Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon - Talentgrupper i Lillehammerskolen Sammendrag: I denne saken legger rådmannen frem sin plan for hvordan høyt presterende elever skal møte nok faglige utfordringer på skolen. Planen skal drøftes av fagutvalget for oppvekst og utdanning. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 28.08.14 at fagutvalget for oppvekst og utdanning får i oppgave å se på hvordan Lillehammerskolen på en systematisk og planmessig måte kan sikre at høyt presterende elever møter nok faglige utfordringer på skolen i tråd med intensjonene i utviklingsarbeidet «Med rom for alle». Vedtaket var et resultat av en interpellasjon fremmet av representanten Sanna Sarromaa (V). Fakta: Prinsippet om tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven med forskrifter og i læreplanverket Kunnskapsløftet. I opplæringslovens formålsparagraf heter det at Opplæringa skal tilpassas evnene og føresetnadane hjå den enkelte eleven. Tilpasset opplæring betyr at den enkelte elev skal jobbe mot passe utfordrende og realistiske læringsmål. Det stiller store krav til læreren som må kjenne til hver elevs individuelle kompetanse, og evne å tilrettelegge undervisningen ut fra dette. I St.meld. nr. 16 (2006-2007) «og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring» står det om tilpasset opplæring: Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for læring. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte realistiske utfordringer og krav de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. Målet med tilpasset opplæring er at eleven skal oppleve mestring
er motivert for oppgaven utvikler seg og jobber mot realistiske læringsmål deltar aktivt i sin egen læringsprosess medvirker aktivt og tar medansvar I henhold til opplæringsloven 8-2 skal alle elever ha sosial tilhørighet i en klasse. For å oppnå dette må hoveddelen av elevens opplæring gis innenfor denne rammen. Klassen har en viktig funksjon i forbindelse med inkludering av elever i skolemiljøet, og skal ikke inndeles etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Det er for eksempel ikke adgang til å organisere elevene i klasser på grunnlag av elevens faglige resultater eller karakterer. Gjennom forskrift til opplæringsloven 1-15 gis det likevel åpning for at elever på ungdomstrinnet som har tilstrekkelig kompetanse i grunnskolefagene kan følge opplæringen i et eller flere fag på videregående nivå i samsvar med læreplanverket også når dette medfører permanent organisering utenfor klassen. Dette krever at skolen fatter et enkeltvedtak og at elevens foresatte samtykker. I ordførerens svar til kommunestyret i sak 73/14 om talentgrupper, redegjør han for de forsøkene som har blitt gjennomført i Lillehammer de siste årene. Det er dette skoleåret ca. 50 elever fra Lillehammer og Øyer som følger undervisning i matematikk på Lillehammer videregående skole for elever i 9. og 10 klasse. Elevene som deltar bruker timer fra fagene utdanningsvalg og valgfag. Kostnadsrammen for dette tilbudet er om lag kr. 60 000,-. Vurdering: Lillehammerskolen er inne i det avsluttende året av utviklingsarbeidet «Med rom for alle». Prosjektet ledes av professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. En av hovedmålsettingene i dette arbeidet er at alle elever skal ha et høyest mulig læringsutbytte ut fra sine forutsetninger og innenfor rammen av en inkluderende skole. De faglige resultatene for elevene som var ferdig med grunnskolen våren 2014 var bedre enn tidligere år. Dette kan være et resultat av at Lillehammerskolen har satt fokus på tilpasset opplæring slik at alle elever har et godt læringsutbytte ut i fra sine forutsetninger. Rammene for vurderingen av tiltak i denne saken, skal i følge kommunestyrevedtaket være i tråd med intensjonene i Lillehammerskolens prosjekt «Med rom for alle». Nordahl sier at skolene må utvide normalitetsbegrepet og etablere en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene til en hver tid har et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Opplæringsloven 1-3 beskriver plikten skolene har til å drive tilpasset opplæring. Gjennom mange år har det både på kommunalt og nasjonalt nivå vært fokus på den elevgruppen som er faglig svake, men de faglig flinke trenger også tilpasset opplæring ut i fra sine forutsetninger. I Lillehammerskolen er det et stort fokus på å tilpasse opplæringen innenfor klassen som læringsfelleskap. Kompetansemålene i læreplanen beskriver hva elevene skal lære etter 4., 7. og 10. trinn. Undervisningen skal tilpasses elevene innenfor de målene som dekker det alderstrinnet de tilhører, men når målene er nådd kan eleven arbeide etter kompetansemål fra høyere trinn. Det er ikke nødvendig med enkeltvedtak eller skriftlig samtykke fra foreldre, men det er viktig med god dialog om elevens skoletilbud. Elever som skal følge opplæring på videregående skole skal ha enkeltvedtak og skriftlig samtykke fra foreldre.
Den tilpassede opplæringen for å sikre at høyt presterende elever møter nok faglige utfordringer på skolen, bør i utgangspunktet også foregå innenfor klassen. Gjennom kartleggingsprøver, nasjonale prøver og vurdering av elevenes arbeid, tilegner læreren seg kunnskap om den enkelte elevs kompetanse i fagene. Lillehammerskolen vil i løpet av dette skoleåret innføre kartleggingsportalen Vokal til å dokumentere elevenes kompetanse. Når det faglige nivået til eleven er kartlagt, skal læreren legge opp undervisningene etter læringsmål slik at eleven kan strekke seg og øke sin faglige kompetanse. Dette kan skje gjennom økt omfang av- eller vanskelighetsgrad på oppgaver. Elever som har nådd læringsmålene for sin klasse kan få lærebøker eller oppgaver fra høyere klassetrinn. Ved enkelte skoler vil det være flere elever som er faglig høyt presterende i samme fag. Skolene skal gjennomføre kartlegginger for å få en oversikt over de elevene som har behov for å følge læremål på høyere trinn enn der de går, og oversikten skal brukes til å tilrettelegge og kvalitetsikre at opplæringen blir tilpasset til alle elevene. På tross av bestemmelsen i opplæringsloven om at elevene skal ha tilhørighet i en klasse, kan skolen i perioder organisere undervisningen slik at også de høyt presterende elevene får noe undervisning på tvers av klassetilhørighet. Slik organisering kan foregå i noe større utstrekning på ungdomsskolen enn på barneskolen. Kommunen har etter opplæringsloven 2-1 myndighet til å innvilge elever helt eller delvis fritak fra opplæringsplikten. Eleven kan fritas for opplæringsplikt i ett eller flere fag for en kortere periode eller over flere skoleår. Utdanningsdirektoratet presiserer at fritak først og fremst er aktuelt når gjennomføring av opplæringsplikten vil virke urimelig for eleven, og skal kun brukes i helt spesielle unntakstilfeller. Både det faglige og det sosiale skal da vurderes av PPT som sakkyndig instans. Forsering av fag er beskrevet tidligere i saken, og er et tilbud elever i Lillehammer benytter seg av i faget matematikk. Loven åpner for å kunne gjøre det også i andre fag. Timeplanene på videregående er ikke parallellagt med ungdomsskolen, og derfor vil elever som følger fag på videregående ofte miste obligatorisk undervisning i andre fag ved hjemskolen. Elever som forserer fag må gjennomføre eksamen både i grunnskolen og på videregående. Osloskolen tilbyr høyt presterende elever et ekstra skoletilbud etter skoletid, på tvers av skoler. Tilbudet blir kalt «talentgrupper», og har vært omtalt i media. Slike tiltak krever at det tilsettes ekstra lærere for å undervise elevgrupper og medfører økte utgifter. Tiltaket med matematikkundervisning på videregående er også kostnadskrevende for Lillehammerskolen. Tilpasset opplæring som ivaretar de høyt presterende elevene innenfor det ordinære opplæringstilbudet utløser ikke ekstra kostnader for Lillehammerskolen. På bakgrunn av vurderingene over kan en tenke seg tiltak på fire nivåer med sikte på å kvalitetsikre at Lillehammerskolen ivaretar de høyt presterende elevene. 1. Elevene mottar tilpasset opplæring, og ivaretas innenfor det ordinære opplæringstilbudet i hver klasse. Dette sikrer at prinsippet om klassetilhørighet som læringsfelleskap ivaretas, samtidig som kartlegging av elevens kompetanse og differensiering av undervisningen sikrer elevene faglige utfordringer og god læring. Dette tiltaket vil ikke føre til økte kostnader eller organisatoriske utfordringer.
2. Elever som trenger ekstra utfordringer kartlegges på hver skole og de som er høyt presterende i samme fag får tilbud om å få noe av undervisningen i egen gruppe på tvers av klasser og eventuelt årstrinn. Retten til klassetilhørighet må ivaretas, men elevgrupper på samme faglige nivå som kan motivere hverandre kan likevel tas i bruk som virkemiddel så lenge dette ikke blir permanente ordninger. Tiltaket fører til økte kostnader, og krever timeplantekniske grep for at elever ikke skal miste undervisning i andre fag. Tiltaket kan gjennomføres både på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. 3. Lillehammerskolen kartlegger de faglig sterke elevene og oppretter elevgrupper på tvers av skolene. Skolene deler ansvaret for opplæringen mellom seg slik at hver skole har ansvar for ett fag. Elevene reiser til vertsskolen for opplæring i eller etter skoletiden. En slik organisering krever parallellegging av timeplaner dersom det skal foregå innenfor skoletid, ressurser til transport av elever mellom skolene og ressurser til ekstra undervisning. Dette alternativet er det mest kostnadskrevende tilbudet, og vil utløse et behov for tilleggsbevilgninger. Elevene vil eventuelt bruke skoletid på transport, og kan miste undervisning i andre fag. Forsering av fag kan organiseres for grupper og for enkeltelever. Et gruppetilbud kan etableres i samarbeid med videregående skole, og vil være kostnadskrevende. Enkeltelever kan også forsere opplæringen under veiledning av skolens faglærere. Et slikt tilbud kan organiseres uten at det medfører store ekstrakostnader for skolen. Konklusjon: Det er et styrende prinsipp i norsk utdanning at elever skal få opplæring tilpasset sine evner og sin kompetanse. Dette gjelder også høyt presterende elever. I saken er det redegjort for hvilke bestemmelser i lovverket som legger rammer for hvordan dette kan og skal skje i praksis, og det er gjort vurdering av ulike tiltak som er prøvd ut og tiltak man kan tenke seg å prøve ut i fremtiden. Rådmannens vurdering er at Lillehammerskolen på en systematisk og planmessig måte kan sikre at høyt presterende elever møter nok faglige utfordringer på skolen i tråd med intensjonene i utviklingsarbeidet «Med rom for alle» ved å gjennomføre følgende tiltak på alle skoler: 1. Kartlegging av alle elever Gjennom kartleggingsprøver, nasjonale prøver og vurdering av elevenes arbeid, tilegner læreren seg kunnskap om den enkelte elevs kompetanse i fagene. Resultatet av kartleggingen dokumenteres i Vokal, og er tilgjengelig både for lærere og skoleledere. 2. Tilpasset opplæring i klassen Klassen er elevens naturlige og primære læringsfelleskap. Lærerens oppgave er å gi elevene differensierte arbeidsoppgaver etter læringsmål tilpasset årstrinnet slik at faglig utvikling og mestring ivaretas for alle. På skoler med flere parallellklasser kan undervisning organiseres på tvers av klasser så lenge dette ikke får form av permanente, nivådelte elevgrupper. 3. Læringsmål på høyere trinn Elever som har nådd læringsmålene for sitt alderstrinn kan følge læringsmål fra
høyere trinn i grunnskolen uten at det kreves enkeltvedtak. Arbeidsplaner, lærebøker og oppgaver som er tilpasset elevens nivå kan brukes, men eleven har tilhørighet til sitt eget alderstrinn og mottar veiledning av lærer i egen klasse. Fritak for opplæringsplikt skal kun unntaksvis brukes. 4. Forsering av fag Elevene på 9. og 10. trinn får tilbud om å ta matematikk på videregående nivå i stedet for ordinære valgfag. Undervisningen organiseres av Lillehammer videregående skole. Tiltaket krever enkeltvedtak og samtykke fra elevens foresatte. I fremtiden skal det vurderes å utvide ordningen med flere fagtilbud. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : Tiltakene beskrevet i konklusjonen bør være retningsgivende for skolenes tilrettelegging av undervisningen for de høyt presterende elevene. Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef