Ca 8,4 km (forutsetter Gandsfjord bru). Ca 3,6 km til nærmeste hovedkollektiv i dag. Innenfor influensområdet til fremtidig bussakse som vist i FDP-J. Ca 7,4 km til nærmeste togstopp på i sentrum. Ca 6 km til nærmeste hovedsykkelveg. Området ligger i enden av hovedvegnettet. 24

Breivik Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 14,2 km Ca 16,5 km Området ligger inntil dagens hovedkollektivnett. Ca 11,3 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 14,2 km til nærmeste togstopp i sentrum. Hele området ligger innenfor influensområdet til hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Samlet vurdering De viktigste målpunktområdene i Sandnes er Sentrum og Forus. Her er det samlet en stor andel arbeidsplasser og ulike publikumsrettede målpunkt. Tilgjengeligheten til disse områdene vil derfor være spesielt viktig. Sentrum er i tillegg det viktigste knutepunktet for kollektiv i hele regionen. Gang og sykkel Solheim og deler av Vatne og Skaarlia ligger innenfor gåavstand dersom man ser i luftavstand fra sentrum. Med et bedre gangnett med direkte snarveier mot sentrum vil tilgjengeligheten med gange være god for Solheim og deler av Vatne og Skaarlia. Vatne, Vatneli, Skaarlia, Solheim, Høyland forskningsgård og Soma er innen sykkelavstand (rundt 3 km) til sentrum. Men alle områder er innen en sykkelavstand på 5,5 km fra sentrum med unntak av Dale og Breivik. Stokka er det eneste området som er innen gangavstand til Forus. Bærheim er innenfor en sykkelavstand på 3 km og Vatneli og Soma er innenfor en sykkelavstand på 5,5 km. De fleste områdene ligger mellom 6 km og 10 km fra Forus, men Breivik skiller seg ut med hele 16,5 km fra Forus. Kollektiv Alle områdene med unntak av Breivik, Dale, Gramstad, Bærheim, Soma og Stokka ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektiv. Men dette er ikke ensbetydende med god tilgjengelighet. Frekvens og reisetid (avstand fra Sentrum og Forus) er viktige faktorer. I dag er det kun rute 2 og 3 i som er et høykvalitets busstilbud med 15 minutters frekvens. Ingen av de forslåtte områdene er innenfor influensområdet til rute 2 og 3. I forhold til reisetid og lokalisering innenfor influensområdet til kollektiv i dag så er det Vatneli, Vatne, Skaarlia, Høyland forsøksgård, Solheim, Stokkeland og Skjæveland som har best kollektivtilgjengelighet. Disse områdene vil også ha kollektivdekning med dagens tilbud i framtiden. Men i den framtidige hovedkollektivstruktur er det områdene Vatneli, Vatne, Stokkeland, Gramstad og Dale som har best kollektivtilgjengelighet. Breivik, Skjæveland og Bærheim har svakest lokalisering i forhold til framtidig hovedkollektiv. 25

Nærheten til togstopp sier noe om tilgjengeligheten til regionale målområder langs Jærbanen. Stokkeland er området som har best tilgjengelighet til Jærbanen med en lokalisering på 1 km fra togstoppet på Ganddal. Ellers er alle områder med unntak av Dale, Gramstad, Breivik, Bærheim og Stokka innenfor en avstand på mellom 1,8 km og 3,3 km fra togstopp. Alle områdene med unntak av Dale og Gramstad er i nærheten av hovedsykkelnettet. Men nærhet til nettet er ikke nok for å ha god sykkeltilgjengelighet. Avstand til viktige målpunktområder som sentrum og Forus spiller en viktig rolle. Områder som har en nærhet til hovedsykkelnettet samtidig som de er innen sykkelavstand til Sentrum og Forus har en god sykkeltilgjengelighet. Alle områdene med unntak av Dale, Gramstad og Breivik er i nærheten av hovedsykkelnettet og er innen sykkelavstand på 5,5 km til Sentrum. Til Forus er det bare Stokka, Bærheim, Vatneli og Soma som oppfyller kravene. Vatne og Gramstad er 6 km og 6,4 km fra Forus, men Gramstad har ikke hovedsykkelveg i dag. Konklusjon Vatneli og Vatne peker seg ut som områdene med best tilgjengelighet ut i fra både kollektiv, gange og sykkel. Stokkeland har også god tilgjengelighet, men gang- og sykkelavstanden til Sentrum og Forus gjør at området har noe svakere tilgjengelighet. Derimot har Stokkeland bedre tigjengelighet til togstopp enn Vatneli og Vatne. Skaarlia, Solheim og Høyland forsøksgård har god tilgjengelighet mest på grunn av avstanden til Sentrum på mellom 2,3 km og 3 km og dagens kollektivtilbud. I forhold til framtidig hovedkollektivstruktur ligger de mellom 1,3 km og 1,8 kilometer i fra. Bærheim og Soma har en god tilgjengelighet med sykkel, men særlig Bærheim har dårlig kollektivtilgjengelighet. Dale, Gramstad og Breivik er områdene med svakest tilgjengelighet i forhold til sykkel og gange. Ut i fra FDP-J vil det i framtiden komme en nussakse ut til Dale, dermed vil det bli høyere kvalitet på kollektivtransporten enn hva den er i dag. Alle områdene har god tilgjengelighet til overordna vegnett. Dale, Gramstad og Breivik har størst avstand til E39. 26