Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder
|
|
- Bjarte Ask Jakobsen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder 5 Erfaringer fra forsøk som har vært gjennomført Felles for begge forsøkene Felles for begge forsøkene er at tilbudet til elevene er et tilbud om grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1. Dette er et avvik fra dagens opplæringslov 4A-1 første ledd. er grunnskoleopplæring for voksne, som i prinsipp betyr at ikke alle fag er omfattet og at det ikke er nødvendig å følge ordinær fag- og timefordeling. Fagene som tilbys i forsøkene er norsk, matte, engelsk, samfunnsfag, naturfag og kroppsøving. gir rett til (ny) vurdering i fagene, og at nye karakterer føres på elevens grunnskolevitnemål. I dagens regelverk finnes det ingen mulighet til å forbedre karakterer på grunnskolevitnemålet. ikke bruker av elevens rett til videregående opplæring. Etter å ha gått i kombinasjonsklasse eller på forberedende kurs har elevene fortsatt rett til videregående, jf. opplæringsloven 3-1. er et tilbud om grunnskoleopplæring, men fysisk plassert på en videregående skole. En vesentlig forskjell mellom de to forsøkene er hvilket forvaltningsorgan som har ansvar for Side 1 av 14
2 grunnskoleopplæringen. I Vestfold følges opplæringslovens normale system med at det er kommunen som har ansvar for grunnskoleopplæringen, jf. opplæringsloven I Telemark går forsøket derimot ut på et avvik fra dette, og det er fylkeskommunen som er ansvarlig for tilbudet. I Telemark ønsket man å forsøke denne løsningen for at tilbudet skulle kunne gis uavhengig av hvilken kommune i fylket elevene er bosatt i. Lovendringen medfører ikke at det vil bli anledning til å gjennomføre alt som er gjort i disse to forsøkene. Det vil være viktig at tilbud etter den nye 4A-1 andre ledd er i samsvar med det som er beskrevet i punktene over. 5.1 «Kombinasjonsklasser» ved Thor Heyerdahl videregående skole I et forsøk der Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune samarbeider, er det opprettet egne klasser der relativt nyankomne minoritetsspråklige elever har fått et særskilt tilbud. Dette har ikke vært tradisjonelle innføringsklasser, men et tilbud der elevene fysisk har vært på Thor Heyerdahl videregående skole, i egne «kombinasjonsklasser». Tilbudet har bestått av målrettet norskopplæring, samtidig som elevene har kombinert grunnskoleopplæring i seks fag med å kunne ta fag på videregående nivå enten som elev, eller ved hospitering. Elevene har kunnet forbedre sine grunnskolevitnemål. Ordningen har vært frivillig, og elevene har kunnet gå i opptil to år i kombinasjonsklassen. Elevene har ikke brukt av sin rett til videregående opplæring når de har gått i kombinasjonsklassen. Det er kommunen som har hatt ansvar for grunnskoleopplæringen i tilbudet. Fylkeskommunen har stilt med lokaler. Både kommunen og fylkeskommunen har finansiert ordningen og tilbudt lærerressurser mv. Forsøket har vært vellykket i den forstand at det er registrert betydelig lavere frafall og lavere omvalgsprosent blant elever som har deltatt i ordningen. Elevene har rapportert at å få grunnskoleopplæring mens de går på en videregående skole har vært viktig både for deres læringsprestasjoner og deres sosiale tilhørighet i en ungdomsgruppe. Tradisjonelle voksenopplæringstilbud oppfattes av elevene ikke å gi like god effekt faglig eller på elevenes integrering. Side 2 av 14
3 Forsøket ble i første omgang gjennomført i perioden til 2013/2014. På bakgrunn av at resultatene er så gode og interessante, er forsøket utvidet til og med skoleåret Mer om forsøket ved Thor Heyerdahl videregående skole Målgrupper og innhold i opplæringen I et forsøk der Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik læringssenter samarbeider, er det opprettet egne klasser der relativt nyankomne minoritetsspråklige elever (botid fra 0 til 3 år) har fått et særskilt tilbud i det som har blitt kalt Kombinasjonsklassen. Forsøket ble i første omgang gjennomført i perioden 2011/2012 til 2013/2014. På bakgrunn av at resultatene var så gode og interessante, ble forsøket utvidet til og med skoleåret 2016/2017. Bakgrunnen for at klassen har vært drevet som et forsøk, er at noen av elevene som går i den og får grunnskoleopplæring etter opplæringsloven (oppll.) 4A-1, har fullført grunnskolen, men har behov for mer grunnskoleopplæring. Dette er elevgruppa som lovendringen omfatter. Kombinasjonsklassen har vært lokalisert på Thor Heyerdahl videregående. Der har elevene fått grunnskoleopplæring etter oppll. 4A-1 med ekstra fokus på norsk (10 t/u) samt fagene engelsk (4t/u), matematikk (6t/u), naturfag (4t/u) og samfunnsfag 4t/u). I tillegg har elevene hatt tilbud om kroppsøving i to timer per uke. Det har blitt fokusert sterkt på begrepsutvikling i alle fag. Det spesielle med Kombinasjonsklassen i Larvik er at den organiseres som en egen enhet, en slags egen avdeling innenfor skolen, der man samler elever mellom år som har kort botid i Norge og som ikke har godt nok grunnlag, språklig og /eller faglig, til å starte videregående opplæring. Elevene får ulike opplæringstilbud, og de har ulike rettigheter. En elevgruppe i Kombinasjonsklassen er de som har fullført grunnskolen, men som har behov for mer grunnskoleopplæring, altså elevgruppa som omfattes Side 3 av 14
4 av lovendringen. Dersom man etter en vurdering finner at eleven har mulighet til fullføre videregående opplæring, men mangler det nødvendige faglige nivået for å følge undervisning på videregående nivå, gis eleven et tilbud om mer grunnskoleopplæring. Tilbudet er frivillig. Etter kartlegging av den enkelte elev fatter kommunen et enkeltvedtak etter oppll. 4A-1 som omhandler innholdet i opplæringen og hvilket nivå opplæringen blir gitt på i det enkelte fag, samt omfanget av opplæringen. Vedtaket baseres på den enkelte elevs behov, og det er individualisert. En annen gruppe er elever som kommer til Norge etter grunnskolealder uten å ha tilsvarende norsk grunnskole fra hjemlandet, altså elever som også tidligere har rett til grunnskoleopplæring for voksne etter oppll. 4A-1. For denne elevgruppa er det løpende inntak, men elevene får et 11 ukers norskkurs før de begynner med Kombinasjonsklassen. Også denne elevgruppa får et enkeltvedtak etter oppll. 4A-1 som de foregående, og ingen av gruppene bruker av retten til videregående opplæring. Den siste gruppa som går i Kombinasjonsklassen, er elever som kommer til Norge etter grunnskolealder og har tilsvarende norsk grunnskole fra hjemlandet, og dermed rett til videregående opplæring. Denne elevgruppa får tilbud om å gå i klassen for å bedre sine norskferdigheter generelt og for å få et faglig vokabular på norsk som gjør dem i stand til å følge ordinær videregående opplæring. I tillegg får de mulighet til å få kompetanse innenfor mål i den norske læreplanen som de ikke har møtt og fått opplæring i tidligere. Men selv om de får opplæring etter norske læreplaner, får de i utgangspunktet ikke formell vurdering med karakterer og derfor ikke vitnemål. Det er imidlertid mulig, etter eget ønske, å få vurdering med karakterer, gå opp til eksamen og få vitnemål. For denne elevgruppa fungerer Kombinasjonsklassen som et innføringstilbud som er år 0, og de bruker dermed ikke av retten til videregående opplæring. Tilbudet er frivillig. Også for denne elevgruppa er det løpende inntak, og også disse elevene får et 11 ukers norskkurs før de begynner med Kombinasjonsklassen Det at man organiserer opplæringen til ulike grupper innenfor en enhet, gjør det mulig å gi et bredere og mer differensiert tilbud for elevene enn om en hadde organisert tilbudene til de ulike gruppene hver for seg. Nå går det så mange elever i kombinasjonsklassene at det er mulig å tilby opplæring på tre ulike Side 4 av 14
5 faglige nivåer i alle fag etter behov, og pga. at alle fag innenfor tilbudet er parallellagt, kan elevene få opplæring på ulike nivåer i ulike fag. Elever som har tilstrekkelig kompetanse til å delta i opplæring på videregående nivå i ett eller flere fag, kan få mulighet til det. Resultatet er at elever med rett til grunnskoleopplæring for voksne kan ta fag i videregående opplæring etter reglene i 1-15 i forskrift til opplæringsloven. Samarbeid med foreldre/foresatte tillegges stor vekt, og det legges til rette for at alle får informasjon på sitt morsmål. Det blir gitt informasjon om det norske utdanningssystemet generelt og om Kombinasjonsklassen, samt norsk yrkesog arbeidsliv. Elever gis mulighet til å hospitere i perioder i ordinære videregående klasser. Det gir elevene i Kombinasjonsklassen kunnskap om ulike utdanningsprogram, og det kan bidra til å hindre feilvalg. Kombinasjonsklassen har i forsøksperioden vært et tilbud for elever med kort botid, men det kan med små tilpasninger åpnes for alle med dårlig grunnlag fra grunnskolen f.eks. på grunn av sykdom. Også disse kan ha behov for å få opplæring på ulike nivåer i ulike fag. Ansettelsesforhold og pedagogisk tilbud I Kombinasjonsklassen underviser det både kommunalt ansatte lærere, samt en teamleder og en avdelingsleder fra Larvik læringssenter med personalansvar, og fylkeskommunalt ansatte lærere fra Thor Heyerdahl videregående skole. Det har vært flere kommunalt enn fylkeskommunalt ansatte, og kommunen har hatt et hovedansvar for det faglige innholdet i tilbudet. Alle lærere har arbeidsplasser på Thor Heyerdahl videregående skole, og også de kommunalt ansatte har tilgang til datasystemer oa. der. Elevene er på It s learning og har alle like rettigheter som videregående elever, de har leieavtale på pc er og de kan også søke stipend i forsøket. Kombinasjonsklasseelevene deltar også på fellesaktiviteter som den kulturelle skolesekken og idrettsdager på lik linje med skolens øvrige elever. De er også aktive på den ukentlige leksehjelpen som er for alle skolens elever, der det er dyktige lærere og tospråklærere og serveres et måltid før økten starter. Elevene i Kombinasjonsklassen kan få enkeltvedtak om tospråklig fagopplæring ved behov. Fra Thor Heyerdahl videregående bidrar tospråklige Side 5 av 14
6 lærere i arabisk og somali samt en kurdisk miljøarbeider, fra kommunen bidrar bla. tospråklige lærere i tigrinja og dari/persisk. For tiden får elevene tilbud om tospråklig fagopplæring i sju språk, de nevnte pluss thai. Kommunen og skolen låner tospråklige lærere av hverandre for å i størst mulig grad dekke de behovene som er. Skolen har en minoritetspråkkoordinator som arbeider tett sammen med den kommunale avdelingslederen. De vurderer bla. sammen om elevene skal få tilbud om å forsere og få elevstatus i enkeltfag på videregående nivå. Koordinatoren har kartleggings- og informasjonssamtale om bl.a. forventninger, muligheter og tiltak med alle nye minoritetsspråklige elever ved skolestart. Hun har tett kontakt med elever og ansatte i Kombinasjonsklassen gjennom skoleåret, og informerer alle ansatte på skolen skriftlig og muntlig om rutiner og tiltak. Studierektor/pedagogisk leder på Thor Heyerdahl videregående skole har et overordnet ansvar for klassen. Rektor på skolen har økonomisk ansvar og har faste samarbeidsmøter på ledernivå med RE-leder på Larvik læringssenter Finansiering Kombinasjonsklassen er et spleiselag mellom Larvik kommune ved Larvik læringssenter og Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole. Utgiftene fordeles prosentvis slik at Larvik kommune betaler en andel tilsvarende den prosenten av elevene i klassen som har rett til grunnskoleopplæring for voksne. Thor Heyerdahl videregående skole betaler en andel tilsvarende den prosenten som har rett til videregående opplæring. Erfaringer fra forsøket ved Thor Heyerdahl videregående skole Forsøket der Larvik kommune ved Larvik læringssenter og Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole har samarbeidet om en Kombinasjonsklasse, har vært vellykket. Det er registrert et betydelig lavere frafall og lavere omvalgsprosent blant elever med kort botid som har deltatt i forsøket enn blant tilsvarende elevgruppe tidligere. Frafallet blant elever med minoritetsbakgrunn på Thor Heyerdahl videregående skole har de siste årene Side 6 av 14
7 vært noe lavere enn frafallet på hele skolen samlet. Det totale frafallet på skolen har vært mellom to og tre prosent i perioden. Tall fra våren 2016 viser at avbruddstallet på skolen totalt er lik avbruddstallet for de minoritetsspråklige elevene, 1,4 prosent. Elevene som har hatt rett til grunnskoleopplæring for voksne, elever som de fleste steder får opplæring på et voksenopplæringssenter, har rapportert at det å få grunnskoleopplæring på en videregående skole har vært viktig både for deres læringsprestasjoner og deres sosiale tilhørighet i en ungdomsgruppe. Tradisjonelle voksenopplæringstilbud oppfattes av elevene verken å gi like god effekt faglig eller å gi samme mulighet til samvær med jevnaldrende og integrering i samfunnet. En erfaring man har gjort seg i prosjektet, er at sent ankomne elever må motiveres til å bruke tid slik at de får kompetanse nok til å starte i videregående opplæring og klare seg godt. Målet har vært at de skal ha tilnærmet den samme kompetansen faglig som de med gjennomgått norsk grunnskole har. Elever med kort botid ønsker ofte ikke å bruke ekstra tid i utgangspunktet. Man har derfor lagt vekt på god veiledning slik at elevene ikke starter på videregående opplæring for tidlig med de konsekvenser dette har for karakterer og muligheter til å komme videre innenfor det fagområdet de måtte ønske seg. Her er foreldre/foresatte viktige samarbeidspartnere. I Larvik har man arrangert foreldrekurs/informasjonsmøte som varer rundt tre timer en kveld i januar hvert år. Alle minoritetsspråklige elever og foreldre/foresatte på 9. og 10.trinn i kommunen inviteres til Thor Heyerdahl videregående skole, og foreldre/foresatte med unge som kan være i målgruppa for Kombinasjonsklassen er blant dem. Møtedeltakerne grupperes rundt bord etter språkbakgrunn, og det tolkes på alle språk. Det gis grundig informasjon om både Kombinasjonsklassen, videregående opplæring og videre jobb/studier. Det settes av nok tid til spørsmål, det legges vekt på å gi god realitetsorientering, og man viser til resultatene som er oppnådd i Kombinasjonsklassen. Informasjonen som blir gitt og dialogen med elever og foreldre/foresatte ser ut til å motivere flere som har behov for det til å bruke mer tid, noe som i sin tur fører til lave frafallstall. Det er svært godt oppmøte på informasjonsmøtene, og tilbakemeldinger forteller at de blir satt pris på av både elever og foreldre/foresatte. Det er ungdomsskolerådgiverne som har ansvar Side 7 av 14
8 for å sende ut invitasjonen fra minoritetsspråkkoordinator ved Thor Heyerdahl videregående skole og å sørge for at den når elever og foreldre/foresatte, og det sikrer at alle aktuelle elever og foreldre/foresatte får invitasjon. I overgangen mellom grunnskole og videregående skole er det viktig at kommunen og fylkeskommunen har utviklet gode rutiner om samarbeidet. Jevnlige møter mellom den kommunale avdelingslederen, teamleder for Kombinasjonsklassen og minoritetsspråkkoordinatoren, samt møter mellom enhetsleder ved Larvik Læringssenter og rektor/studierektor ved Thor Heyerdahl videregående skole har vist seg å være svært viktig å få til, og det lages et årshjul med datoer og innhold for møtene. Lærernes kompetanse er avgjørende for at en skal lykkes med en Kombinasjonsklasse. I Larvik har man lagt vekt på å bruke lærere med høy fagog kulturkompetanse i klassen, lærere med forståelse for at de underviser unge med ulik bakgrunn og ulike utfordringer og et ønske om å jobbe med elevgruppa. Siden det legges så sterk vekt på at man skal jobbe med begrepsutvikling i alle fag, er det et ønske at lærerne skal ha kompetanse i andrespråksopplæring. Sosialpedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse er også ønsket. Det skal høsten 2016 settes i gang med kompetanseheving på traumer i samarbeid med PPT og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT). I Larvik har det vært en viktig suksessfaktor at lærerne i Kombinasjonsklassen både kommer fra grunnskolen og den videregående skolen. Lærerne har ulik erfaringsbakgrunn og til dels ulik utdanning, og i samarbeidet har det foregått en fruktbar kompetanseutveksling som lærerne selv mener har kommet elevene til gode. Den samlede kunnskap og kompetanse som lærere fra kommunen og fylkeskommunen har bygget gjennom arbeidet i Kombinasjonsklassen, har både bidratt til å gi enkeltelever den kunnskap som er nødvendig for å fullføre og bestå videregående opplæring og til å få en opplevelse av å lykkes. Side 8 av 14
9 5.2 «Forberedende kurs» i Telemark fylkeskommune Telemark fylkeskommune fikk høsten 2014 innvilget en forsøksordning med formål å styrke minoritetsspråklige elevers faglige grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Målgruppen er den samme som i Vestfold, nemlig minoritetsspråklige elever som er over opplæringspliktig alder og har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre videregående. Ordningen skiller seg fra forsøket i Vestfold ved at det i Telemark er fylkeskommunen, og ikke en kommune, som skal tilby grunnskoleopplæring og mulighet til å forbedre grunnskolekarakterene. Da forsøket ble innvilget ble det derfor understreket at fylkeskommunen måtte sørge for å ha undervisningspersonale som er kvalifisert til å undervise i grunnskoleopplæring for voksne, og sikre at de har tilstrekkelig kompetanse til å sluttvurdere på grunnskolenivå. I søknaden om forsøk la fylkeskommunen vekt på at tilbudet de ville etablere, er et tilbud som skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for videregående opplæring, og dessuten vil høyere poengsum på grunnskolevitnemålet gjøre det mulig for elevene å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Kombinasjonen av motivasjon og mestring anses viktig for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Videre er fylkeskommunen opptatt av at tilbudet legges til en videregående skole. Der kan elevene være i et norskspråklig miljø med ungdommer på sin egen alder, og ha mulighet til å hospitere i fag på videregående nivå. Forsøket er innvilget fra og med 1. januar 2015 og ut skoleåret 2016/2017. De forberedende kursene tilbys ved tre videregående skoler i fylket. Mer om forsøket i Telemark fylkeskommune Målgrupper og innhold i opplæringen Telemark fylkeskommune fikk høsten 2014 innvilget en forsøksordning med Side 9 av 14
10 formål å styrke minoritetsspråklige elevers faglige grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Målgruppen er den samme som i Vestfold, nemlig minoritetsspråklige elever som er over opplæringspliktig alder og har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre videregående opplæring. I søknaden om forsøk la fylkeskommunen vekt på at tilbudet de ville etablere, er et tilbud som skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for videregående opplæring, og dessuten vil høyere poengsum på grunnskolevitnemålet gjøre det mulig for elevene å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Kombinasjonen av motivasjon og mestring anses viktig for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Videre er fylkeskommunen opptatt av at tilbudet legges til en videregående skole. Der kan elevene være i et norskspråklig miljø med ungdommer på sin egen alder, og ha mulighet til å hospitere i fag på videregående nivå. Forsøket er innvilget fra og med 1. januar 2015 og ut skoleåret 2016/2017. De forberedende kursene tilbys ved tre videregående skoler i fylket. Ordningen skiller seg fra forsøket i Vestfold ved at det i Telemark er fylkeskommunen, og ikke en kommune og fylkeskommunen i fellesskap, som skal tilby grunnskoleopplæring og mulighet til å forbedre grunnskolekarakterene. De forberedende kursene skal øke elevenes kunnskaper i alle fag, særlig norsk. Målet er at eleven får kunnskaper nok til å gjennomføre videregående skole med full kompetanse. Elevene bruker ikke av retten til videregående opplæring og er slik sett å betrakte som et år 0. I forsøket har elevene fått 12t norsk, 4t samfunnsfag, 4t matematikk, 4t naturfag og 4t engelsk, og de har i tillegg hatt 2t kroppsøving. Elevene får opplæring og blir vurdert etter læreplanmålene for 10. klasse i grunnskolen. Dersom enkeltelever har så begrenset skolefaglig bakgrunn at de trenger opplæring på et lavere nivå, ser man i en overgangsfase til de lokale læreplanene som Hordaland fylkeskommune har utarbeidet for sine innføringskurs (år 0, ikke opplæring etter opplæringsloven). Planene har tre nivåer i norsk og to i de andre fagene, og de har i en litt omarbeidet utgave blitt brukt i Telemark som støtte for elever og lærere fram til elevene kan følge læreplanene for 10. klasse og bli vurdert etter disse. Side 10 av 14
11 Elevene i kursene har blitt kartlagt individuelt. I klassene har man lagt vekt på å arbeide tverrfaglig og styrke elevenes IKT-ferdigheter, og man har jevnlig vurdert faglig utbytte. Elevenes orden og adferd blir ikke vurdert med karakterer, men skolen gir en uformell tilbakemelding til den enkelte. Det har blitt gitt rådgiving om innsøking til videregående skole, og elevene har besøkt ulike videregående skoler. Alle elever vil få en skriftlig vurdering ved avslutning av kurset. Elevene i det forberedende kurset har kunnet velge om de vil ha vurdering og gå opp til eksamen etter grunnskolens læreplaner og dermed få vitnemål fra grunnskole for voksne. Svært mange har valgt å ikke gå opp til eksamen, og de får da ikke noe nytt vitnemål. Forsøket har omfattet Telemark fylkeskommunes tre forberedende kurs for minoritetsspråklige elever, såkalt innføringsklasser. Skoleåret var det bare søkere nok til 2 av skolene som tilbyr dette studietilbudet, Kragerø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole. Bø videregående skole hadde ikke nok søkere inneværende skoleår. For skoleåret vil tilbudet bli gitt på Bø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole, det er ikke nok søkere til Kragerø. Det vil imidlertid bli opprettet 2 klasser ved Hjalmar Johansen videregående skole skoleåret Erfaringer Forsøket i Telemark er i en tidlig fase, og man har hatt flere utfordringer. En av dem er antall søkere til tilbudet. Det viser seg at det er mange elever som rådgivere i grunnskolen mener trenger et slik forberedende år/innføringsår som ikke søker. Det har rett nok vært en økning i søkertallet generelt når elevene har mulighet til å ta grunnskoleeksamen eller ta opp igjen fag fra grunnskolen, men det tar trolig mer tid før man ser en større økning. Det jobbes mer med å gjøre tilbudet kjent, og få ut god informasjon til elever og foreldre slik at de ser nytten av å bruke mer tid på utdanningsløpet. Det meldes også at det kan være en utfordring at avgiverskolene kan ha gitt pedagogiske karakterer i 10. klasse for å motivere elevene. Man ønsker derfor en dialog med avgiverskolene der man kan diskutere utfordringene man ser i Side 11 av 14
12 opplæringen og diskutere hverandres vurderingspraksis. Videre ser man store utforinger med å undervise en svært sammensatt gruppe elever i en klasse. Noen kan følge opplæring på tiendeklassenivå mens andre knapt har noen skolebakgrunn. Problemet kan løses ved å ha 2-3 klasser på en skole og er nivådelt i fag. Det er også ønsker om å få inn både av grunnskolelærere og lærere fra den videregående skolen i klassene. Bringer man sammen lærere med ulik utdanningsbakgrunn og erfaringsbakgrunn kan det bidra til styrke kvaliteten i opplæringen. Målgrupper og innhold i opplæringen Telemark fylkeskommune fikk høsten 2014 innvilget en forsøksordning med formål å styrke minoritetsspråklige elevers faglige grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring. Målgruppen er den samme som i Vestfold, nemlig minoritetsspråklige elever som er over opplæringspliktig alder og har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne gjennomføre videregående opplæring. I søknaden om forsøk la fylkeskommunen vekt på at tilbudet de ville etablere, er et tilbud som skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for videregående opplæring, og dessuten vil høyere poengsum på grunnskolevitnemålet gjøre det mulig for elevene å komme inn på det utdanningsprogrammet de ønsker seg. Kombinasjonen av motivasjon og mestring anses viktig for å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Videre er fylkeskommunen opptatt av at tilbudet legges til en videregående skole. Der kan elevene være i et norskspråklig miljø med ungdommer på sin egen alder, og ha mulighet til å hospitere i fag på videregående nivå. Forsøket er innvilget fra og med 1. januar 2015 og ut skoleåret 2016/2017. De forberedende kursene tilbys ved tre videregående skoler i fylket. Ordningen skiller seg fra forsøket i Vestfold ved at det i Telemark er fylkeskommunen, og ikke en kommune og fylkeskommunen i fellesskap, som skal tilby grunnskoleopplæring og mulighet til å forbedre grunnskolekarakterene. De forberedende kursene skal øke elevenes kunnskaper i alle fag, særlig norsk. Målet er at eleven får kunnskaper nok til å gjennomføre videregående skole med full kompetanse. Elevene bruker ikke av Side 12 av 14
13 retten til videregående opplæring og er slik sett å betrakte som et år 0. I forsøket har elevene fått 12t norsk, 4t samfunnsfag, 4t matematikk, 4t naturfag og 4t engelsk, og de har i tillegg hatt 2t kroppsøving. Elevene får opplæring og blir vurdert etter læreplanmålene for 10. klasse i grunnskolen. Dersom enkeltelever har så begrenset skolefaglig bakgrunn at de trenger opplæring på et lavere nivå, ser man i en overgangsfase til de lokale læreplanene som Hordaland fylkeskommune har utarbeidet for sine innføringskurs (år 0, ikke opplæring etter opplæringsloven). Planene har tre nivåer i norsk og to i de andre fagene, og de har i en litt omarbeidet utgave blitt brukt i Telemark som støtte for elever og lærere fram til elevene kan følge læreplanene for 10. klasse og bli vurdert etter disse. Elevene i kursene har blitt kartlagt individuelt. I klassene har man lagt vekt på å arbeide tverrfaglig og styrke elevenes IKT-ferdigheter, og man har jevnlig vurdert faglig utbytte. Elevenes orden og adferd blir ikke vurdert med karakterer, men skolen gir en uformell tilbakemelding til den enkelte. Det har blitt gitt rådgiving om innsøking til videregående skole, og elevene har besøkt ulike videregående skoler. Alle elever vil få en skriftlig vurdering ved avslutning av kurset. Elevene i det forberedende kurset har kunnet velge om de vil ha vurdering og gå opp til eksamen etter grunnskolens læreplaner og dermed få vitnemål fra grunnskole for voksne. Svært mange har valgt å ikke gå opp til eksamen, og de får da ikke noe nytt vitnemål. Forsøket har omfattet Telemark fylkeskommunes tre forberedende kurs for minoritetsspråklige elever, såkalt innføringsklasser. Skoleåret var det bare søkere nok til 2 av skolene som tilbyr dette studietilbudet, Kragerø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole. Bø videregående skole hadde ikke nok søkere inneværende skoleår. For skoleåret vil tilbudet bli gitt på Bø videregående skole og Hjalmar Johansen videregående skole, det er ikke nok søkere til Kragerø. Det vil imidlertid bli opprettet 2 klasser ved Hjalmar Johansen videregående skole skoleåret Side 13 av 14
14 Erfaringer Forsøket i Telemark er i en tidlig fase, og man har hatt flere utfordringer. En av dem er antall søkere til tilbudet. Det viser seg at det er mange elever som rådgivere i grunnskolen mener trenger et slik forberedende år/innføringsår som ikke søker. Det har rett nok vært en økning i søkertallet generelt når elevene har mulighet til å ta grunnskoleeksamen eller ta opp igjen fag fra grunnskolen, men det tar trolig mer tid før man ser en større økning. Det jobbes mer med å gjøre tilbudet kjent, og få ut god informasjon til elever og foreldre slik at de ser nytten av å bruke mer tid på utdanningsløpet. Det meldes også at det kan være en utfordring at avgiverskolene kan ha gitt pedagogiske karakterer i 10. klasse for å motivere elevene. Man ønsker derfor en dialog med avgiverskolene der man kan diskutere utfordringene man ser i opplæringen og diskutere hverandres vurderingspraksis. Videre ser man store utforinger med å undervise en svært sammensatt gruppe elever i en klasse. Noen kan følge opplæring på tiendeklassenivå mens andre knapt har noen skolebakgrunn. Problemet kan løses ved å ha 2-3 klasser på en skole og er nivådelt i fag. Det er også ønsker om å få inn både av grunnskolelærere og lærere fra den videregående skolen i klassene. Bringer man sammen lærere med ulik utdanningsbakgrunn og erfaringsbakgrunn kan det bidra til styrke kvaliteten i opplæringen. Oppgrader til en støttet nettleser for å få en recaptcha-utfordring. Hvorfor skjer dette? rsok-som-har-vart-gjennomfort/ Side 14 av 14
Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder
Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder Kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring, men som likevel har behov for mer grunnskoleopplæring.
DetaljerMer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder
Mer grunnskoleopplæring til ungdom - veileder Kommuner og fylkeskommuner kan tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring, men som likevel har behov for mer grunnskoleopplæring.
DetaljerKombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter
Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Hovedmål Hindre frafall og sikre gjennomstrømning av flerspråklige elever
DetaljerFagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad
Fagdag minoritetsspråklege Molde 27.4.17 Dag Fjæstad 1 Hva er Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Ett av ti nasjonale sentre Fagleg styring og oppfølging av de nasjonale sentrene er delegert
DetaljerUtvidet grunnskoleopplæring
Utvidet grunnskoleopplæring Opplæringsloven 4A 1, nytt andre ledd Kommuner og fylkeskommuner kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til de som har rett til videregående opplæring etter 3-1,
DetaljerOrganisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?
Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite? Inkludering og opplæring av flyktninger i Vestfold Quality Hotel Tønsberg - 8. november 2016 Saleh Mousavi, NAFO Grunnleggende
DetaljerSamarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp
Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen
DetaljerOrganisering av opplæringen og samarbeid om ressurser
Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler
DetaljerEt samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter
Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter Ny storskole som åpnet 01.08.10 Har alle studieretninger bortsett fra naturbruk
DetaljerRegelverk og føringer
Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede
DetaljerKombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid mellom grunnskole og videregående
Kommunene i Telemark /Seksjon for drift Vår dato 05.10.2016 Deres dato Vår referanse 16/12549-1 Deres referanse Vår saksbehandler Jan Gullik Sørbø Kombinasjonsklasser for minoritetsspråklige, samarbeid
DetaljerKOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle
KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger
DetaljerKombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen
Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole
DetaljerInntak og overgang til videregående skole
Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen
DetaljerLarvik læringssenter
Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler Thor Heyerdahl barnehage Verdensmesteren Kombinasjonklassen Norskskolen Voksenopplæringa VERKET Tospråklige assistenter Tospråklige lærere
DetaljerMinoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring
Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom 16-24 år i videregående opplæring Hva sier regelverket? REGELVERK SIST ENDRET: 20.05.2016 Rett til videregående opplæring Hovedregelen er at ungdom som har fullført
DetaljerMinoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016
Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016 Rådgiver Tone G. Sandnesaunet Opplæringsloven Rett og plikt til grunnskoleopplæring
DetaljerDet juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder
Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige
DetaljerSamarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene
DetaljerKombinasjonsklassen. Samarbeid som nøkkelen for å lykkes
Kombinasjonsklassen Samarbeid som nøkkelen for å lykkes 16.11.2015 1 Vår 2006: Oppdraget: «Få til noe som virker» 16.11.2015 2 16.11.2015 3 Målgruppe Elever mellom 16-20 år - kort botid i Norge Elever
DetaljerSaksbehandler: Marianne Støa Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: B00 &13 Arkivsaksnr.: 15/8361-3 Dato: 27.10.15 Høring - Mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående
DetaljerFORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE
FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi
DetaljerENDELIG TILSYNSRAPPORT
ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Bodø kommune 10.03.2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet...3
DetaljerKOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER
KOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER MIRIAM HÅLAND - MIRIAM.HALAND@PORSGRUNN.KOMMUNE.NO MÅL kombinasjonsklassen skal gi unge minoritetsspråklige
DetaljerUngdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark
Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig
DetaljerInformasjonshefte om inntak:
Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning
DetaljerEndringer i regelverket rundt innføringstilbud. Bergen Dag Fjæstad NAFO
Endringer i regelverket rundt innføringstilbud Bergen 23.10.2012 Dag Fjæstad NAFO 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar -Nytt femte ledd fra 1.8.2012: Fylkeskommunen kan organisere
DetaljerHva vet vi om organisering og innhold i opplæringen av minoritetsspråklige elever? (Med vekt på særskilt språkopplæring/innføringstilbud)
Hva vet vi om organisering og innhold i opplæringen av minoritetsspråklige elever? (Med vekt på særskilt språkopplæring/innføringstilbud) Tone Abrahamsen og Ida Erstad, Udir Meny 1. Generelt om innføringstilbud
Detaljer«Her har vi masse muligheter» Kombinasjonsklassene i Buskerud
«Her har vi masse muligheter» Kombinasjonsklassene i Buskerud Hva er kombinasjonsklasser? Snakk sammen i 2 min Nafo film https://youtu.be/atkxzjc6pwa Utgangspunkt NAFO prosjekt ungdom med kort botid Besøk
DetaljerPerspektiver på kartlegging av elever med kort botid
Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerOrientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE
Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL
Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/
DetaljerNovember 2016 MINORITETSSPRÅKLIG INNTAK
November 2016 MINORITETSSPRÅKLIG INNTAK Informasjon på flere språk Fra søknadsskjema: Minoritetsspråklig inntak Hvem har rett? Reguleres av forskrift til opplæringsloven 6-13. Her gjøres det klart at
DetaljerHøsten 2015 kom det over asylsøkere til Norge EMA til Nordland.
Minoritetsspråklige I 2014 var 33 201 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-18 år registrert som elev, lærling eller lærekandidat i videregående opplæring. Dette tilsvarer 17 prosent
DetaljerKombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess!
Kombinasjonsklassen - fra prosjekt til suksess! Inger Hjortland, leder ved Larvik læringssenter «Det er kjempeviktig å gå i KK. I Kombinasjonsklassen lærer du sånn konkret i alle fagene, både skriftlig
DetaljerInnsøking Minoritetsspråklige elever
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Innsøking Minoritetsspråklige elever Rådgiversamling, Langesund 13.-14.11.14 12.11.14 Kari Tormodsvik Temre Hva sier Opplæringslova? 6-8.Søknadsfrist Søknadsfristen for inntak til
DetaljerHelhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning
Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Hovedmålsetninger Behov for systematisert og økt kunnskap om: 1. Hvordan eksisterende forskning belyser
DetaljerRegelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak
DetaljerThor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Fokusskole NAFO
Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik Fokusskole NAFO Ferdig 2009 1670 elever 300 ansatte Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg-og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag
DetaljerRevisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO
Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO Begynnende samordning mellom VO og ordinære skoleløp http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-tilgrunnskoleopplaring-etter-opplaringsloven-kapittel-4a/?read=1
DetaljerMinoritetsspråkliges rettigheter. UiS
Minoritetsspråkliges rettigheter UiS 19.09.2017 1 Rettigheter for minoritetsspråklige Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Opplæringslova 3-12 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/minoritetsspraklige/skole/sangen-om-sarskilt-sprakopplaring/
DetaljerRÅDGIVERSAMLING GRUNN- og VIDEREGÅENDE SKOLE. Alta 31.august 2016 Marit S. Hågensen
RÅDGIVERSAMLING GRUNN- og VIDEREGÅENDE SKOLE Alta 31.august 2016 Marit S. Hågensen 1 PROGRAM 09:00-09:15 09:15-10:00 Velkommen. Presentasjon av nettverksledere LVN (lokalt veileder nettverk) Generell søknadsinformasjon
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo
Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering
DetaljerMinoritetsspråklige søkere
Minoritetsspråklige søkere Minoritetsspråklige søkere ORIENTERING TIL TOLKER Bilde av gutt kun tilgjengelig på samling SAK : Skal finne leke SASSESESSA = Skattekiste Mellomspråket i språklæring er poenget
DetaljerFagdag, minoritetsspråklege
Regelverk og tilsyn Fagdag, minoritetsspråklege Med minoritetsspråklege elevar i grunnopplæringa forstår vi barn, unge og vaksne som har eit anna morsmål enn norsk eller samisk. I denne samanhengen blir
DetaljerSkolesystemet i Norge
Skolesystemet i Norge Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetal ing 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig vurdering 1.-4.klasse - Rett til gratis leksehjelp - Skolefritidsordning
DetaljerRettigheter for minoritetsspråklige
1 Rettigheter for minoritetsspråklige Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Opplæringslova 2-8 (grunnskole) 3-12 (videregående opplæring) http://www.udir.no/laring-og-trivsel/minoritetsspraklige/skole/sangen-om-sarskiltsprakopplaring/
Detaljer25.02.2015 Margareth Halle
25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner
DetaljerOpplæringstilbud til nyankomne elever
Opplæringstilbud til nyankomne elever Rett til særskilt språkopplæring - 1 Torstein Wroldsen Einar Wium J Faglig forum 28 februar 2017 2 Innhold Utredningen: «Særskilte opplæringstilbud for minoritetsspråklige
DetaljerForvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.
Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å
DetaljerVest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Opplæringstilbud til voksne innvandrere Konferanse, Tønsberg
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Opplæringstilbud til voksne innvandrere Konferanse, Tønsberg 18.01.2018 Folkestyre kompetanse - samarbeid Rett til videregående opplæring Unge opp til
DetaljerAkershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS
Akershus fylkeskommune 28.10.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:
DetaljerAkershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS
Akershus fylkeskommune 13.06.13 MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS Akershus 2012-2013 Antall søkere: 22736 Antall minoritetsspråklige søkere: 3212 34 videregående skoler De største morsmålsgruppene:
DetaljerVelkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune
Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2017-2018 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
DetaljerPlan for tilpasset opplæring
Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset
DetaljerPRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen
DetaljerGJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik
Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale
DetaljerGOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE
GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE VÅRT UTGANGSPUNKT Vi har den største andelen av elever med minoritetsspråklig bakgrunn i Østfold Elevene kommer fra mange ulike språkgrupper; de største er
DetaljerOm plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus
Om plikt og rett til utdanning korleis kan utdanninga bli tilpassa einsleg mindreårige med avgrensa opphald? 17. mars 2017 Statens hus 1 Rett og plikt i alderen 6 15 år Retten slår inn når det er sannsynleggjort
DetaljerHvem har rett til videregående opplæring for voksne?
Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har
DetaljerMinoritetsspråklige i videregående opplæring. En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing. Publisert Redigert
Minoritetsspråklige i videregående opplæring En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing Publisert 25.11.11 Redigert 14.11.18 Forord En relativt stor andel elever i videregående opplæring
DetaljerPrinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune
Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune På bakgrunn av bestilling i HP 2013-2016 ble en arbeidsgruppe oppnevnt av kommunesjefen for å vurdere
DetaljerOm læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo
Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt Petter de Presno Borthen Oslo 13.11.15 1 44 videregående skoler med nesten 18.000 elever + 11 private med ca. 2.500 elever
DetaljerHøgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011
Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring
DetaljerNAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no
NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter
DetaljerOvergang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø
Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og
DetaljerMINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE
MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE AGENDA Søknadsfrist (forskrift 6-8) Hvem har rett? Å søke Vedlegg/dokumentasjon (forskrift 6-13) Søkere med studiekompetanse fra utlandet Tilbud i Trondheim utafor Trondheim
DetaljerUtfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen
Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak
DetaljerNyankomne minoritetsspråklige elevers rettigheter etter opplæringsloven
Nyankomne minoritetsspråklige elevers rettigheter etter opplæringsloven - særlig om innføringstilbud og utvidet tid i videregående opplæring, samt muligheten til å gi mer grunnskoleopplæring Retten til
DetaljerVoksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir
Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 2. Grunnskoleopplæring etter 4A-1 For at kommunen skal kunne vurdere om den voksne har rett til grunnskoleopplæring etter
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Kontaktmøte skole. 3.mai 2016
Kontaktmøte skole 3.mai 2016 1 Diverse informasjon Flyktningsituasjonen 2 3 4 5 Tidlig innsats 1.-4. trinn Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn Formålet med ordningen er å sette
DetaljerHELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER
HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid, NTNU/ NTNU Samfunnsforskning Innvandrerbefolkningen
DetaljerEmnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes
DetaljerPlan for overgang grunnskole - videregående skole
Plan for overgang grunnskole - Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og videreutvikle godt samarbeid mellom grunnskole og Del 1: Rutiner i ungdomskolen før skolestart
DetaljerMinoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven
Minoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven Barnehageloven Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerMER OM SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING I GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRINGEN Kompetanse for mangfold Regelverksamling 17.
MER OM SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING I GRUNNSKOLEN, VIDEREGÅENDE OPPLÆRING OG VOKSENOPPLÆRINGEN Kompetanse for mangfold Regelverksamling 17. Januar 2018 Ved Jannicke Haaland Haarr seniorrådgjevar, Fylkesmannen
DetaljerNy GIV overgangsprosjektet
Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og
DetaljerSkoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?
Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerUNGDOMSSKOLEALDER OG SOM HAR FÅ
Utdanningsdirektoratet Rapport Juni 2013 KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL ELEVER SOM KOMMER TIL NORGE I UNGDOMSSKOLEALDER OG SOM HAR FÅ ÅRS SKOLEGANG FØR ANKOMST KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL
DetaljerForberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Søkerseminar, 21. mars 2019 Mål 2: Utvikling og bedre bruk av kompetansen i befolkningen Oppdrag 5 Utvide og forlenge forsøket med utprøving av
Detaljer«HER HAR VI MASSE MULIGHETER»
«HER HAR VI MASSE MULIGHETER» ERFARINGER MED SAMARBEID PÅ TVERS AV FORVALTNINGSNIVÅ OM UTDANNING FOR UNGDOM MED KORT BOTID I NORGE Stikkord og dato Utgangspunkt NAFO prosjekt ungdom med kort botid Besøk
DetaljerRett og plikt til opplæring
Rett og plikt til opplæring 1 0-5år Barnehageplass for barn av asylsøkere Barn som bor i asylmottak har etter dagens regelverk ikke en lovfestet rett til barnehageplass Først når kommunen har tatt i mot
DetaljerUTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER
UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme
DetaljerVelkommen til foreldremøte 10. trinn
Morellbakken skole Velkommen til foreldremøte 10. trinn 04.04.17 Informasjon om. eksamen standpunktkarakterer klagerett inntak til videregående skole annen informasjon Sluttvurdering Standpunktkarakterer
DetaljerUtdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik
Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål
DetaljerNord-Trøndelag fylkeskommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune Sak nr 10/206 NOU 2010:7 Mangfold og mestring - Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet - Høring Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i
DetaljerEtablering av Askøy Voksenopplæringssenter
Etablering av Askøy Voksenopplæringssenter Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Saksbehandler: Sigrun Haarklau Arkivsaknr.: 2013/5426-2 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune etablerer et opplæringssenter
DetaljerAdresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:
Navn: Minoritetsspråklige søkere Skoleåret 2014-2015 Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Søknadsfrist 1. februar 2014 Fødsels- og personnummer: Adresse: Postnummer og -sted:
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon
DetaljerLevanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune
Levanger kommune Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 1 Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 2 Levanger voksenopplæring Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 3 Levanger
DetaljerArbeidslivsfaget status september 2012
Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget
DetaljerImplementering av fagområdet i kommunen
Implementering av fagområdet i kommunen hvordan få det til og lykkes Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Grunnskole
DetaljerAdresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:
SKOLEÅRET 2013-2014 Minoritetsspråklige søkere - Søknad om individuell vurdering Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Navn: Søknadsfrist 1. februar 2013 Fødsels- og personnummer:
Detaljer