Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

Transkript

1 Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite? Inkludering og opplæring av flyktninger i Vestfold Quality Hotel Tønsberg - 8. november 2016 Saleh Mousavi, NAFO

2 Grunnleggende for arbeid med innføringstilbud Kartlegge hva et barn / en ungdom kan Være bevisst på at elever med god skolebakgrunn og elever med svak skolebakgrunn har ulike behov og tilpasse opplæringen etter det (aldersaspektet viktig) Klargjøre for barn og foresatte hva som er forventet kunnskap på trinnet og ut fra de sette klare mål for opplæringen Gi tospråklig fagopplæring / tospråklig støtte i størst mulig grad

3 Lærersamarbeid / trekantsamarbeid Tospråklig lærer Kontaktlærer/ faglærer Lærer i gr.norsk 3

4 Kartlegging Det er utviklet kartleggingsverktøy for alle disse formålene. Språkkompetanse i grunnleggende norsk Kartleggingsprøver på morsmål Kartlegging av skolefaglige ferdigheter

5 Språkkompetanse i grunnleggende norsk Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk består av tre deler. Språkbiografi som inneholder en beskrivelse av elevens samlete språkkompetanse Kartleggingsverktøy som inneholder både nivåbeskrivelser og skjemaer som skal brukes for å dokumentere elevens norskspråklige ferdigheter på ulike områder. Språkmappe der elevenes språkkompetanse kan dokumenteres Dette materialet skal hjelpe skolen med å vurdere når eleven er i stand til å følge og ha utbytte av ordinær opplæring. Det er ikke et testverktøy, men et verktøy for vurdering og pedagogisk tilrettelegging som kan brukes kontinuerlig i opplæring av elevene Les om vurdering og kartlegging i grunnleggende norsk i veiledning Språkkompetanse i grunnleggende norsk Her finner du Kartleggingsmateriellet

6 Kartleggingsprøver på morsmål NAFO har prøver som kartlegger leseferdighet på 17 forskjellige morsmål: albansk, arabisk, bosnisk, kurdisk badini/kurmanci, kurdisk sorani, litauisk, persisk (farsi), polsk, russisk, somali, spansk, tamil, thai, tigrinja, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. NAFO har utarbeidet disse prøvene for Utdanningsdirektoratet etter samme modell som Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking har brukt for sine prøver på norsk: Kartlegging av leseferdighet. Disse prøvene skal dekke et begynnernivå i leseutviklingen.

7 Kartlegging av skolefaglige ferdigheter Hensikten med kartleggingsverktøyet er å kartlegge skolebakgrunn og skolefaglige ferdigheter til nyankomne minoritetsspråklige elever, ikke deres norskferdigheter. Det er derfor nødvendig at kartleggingen foregår på et språk eleven behersker godt, fortrinnsvis morsmålet. Man bør i størst mulig grad benytte seg av tospråklige lærere. Dersom dette ikke finnes, må man benytte tolk. Kartleggingen er samtalebasert.

8 Tre hoveddeler Personlige opplysninger, spørsmål om elevens skriftkyndighet og matematiske ferdigheter Informasjon om personlige opplysninger, språkferdigheter, tidligere skolegang og ferdigheter, samt arbeidserfaring og ønsker om videre skolegang. Samtale om elevens kunnskaper i engelsk, naturfag, samfunnsfag, matematikk og IKT Informasjon om kunnskap innen fagene engelsk, naturfag, samfunnsfag og matematikk, samt ferdigheter i å benytte pc som et hjelpemiddel og arbeidsredskap. Disse fagene er plukket ut fordi de utgjør basisfagene i grunnopplæringen. Kartleggingen skal ikke beskrive hvilket kompetansenivå i Kunnskapsløftet eleven befinner seg på, men bidra til å gi læreren en førstehåndsinformasjon om elevenes kunnskaper.. Kort kartlegging av lese- og skriveferdigheter Den tredje delen består av en kort kartlegging som skal vise om eleven kan lese og skrive på morsmålet eller et andrespråk. Ut fra denne leseprøven kan man lage en profil for eleven når det gjelder lesing, skriving, et utvalg muntlige ferdigheter og ordkunnskap på morsmålet.

9 Fra Udirs kartleggingsverktøy Kropp og helse Samfunnsfag Spør eleven om hva vi mener når vi snakker om styreform i et land. Be eleven gi eksempler på land med ulik styreform. Samtal med eleven om ulike internasjonale organisasjoner, for eksempel FN.

10 Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever - veileder og eksempelsamling Denne veilederen beskriver muligheter og begrensninger for skoleeiere som ønsker å tilby innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. I 2016 er begge dokumentene oppdaterte. Dette er nytt: Regelverket er oppdatert Hjem skole samarbeidet har fått større plass Retten til vurdering er utdypet

11 Når skoleeiere skal planlegge opplæring av nyankomne elever, bør de legge vekt på: samarbeid mellom hjem og skole samarbeid mellom innføringsklasse og ordinær klasse valg av læreplan kartlegging og vurdering av elevenes kompetanse i morsmål, norsk og andre fag tilrettelegging av fleksible løsninger slik at elevenes individuelle behov blir ivaretatt For å etablere et godt innføringstilbud, bør skoleeier lage rutiner for samarbeid mellom hjem og skole, og mellom innføringstilbud og ordinært tilbud.

12 Det er viktig å etablere god kontakt med de foresatte for å kunne gi elevene beste mulig opplæringstilbud. På det første møtet med skolen må ledelsen sørge for at de foresatte får god og forståelig informasjon om skoletilbudet slik at de vet hva de takker ja eller nei til. De foresatte trenger derfor informasjon om innføringstilbudet, om innhold, varighet, hva det innebærer og hvordan det er organisert. De må også få informasjon om særskilt språkopplæring og om det ordinære skoletilbudet. De foresatte gis anledning til å stille spørsmål og drøfte skoletilbudet og elevens behov.

13

14 Veileder: Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever (pdf) Eksempelsamling: Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever (pdf)

15 Organisering Ulike former for innføringstilbud i grunnskolen Delvis integrert tilbud Elevene har tilhørighet i en ordinær klasse og får deler av sin opplæring i et innføringstilbud kan være hensiktsmessig der nyankomne bor spredt kan gi gode muligheter for å bli kjent med jevnaldrende og få venner på skolen

16 Innføringstilbud i grunnskolen Delvis integrert tilbud (forts) må sikres tid til grunnleggende norskopplæring og faglig støtte f eks gjennom arbeid med førforståelse Språkløftet i Drammen kommune krever tilrettelegging og tett samarbeid mellom lærere eventuelle avvik fra læreplanverket må fastsettes i enkeltvedtak (jmf fylkesmannens innlegg)

17 Språkløftet i Drammen kommune lokale navnet i Drammen er GLIS, Glimrende Læringsutbytte I Skolen. fokus på arbeid med førforståelse, bruk av ordbank og fordelen ved å styrke morsmålet. Se også filmen fra Fjell skole i Drammen: Norsk som andrespråk i naturfag.

18 Innføringstilbud i grunnskolen (forts) Innføringsklasser Innføringstilbudet i en kommune kan legges til nærskolen eller til utvalgte skoler (ev med ansvar for visse klassetrinn) innføringsklasse på nærskolen kan gi økt tilhørighet til lokalmiljøet, sentralisering av innføringstilbud kan gi sterkere fagmiljøer Innføringsklasse på nærskolen kan gjøre overgangen til ordinær klasse lettere gradvis overgang flere innføringsklasser gir økt mulighet til differensiering

19 Innføringstilbud i grunnskolen Innføringsklasser (forts) fordelaktig å kombinere opplæringen i innføringsklassen med opplæring i noen fag på trinnet elevene i innføringsklassen blir kjent med andre elever på samme alderstrinn overgangen til ordinær opplæring kan gå lettere krever at lærere innføringstilbudet og faglærere samarbeider for å gi hver elev et tilpasset opplegg

20 Innføringstilbud i grunnskolen (forts) Innføringsskoler Kommunens innføringstilbud er samlet ved én skole gir større muligheter for å differensiere opplæringen på bakgrunn av norskferdigheter, nivå og på tvers av trinn kan gi en trygg ramme for forberedelser til elevenes ordinære opplæring ved nærskolen kan begrense kontakten med jevnaldrende

21 Innføringstilbud i videregående opplæring Fylkeskommuner kan tilby et innføringstilbud til nyankomne elever etter opplæringsloven 3-12 femte ledd. Fylkeskommunen kan organisere opplæringen av nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Elevene tas inn på et utdanningsprogram, og opplæringen kan f eks organiseres slik at man tar Vg1 over to år. Eventuelle avvik fra fag- og timefordelingen skal være basert på den enkelte elevs behov, og må være nedfelt i et enkeltvedtak

22 Innføringstilbud i videregående opplæring Fylkeskommunene kan velge å tilby elevene et år 0 utenfor tilbudsstrukturen Eleven bruker ikke av sin rett til videregående opplæring, men de har ikke rettigheter etter opplæringsloven Et problem med noen slike tilbud er at meningen med opplæringen kan føles uklar for elevene mål må altså både settes og kommuniseres til elever og foresatte

23 Innføringstilbud i videregående opplæring Ny mulighet: Mer grunnskoleopplæring til ungdom (jmf Oppl. loven 4A-1 nytt andre ledd) Et slikt samarbeid har blitt drevet som forsøk i Larvik på Thor Heyerdahl videregående skole I flere fylker planlegges det et samarbeid mellom kommuner og fylker om unge nyankomne

24 Kombinasjonsklassen i Larvik Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Mål: Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever i videregående skole Oppdraget som ble gitt: «Få til noe som virker!»

25 Larvik - målgruppe Elever mellom år med kort botid i Norge ( 0-ca 3 år) Samler elever med grunnskoleeksamen fra hjemlandet som trenger norskopplæring og norsk fagspråk. svært lite skolebakgrunn som må ta grunnskoleeksamen for voksne. grunnskoleeksamen fra Norge, men for lite fag- og/eller norskkompetanse. Samt VG1 elever ved behov.

26 Larvik - fagtilbudet Elevene får opplæring etter læreplanene i grunnskole for voksne og vurdering etter disse Alle fag er parallellagt slik at elevene kan være på et nivå i et fag og et annet i et annet Elevene kan forsere og få elevstatus i ett eller flere fag på videregående nivå..og oppfølgingen av elevene fortsetter når de er over i ordinære klasser gjennom bl a tospråklig fagopplæring grunnleggende norskopplæring leksehjelp en godt utbygget elevtjeneste Resultat: 1,4 % frafall skoleåret (V16 7 språk)

27 Kombinasjonsprosjektet Denne filmen viser et samarbeid mellom Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik læringssenter. Samarbeidet gjelder minoritetsspråklige ungdommer fra år med kort botid i Norge og som ikke har gått i norsk grunnskole. Disse elevene har manglende norskkunnskaper, og de fleste har også svak skolebakgrunn fra hjemlandet. Kun et fåtall av ungdommene har fullført grunnskolen i hjemlandet.

28 Summing: Beskriv opplæringstilbudet nyankomne får på min skole / i min kommune. Er det mulig å gjennomføre tiltak som vil gjøre opplæringen av nyankomne bedre hos oss?