Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/ Dato: LEKSEHJELP - OMPRIORITERING AV TILBUDET SAKEN ER UTSATT INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Leksehjelpen fordeles på de seks skolene som på nasjonale prøver har prosentvis flest elever på nivå 1 på barnetrinnet og nivå 1 og 2 på ungdomstrinnet i lesing og regning, og i tillegg har mange elever med minoritetsbakgrunn. Tiltakene evalueres og sees i sammenheng med samarbeidsprosjektet mellom basen og disse skolene. Osmund Kaldheim Rådmann Jan Sivert Jøsendal Utdanningsdirektør

2 LEKSEHJELP - OMPRIORITERING AV TILBUDET Hensikten med saken Høsten 2010 innførte regjeringen gratis leksehjelp for elevene på trinn. Det totale omfanget leksehjelp skal være minimum 8 timer hver uke. Hvert av årstrinnene skal ha minimum en time leksehjelp i uken. Kommunen avgjør hvordan de resterende timene skal fordeles mellom trinnene. Tilbudet skal være frivillig. Kunnskapsdepartementet sendte den 18. desember 2013 ut et høringsnotat med forslag til endringer i opplæringsloven vedrørende leksehjelp. Høringsnotatet inneholdt følgende forslag til endringer: Endre bestemmelsen om leksehjelp slik at kommunen/den private skolen selv kan bestemme på hvilke(t) trinn i grunnskolen leksehjelpen skal gis. Høringsfristen var 29. januar 2014, og bystyret ga følgende høringssvar: Drammen kommune støtter departementets forslag til endring i opplæringsloven vedr. leksehjelp. Et tilbud som skissert valgfri bruk av åtte timer leksehjelp pr. uke på årstrinn vil gi stor fleksibilitet og en kommunal handlefrihet Drammen kommune etterspør. Hensikten med denne saken er å avklare hvordan leksehjelpen skal organiseres i Drammen kommune om Kunnskapsdepartementets forslag blir vedtatt og innført fra 1. august Saksutredning At dagens leksehjelptilbud gjelder for årstrinn, er blant annet begrunnet i at dette er i tråd med strategien om tidlig innsats for bedre læring. Tidlig innsats er viktig for å unngå at læringsutfordringer utvikler seg til store læringsproblemer på lengre sikt, men det har vært delte meninger om hvor stort utbytte man har av leksehjelp på de laveste trinnene kontra på mellomtrinnet/ungdomstrinnet. I oktober 2010, da leksehjelpen ble innført, var det 71,0 % av elevene på trinn i drammensskolen som deltok i ordningen. Året etter hadde deltakelsen sunket til 64,8 %, og inneværende skoleår er det 57,9 % av elevene i målgruppa som mottar leksehjelp. Det er færrest elever på 1. trinn som benytter ordningen, og flest på 3. trinn. Utgangspunktet for en endret fordeling av leksehjelpen, er ny forskrift til opplæringsloven 1A-1 første ledd som skal lyde slik: Kommunen skal tilby leksehjelp, jr. opplæringslova 13-7a, med til saman åtte timar kvar veke til elevar i grunnskolen. Dei åtte timane fordelast fritt på årstrinna slik kommunen avgjer. Formålet med leksehjelpa er å gi eleven støtte til læringsarbeidet, kjensle av meistring, gode rammer for sjølvstendig arbeid og medverke til utjamning av sosiale forskjellar i opplæringa. De økonomiske beregningene som ligger til grunn for dagens tilbud og som videreføres - forutsetter fagarbeiderlønn, ikke lærerlønn. For Drammen kommunes vedkommende utgjør dette i dag 4,7 millioner kroner som fordeles på trinn. Dagens åtte timer leksehjelp pr. uke medfører, uansett hvordan fordelingen skjer på de ti trinnene, at ikke alle trinnene blir tilgodesett med leksehjelp. I og med at noe av hensikten med leksehjelpen også er å utjevne sosiale forskjeller i opplæringa, forutsettes det at det er mulig å forfordele noen skoler framfor andre. Elever fra

3 områder hvor foreldrenes utdanningsnivå er høyt, har muligens mindre behov for leksehjelp enn i områder hvor foreldrenes utdanningsnivå er lavere. Lekser skal ikke være innlæring av nytt stoff, men mengdetrening av det som allerede er innlært. Dette taler for at det ikke nødvendigvis må være lærere som står for leksehjelpen. Det faglige innholdet i lekser og annet skolearbeid er mer krevende jo høyere opp i årstrinnene man kommer. Riktignok kan det til dette innvendes at lekser og skolearbeid på de øverste trinnene, særlig ungdomstrinnet, vil kreve bruk av pedagogisk personale, men det er og her mulig å bruke annet personale, for eksempel studenter. Rektorene ved skolene har uttalt seg om hvor de mener det er mest effektivt å sette inn leksehjelp. De fleste er enige i at det ikke er behov for leksehjelp på 1. trinn. I tillegg mener de fleste at det er viktigere å prioritere kvalitet fremfor kvantitet, men utover det er det ikke noen samstemmig uttalelse fra dem. I og med at leksehjelp fremdeles skal være en frivillig ordning, vil ikke alle elever omfattes av den, og det er derfor viktig å gjøre tilbudet så målrettet som mulig i forhold til behov. Alternativ 1: Leksehjelpen gis bare til barnetrinnet Skolene fordeler fritt de åtte timene på årstrinn. Dette alternativet vil kunne gi større fleksibilitet enn dagens ordning, men vil ikke inkludere ungdomstrinnet hvor flere har påpekt et behov for leksehjelp. Dette alternativet rendyrker prinsippet om tidlig innsats, og er det som er mest likt dagens tilbud i forhold til at det bare gis på barntrinnet. Fordelen med alternativet er at alle skoler får mulighet til å gi leksehjelp i samme omfang som i dag, men de kan målrette det mer i forhold til trinn/grupper som trenger det. Ulempen ved å fordele ressursene på alle skolene med barnetrinn, er at ressursene smøres tynt utover og at alle får uansett hvor stort eller lite behovet er. Alternativ 2: Leksehjelpen gis kun til elever på ungdomstrinnet Begrunnelsen for dette er at behovet for leksehjelp er større på høyere enn på lavere trinn. Det er mer krevende å gi leksehjelp til elever på for eksempel 10. årstrinn enn til elever på første og andre årstrinn. Dette alternativet forutsetter derfor at hjelpen blir gitt av pedagoger eller studenter. Det er det mulighet til i og med at det er færre elever som omfattes av ordningen på ungdomstrinnet enn på fire trinn på barnetrinnet. Kvaliteten kan derfor økes i den forstand at det vil være ressurser til å bruke flere lærere enn det er i dag.. En annen fordel er at en stor innsats i forhold til leksehjelp vil kunne redusere den høye andelen spesialundervisning som gis på ungdomstrinnet. Hele 9,7 % av elevene på 9. trinn mottar spesialundervisning. Reduseres dette, vil det bli frigitt mer ressurser til tilpasset opplæring. Ulempen ved å velge denne modellen er at prinsippet om tidlig innsats kun opprettholdes ved de øremerkede ressursene til økt lærertetthet på barnetrinnet. En intensiv innsats på barnetrinnet ville muligens ha redusert behovet for spesialundervisning på alle trinn også på 5. trinn hvor 10,2 % av dagens elever får spesialundervisning. Alternativ 3: Dagens ressurser som brukes til leksehjelp fordeles til alle skolene, men ikke på alle trinn. I de første årene på barnetrinnet får de fleste elevene hjelp hjemmefra. Det er når fagene blir vanskeligere og elevene skal «klare seg selv» at foreldrene kan få problemer med å følge opp. Dette forslaget innebærer derfor at man fordeler ressursene med tre fjerdedeler til barnetrinnet og en fjerdedel til 8. trinn på ungdomstrinnet. Begrunnelsen for denne fordelingen er prinsippet om tidlig innsats for å forebygge vansker på barnetrinnet, samt at overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet kan være vanskelig rent faglig for mange. Veldig mange elever trenger mye faglig

4 støtte inntil de er «sosialisert» inn i undervisningsform, vurderingsform og læringstrykket på ungdomstrinnet, samtidig som mange foreldre føler at det er ikke er så enkelt å følge dem opp faglig lenger. Dette forslaget er mer målrettet enn de to foregående i den forstand at en fjerdedel, dvs 1,2 mill. kr øremerkes 8. trinn. Ulempen ved dette alternativet er at ressursene som kommer barnetrinnet til del blir fordelt mellom alle skolene uten å vurdere om noen har større behov enn andre. Det blir mindre til hver skole enn det er i dag, selv om noe av det kan kompenseres ved at tilbudet kan målrettes til elever skolen har størst behov. Alternativ 4: Leksehjelpen fordeles på de seks skolene som på nasjonale prøver har prosentvis flest elever på nivå 1 på barnetrinnet og nivå 1 og 2 på ungdomstrinnet i lesing og regning, og i tillegg har mange elever med minoritetsbakgrunn Den overordnede målsettingen for Drammensskolen Norges beste skole er å løfte elevmassen til et høyere nivå enn det levekår og foreldrenes utdanningsnivå skulle tilsi. Dette alternativet vil trolig være det som i størst mulig grad vil være i tråd med målsettingen, og i tillegg kunne være med på å utjevne sosiale forskjeller i opplæringen. Fordelen ved dette alternativet er at det allerede er satt i gang tiltak som retter seg mot undervisningspraksis og ledelse i seks skoler dette skoleåret. Veilederne i utviklingsbasen er aktivt med i disse skolene og driver en utstrakt veiledning av lærere på 4. og 8. trinn. Målet er å bedre undervisningspraksisen på trinnet i basisferdighetene og sette fokus på god kvalitet og initiere god praksis. Leksehjelp til elevene vil være en forsterkning av denne innsatsen. Via nasjonale prøver bør det allerede neste år være en mulighet for å se om innsatsen står i forhold til resultatet på de nasjonale prøvene. Ulempen ved å velge en slik løsning er at det er en mulighet for at den kan virke stigmatiserende eller urettferdig. Det kan oppfattes som man belønner skoler med dårlige resultater, men i realiteten betyr dette at de skolene som omfattes av dette alternativet vil føle at de har et større press på seg til å prestere enn de skolene som ikke har denne typen leksehjelp. Økonomiske og administrative konsekvenser I og med at det er en forutsetning fra departementets side at omfanget av leksehjelp skal være det samme som tidligere, vil det ikke få noen økonomiske konsekvenser ut over de 4,7 mill. kroner som brukes i dag uansett hvilket alternativ som velges. Skolene administrerer en leksehjelpsordning allerede, så samlet sett vil det ikke bli noen nye administrative konsekvenser bortsett fra at det er mulig omfanget flyttes fra en skole til en annen. Rådmannens vurdering For å styrke kvaliteten i skolen bevilget regjeringen i 2009 ekstra midler til ulike tiltak for å styrke lærerrollen. Et av tiltakene var økt lærertetthet på trinn. Disse midlene tildeles ikke som øremerket tilskudd, men er innlemmet i kommunens rammetilskudd. Drammen kommune har likevel valgt å beholde øremerkingen og fordeler disse midlene til barnetrinnet før den øvrige rammen tildeles. Dette betyr at vi allerede fordeler 11,4 millioner kroner til barnetrinnet som skal styrke innsatsen på de laveste trinnene. Rådmannen mener derfor at alternativ 4, hvor midlene til leksehjelp fordeles mellom de skolene som på nasjonale prøver har prosentvis flest elever på nivå 1 på barnetrinnet og nivå 1 og 2 på ungdomstrinnet i lesing og regning, er det alternativet som er mest målrettet og som i størst grad støtter oppunder målsettingen for Norges beste skole. I dette alternativet vil leksehjelpen være rettet mot de elevene som har størst behov for hjelp, samtidig som lærerne får spesiell oppmerksomhet og veiledning fra basen. Når man i tillegg tar med kriteriet om at skolen skal ha mange minoritetselever, vil man også nå de elevene som har behov for ekstra hjelp fordi de har språklige

5 utfordringer. Det er og i tråd med de statlige lærerressursene som gis til ungdomsskoler med dårlige resultater og store grupper. Uansett hvilket alternativ som velges så bør det evalueres etter tre år for å vurdere effekten.