Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Transkript

1 Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater?

2 Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle

3 Helhetlig tenkning langsiktig arbeid Samarbeid med kommuner Samarbeid med arbeidsliv Fokus: forskning og erfaring hva nytter? Bygging av egen kapasitet Dialog skoleeier skolene Politisk nivå

4 Samarbeid med kommuner Nettverk felles satsinger Lederforum : - Resultater pr. kommune/skole bevisstgjøring - Forskning/erfaring (fagdager/studietur/canada) Rektornettverk - samarbeid mellom skoleledere Rådgivernettverk Felles satsinger/erfaringer/fokus (Ny giv, God oppvekst)

5 Samarbeid med arbeidsliv Nettverk med utveksling, forberedelser og innspill Samlinger heldags arbeidsliv, politikere, rektorer NHO`s skolekontakt involvert Opplæringskontorenes rolle Skolenes kontakt med bransjene Kommunene er og arbeidsliv bevisstgjøring av lærlingeansvaret

6 Fokus forskning og erfaring: Hva nytter? Felles mål input og refleksjoner Prioritering av pedagogisk ledelse samlinger og samtaler Kollektiv kapasitetsbygging Program for bedre gjennomføring en viktig ressurs i vår satsing

7 Bygging av egen kapasitet Skolering av skoleledere kollektivt Styringsdialog og utviklingsmøter en modell for samarbeid skoleeier skole Prosessarbeid med fokus på resultater Felles fokus og mål åpenhet for egenart Utviklingsorientering prosjektarbeid EIKA Kompetanse for mangfold Politiske verksted involvering og kompetansebygging

8 Satsinger NÅ Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO) Skolenes ansvar for det fireårige løpet Skoleeiers fokus på og bidrag til kvalitet støtte og tillit

9 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO) Omfattende prosess Nettverksarbeidet til full anvendelse flere nivåer Aktiv og offensiv tilnærming til kommunene egne nettverk etablert Fra «Skal fylkeskommunen styre oss?» til «Dette må omfatte barnehagene og»

10 Formålet med planarbeidet Sikre god kvalitet og sammenheng i hele opplæringsløpet fra barnehage til arbeidsliv og høyere utdanning Overganger Kvalitet Kunnskap om hele opplæringsløpet

11 Et godt læringsmiljø gir kompetanse og god folkehelse Forskning bekrefter at et godt læringsmiljø på de arenaene der barn og unge skal lære er helsefremmende Arbeid for å fremme trivsel og helse i opplæringen er ikke bare viktig for å motvirke mobbing, atferdsproblemer og sosial isolasjon, det fremmer også faglig læring Thomas Nordahl, professor HiH

12 Samspill mellom flere aktører: Kommuner Fylkeskommunen Statlige organer Næringslivet

13 Mange aktører BARNEHAGE Offentlig/privat Ledere Barnehagelærere PPT Foreldre Helsesøster Tannhelse Skole BARNESKOLE/MEL LOMTRINN Offentlig/privat Ledere Lærere Rådgivere Foreldre PPT Helsesøster Tannhelse Arbeidsliv Ungt entreprenørskap Barnevern Videregående opplæring UNGDOMSSKOLEN Offentlig/privat Ledere Lærere Rådgivere Foreldre PPT Helsesøster Tannhelse Arbeidsliv Ungt entreprenørskap Barnevern Videregående opplæring VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Offentlig/privat Ledere Lærere Instruktører Arbeidsliv Kontakt grunnskole Opplæringskontor Rådgivere Foreldre Ungt entreprenørskap PPT, OT, NAV Helsesøster Tannhelse 0 6 år 6 13 år år år

14 Handlingsområder Arenaer for samhandling og erfaringsdeling Kvalitet Statistikk og Analyse Overganger

15 Handlingsområde 1: Kvalitet Utvikle felles standarder for god kvalitet IKO: Identifisering, kartlegging, oppfølging Kvalitet

16 Handlingsområde 2: Overganger Utdannings- og yrkesrådgivning Utvikle og forankre felles standarder for hele opplæringsløpet Overganger

17 Handlingsområde 3: Arenaer Utvikle etablerte arenaer Skape større engasjement og forpliktelse om felles satsinger Arenaer for samhandling og erfaringsdeling

18 Handlingsområde 4: Statistikk og analyse Være oppdatert på resultater knyttet til opplæringsløpet i Vestfold Kommunenivå Fylkesnivå Benytte statistikken i felles forbedringsarbeid Statistikk og analyse

19 IKO Vestfold Utvikle en Vestfoldmodell fra barnehage og ut videregående opplæring Når «noen» er bekymret, skal noen reagere Utvikle et system som fungerer som støtte for barnet/ungdommen og pedagogen IKO bidrar til god kvalitet på alle nivå og godt grunnlag for overgangen til neste nivå

20 Skolenes ansvar for det fireårige løpet

21 VG3 fagopplæring i skole Mål: Hindre avbrudd Ny forskrift: Elever som ikke har fått læreplass innen 1. september, skal få tilbud om vg3 fagopplæring i skole Møter på «sin» skole ved skolestart som har ansvar for å følge opp Skolene samarbeider Prosedyre for framdrift og informasjon drøftet med opplæringskontorer og arbeidsliv Økonomi: Tilskudd pr. elev Elev som får læreplass, kan ta den med avkorting av

22 Formidling av lærlinger. Mål: Se hele 4-års-løpet under ett Elevene må formidles til læreplass før 1. september Intensivering av formidling gjennom faget Prosjekt til fordypning. Større grad av samarbeid mellom skole og Opplæringskontor vg 2 (vg1) Opplæringskontor følger opp lærlinger i sine medlemsbedrifter Skole følger selv opp lærlinger i frittstående bedrifter Skolenes hjelpeapparat står til disposisjon også for lærlinger

23 Skoleeiers fokus på og bidrag til kvalitet støtte og tillit i egen organisasjon Igangsettelse av kvalitets- og forbedringsarbeid jfr. Nasjonalt tilsyn Aktiv støtte til skolenes utviklingsarbeid (Skoleseksjon som veiledere/kontakter inkluderer Program for bedre gjennomføring, PULS brukerforum, kompetanseutvikling gjennom lederopplæring og fagforum) Aktiv støtte til kompliserte felt gjennom «nettverk», etablering av prosedyrer med skoleeiers fagkompetanse (spesialundervisning, minoritetsspråklige, kompetanseutvikling)

24 Thor Heyerdahl vgs et eksempel Ikke tilfeldig valgt Dronning Sonja`s skolepris 2014

25 Nøkkeltall 1624 elever 310 ansatte 10 programområder 81,1 % av elevene fullfører og består 2,2 % av elevene sluttet i løpet av skoleåret (2013/2014) 90,7 % trives godt / svært godt (EU nov 2014) 90 % av elevene opplever elevmiljøet som trygt (EU nov 2014)

26 Veien fram til skolepris Systematisk og målrettet arbeid gjennom 10 år Utviklet en robust organisasjon som retter oppmerksomheten mot elevens læring Omfattende OU prosess 2012 økt fullført og bestått bedre karakterer lavere fravær Pedagogisk ledelse med en forskningsbasert tilnærming Involvert elevene - Elevdemokrati Elevtjeneste og helsestasjonen Helhetlig opplæringsløp samarbeid med Larvik kommune

27 Tett på fem tiltaksområder Tiltaksområde 1: Identifisere, kartlegge og følge opp elever for å gi best mulig grunnlag for læring, slik at de består og fullfører opplæringen Tiltaksområde 2: Tilpasset opplæring, arbeidsmåter og pedagogisk tilnærming Tiltaksområde 3: Bedre læringsmiljø (bl.a. 9a) Tiltaksområde 4: Særskilte støttetiltak og intensivkurs som øker elevenes kompetanse og ferdigheter i aktuelle fag, samt motiverer for videre innsats Tiltaksområde 5: Minoritetsspråklige elever

28 I samarbeid med Larvik kommune om et helhetlig opplæringsløp God overgang mellom ungdomsskole og vgs = trygghet og undervisning tilpasset elevens nivå Å samle ressurser gir bedre tilbud til eleven Skape gode arenaer for samhandling Kombinasjonsklassen Delingskultur Larvik kommune + lærlinger = sant

29 Kombinasjonsklassen Samarbeid med Larvik kommune om en kombinasjonsklasse for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge Grunnskoleopplæring med språkstyrking, kan ta grunnskoleeksamen på nytt løpende inntak Samtidig hospitere i VG1, i enkeltfag og forberede seg på vg i et miljø med jevnaldrende Lærere både fra Larvik kommune og Thor Heyerdahl Tett samarbeid mellom teamleder i kommunen og egen minoritetsspråkkoordinator ved TH Forsøksordning

30 Resultater kombinasjonsklassen 98% fra kombi klassen fullfører og består vgo Opplever mestring, integrering, sosialisering og høyt læringstrykk Velger mye oftere «riktig» utdanningsprogram Etter 1 eller 2 år i kombi- klassen jevnt over bedre resultater i vgo