SOLA HYTTER - EN LANDSKAPSANALYSE

Like dokumenter
SOLA STRANDHYTTER GNR. 14 / BNR. 67, SOLA KOMMUNE

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

FJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK. Innholdsfortegnelse. Snitt E Snitt F Bakgrunn... 1 Planområde... 2

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

Begru nnelse for dispensasjonssøknad

EN KEL LAN DSKAP SAN AL YSE GRAS MOGREN DA NÆRI N GSPAR K, FELT N4

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

E18 Elvestad - Holstad. Landskapsanalyse

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.

DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

"MODERNE KULTURLANDSKAP" Golfbane Rekreasjon KULTURLANDSKAP. Sammensatt jordbruk - Innmark Produksjon Rekreasjon KULTURLANDSKAP

7. KVESETEVJA. FÆRDER Området avgrenses i vest og nord av Glomma og Flisaelva, og i sør og øst av høydeforskjell i terrenget.

Nesbyen golf- og aktivitetspark. 2008/860 Nes

Vedlegg P4 Dagens situasjon

Innholdsfortegnelse. Revidert

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Figur 19 Bildet til høyre viser Nordbytjern. Til venstre vises en del av myra. Det er et høyt jerninnhold som farger myra rød.

Det vises til kunngjøring om oppstart av arbeid med kommuneplan for ny Moss kommune.

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID:

A. PLANENS MATERIALE B. PLANBESKRIVELSE C. PLANKART (MÅLESTOKK 1:3500 A1) D. REGULERINGSBESTEMMELSER E. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET (SJEKKLISTE)

Reguleringsplan for Våg hytteområde. Innholdsfortegnelse

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

Styringsgruppa. Arealinteresser Egnethetshensyn Mulig løsning

REGULERINGSBESTEMMELSER Detaljreguleringsplan for Gnr.149 Bnr.7 - Møgedal. Lindesnes kommune

Nissedal kommune Sandnes

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser?

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Askania AS Kløftefoss i Modum kommune

Lynnstad hyttegrend, H10

Registrering av trær/skog/kratt/steingard

Årstallsteinen på Skiri

Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken

REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV

Detaljregulering Breidablik - Analysemateriale

LANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

6. februar februar Her tar vi en øl sammen med de fleste norske som bor i området. Kjell jobber med reisebrevet.

fase 3 : stedsforståelse

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

STØLE HYTTE- OG FRILUFTSOMRÅDE Grimstad

REGULERINGSBESTEMMELSER DALSKILEN HYTTEFELT

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48

TEMARAPPORTER TEMARAPPORTER. BERGEN KOMMUNE Fana, Nattland gnr 8 bnr 100 m.fl NATTLAND SKOLE, FORSLAG TIL REGULERING Plannr.

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

BOGAFJELL SKOLE SANDNES EIENDOM OPPARBEIDELSE AV UTEAREALENE MED FOKUS PÅ UU ANALYSE OG KONSEPT/HELHETSPLAN

Reguleringsplan for fv. 17, Bangsundsvingene, Namsos kommune Strekning Jakobsvika, Langøra, deler av Kalvøya friluftsområde

Utvalg Utvalgssak Møtedato

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R14 LANDSKAP BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm,

BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT

PLANBESKRIVELSE Kvisvik hyttefelt.

Dokument type Analyse. Dato Rev Landskapsanalyse. Landskapsanalyse AUSVIGA. Landskapsanalyse for Ausviga

1525 MOSS Søknad om omregulering av gnr. 90 bnr.53 i rullering av kommuneplan.

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Nestvoldjordet områdestabilitet

Detaljregulering Langesund sør Nytt byggeområde Langesund bad, område B8 Sammenlikning av alternativ 1 og alternativ 2

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

Slotthø Sunndalsfjella

BILDEDOKUMENTASJON TIL PLANFORSLAG FOR SVENNEVIKHEIA TOMTENE O1 O6

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR: 30 BNR. 9 STENLAND REINØYSUND I SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR SOMMA PUKKVERK

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

Høydestudie Tynset sentrum Notat

NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

Landskaps plan til detaljregulering for Mørk Bergsjø Beskrivelse av vegetasjonsetablering

Formingsveileder. Svodin hyttefelt

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

fase 3 : stedsforståelse

NOTAT. Landskapsvirkning Klinkenberghagan. 1. Situasjon

STEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd

Tilleggsutredning fjernvirkningsanalyse. Utvidelse Vinterbro Næringspark

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

ÅSENFJORD HYTTEUTVIKLING AS

Beskrivelse av planlagt utbygging

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering

Vinje kommune Raudberg Sameige, Vågsli

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

NOTAT Norconsult AS Trøgstadveien 4B, NO-1807 Askim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

Reguleringsplan for Støversetra. Innholdsfortegnelse

REGULERINGSPLAN FOR. Våg hyttefelt. Steigen kommune

Harakollen B18 og B19. 08/ Øvre Eiker

Transkript:

SOLA HYTTER - EN LANDSKAPSANALYSE

Innholdsfortegnelse. Overordnede registreringer Et nytt byggeprosjekt ved Solastranda er under planlegging. Landskapsanalysen har til hensikt, på et overordnet nivå å gi en dypere forståelse for landskapet, i forkant av det videre prosjektarbeidet. I området trer et mangfold av landskapstyper trer frem, som kan deles inn i noen klart avgrensede soner. De landskapelige kvalitetene er blitt vurdert innad og utad, slik at man får en fornemmelse for det helt lokale sett i en større sammenheng. Analysen utpeker særlige kvaliterer og karakteristika, som bør fremheves når en bygger i dette landskapet. På denne måten vil bebyggelse og landskap kunne forsterke hverandre, og hyttene også fortelle historien om stedet. Oktober 007 terreng veier bebyggelse eiendom vann tilgjengelighet. Landskapstyper 3. Vurdering landskapstyper strand sanddyner eng åker skogbryn skog slette innsyn/utsyn verdier problemer/potensialer kommentar

TERRENG Øst for solastranda strekker landskapet seg som en flate innover i bare -3 meters høyde over havnivå. Sanddyner opp til 6 meter høye danner kant mellom flaten og vannet. Sydover reiser terrenget seg i bølgende bakker og stiger opp til 50 meters høyde. 3 flate sanddyner 3 bakker

VEIER Måten veiene er lagt i landskapet gir oss tre fremtredende kategorier: -hovedveiene brøyter seg i lange rette linjer gjennom landskapet på bilens premisser. -på flatene mellom hovedveiene ligger smale og rette grus- og asfaltveier som følger det gamle matrikelsystemet. -Inne i skogen og ved sanddynene opptrer de i et finmasket og fullstendig terrengtilpasset nett. Sanddynene er tilgjengelig til fots, skogsveiene også med bil. hovedveier stjernestruktur veier langs matrikelgrenser stisystem sanddyner og skogsbilveier

BEBYGGELSE Gårdsbruk ligger som spredte punkter i det åpne landskapet. Bolig- (og fritidsbebyggelsen) ligger hovedsaklig tilbaketrukket, enten i skogen og skogbrynet, eller med skogen som rygg, innrammet av hekker. I den ellers ubebyggede strandsonen finnes bunkers fra. verdenskrig, som er bygget inn i sanddyner og klipper. gård i åpent landskap bolig (under trærne) bolig (innrammet) bunker på stranden

EIENDOM oppdeling A sammenslåing B A og B funksjonsmessig forbundet, skalamessig adskilt Eiendomsforhold og matrikkelgrenser gjør det mulig å avlese hvilke områder som tidligere har hørt sammen. Område og tilhører ulike matrikelsystmemer, område utskiftning i stjernestruktur, og område en lineær utskiftning. Område har senere bli delt av Nordsjøveien. Dette forsterkes ytterligere av den skalaendringen omleggingen fra jordbruks- til fritidslandskap medfører. I området B øst for nordsjøveien er teiger slått sammen til et større golfanlegg, mens vest i område A har er teigene blitt oppdelt. Skalaendringen medfører at sammenhengen mellom de to sidene viskes ut.

VANN Jærens flate landskap og slakke helninger gjør at man ved å komme litt opp i høyden, har visuell kontakt med havet, selv på lang avstand. Ved Solastrandas midt, brytes de høye sanddynene, og landflaten glir så og si over i havflaten. I området finnes mindre elver som naturlig meandrerer. På flaten er enkelte drenert og rettet ut. Der elvene munner ut graves sanden ut i karakteristiske kurver, som viskes ut i møtet med havet. I disse punktene bryter elven seg gjennom sanddynene, og terrenget er på sitt lavetste. havflate møter landflate elvens brudd gjennom sanddynene elven møter havet flate, vei, strand og hav møtes

TILGJENGELIGHET Tilgjengeligheten er vurdert på bakgrunn av eiendomsforhold, funksjon og romlig opplevelse. Sola lufthavn - holder folk helt ute - adgang tillat for vedkomne - adgang styres og dirigeres av veierhhv - adgang tillat der ikke inngjerding hindrer - uhindret benyttelse av områdethh inngjerdet vernet område åpent landskapsvernområde privat grunn golfbaner -de tidligere militære skogsområdene, Sola lufthavn og det inngjerede landskapsvernområdet kategoriseres som utilgjengelige, -åpne private områder, som golfområdet er kun tilgjenelig for medlemmer. -jordbruksområdene er tilgjengelige via stier og veier, likeledes boligområdene, der også enkelte flater er tillater bruk. -strandsonen er 00% tilgjengelig. fritidtsboliger privat grunn tidligere militærsone Brudd i gradueringen fra utilgjengelig til tilgjengelig privat grunn tidligere militærsone privat grunn

LANDSKAPSTYPER Seks landskaptyper med særlige karakteristika utpeker seg i området. Innenfor triangelet er flere landskapstyper representert enn i områdene omkring. Triangets rammer er på den ene siden nordsjøveien, og på den andre siden en skogholtrygg. Disse utgjør en klar romlig avgrensning. Tverrsnittet er karakteristisk for så og si hele triangelet. Veienes deling av området i triangler strand sanddyne eng strand åker åker skogbryn skog sanddyne skogbryn skog skogbrynn åker eng sanddyne strand prinsipsnitt eng skog

STRAND Den nordlige delen av Jæren domineres av sandstrender og bergstrender. I de store buktene finner man sandstrendene, hvorav Solastranda er den største. Lenger ut, der havet står hardere på, tar bergstrendene over. I overgangen mellom sandstrand og bergstrand, er mindre sandbukter med sten. Mesteparten av Solastranda er en ren sandstrand, men i den sydlige enden ligger to mindre sandbukter med stein, før stranden blir ren bergstrand. Mellom buktene trer markante bergness frem, som strekker seg ut i vannet, og beskytter sandstranden innenfor.. sandstrand bergstrand 4 sandstrand overgang 3 3. bergness 3. sandstrand med stein

SANDDYNER Jæren har det største sanddynesystemet i Skandinavia, og er en følge av marehalmplanting for å hindre sandflukt. Sanddynene starter der hvor terrenget ellers er på sitt laveste, og er opp til 6 meter høye. Dette begrenser i stor grad inn- og utsynet. Der elvene munner ut, brytes sanddynene, og flate og hav får møtes. Sanddynene kan deles i tre typer innenfor området. I vest er den som en lavtliggende kant (snittdiagram) i midten, bak bergnesset blir den til et lavtliggende volum. I øst blir den til et høyt volum. kant - moh lavt volum høyt volum sanddynene på sitt mest markante kant - moh lavt volum -4 moh høyt volum 3-6 moh fra sanddynen fra stranden

ENG 3 Innenfor sanddyene og bergstranden strekker varierende engområder seg. De fungerer som en buffersone mellom de bølgende sanddynene og de flate og geometrisk avgrensende jordbruksområdene. Forskjelligg kultivering av engen gjør at den kan deles inn i tre typer: Innenfor bergstranden i vest er engen avgresset og brukes fremdeles som beitemark. Strandengen ligger bakenfor sanddynene, er upleid blandet gress, som brukes mye til parkering om sommeren. Øst for Nordsjøveien er en drenert eng, som tilhører et inngjerdet vernet område. annet vernet område landskapsvernområde. avgresset eng. strandeng 3. drenert eng

ÅKER Jordbruksområdene beveger seg fra de bølgede høydene i sørvest over i det flate landskapet i øst. Omleggingen av landbruket, gjør at sonene på flaten i utstrakt grad transformeres til fritidslandskap: golfbaner og fritidsboliger. Fragmenter av jordbrukslandskapet finnes fremdeles, men i lite at de nærmest fremstrår som fremmedelementer i fritidslandskapet.. bølgende åkerlandskap. flatt åkerlandskap

SKOGBRYN Skogen innenfor triangelet løser seg gradvis opp, og kanten er i stor grad bebygget. Tetthet i vegetasjon er varierende. Noen steder åpner det seg mot de åpne flatene og vannet, andre stedet ligner det mer en forlengelse av skogen. 4 Område har en villere og mer oppløst karakter, med store frittstående furutrær og klynger av fjellbjørk. Område er en streng av skog med tydelig kant, som bebyggelsen legger seg opp mot.. den definerte kanten. det opløste skogbrynet. skogbrynet som kant

SKOG 600-700 m fra stranden starter Ølbergskogen, som er skogområde, omgitt av åpent land på alle sider. Hovedveiene møtes i et kryss midt i skogen, og deler derfra området i sektorer med ulike funsjoner og offentlighetsgrad.. To av sektorene har tidligere vært militærområde. Dette er idag avsperret, men skal tilgjengeliggjøres.. En sektor huser fritidsbebyggelse. Gjennom denne går den gamle Sjøveien. 3. Solastranda Golfklubb eier og disponerer en sektor 4. Resten er privateid skog... 3. 4. 4 3 4 4 tidligere militærskog fritidsboligskog golfbaneskog privat. tidligere militærskog. fritidsskog

SLETTE Slettelandskapet omfatter Sola flyplass og Solastranda golfanlegg. De er del av den store flaten som strekker seg østover fra stranden. Deres ytre avgrensning følger i stor grad gamle matrikkelgrenser. Innad er terrenget tilpasset funksjon. Golfbanen med sin lett bølgende kunstige karakter, og flyplassen fullstendig planet ut.. planet ut - flyplass. modellert terreng - golfbane

INNSYN/UTSYN Sanddyne som volumer hindrer i stor grad både innsyn og utsyn. Volumene blir lavere vestover, og man skal ikke høyt opp for å kune se ut. Dette kan tenkes inn i forhold til bygningshøyde, og hvor høyt opp man skal for å få utsyn. På hver side av bergnesset er terrenget så lavt at man har utsikt over havet helt fra skogholtet i bakkeplan. sanddynene hindrer utsyn...og innsyn...gir utsyn ovenfra i skjul av skogholtet ligger bebyggelsen

I dette området er mangfoldet av landskapstyper en fremtredende kvalitet. Spesielt interessant er møtet og overgangen mellom landskapstypene. Det betyr ikke at grensene slik de er idag avgjørende, snarere måten møtet finner sted. I dette møtet kan både vegetasjon og bebyggelse være virkemidler. Et meningsfylt kulturlandskap, er et landskap der bebyggelse og landskap uløselig er knyttet til hverandre.