SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2013/60 Klassering: A20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen EVALUERING AV RESSURSBRUK OG ORGANISERING AV ALTERNATIVE OPPLÆRINGSARENA Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det videreføres et forutsigbart og fleksibelt alternativt opplæringstilbud i egne lokaler for ungdomstrinnet i Steinkjer kommune 2. Det avsettes tilstrekkelige ressurser til leie og drift av eget lokale. Resterende ressurser fordeles likt mellom ungdomsskolene 3. Ansvaret for innhold og organisering av alternative læringsarenaer tillegges begge ungdomsskolene Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: I budsjettvedtaket for 2016, punkt 5, k heter det: Kommunestyret ønsker at det gjøres en evaluering av ressursbruk og organisering av alternative opplæringsarenaer, og ber rådmannen om å legge fram en sak til Hovedutvalg for Oppvekst og kultur om dette. Tidligere vedtak vedrørende alternative opplæringsarena: Vedtak Formannskapet : 1. UngTio eller tilsvarende tilbud skal opprettholdes. Rådmannen utarbeider en skisse til organisering av alternative opplæringsarenaer med utgangspunkt i det arbeidet som er gjort. Den nye skissen legges fram for behandling i Hovedutvalg for oppvekst og kultur i løpet av høsten 2013, med tanke på fast drift fra januar Fra 2014 innarbeides følgende ressurser til prosjektet: 1,5 mill. som prioriteres innenfor rammen til avdeling for oppvekst. 3. For høsten 2013 fordeles gjenstående ressurser knyttet til UngTio likt til ungdomsskolene. Vedtak Hovedutvalg oppvekst og kultur : 1. Det må være et forutsigbart og fleksibelt alternativt opplæringstilbud for ungdomstrinnet i Steinkjer kommune. 2. Avdeling for oppvekst inngår avtale om leie av lokaler for inntil 3 år som brukes til alternativ læringsarena for begge ungdomsskolene. 3. Det avsettes tilstrekkelige ressurser til leie og drift av eget lokale. Resterende ressurser fordeles likt mellom ungdomsskolene. 4. Ansvaret for innhold og organisering av alternative læringsarenaer tillegges begge ungdomsskolene. Hjemmel for bruk av alternative opplæringsarenaer Det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for elever med rett til spesialundervisning etter opplæringslovens 5.1. Det er hensynet til eleven og ikke skolen eller kommunen som er avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. I vurderingen må det i hvert tilfelle trekkes inn om et opplæringstilbud som innebærer bruk av en alternativ arena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon og om tiltaket for øvrig er til barnets beste. Eleven må ha et enkeltvedtak om spesialundervisning og den alternative opplæringsarenaen må være hjemlet i vedtaket. Det må foreligge en avtale om bistand til gjennomføring av spesialundervisning mellom kommunen (skolen) og eventuell ekstern tilbyder av tiltaket. Antallet elever med behov for alternativ opplæringslæringsarena vil variere, og i perioden kan det være svært få, eller ingen elever som skal ha tilbud utenfor sin skole. I særskilte tilfeller kan det være behov for å etablere tilbud utenfor skolen for kortere perioder også for elever på barnetrinnet. De to ungdomsskolene er bedt om å gi tilbakemelding omkring ressursbruk, organisering, omfang, innhold og erfaring fra bruken av alternative læringsarenaer. Under er dette oppsummert. Målgruppe Elever som gis tilbud på gården har diagnose lett/ moderat psykisk utviklingshemming med eventuelle tilleggsvansker. Elever som gis tilbud i Bogavegen er mulige skolevegrere, elever som faller utenfor både faglig og sosialt, elever med stort fravær, elever som har behov for svært tett oppfølging av voksne for å kunne/ville utføre skolearbeid. Ressursbruk Kommunen har leid lokaler i Bogavegen i 3 år fra februar i 2014 til en årlig kostnad på kr ,- eks mva. I tillegg kommer renhold på ca kr årlig. Resterende midler fordeles til ungdomsskolene, hvorav hver av ungdomsskolene har øremerket 1/2 stilling hver til koordinatorfunksjon i tiltaket. I 2015 ble det brukt vel kr til innkjøp av utstyr, materiell og mat. Disse utgiftene fordeles likt mellom skolene.

3 Egge ungdomsskole har i 2015 hatt utgifter på ca kr totalt på å bruke gården som alternativ læringsarena. Steinkjer ungdomsskole opplyser at skolen ikke hatt økonomi til å opprettholde Gården som et tilbud inneværende skoleår, da ressursen blir bundet til tilbudet i Bogavegen. Organisering Inneværende skoleår er ALTO i Bogavegen åpen 2 dager pr uke fra kl Lokalene i Bogaveien brukes sporadisk til møter og kursing de øvrige ukedagene. Egge ungdomsskole har lagt en halv stilling som miljøterapeut til Alto i Bogaveien, mens Steinkjer ungdomsskole har en tilsvarende halvstilling som lærer i tiltaket. Behov for personellressurser ut over dette finansieres innenfor ordinær drift på den enkelte skole. I de periodene det eventuelt ikke er elever med behov for alternativ læringsarena, disponerer ungdomsskolene koordinatorressursen på egen enhet. Omfang De som mottar et tilbud på en alternativ opplæringsarena har som hovedregel en sakkyndighet som tilsier at de kan motta deler av sin undervisning utenfor skolen. I tillegg kan elever ha tilbudet gjennom LOS- prosjektet. LOS er et prosjekt finansiert gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som har som formål å følge opp elever med stort fravær på de to ungdomsskolene. Det vil som oftest da kun være snakk om en kortere periode. Dersom behovet varer over lengere tid vil eleven meldes opp til PPT. Det er totalt 9 elever som mottar tilbud i Bogavegen inneværende skoleår. Det er både gutter og jenter som får tilbudet, med en liten overvekt av gutter. Enkelte elever har tilbud to dager i uka, mens de fleste har en dag. Egge ungdomsskole har hatt alternativt tilbud på gård for en liten elevgruppe de siste tre årene. Dette skoleåret er det ei guttegruppe og ei jentegruppe med 3 elever i hver gruppe som har en dag annenhver uke på gård. Skolen samarbeidet med Beitstad skole om personellressurser. Steinkjer ungdomsskole har gitt alternativt skoletilbud på gård for flere elever i flere år. Etter at tilbudet i Bogaveien ble etablert ble tilbudet på gården redusert og inneværende år har ingen elever fra skolen dette tilbudet. Innhold Alle elevene som har tilbud på alternativ opplæringsarena tilhører sin skole og klasse. Det er kontaktlærer som fortsatt har det faglige overordnede ansvaret for eleven. Ansatte på den alternative opplæringsarenaen har et nært samarbeid med kontaktlærer. I det alternative tilbudet jobbes det med faglige og sosiale mål for hver enkelt elev, i samsvar med sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak. I tilbudet i Bogavegen kombineres teoretisk og praktisk arbeid. Første del av dagen er det teori hvor aktivitetene kobles til kompetansemål i læreplanene for fag. Elevene lærer arbeidsmetoder som de kan dra nytte av på skolen. Andre del av skoledagen på Alto består av praktisk arbeid. Da knyttes teori og praksis sammen. Elevene får tett oppfølging hele dagen, og det er fokus på mestring. Det sosialpedagogiske tilbudet er vel så viktig for denne elevgruppen. De mangler ofte sosial kompetanse og kan ved høy voksentetthet og få medelever, øve seg på disse ferdighetene, for eksempel gjennom felles måltider. Erfaringene viser at elevene lærer seg å sette pris på dette, etter hvert som ferdighetene kommer. Elevene som har tilbud på gård lærer på en annen måte gjennom praktiske oppgaver. De utvider begrepsapparatet, lærer rutiner og turtaking. Den personlige effekten av å jobbe med dyr er positiv gjennom at de gir og får omsorg. Elevene får opplevelser som de kan fortelle om og som kan benyttes i annet skolearbeid. Flere av disse elevene strever med vanlige kroppsøvingsaktiviteter, men på gården er de mye ute og i aktivitet.

4 Erfaringene med bruken De fleste elvene har en gunstig faglig og sosial utvikling etter at de har hatt et alternativt tilbud i Bogvegen. Mange av disse elevene presterer lavere faglig enn det evnene tilsier. Ved hjelp av tett oppfølging og motivering kommer de fleste i gang og får bedre selvtillit. Mange av disse elevene har stort fravær ved sin skole. I Bogavegen er det svært lavt fravær og fraværet minker også ved skolen for de fleste, men ikke alle. Tilbudet i Bogavegen har vart for kort tid til at skolen ser effekt i form av fullført videregående opplæring. Det er ikke gjort noen formell undersøkelse blant elever som bruker alternativ læringsarena. Muntlige tilbakemelding fra elevene som har brukt og de som bruker tilbudet i Bogavegen tyder imidlertid på at de er fornøyd med tilbudet, og ønsker at det skal opprettholdes. Elvene er tydelig på at de gjennom tilbudet fikk tro på at de får til noe faglig, at de fikk mer hjelp og tettere oppfølging. De sier også at det er en avkobling fra full skole, som gjør det lettere å motivere seg for skole. Praktisk arbeid på slutten av dagen gjør at man får en avkobling fra teori. Flere sier at de ønsker å fortsette på Alto neste skoleår, fordi det blir lettere å motivere seg for å gå på skolen da. Elevene som har tilbud på gård gir uttrykk for at de gleder seg til disse dagene og det motiverer dem også for det øvrige skolearbeidet. Tilbakemelding fra foreldre tyder også på at tilbudet treffer godt ut fra elevenes behov. Foreldrene er positive til at det finnes et alternativ når skolehverdagen blir for vanskelig og at det er et tilbud der det stilles krav til eleven faglig og sosialt. De to ungdomsskolene har litt ulik vinkling når det gjelder vurdering av framtidig tilbud på alternativ opplæringsarena. Steinkjer ungdomsskole sier at de fortsatt har behov for et tilbud på gård. De har god erfaring med bruken av gården. De sier at det ikke nødvendigvis er de samme elevene som trenger tilbudet Bogavegen gir, som de som har stor nytte av tilbudet på gård. Skolen tror på en modell hvor de midlene som brukes til husleie i Bogavegen kunne vært øremerket praktiske undervisningstilbud på skolen i kombinasjon med for eksempel tilbud på gård eller andre alternative opplæringstilbud. Dette begrunnes med at flere elever kunne fått anledning til å bruke tilbudet i sin helhet eller eventuelt deler av dagen, og at skolen står friere i forhold til at deler av opplegget kan legges til ulike arenaer utenfor skolen, alt etter hva som er mest hensiktsmessig for den enkelte/gruppen. Skolen mener de ville fått et bedre helhetlig tilbud og sammenheng i aktivitetene, større fleksibilitet og kvalitet både mht innhold, organisering og bruk av personell ved en slik ordning. Egge ungdomsskole viser til forskning omkring den klare sammenhengen mellom elevers adferdsproblemer på skolen og deres faglige læringsutbytte. Elever som har god sosial kompetanse, tenderer til å ha bedre skolefaglige prestasjoner enn elever med lav sosial kompetanse. Skolen viser også til Kunnskapsdepartementets vurderinger omkring betydningen av at skolene tar i bruk varierte arbeidsmåter og bruker nærmiljøet aktivt i opplæringen. Alle elever vil ha nytte av variasjon i skolehverdagen, og det er positivt om elevene i fellesskap opplever andre opplæringsarenaer enn selve skolen. Departementet sier videre at når opplæringsarenaer utenfor skolen tas i bruk for enkeltelever med særlige behov, kan dette også være nyttig, men da under forutsetning av at det gagner opplæringen til den enkelte elev. Når en elev tilbringer en eller flere dager i uken et annet sted enn på skolens område, er det svært viktig at skolen har stor bevissthet om elevens læringsutbytte trivsel og utvikling. Saksvurderinger: Den vedtatte strategien for å få ned behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole betoner alle elevers rett til å bli inkludert i fellesskapet, og at spesialundervisning i størst mulig grad skal foregå i klassen. Skolene har endret organisering av spesialundervisningen i tråd med dette. Dersom enkeltelever har behov for å få deler av spesialundervisningen på en alternativ arena for å få et forsvarlig utbytte av opplæringen, kan alternativlæringsarena fortsatt brukes. Erfaringene fra bruken av alternative opplæringsarenaer i Steinkjer kan oppsummeres som positive, sett både fra skolene, elevene og foreldrene.

5 Det som nå bør vurderes er om det fortsatt skal være et alternativt opplæringstilbud for ungdomstrinnet i Steinkjer kommune. Det bør vurderes om det skal avsettes ressurser til leie og drift av eget lokale, enten i Bogavegen eller i eget kommunalt bygg, for eksempel på Egge videregående, mens resterende ressurser fordeles likt mellom ungdomsskolene. Steinkjer ungdomsskole påpeker i sin tilbakemelding at de med denne ordningen har for lite ressurser til å opprettholde et tilbud på gård i tillegg til tilbudet i eget lokale. Alternativet til dette er at ressursene avsatt til alternative opplæringsarenaer i sin helhet fordeles til ungdomsskolene som kan bruke midlene til praktisk undervisning på skolene og på alternative arenaer ut fra elevenes behov. Uansett valg må ansvaret for innhold og organisering av alternative læringsarenaer tillegges begge ungdomsskolene. Ut fra skolens bruk og erfaringer med ordningen er det fortsatt behov for tilgang til alternative opplæringsarenaer utenfor de ordinære skolelokalene. Utfordringene er å ha tilstrekkelige midler til å ta i bruk flere arenaer. Det foreslås å videreføre en ordning med bruk av eget lokale, enten i Bogavegen eller i eget kommunalt bygg, for eksempel på Egge videregående skole. Det avsettes tilstrekkelige ressurser til leie og drift av eget lokale. Resterende ressurser fordeles likt mellom ungdomsskolene. Ansvaret for innhold og organisering av alternative læringsarenaer tillegges begge ungdomsskolene.