Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Transkript

1 Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

2 Hvorfor et slikt prosjekt? NOU 2010:7 Mangfold og mestring Kompetansebehov blant lærere og skoleledere om opplæring av barn i asylmottak og omsorgssentre NAFO oppdrag: informasjon, veiledning og kompetanseheving overfor kommuner i alle regioner, prosjekt i samarbeid med UDI og IMDI i hele landet Evaluering viste: fortsatt behov for kompetanseheving for å sikre nyankomne elever forsvarlig opplæringstilbud

3 St.meld 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap Et mål å få flere til å fullføre videregående opplæring. Botid i Norge har stor betydning for å fullføre Elever med kort botid en utsatt gruppe Arbeidet med nyankomne elever med lite skolebakgrunn og kort botid løftes fram som et viktig fokusområde

4 NAFO-prosjekt: Ungdom med kort botid i Norge Overordnet mål med prosjektet er å utvikle kompetanse hos de ulike deltakende parter, for å oppnå gode læringsvilkår og dermed bidra til god læring hos sent ankomne elever i ungdomsalder Ungdommens behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk er nøkkelord i kompetansehevingstiltaket

5 Spesielle utfordringer for minoritetsspråklige ungdommer med kort botid i Norge Flere har lite skolebakgrunn Svakere resultater sammenlignet med andre i videregående skole Elevene har det travelt Vil ta opplæringen på kortest mulig tid Forventninger om rask inntekt Foresatte har (urimelig) høye forventninger

6 Hva er utfordringene for skolene? Mål om å få flere til å bestå og fullføre Elevene har svært ulike forutsetninger ved oppstart i videregående Kommunale og fylkeskommunale skoleeiere + andre involvert i arbeidet Overgang til videregående Alle elever skal ha tilpasset opplæring og godt læringsutbytte Litt.: Helhetlig oppfølging, NTNU rapport 2014 Nyankomne elever med lite skolebakgrunn

7 Hvordan arbeide for å møte utfordringene Tilpasset opplæring fordrer kartlegging Kartlegging før vedtak om særskilt språkopplæring, også underveis Kartlegging både på norsk og på morsmålet for å tilpasse opplæringen Vurdere tidligere skolegang og elevers skolefaglige ferdigheter. Se NAFO I prosjektet: Faglig påfyll om kartlegging. Se Oppland

8 Særskilt språkopplæring Vardal ungdomsskole, Oppland Hvordan øke elevenes kompetanse gjennom fokus på ord og begreper? Arbeid med tema Samarbeid mellom lærere Begrepsark Felles fagdager:

9 Tospråklig fagopplæring Malakoff vgs, Østfold Tospråklig opplæring i videregående Målrettet støtte i norsk og på morsmål ut fra behov for fagbegreper, særlig i yrkesfagene Fredrikstad vo (FRIS), Østfold Se sluttrapport Kan tospråklige lærere øke kvaliteten på tilbudet til voksne elever?

10 Overganger Namsos kommune, Nord- Trøndelag Hva er vanskelig med overganger og hvorfor bør vi se særskilt på overganger? Samarbeid mellom ungdomsskole, Opplæringssenter og videregående skole: Nye overgangsrutiner Gi informasjon til videregående og få tilbake for å utvikle tilbudet Se presentasjon:

11 Kopperud ungdomsskole, Oppland Overganger Rutiner ved overgang fra innføringsklasse til nærskolen Samarbeid, kunnskap om elevene, hospitering Kommunal plan Hafslund ungdomsskole, Østfold Overgang fra innføringsklassen til ordinær klasse

12 Samarbeid med foreldre Namsos ungdomsskole: Fra informasjon til dialog Foreldresamlinger, veien til tillit og gjensidig forståelse, samarbeid med foreldre om hva skjer etter ungdomsskolen Se film fra Strømmen vgs:

13 Samarbeid om opplæringen Bjørnsveen ungdomsskole, Oppland Bli sett Fra mine til våre elever Oppfølging av hver elev

14 Organisering Otta ungdomsskole: Hvordan kan vi ta imot, inkludere, kartlegge og tilpasse undervisning for nyankomne minoritetsspråklige elever på alle nivå? 10 punkt som er kjent for alle på skolen

15 Rådgiver - oppfølging Lillehammer videregående skole, Oppland: Hvordan møte den enkelte elev? Gjennom samtaler skape relasjoner, Få eleven til å reflektere over egen situasjon, kunnskapsnivå og målet videre

16 Utprøving av nye modeller på videregående Skien vgs, Telemark Vg 1 over to år- egen klasse Kragerø vgs, Telemark Innføringsklasse et 0.år Utfordringene: Få nok søkere! Kragerø ungdomsskole Samarbeid med videregående, motivere for innføringstilbud, samarbeid med foreldre

17 Hvordan kan kommune og fylkeskommune samarbeide om opplæringen av ungdom med kort botid?

18 Eksempel på samarbeid:kombinasjonsprosjektet år I Larvik samarbeider kommunen og fylkeskommunen slik at ungdommer med kort botid kan gå på en skole med jevnaldrende i stedet for på et voksenopplæringssenter. Alle har manglende norskkunnskaper og de fleste har også svak skolebakgrunn fra hjemlandet. Kun et fåtall av ungdommene har fullført grunnskolen De får nivådelt undervisning i alle fag osjektet/

19 Erfaringer «Det vi er mest fornøyd med, er den økte bevisstheten i personalet» Samarbeid innad i kommunen er verdifullt Skoleeier har en viktig rolle Sett av tid til arbeid i prosjektgruppa Sørg for tid til å informere om prosjektet i personalet Hvordan få det implementert i videre arbeid Nettverk i kommunen?

20 Andre tema? identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse er nøkkelord i kompetansehevingstiltaket

21 Identitetsbekreftelse handler om å få anerkjennelse for den du er og de ressursene du har med deg. Gjervan, Andersen & Bleka, 2006 Noe å tenke på: Hvordan kan skolen legge til rette for at alle opplever anerkjennelse for sine kunnskaper og erfaringer? Hva gjør vi ved vår skole for at alle elever opplever anerkjennelse?

22 Anerkjennelse skaper deltakelse Tillit til eget bidrag Få anledning til å bidra Bli anerkjent Skolen må legge til rette for at alle får brukt sine kunnskaper og erfaringer

23 Perspektivutvidelse vil si at man utvider sin forståelse av verden og får innblikk i ulike virkelighetsforklaringer. Å bruke og anerkjenne mangfoldet bidrar til kunnskap og forståelse, en berikelse og en perspektivutvidelse for alle elever. An-Magritt Hauge: Den felleskulturelle skolen, 2014

24 Tilgang til store pedagogiske ressurser gjennom elevene i klasserommet

25 Mangfold versus likhet Skolesystemet i Norge bygger på ideen om likhet mens i Nederland er det formet av ideen om toleranse og frihet som det sentrale (Marie- Louise Seeberg, NOVA forsker) «I denne klassen er vi så forskjellige at jeg kan være meg selv» Les artikkel om Vibeke Solbues forskning om mangfoldets muligheter i videregående skole

26 Hvordan opplever elevene at deres erfaringer og kompetanser blir utnyttet av lærerne de har? Religion pekes ut som temaet hvor lærerne bringer inn elevene kyndighet elevene kan korrigere lærere dersom islam presenteres på en feil måte Språkkompetansen ser ut til å anses som verdiløs. Eleven blir sjelden spurt om hvilke språk de kan. Blir irettesatt om de bruker et annet språk enn skolespråket. Heidi Biseth: Flerkulturalitet som en demokratisk ressurs, teoretiske perspektiver og praktiske implikasjoner

27 MANGFOLD SOM RESSURS - Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet St.meld. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk Flerspråklighet har en verdi både for den enkelte og samfunnet. Å utnytte flerspråkligheten i klasserommet kan være et viktig bidrag til å øke interessen for språk og til å skape økt forståelse og toleranse St.meld.23 ( ) Språk bygger broer

28 Mangfold som demokratisk ressurs «Flerkulturell utdanning kan dermed være en fordel for alle elever, ikke bare minoritetselever, fordi den gir kunnskap, utvikler egenskaper og holdninger som er helt nødvendige i et demokratisk liv i flerkulturelle samfunn så vel som i en globalisert verden» James Banks (2006)

29 «Vi må derfor ikke bare akseptere det flerkulturelle, vi må dra nytte av det. Det er nødvendig å forandre vårt tankesett, vår mentalitet. Hjernene våre må innstilles på de fordelene man kan ha av at vi er forskjellige.» Thorbjørn Jagland, fra kronikk i Aftenposten «Rasismen i Europa», 28.juli 2011

30 Evnen til å utnytte de mulighetene som ligger i et mer sammensatt og mangfoldig fellesskap, er avgjørende for hvordan samfunnet utvikler seg. St.meld.nr.20 ( ): På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen LYKKE TIL!