Fi Ugif av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 17. august 1950. Nr. 33 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 1 0.00, eers kr. 1 6.00 pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang "s teefoner 1 6 932, 1 4 850. Postgiro nr. 691 81. Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 12. august. Det var bra værforhod mesteparten av uken som endte 12. august, dog noe ruskevær på Vestandet i sutten av uken. Det foregår fremdees fetsidfiske i Finnmark, ennvidere er det bra forekomster angs Nordandskysten fra Vestfjorden ti Hegeand, men det er åte i siden. Lenger sør er fisket mindre enn tidigere. Brisingfisket har også i siste uke gitt en de fangster. Fadensidfisket er fremdees tregt, mens det i hvert fa for snurperne er en iten bedring i isandssidfisket. Bankfisket går fortsatt forhodsvis bra. Seifisket i Finnmark _er ytterigere,øket og var i siste uke av stort omfang. Størjefisket er fortsatt størst angs Mørekysten fra Stad ti Ona-Grip. Makrefisket er bra. I håbrandfisket er detakesen stor, men fangstene heer små. Fet sid- og små.r:idfishet: I uken har eet.i Finnmank på Østertana vært stengt 750 h fets id og på Laksefjord 300 h. Side stør-resen er for det meste 10-12 pr. kg. I Troms har det vært tatt 1530.h -sid på Ma.Jang.en og 240 h på Kvenangen beg,ge deer d:iabrikkvare. I Nordand er der insi g av fetsi.d,i V eshjorden og angs Hegeandskysten. I V<estfjorden har det foregått.snurping og garnfiske, angs Hegeandskys1ten n1 est gar111fiske. Fang s,t,ene var følgende: TjO'ngfjord 300 h, Tomma 1500 h, Vestf}orden 3800 h, Norcfo~d 230 h, Efj-ord, 'LØdin:)g,en 650 1h og F i skdj:ord 75 h. Da!fetsiden er åtefu, er praktisk tat at evert ti s-idoje. Nord-TrØndehvg har det vært tatt enket.e sn1åfangst er på N amsen - i uken 500 h. Det dreier seg om bandin.gsvar.e. I dis1triktet Buhom'sråsa-Stac har det foregått itt fiske i StjØrna, Henne og på N or 1 cmøre. Uke- fangsten av rf.etsic var.på 2216 h, små:sic 3826 h, hvorav eksportert henholdsvis O og 109 h, satet 256 h fetsic,.ti henneti'\ik henhodsvis 21 O og 734 h, si.co1je 940 og 1523 h, agn 729 og 1369 h, fersk innenands 81 og 91 h. SØr for Stad var sice&isket het uves,en:t~hg. Fadensidfisket: Det rrremhodes at fisket fremdees er S'mått. f\,nta:keig er det Et.e sik på banken. Ukefangsten var 1323 h evert t~i frysing f.or eksvort, 511 h evert.ti,s:idoj.e, 800 kg nunc1satet og 87 470 <Jg fersknip,pet sild satet på.fetet. Sa1ts~iden er beregnet å ut.gjø1re 1195 h ~er sks.i.c,!hvortbor uedangsten bir 3029 h.og totafangsten.siden f iskebs begynnese 6261 h (hv10rav 1satet 2454, fross et 2969 h, ti s.idoje 838 h. 363
Nr. 33, 17. august 19n0 Brisingfisket: Det har også i rforø1)ne uke vært ta.t1t en de brisingfangst~er i Sunnhorda111d og Indre Harca,nger. Siden f,iskets :be~g)nne1se er det nå oppfisket 224 681 skj. br,ising n1ot i Ifjor 456 663 skj. Sidefishet ved Isand: Ti torsdag 10. august hadde v.aktski.pet KNM >~Andene,s«praiet 40 snurpere med fangster fra O ti 800 tønner tis. med 10 000 tnr. SnurpefMen hadde i uken,esket på Østkysten i områ,det meom Lange Ees og Se)Ttcisfjor.d ng ha.dde enkete dager igget i bra f<mgst. I si1tten av uken (fr.eca g og Ørdag) derin1ot foregikk eet 'ikke noe snurpefiske. Garnfåten hodt seg på fetene utfor Nor.d..,I,sand (Skagen, Gri1nsey og Langenesfdtet). Fisket var temmeig uj.ev.nt fr>a noen få oppov er t,i 100 ~tø nner. Noen enkete drivere som hadde fisket,på Østkysten hadde ti des gode fangster -~en såedes 200 tø:nner på en natts cr,iving. At i at må det sies at sikefi's ket ved Isand har vært treg1t i år, 02 at resutatene hittiio o.er bebnde1io ti- ba,æ for fj:orårets. Bankfishet:._, bb.)' b Åesund meder at to fartøyer er kommet 1f1ra Isand.med henjhodsvi's 25 t. sattorsk og 15 t. fersk kveite. Fra FærØyane.er det.kommet 3.fartØyer med fangster 'På 3,5 tis t. kvei,te og 3-4 t. satfi.sk hver. Jra Tamipen ~er det innkmnmet 2-3 'båter n1ed oppti 20 t. runchisk, men ~in,gen med 'mer enn 700 kg kveite. På E@ga ved Aktivnesset har n1ange båter fått i\ra 2 ti 4 t. rundfisk og oppti 3,5 t. kvei1te hver. Samet ~ukefangst av fisk etc. på MØr e var på 784, hv10rav nevnes 38 t. tor,sk, 272 t. ange, 5 t. båange, 110 t. brosme, 13 t. hy;se, 68 t. kveite, 4 t. fyndre, 6 t. skate og 230 t. størje. JYiåØ:Y hadde en u'ke:fangst på 84 t., men 0111 ag atsa1nmen kystfisk. A ndenes ha:clde en bra fiskeuke med utbytte tis. 59, hvorav nevnes 9 t.,t,orsk, 22 t. sei, t. båange, 2 t. brosme, 9 t. båk1veite, 10 t. v.anig kv e,ite og 4 t. hyse. Tromsø hadde itkefangst på 23,6, hvorav ntvn:es 7 t. sei, 4 t. hyse, 0,8 t. kve;ite og 6,6 t. uer. Seifisket: Det ihiar foregått godt seif,i,ske ~i Vest.f<innmark, hyor det be Æ.isket best i Loppa, hv:o.r ukefan.gsten va~r 1108. Fyket s samet e u:kefangst var på 2747 L mot 1797 t. u(ien før. Av u'kefangsten be 809 t. hengt, 754 t. S 1 a 1 tet, 1181 t. oppmat. I at er,det.i fyket rfisket 9227 t. sei, hvorav!hengt 3741, satet 1640, ti md 3818, anven~ct fersk 28 t!onn. For- Øvrig n1edes det fra BodØ om itt seifiske for Andenes,i si~ste ruke, n1en intet f:i(ske i BØ. I BØ er det oppfi,sket tis. 99 t. sei (iand brakt i herredet), hvorav sat:et 62, hengt 37. Ti1ndfa,brikker i BodØdistriktet er eet evert 1700 sei, som også er bit1t oppfi'sket i distr:iktet. F1:swt i Finmnark: u,kefangs.ten i.nkusive sei var på 31 os, mot 2220 t. ~uken før. Av fangsten nem1es 76 t. torsk, 86 t. h)ise, 4 t. brosn1e, 31 t. kv eit.e, 16 t. fyndre, 142 steinbit. Det detar 333 fartøyer med 1638 mann i 1fisket. Annet kystfiske: Lev.endefiskaget oppyser at de.t nå synes å være s.utt på seifisket. Det var.ingen nystengning si'ste uke. Av ti cuigere satte steng b.e det tiført MosjØen 6. Tronche:in1 20 og Bergen 40 t:onn småsei. Bergen :be dess1uten t,iuør.t 8 ~t. -ev. tonsk. Ukefangst.en for MåØy va1r som nevnt ca. 84 t.onn, hvorav nevnes 9 t. torsk, 10 t..sei, 2,6 t. hyse. Stavanger n1ecer om n!incre fisketi.førser denne uke. Det be tiført 12 000 kg. Også SØdandet hat små fisket,ihøa s.er for tiden - i uken bare 8 a o. Størjefisket: Det 'beste fiske Æm,går fremdees på strd<:ningen Sta.d~Ona-Gri,p. I distriktet Vestfj 01rden-Foa (TrØnid.) :be det :i uken fi:sket 452 stykker størje med samet vekt 77. MØr~e hadde tiførser på ti s. 230 o:g MåØy 55. T,i Bergen er det hi.tti 1fyJrt ca. 200. Det har,i 1cet.siste bant anne' foregått en de fiske utfor Fecj e. Det san1ete utbytte av størje igg.er nå formodentig noe ov er 000. }Vf acrefiscet Det fiiskes fortsatt :ganske bra på strekningen Randesund-EgersiUnc. Uke:fangsten anta s å være 350. Pr. 5. august var eet oppfisket 9018 makre n1ot 11 056 i fjor samtidig. n åbrandfisket: F~ra spr,edte fet kom eet inn 29 far.tøyer 1111ed fangster 1på 400 ti 7000 k1g - t~is. med 66 000 '<ig. Rekefiscet m. 111.: Skageraikkyst.en hadde uk:efangst på 30 000 kg, Trom1sØ 3130 kg. Av å!hadde Skagerak:kysten 12-14. Åesund meder om ~en håkjerr ingbåt,fra vest av FærØyane ~med 180 h ever. 364
4 337 Nr. 33, 17. august 1950 Utandet. Om uerens gyteområder og utbredese Nordatanteren. N edens,tåence artikke gjengis fra»ågemeine Fisoh Wrts.chaftszeitung«for 3. jui :» I hefte nr. 6 av»fischereiwet«fremwm eet en artikke om ueren - fisken som har fått så stor betydning i fiskerinæringen. Den opprinnei-ge reserverte hojcning som konsumentene mottok denne fisk med be overvunnet gjennom evt den overveiende de be omsatt som,fie.t. Det er en kj en.sgj ernin,g at uer.en også har en temmeig høy fettgehat. Dog bir d.e deer av fisken hvor fettgehaten er størst (hodet.og finnes<tt åene) fjernet under fieteringen. Det har vist seg cut fettet i ueren er meget vitaminrikt. Vitamingehaten, når eet gjeder vitaminene A og.d av oj.e av he uer, kan ikesties med ever.tran av torsk. I.oje av uerever er v.itamingeha ten i.sær av vitamin A meg.et høyere enn.i torskeevertr.an. Da denne fisk har fått så.stor næringsmessig betydning er det ikke å undres over at og.så vitenskapen i den nyere tid har interesser t seg evende for den. Resutatene av de danske undersøkeser angående gytep1as.ser og forekomster av uer i Norca.ta.nteren er bitt orffentiggj ort av V. A. Tåning. Under søkesene be foreta-tt.som et edd i de danske gof.strømundersøkeser. Det fremgikk at ueren under forpantningen hodt se,g i temperaturer på meom 3 og 8 graeer. På dette grunnag har en kunnet sutte seg ti a t norcatanterens gyteområder sannsynigvis er m eget større enn hitti antatt. Det var.neppe kjent at ueren ti.sine tider ever et r.ent pea,gisk iv. Det var også overraskende å kunne fastså dens ui:bre,de:se så an,gt utpå og søri~g (53o 38' N 29 41' \,i) som ti omtrent midt meom Inanc og Ny,funcand på høyde med sørves:ts.pi.s.sen av Irand. Av omstendigheten kan det tre~kes den føgesutning, at gr.ensen for uerens gyteområde :ig;ger nær ved det varme ahantiske vann eer hvor eet nordige bancingsvann på 8 ti 9 grader C f.innes vesent.ig og i hovedsaken hest over 200 meters dyp. Fremdees er forutsetningen.at det kode v:ann på mindre enn 3--4 grader C i nærheten av de arktiske strømninger.ikke behersker dypene meom 200.o,g 500 meter. I 1947 be ce.t fastsåt t, cut.dersom dis.s.e betingeser var oppfyte, be eet funnet uerynge overat 1så an,gt sø.r som ned ti 50 o N. I eet store og hee søker atså ueren gyte1tempera,turer på meom 3 a 4 og oppti 8 a 8,5 C. Utenom gy;teticen opphoder den seg imider.tic både.i avere o.g høyere tempera.t.urer. Kravene t.i satgehaten ;sy.ne:s å igg.e n1:eom 34,8 og 35,3 pr.omiue. I den sto.re hukt som strekker seg fra Rock:a 61 Is-and og angt Øs tover ha.r det.i de siste år skjedd betycei.ge hydrografiske forandringer. For nærværende.er den Østige de av denne bukt nesten het fyt av v.annm.asser av 8-9 gra,der s ~temperatur. De omfatter dybdene [ra meom 50 o:g 100 meter.under vannfa;ten ned ti 600 å 700 meter. Forandr.ingene er her så s tor.e at ueren sannsynigvis har tru\jket seg het t~bæke herfra. Iandbrakt fisk ti Troms ø i tiden 1. august 1950. Fiskesort Mengde Iset Anvendese januar-s. Fiet Satet!Hengt Torsk...,... 456 132 77 231 16 Sei...... 85 2-12 71 Lange... - - - - - Brosme... 26-23 2 Hyse 226 100 7 4 Kveite... 33 33 - - - Gufyndre... 42 42 - - - Smørfyndre... 8 8 - - - Uer,... 76 67 9 - - Steinbit... 80 5 75 - - Annen...,. 11 11 - - - Reker...,... 151 151 - - - --- I at 1305 678 261 273 93 447 h ever og 122 h rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 38 h satet. På bakgrunn av 'tettheten i forekmnstene av ungf.isk er det,gjort beregninger på grunnag av tatte fangster. Sik er e.n kommet ti betyde:ig over en hav miion på en kvadratkiometer i et skikt,fra over.fa:ten ned t.ij 50 meters dybde. Da det område, hvor dis,se ungfiskforekomster finnes, ~trekker seg over en fate!på 2Y: mi. kv1adratkiometer gir eet et as tronomi sk ta. I sammenikning med sijc og torsk hvis gyteområder er mer begrensete bir det :trukket.den sutning at ueren i havet er ti s tede i større mengder enn begge de to andre ar,te.r. Dis,se tre utgjør iføge.s tatisti.ske opp;g1aver for år.ene 1934-38 65 pst. av eet,samete fiskeut bytte. Uerbestancen på bankene utfor kysten.som hitti bare er 1bJitt beska,ttet med trå, utgjør ea etter disse påvisninger bare en iten de av den.samete nordatantiske uerbesjtand. Det over.ates ti fr.emtiden hv.orvidt eet kan finnes måter og mider hvorpå f.orekomstene kan utnyttes næringsmessig. Isands sidefiske. IfØge underretning f.r.a Fiskifj eag Isands var det på h.an.c under sidefisket pr. 5. august.pwcusert 30 005 tønner sats.ik mot på samme.tid i fj.or 17 465 tønner.samt evert.ti si.dojdabrikken.e 2.20 617 h mot i fjor 70 273 h. Fisdfj eag Isands meddeer at isendingenes eget si.cefiske,ti 12 a.ugusjt beøp seg ti 38 995 tnr. satsid mot 19 501 tnr. i fjor og 238 153 h.fabrikk.sik mot 168 669 h i fjor. Det hoandske sidefiske. I uken ti 5. august er hjemf.ør,t 14 947 fi.skepakkete tnr. og 4310 kg fersksid. TifØrseen i tisvarende uke i fjor var 18 496 anr. og 54 620 kg fer-sks:ic. Fra sesongens begynnese 2. juni er hjemført 112 253 tnr. matjes, 1597 tnr. fuhic og 4847 tnr. ovengang.ssik. I at 118 698 tnr.. mot i.fjor ti samme tid 111 912 tnr. 365
~ Nr. 33, 17. august 1950 1950. Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden. jan.-.'1. aug. Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet /satet /Hengt Torsk... 022 237-554 231 Sei...,... 1139 257-693 189 Lange Båange... Brosme 50 } 47 24-14 9-18 31 Hyse... 57 57 - - - Kveite... 22 22 - - - Svart kveite Uer 51 51 - - - o o 172 142-30 - Steinbit... 22-22 - - Annen fisk... 8 8 - - - I at 2 590 799 22 309 460 Leverkvantum 2 533 h, hvorav utvunnet 1172 h damptran. Rogn 502 h, derav 183 h iset, 150 h ti hermetikk. Store fiipinske innkjøp tømmer de amerikanske sardinagre. I t.o.på hinannen føgende år har store innkjøp mot sutten av sesongen reddet den amerikanske sardinincustri fra å måtte overføre store agerbehodninger fm forrige ti nes.te sesong. I fjor tømte en hri.t.isk innkj Øps<:ommis jon agrene - i år gjorde F1ipinene eet samme. Akkurat hvordan Fiip.inene, som normat er den største importør :w Caifornia-sardiner, men i de første fire måneeer av 1950 overhode ikke har vist noen interesse putseig kunne kjøpe hundretusenvis av kasser står ikke het kart hverken for amerimnske hermetikkfabrikanter, mekere eer ekspor1tører. Næringen hadde nær gitt 01pp hee fiipinermarkecet og arbeidet på Egypt, Orienten, Nederand, Sentra- og SØramerika. Så kom de fiipinske kj yjpere og tømte prak- tisk tatt.agrene i ikhet med eet den britiske innkj Øpskommisj.on gjorde samtici1g i fjor. Sardinkj Øpe1t skydtes t?ceigvis nye bestemmeser som tiot inport av hermet.sert fisk for 60 a 80 pst. av doravercien av gj ennomsmttsimporten i 1946, J 947 og 1948. På grunn av det betydeige prisfa siden dengang be mengden i ka sser praktisk tat ike s.tor som gjennomsnittsmengcen 1946--48. FØr saget kom i stand var s temningen bant pakk~rne nervøs og de første sag gikk unna ti. uønnsomme pnser, men markedet strammet seg etterhvert. (Pacific F.isherman). Fisk pakket med soyaoje og sitronsaft. Jui-utgaven av Maritime Merchant.oppyser, at den stprj e Piakkence hermetikkindustri har stor tro på en betydeig utvidese av.omsetningen i Øpet av få måneder. Et fiskeriseska.p som har gått ut fra at de rfes.te som spiser fisk den1n1er saften fra en sitronskive over den for å beri.ke smaken før de spiser den, har satt i gang fo.rsøk for å f,inne en passende tisetning av si tronsaft rti hermetisk fisk. Dette har brakt som resuta1t at det er bitt tatt patent på en hennneig pmsess for fabrikasjon av en s.itron-smakstisetning ti bruk sammen med soyaojen i hviken størjen nedegges. I tre større sentrae områder har eet auerede vært foretatt veykte prøveforsøk med varen. (Fisheries Counci.of Canada Buetin). Den amerikanske størjeproduksjon en hav miion kasser foran fjorårets. IfØge juiutgaven av»pacific Fisherman«å den amerikanske størj,eprocuksj on den. juni om ag 500 000 kasser foran produksjonen,ti samme tid.i 1949. Mai var en overmåte givende måned med en råstoffti1gang p.å 19 348. Den sto.re procuksj.on i fm bindese med konkurransen med imp.or tert størje, synes å skue få føger for eet amerikanske fiske. Såedes gjengir Pacific Fisherman.et brev fra \Vestgate-Sun Har bor Company ti sin ths:uttece S tørj e fåte, som går ut på at seskapet på grunn av forhodene ikke enger kan.garantere $ 310 pr. for ydo-vvfin og S 290 for ski.pjack ti de fartøyer :som rf.orater havn etter k. 24 10. juni. Se,skapet bibehoder imicertid prisgarantien ovedor fartøyer som sei,er i overensstemmese mec en bes temt.seiuingspan. Panen innehoder bestemmeser om iggeca.ger i havn meom hver tur. Li~ggedagenes antau står i forhod.ti far.tøyets s tørreise, og er 12 da~ger Jor fartøyer på 50 ti 100, oppover :ti 40 dager for far~ tøyer på 400 ti 500.. Det greske hydrobioogiske institutt. Det gre.ske hydrobioog~ske insti.tutt opprettet i 1945 i Pirens er en vitenskapehg mrdeing av andets fi.skeriacministrasj.on, som igjen sorterer under N ærings.cepartementet. Instituttet begynte sitt virke i 1949, idet eet da be gitt større bevhgninger - tidigere hadde ikke instituttet.tistrekkeige mider h å foreta under søkeser. I.nstitut.tet begynte sitt arbeid med en hovedkontorby,gning i Pireus og med et forsmingsfar.tøy. Et annet uncersykes.esfartøy utstynt for e<!sperimentet fiske be senere skaffet ti veie av UNRRA. Instituttet har nå overtatt den biologiske stasjon på Rhocos og :står i ferd med å reise fere undersøkesesstasj.oner i forskjeige deer av andet. En sådan stasjon er bitt opprettet i Saoniki, og et ohservasj onssentrum er hitt dannet på Øya Kreta. De bevigninger som be 1gi.U instituttet.i 1949 ti.io.t fuføresen av de bioogiske og kjemiske aborator.i.er i Pire.us, ennvicere reparasjon av et forskningsfartøy samt pa.sermg av m cres på instrumenter og utstyr.. Unders,Økesene i 1949 omfat tet en underisøkese av vrkningen forskjeige fisken1etoder på fiskeforek~onrstene,.inn: saming av s1tatistiske fangtdata for sted og he samt for a finne nye fiskebanker, s tudier av hy,croogiske forhod og egens<ict~per på havbunnen ved de nordige Spor.ader, sørø.st for Euboea og ved Hydra. V ed siden av sitt vitenskape.iige arbeid er instituttet o1gså påagt undervisningsmessige oppgaver. Et av forskningsfartøyene vis,te frem fim for fisker.e i.avsidesiggende fiskevær under sitt f orsknin~s1tokt i 1949. 366
Nr, 33, 17. august 1950 Hovedhensikten med panene for disse undersøkeser.er r.ettet mo.t.utnyttesen og forvakningen av Grekenands fiskeforekotnster. Meget av arheide,t er viet.f.orskningsmessig og eksperimentem fiske. Bioogiske undersøkeser viet studiet av de.hancesmess.ig viktigere fitskesor,ters evnetsøp,og bevegeser gir oppysninger, som vi bi benyttet ti formuering av vitenskapeig sett feihrie fiskeriover sik at en kan mtnme frem 61 en wrrekt praksis i forva.tningen. (FAO F~sher.ies Buetin nr. 3 1950). Fisketivirkningen i 18 and. På basis av oppgaver.fra 18 and hvis fangst utgjør 40 a 50 pst. av vercensfang s,ten i 1949 kan det oppsties en skjønnsmessig her.egning over fang1stens 1anvendese. Av en totcufangs,t,på 9 700 000 i rund fersk vekt, be 3 800 000 (39,2 pst. omsatt i fepsk stand, 700 000 : (7,2 pst.) be frosset, 2 100 000 (21,6 pst.) be b.rukt.ti sating, tørking, røyking etc. a:g 000 000 (10,3 pst.) be hermetisert. Om Ia,g 600 000 ; (16,5 pst.) be anvendt ti.oje og mefremstiing og 500 000 ( 5,2 pst.) be brukt ti andre anvendeser. I,tiegg her61 be rundt om 500 000 bestående av avfa.u fra hermetikkfabr.ikker.og fietanegg etc. også anvendt ti oje- og meproduksjon. (FAO Fisheries Buetin nr. 3 1950). Utifredsstiende verdiavkastning av Storbritannias fiske i første havår. I Øpet av føns.te havår 1950 be de.t iandbrakt 7 078 901 cwts. ferskfisk i Storbritannia av bri tiske fiskefartøyer. FØrstehåndsverdien utgjorde :E 14 601454. Det utgjør rund t regnet :E 2 pr. c-vvt. eue.r 5 sh. pr. stone gjennomsnittig for samtige,sor,ter fra tunge:iyndre ti sei. Tor~Sk og hyse aene utgjør mer enn havparten av mengden. Hvordan rtror De cut disse ta1ene harmonerer med satnme periode av 1949? Samtige innen hmnsjen vi ØyehEkkeig si at eet må være nedgang i verdien i forhod ti 1949, men bare de færr.este innser hvor :st.or forskj eh det er bitt i aes innwmster i.øpet av et år. I Øpe.t av fønste havår 1949 iancbrak te b.ri<tiske fartøyer 7 637 211 c1;vts., som er 558 310 cwts, mer enn i år. Men årets fa.n,gst omsatt i penger å :E 3 434 806 avere enn fjorårets. Det vi si eet samme.som over en hav miion puncstering i :fa i førstehåndsomsetningen pr. måned. V ercien av.fangsten av tmsk f,or Engand og Waes fah fra :E 6 492 853 61 :E 4 260 552. I fiskehandeen vi :man hes.t ikke ha tor.sk, tnen vi svært gjerne ha fyndre. Tråerne dro derfor av s,ted f.or å fiske mer fyndre og Ømt i Øpet av de 6 tnåneder vi beretter om fangsten fra 293 029 cwts. ti' 307 410 cw.ts. og brakte såedes 14 381 cwts. mer i and i engeske havner. Men dette ekstra krafttak tvunget frem av de Økonomiske forhod brakte fis<jere og reder,e et tap i Ø,pet av 6 måneder på :E 32 307. FØrstehåndsverdien fat fra :E 596 514 i 1949 ti :E 564 207 i 1950 på en vare.som var sammenikningjsvis ivig ette.rs,pur't. Fiskerne på både de.store veuts.tyrte arktiske trå,ere og på mot,orbåter vet hva disse taene betyr. Det vet også de fokene som 1setter penger i eet hee. M.en der er ennå at.for mange.i næringens onrsetnin,gsecd s;om synes at sike vita,e s,tatistiske oppysninger ikke bir de.re:s sak, og heer har bekymringer for at armet. Fisk brakt i and i Møre og R o ms d a fyke i tiden 1. januar-s. aug. 1950. Fiskesort Mengde Iset Anvendese Satet/ H~f:{t /Hengt/ Fiskeme Torsk 1 )... 763 1278 485 - - - Sei,...,... 2 )8 719 2 907 1676 79 3 396 661 Lange... 3 681 645 3 036 - - - Båange... 163 3 160 - - - Lyr... 62 62 - - - - Brosme... 1302 283 010-9 - Hyse... 639 638 - - - Kveite... 3 )1 060 060 - - - - Guf., rødsp... 19 19 - - - - Smørfyndre... 15 15 - - - - Steinbit...,... 9 9 - - - - Skate og rokke 315 314 - - - 1 Annen fisk... 89 88 - - - 1 Håbrand... 272 271 - - - Pigghå... 1226 1138 - - - 88 Makrestørje.. 274 274 - - - - Hummer... 81 81 - - - - ' - Reker... 39 39 - - - - Krabbe - - - - - ------1- --~ I at 19 728 9124 6 367 80 3 405 752 Herav ti: Åesund... 8 964 4 868 3 933-163 - Kristiansund N. 1433 236 188-9 - Smøa... 1413 253 46-1104 10 Bud-Hustad 592 321 243-23 5 Ona-Bjørnsund 547 253 294 - - - Bremsnes 2 747 465 156 52 1366 70fi Haram... 183 138 35-10 - Søre Sunnmøre 2 635 986 1456 28 165 - Grip... 498 212 - - 286 - Kornstad... 716 392 16 279 29 Lever 6 319 h, rogn 77 h. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 366 evende og 123 på fryseri. 3 ) Herav 109 på fryseri.»det kan ikke fortsette«, er et af.tor hy ppig og apatisk kommentar når en går dem på kingen eer når det fremhodes at bedring i sa get viue.avstedkomme s.torartete forandringer. Hvi s detajhandeen i Storbri tannia - ae fiskehandere og stekere - sogte en stone fisk :mer pr. datg mot rimeig fortjeneste vie dette ikke aene gj enoppret.te tingenes tistand sm11 den var i begynnesen av 1949, men <ti o,g med forbedre den. Dette er noe å tenke nøyere over, skriver»f.ish Traces Gazette«den 29. jui 1950. Indias fiskerier. Den norske.egasj.on i Dehi meddeer 28. jui: India har hitti ikke vært i.stand ti å utnytte sine fisker.itnuigheter - hverken innands- eer kyshisket - hoved- 367
Nr. 33, 17. august 1950 Makrefisket pr. 5/8 1950 1 ). Anvendese kg kg kg ' Hjemmeforbruk... 224 050 4142 567 4 608 222 Ferskeksport... - 1182 364 2 325 413 Frysing... 600 1565 034 3 438 962 Sating 35 297 832 566 562 864 H ermetikk.,... 125 449 727170} Røyking... 1244 8 241 110 036 Diverse - agn... 362 370 663 11021 Forme... - 170 432 - F ietering... 2 275 19 455 - I at 389 277 9 018 492 11 056 518 1 )!fg. oppysninger fra Norges Makreag S/L. Fisk brakt i and ti 12. aug. 1950. Fiskesort Mengde Torsk,... 35 071 Hyse... 4 540 Sei... 9 227 Brosme... 345 Kveite... 814 Båkveite.. 237 Fyndre... 414 Uer... 46 Steinbit... 4401 I at 55 095 Finnmark Anvendese tiden 1. januar Fersk og Fiet Satet,Hengt Fiskefrosset me 1938 227 15 685 1 ) 17 221-3 719 76 31 2 )714-28 - 1640 3 741 3 818 - - 93 252-800 14 - - - 4 )231 6 - - - 414 - - - - 46 - - - - 2 581 1816 4 - - --- 9 757 2139 17 453 21928 3 818 Leverkvantum 46 476 h, utvunnet 16 422 h damptran. Rogn 3238 h, hvorav satet 2040 h. iset 1162 h og 36 h fersk. 1 ) Herav 551 rotskjær. 2 ) Herav 2 rotskjær. 4 ) Herav 9 frosset. sakeig fordi man tidigere ikke har ha,tt tilstrekkeig interesse for saken. I Øpet av de siste år har Sentrareg j er ingen og regjer.ingene i fere av enke.tstatene forsøkt å utvike fiskeriene, først og fremst for å Øke andets ma.tforsyninger. India f~sker årig 513 760 hv,orav % er satvannsfisk. F.o11bruket pr. innbygger er beregne t ti 3,4 bs. pr. år,.som man må s,i er usedvanig ite, men man må sevsagt her ta i betraktning at en stor dej av foket er vege. tztrianere. Eksper,ter mener at fangsten må )6kes 10- f.od hvis f.iske.n,ska bi det verdifue tiegg ti fokets diett som den hør være. Det er i.kke tvi om at India med sin ange kyststrekning vi kunne fiske meget mer enn hitti, hvis man bare hadde eet riktike uts.tyr og dyktige fiskere. I innandet har man anagt kunstige fisketa.nker i evene for å Øke fiskebestanden. Sentr,are,gj eringen har paner om å yte 13 miioner r.upees ti enketstatene for at det ska settes i gang ny.e titak. Hitti har Se.ntraregj er ingen ytet støtte for 2 360 000 rupees som ån og 3 465 536 rupees i subsidier. Den Økonomiske.sty)tte har vesentig vært brukt ti hje p for innandsfisket og har aerede gitt gode resutater. Sev om man venter a,t innancs<fiske.t ska gi godt utbytte når man får utviket de muigheter som finnes, vi det atid være en stor køft meom fangs't og behov.som vi måtte dekkes ved kyst- og havfi.ske. Også på dette område har India store nuighe,ter, men foreøpig er dette s.ja.gs fiske så dårig utvidet at der angs den 2900 mies ange kys,t bare drives fiske innenfor en avstand fra kysten av 7 mies. Grunnen 61 dette er at uts tyret vesentig består av små båter, og de garn.og annet fangstutstyr som brukes, er så svakt og dårig at eet ikke kan stå for den påkjenning eet er å drive fiske enger fra kysten og ti havs. Det er ennå meget som står igjen før India kan få brakt havfisket opp på et komn1ersiet pan. Det må settes i gang undersøkeser for å okaisere fiskefeter, fiskesor,ter og hvor de f.innes b de forskjeige årstider og under forskjeige forhod, og endeig må man finne frem ti en type fiskebttter.og utstyr som vi passe. Sike undersøkeser vi sevsagt i begynnesen medføre store utgifter, som bare staten vi påta seg. Når man har skaffet de oppysninger som man regner for nødvendig, vi eet bi overatt ti eet private initiativ å ta fisket opp på kommersid basis. I Øpet av de siste år har Sentraregjeringen drevet forsø<'sfiske utenf,or Bombay. Man har bant annet benyttet to danske»cutter«-tråere og 2 såkate Reekie-båter fra Storbri,ta.nnia. Disse båter har siden noven1ober 1949 stadig vært ute på fetet - vanigvis i en uke av gangen - og har samet vercif.u.e oppysninger om fiskefeter, fiskes.orter etc. De_ssute.n har de gjort en god fangst. Sentraregjeringen har o.gså sat.t i gang treningskurser for å utdanne tistrekkeig persone ti fiskeriundersøkeser i.s.to.r måestokk. Det er aerede utdannet over 100 kandidater og disse arbeider nå med fiskeriundersøkeser i forskjeige deer av andet. En de unge menn har hatt seks måneders utdannese i havfiske ved Grimsby i Storbritannia, hvoretter de har to år.s trening på regjeringens fiskebåter i Bombay. To stasjoner f.or fiskeriundersøkeser er opprehet av staten for bio,ogiske, teknoogiske og hydroogiske undersøkeser, den ene i Macras og den annen i nærheten av Cacutta. En ed av de stater.som har kystinje, har også i de senere år drevet fiske, for eksempe Madras, men båter og redskap trenger i høyeste grad forbedring. Regjeringen i Ves t-b.enga har paner om å sette i gang fiske i den Bengaske Bukt, og nyig reiste en representant f,or.sta.ten o.g en rådgiver fra Forsyningsdepartementet i New Dehi ti Danmark for å kj Ø1pe fiskebåter og ansette danske eksperter for dette prosjekt. Sardineksporten fra Fransk Marokko. Den samede eks,port av hermetiske.sardiner fra Fransk Marokko i 1949 var på ve 35 000, hviket tyder på at det.har yktes å oppre.tthoke det høye pr.ocuks j onsnivå. Det samede anta hermetikkfabrikker i juni 1949 var 145 stykker.sammeniknet med 87 i desember 1947 og 44 i 1938. (FAO Fisheries Buetin nr. 3 1950), 368
Nr. 33, 17. august 1950 Isands fiskerier i jan./mai 1950 og 1949. I juniutgaven av >>Statistica Buetin( som utgis av Isands Nasjonabank oppgis føgende ta for Isands fiskeproduksjon. Jan.jmai 1950 1949 Ising (fisk)... 26 610 61661 Frysing (fisk)... 39 785 55 791 Tørrfisk t 475 59 Hermetikk... 64 224 Satet... 75 590 21154 Hjemmckonsum... 897 1 391 Sid frosset ti agn... 100 670 Sid ti fabrikkene... 2176 I at 145 697 140 950 Samtige mengdeta gjeder søyd fisk med hode, unntatt sid, som er oppgitt i rund vekt, Isands fiskeeksport jan.jjuni 1950 og 1949. I jan.jjuni 1950 og 1949 er det bitt eksportert føgende mengder: M. O L S E N Eksport av ae sorter ve behandet N O R o VÅG E N fisk, Tørrfisk, Satfisk og Tran. Disp. Oavs. Osen Tankanegg for Norsk Brændse- Teefon 610 a 610 b oje. Smøreojer og Fett. Båtsfjord Produisjonsag - Samvirkeproduksjon av fersk, iset hyse, torsk, kveite. Fietering. Fredriksstad Motorfabrik AJs Båtsfjord Teefon 16 Teegramadresse: Produksjonsaget SLEIPNER-MO~fOREN er atid foran Gumedaje 1930 Seipner Motorfabrik A.s, F redriksstad TELEFON 3035 Kippfisk... Satfisk, uvirket.. Ferskfisk, iset... -<<- frosset. Hermetikk... Satsid... Frossen sid... Damptran... Sidoje... Sid- og fiskeme. H vakjøtt... H vaoje... s atet rogn... Mengde Januar/juni 1950 1949 100 kg 100 kg 2 249 1877 129 962 113 518 239 086 610 079 87 018 221 506 3 025 2 258 23 819 640 2 081 70 92 536 31758 13 648 3 683 49 028 51 246 2 313 139 2 591 7 486 13 818 21546 Verdi (f.o.b.) 1000 is. kr. Januar/juni 1950 1949 1396 589 28 654 24 324 18 486 43 323 30 681 57 202 1497 647 4891 131 188 12 30172 10 943 2 849 054 10 437 5 593 388 139 599 2 031 2 720 2 427 ndianytt Nyheten om at en indisk.regjeringsdeegasjon ska be~ søke Storbr.i.tannia i år for å kjøpe fiskeredskaper, tyder på at den indiske regjering har yttet ti1 britiske eksperters råd, som gikk ut på a.t igangsettingen ~av havfiske vi,je bi et,be,tydningsfut skritt i andets kamp for å!skaffe seg tish ekke1ig-e mengder nærings micer, skriver»the Fish Trades Gazette<<. Isands sag av satsid. I et intervju med avisen»apy5uhad5i5«oppyser direk t9jr Erencur pors.teinsson, som er formann for den nemnd som har b. a. med Isands eksport av satsid å gj Ø.re, at Isand i år har suttet avtaer om.sa.g av i at 180-200 000 tønner satsid. Herav kjøper Sverige ca. 80 000 tønner..de,t regnes med at br.utto-e\.s,por,tverdien på dette samede kvantum beøper seg ti ca. 60 mi. is. kroner. Tråerstreiken på Isand. Den :ishndske tråers.tre.ik fortset,ter og synes å vie fortse.tte enda i engre tid fremover, oppyses eet den 28. jui. Den.oppnevnte riksmekingsmann edet et mekingsmøte meuom partene 26. jui, men uten resu,tat. Av Isands 33 ny.e tråere igger samtige i havn ammet av streiken, unntatt S, som er på uerfisk.e. Dette fisket omfattes ikke av sj Øman.ns.organisasjonenes sh eik, idet betinge,sene her er andre. Noen game tråere detar i Isa:nds.sicfisket utenfor norc<.ysten hvor det.gjeder særi,ge tariffer, ens for ae bmtyper som detar i ce<tte fisket. Tidevannet som kraftkide. Å utny.tte 6devannet ti drif.t av kraftverk har enge spøkt i tankene både i Norge og tandre steder. IfØge en meddeese i»fishedes Counci of Canada Bu:He.tin«synes probemet nå å være tatt opp ti avorig overveiese av en Internationa J oint Cmnmission sammensatt av amerikanske og kanadiske representanter. Kommisjonen.overveier et forsag om å tøye 6devannet i Passa:maquoddy Bay i New Bruns1vick med henbikk på å opprette kraf.tstasj on. Fortroige drøfteser om saken fant sted den 19. jui. Kommisjon en vi ra'ppor.tere d.irekte ti USA og Kanadas regj e ringer. Forts. s. 372. 369
w...: o Fersk Fersk Stat. nr. S.z.13.15 Frossen Egersund - - - - - - -- - sid Frossen småsid 13 203 # 4174.518.19 423-431 Stat.nr. - - - _ z... e.o 9J :-.J O) c IQ c g en -co Kristiansund N... - - - 137-11 6 18 35 1203 369 16 295 35 12 - - 476 206 10151 Norges utførse av fiskeprodukter fra 1. januar ti 29. jui 1950 og uken som endte 29. jui. Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid stots1 fetsid forfangst og små- sid i at vårsid storsid fetsid forangst sid sid og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre TOLSTEDER --------------- Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Vardø... - - - - - - - - - - - - 208 - - - 104-29 74 Svovær... - - - - - - - - - - - - 721 316-77 99-48 57 Hammerfest... - - - - - - - - - - - - 369 7 - - 182-87 74 Tromsø... 9 - - 7-2 O - - O - - 1123 284 - - 353-216 90 I at.~ 49 583 16 615 31392 --7-359 1210 10 440 1512 8 624 -w 114 180 12121 2 1851--=----ns 2 513 1143 1158 805 I uken~ -gg ---- ------ ----gg 13 ------------ 2--=----=-~ ~ 25 24 Bodø... - - - - - - - - - - - - 19 - - - - 13 5 Trondheim... 164-57 - - 107 655-571 - - 84 923 116-16 335-164 177 Andre... 190 - - - 182 8 - - - - - - 661 34, - 5 13 446 108 29 Måøy... 2 297 471 1826 - - - 002 152 850 - - - 1371 29-4 46-42 7 Åesund... 4102 241 3 861 - - - 2 620 510 2110 - - - 1450 224-101 327-172 13 Kristiansund N. 50 - - - - 50 637-637 - - - 298 26 - - O - 23 32 Stavanger... 84 - - - - 84 1280 228 946-106 - 77 - - 4 24-6 Bergen.... 23 054 1538 20 856-91 569 2 520 229 2 291 - - - 3 903 097-503 974-236 231 Oeo... - - - - - - - - - - - - 91 19 - - 28-16 8 Haugesund... 14313 14 009 29 - - 275 901 356 545 - - - 273 27-22 31 148 - Kristiansand S... 86 - - - 86-11 - - - 8 3 542 - - - - 507-4031-36 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 40.S. 4052 405a 407 4Q.fu --064 Mode... 62 - - - - 62 338-245 - - 93 16 5 -- - 6-4 -- Fredrikstad... 53 - - - - 53 - - - - - - 54 - - - - - - - Forø... 5119 356 4763 - - - 304-304 - - - - - - - - - - Egersund... - - - - - - - - - - - - 20 - - - - 18 - - Kopervik... - - - - - - 162 37 125 - - - - - - - - - - ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste -- -- -- ---- poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk j at torske- frossen seifiet frossen hyse- frossen makre annen fisk i at fisk i a1 TOLLSTEDER --------------------- fiet torsk sei fiet ~ --- ------ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 420.-+21s Stat. nr. 412 409 4059 4141 4142 4111 410 416 62.6s.65.6s 4171-31 4171 420. 4172 4202 4173 420a 422 433-38 439-43 Fredrikstad... 54 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Oso - - - - - 18-2 - 44 7-9 - - - - 28 2 3 Bergen...... 13 - - 335 225 151 9 105 24 261 67 4 26 46 14-3 101 1507 1546 Bodø...... - - - - - - - - - 1601 545 285 419 109 31 - - 212-480 Åesund..... - - 328-6 - 102 176 768 158 3-51 - - 185 371 440 8 701 Kristiansand S... - - - - - 3 - - 31 17 - - - - - - 13 4-9 Måøy... - - 1201-13 - 5 23 119 - - - O - - 28 81-90 Haugesund... - - - 40 2 - - 347 - -- - - - - 347-63 - Mode... - - - - - - - - 4 - - - - - - - 4 - - rondheim.... - - - - 103-8 3 561 246 O 83 51 17 - - 154 130 - Tromsø... - 2 - - - 37-139 2 437 155-119 - 72 - - 91 301 -... - - - - - - - - - Stavanger... 3 - - 3 4 - - 31 351 - - - - - - 339 12 - - Kopervik...... - - - - - - - - 50 - - - - - - 50 - - - Hammerfest.... - -. - - - - - 19-73 18 - - - - - - 55 - - Forø... - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Svovær..... - - - - - - - 118 6 1817 041 122 280 11 46 22-295 767 - Vardø - - - - - - - - 172 34 - - - 42 - - 96 - Andre...... 13 - - - -1 9-2 2 280 88 60-8 - 61 62 - I at.~ -s6--2-2 044 229 359 15 518 ---n-6-8105 2 728 441 1291 313 242 22 026 2 042 3 416 J20 980 I uken )... ~----=- 2 5 --22-394 ~ ~ 358 174 J--m
... 1 z ~ CJJ 9... :--' O c: 10 c: ~ co U -o Satet Satet Satet Satet Satet. Sa~t Satet I.Satet. Krydder ~Krydder. S~tet Satet Røykt IH R k Andre H«:rme- ISid e Fi.skeme IT sid. vårsid storsid fetsid skj'ærsid NordsJø Isands- brising sid satet fisk rogn. sid ummer e er skadyr tikk em (Herund. angme i at, sid sid. brising i at i at ' tørrfiskme) ----------------.. ----+--,--"--------------,------- St. nr. Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr_.istat. :Qr,IStat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.ist.tt. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr. 4441-, ~ 444. 444, 444. th 444, 444, 4451 4451 446:! -56: 47231-2 460 466 469 467.-468 470.-471 Stat. nr. 'Stat. nr. 4 73-97 12131 Stat. nr. 'Stat. m. 1213, 1226 30 745 208 2 216 i68'0 15 282 2 211 334 5151 1-451 1105 416 570 113 1144 3 712 137 922 3 650 14746 2 211 334 51 4 772 9 1442 21 060 61 34 9 331 140 t<mn 38 74 124 196 175 30 20 26 122 i87 365 1 989~ 1 4591 4~9~ - 1-18~- 23 24 24. --:- -~o81 12 13 297 244 6 2 12 136 24. 150 518 185 115 52 28 1352 678 158" 3 833 45 1-5 42 544 956 26 18 96 175 50 35 108 59 208 31 12 88 6 9 34 192. 7 15 54 147 246 10 4 10 770 204 731 6049 325 191 429 706 1626 67 29 8 1275 1803 253 17 294 6 789 270 2404 3106 170 115 70 1176 782 736 1155 175 150 99 353 96 2470 -! --:- - i - 11 231-286! 1 6871 ~~~ -38 818 7 033 29 825 374 140 625. 821 -... 674 6 1142. 3 150 1573. ~352 090-21 828 40 085 4 702 95 42 3 35 3 j - - " ---- ~ - - - 24 5 61-518 819 468 15 179 15 80 forstoff~r Damp- tran ',~ Brun tran spermatran ojem.v. settoje gr akse kappm. Stat. nr. tran- fett m.v. ------1-1- rå 1-207.461-465.1504.1507. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr., Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. --- Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1508.1510.1519.1521.1-2 1214-16. 15162.3 15161 1517 15182 151& 15151-3 1514 1513 Stat. nr. 1512 1520 15431 1548 15501 1681, 19011-a 2318.19 Høyvita Botte- Avfas- im Se-, skinn og Annet Side- oje ogoein Hå tran medisinsin Fett- syrer Guano 1522.1523.1544.2320.23 21 2~. 12251 15181 1511 15432 1549 4 717.4 724-28.4 7314-32. ' tønn kg funn - - - - - - - - - 2 651 - - 27 393 - - - - - 12 899 - - - - - - - - - - - 2 - - - - - - 2 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 114 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 75 126 763 938-113 5 555 111 94 16 263 - - 25-134 125 1120 102 2 552 359 43 94 521 548 3-755 - - 2 275 - - 216 13 065 15 - - - - - - - - - - - - - - - - - - 9 953 1259 141 12 60 11599 047-500 - - 38 5 - - 28 704 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 8 56-677 083 47 5-5 - - - - - - 42 4-5 '75 - - - - - - - - - - - - - - 5 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 388 40-265 - - - - - - - - - - - - - - - - - - 380 274 O - - 1283 - - 214 - - - - - 3 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 89 14-140 274 - - 63 557 5 998 - - 7191 160 159 - - 8 283 784 2 309 104 6 037 3 069 112 2.72 81232 2994 8 746 516 1232 34 584 198 2464 ~ 4 249 35 208-150 - - - - - - - ~- --- 375 -ss --- -zo --- 2.72 --------- 2446 --- ---si --3- --- 3 3 632 - ---- - - -- ~~- TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oøo..... Kristiansand S.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund... Bergen... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode ~.... Kristiansund N.... Trondheim... Bodø... -.. Svov~... ;.... Tromsø... :..... Hiunmerfest Vardø....... Andre.. ~.... I at.~ uken~ TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.... Egersund Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø..., Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N... Trondheim... Bodø... Svovær...!'roms ø... Hammerfest... Vardø...... Andre..... I at.~ I uken*) w...;.j...o.
Nr. 33, 17. august 1950 Utandet. Forts. fra s. 369. Kanadas kippfiskeksport i første havår 1950. Fisketype og eksportand Lettsatet torsk} over 43 pst. mnninnhod: Amerikansre Virginøyer. Porto Rico.... Forente Stater.... Andre.... Kuba.... Haiti.... Lettsatet torsk} under 43 pst. vanninnhod: Gukysten.,.,.... Jugosavia.... Bermudas,...,... Barbados.... Jamaica.... Leeward og Windwardøyene...,.... Brasi.... Kuba.... Surinam.... Portuga.... Porto Rico.... Venezuea.... Forente Stater.... Asorene og Madeira.... Itaia.... Mexico.... Panama.... Andre.... Trinidad.... Bugaria.... Dominikanske Rep u bikk Equador...,,.. Heas.... Juni 1950 cwts. 136 136 6 2 711 3 821 2 369 378 23 253 21 843 126 892 174 55 573 Jan. /juni 1950 cwts. 4 036 3171 228 4 439 14 030 14 14 749 30127 13 600 7 138 1340 941 90 464 81736 350 2 259 4 036 36 020 230 1213 34 2 528 3 200 324 50 8 000 312 383 Jan.jjuni 1949 cwts. 2165 185 50 2 400 108 131 5 424 30 888 3119 10 737 1185 37 961 849 5 580 95 982 Fisketype og eksportand Forente Stater.... Heas,.... Itaia.... Costa Rica.... Barbados...,,.... Fransk Vestindia.... Uruguay...,.... Nederandske Antier.. Andre and.... Ttmgsatet torsk 43-45 pst. vanninnhod. Kuba.... Dominikanske Rep u bikk Haiti.... Mexico...,.... Nederandsk Antier... Panama.... Juni 1950 cwts. 903 125 18 005 Porto Rico............. 3 441 Forente Stater.... Portuga.... Andre... Leeward og Windward øyene.... Tungsatet torsk 45-5() pst. ~ anninnhod. J?ominikanske Repubikk Heas.... Itaia.... Kuba.... Porto Rico.... Portuga...,..,.... Forente Stater.... 5 3 447 Totaeksport 77166 5 5 Jan.jjuni Jan.jjuni 1950 1949 cwts. cwts. 2178 191 27107 2 036 1535 415 770 87 1557 31074 1123 35 720 482 9 74 808 760 9 306 15 458 239 8 391 16 667 50 822 469 559 7 365 1331 5 871 175 123 268 30 5 118 894 1196 35 1.231 218 507 Tungsatet torsk.. 43 pst. eer under i vanninnhod. Bermuda...,,.... Jamaica...,.... Britisk Guiana.... Trinidad.... Leeward og Windwardøyene...,.... Brasi.... Kuba.... Dominikanske Repubikk Haiti.... Nederandsk Vestindia.. Panama...,.,.... Virgin øyer...,.... Porto Rico...,., 160 45 22 8 060 227 446 325 60 7 632 476 45 75 12 816 227 954 785 82 9 278 1157 3 435 145 15 257 3 756 3 927 54446 385 2 720 618 3 435 458 13 987 Litteratur. Moander, Arv.id R.: Swed~sh trawing experiments with different cad-end meshes during 1947. Rapp.et pmc. verb. 125 (1948), 70-71. Oversikt over sunnmørsk.sefangst i 1950. Åesunds han~ desforen. medemsb. 1950, 74-76. Roefsen, Gunnar : Fuctuation in two of the most important stocks of.fish in northern wa"ters, the cod and the herring. Rapp.et pr.oc.-verb. 125 (1948), 33-35. Rose, R. C.: Canadian.seaweed industry. Can. f,isherman Ju y 1950, 18-22. Sideme og imvann som B-vitamin-kide. Med. fra S. S. F. nr. 6-7 (1950), 10-21. Nyman, H. B.: GrunnCget for kvaitetskravene ti fiskeråstoff. Tidsskr. f. hermetikkind. 1950, 350-356. 372