Alternative opplæringsarenaer på ungdomstrinnet

Transkript

1 Alternative opplæringsarenaer på ungdomstrinnet Mai Bakgrunn Med bakgrunn i at prosjektmidler fra Helsedirektoratet ikke ble videreført fra 2013, ble det i rådmannens budsjettforslag for 2013 og økonomiplan for foreslått at bruk av UngTio som alternativ opplæringsarena skulle avvikles fra og med I forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan vedtok Kommunestyre i møte følgende: Kommunestyret ser det som viktig at det videreføres et samla opplegg for elever på ungdomsskolene som har særlige utfordringer i skolehverdagen. Dagens Ung-Tl0-tilbud må uansett tilpasses som følge av at området tilbudet er lokalisert på skal omdisponeres. Det må vurderes hvilke tiltak som skal gjennomføres i skolene og hvilke som skal gjennomføres på alternative opplæringsarenaer. Rådmannen bes om å utforme et forslag til et helhetlig opplegg for denne gruppen, og fremme dette til hovedutvalgenes behandling av detaljbudsjettet i januar. I behandling av sak om alternativ opplæringsarena på ungdomstrinnet fattet Formannskapet følgende vedtak i møte : 1. Ung Tio videreføres på en måte som sikrer at elever som gjennom enkeltvedtak er tildelt spesialundervisning på alternativ læringsarena får dette ut skoleåret 2012/ Rådmannen utarbeider en skisse til organisering av alternative opplæringsarenaer som legges fram for behandling i hovedutvalget for oppvekst og kultur i løpet av våren 2013, med tanke på fast drift fra høsten Sentrale føringer og avgrensninger 2.1 Tilpasset opplæring Opplæringsloven 1-3 om tilpasset opplæring slår fast at "Opplæringa skal tilpassas evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten". Meld. St. 18 ( ) sier at tilpasset opplæring handler om å skape god balanse mellom evnene og forutsetningene til den enkelte elev og fellesskapet. Denne balansen skapes gjennom læringsmiljøer med varierte arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering. Fordi skolen først og fremst er en fellesskapsarena, kan ikke tilpasset opplæring forstås som en ren individualisering av opplæringen. Meld. St. 18 ( ) tar utgangspunkt i at fellesskolen og mangfoldig elevfellesskap gir de beste rammene for den enkeltes muligheter for å lære. 2.2 Spesialundervisning Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning: 5-1 Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det 1

2 ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Dette er en mer omfattende form for tilpasset opplæring (Utdanningsdirektoratet). 2.3 Alternativ opplæringsarena Alternativ læringsarena kan anvendes som en del av et vedtak om spesialundervisning når hensynet til eleven, og ikke til skolen eller kommunen, tilsier dette. En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere elever mottar sin opplæring på et annet sted enn skolens område. Eksempel på alternative opplæringsarenaer kan være leirskoler, bedrifter og bondegårder. Rundskriv Udir behandler kravene som må være oppfylt for at bruk av en alternativ opplæringsarena skal være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. I rundskrivet framgår det bl.a.at det er en snever adgang for skoleeier til å ta i bruk alternative læringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning etter opplæringslovens 5-1. Det er hensynet til eleven og ikke skolen eller kommunen som er avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. I vurderingen må det i hvert tilfelle trekkes inn om et opplæringstilbud som innebærer bruk av en alternativ arena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon og om tiltaket for øvrig er til barnets beste. Eleven må ha et enkeltvedtak om spesialundervisning og den alternative opplæringsarenaen må være hjemlet i vedtaket. Det må foreligge en avtale om bistand til gjennomføring av spesialundervisning mellom kommunen (skolen) og eventuell ekstern tilbyder av tiltaket. 2.4 Rettslig grunnlag for bruk av alternative opplæringsarenaer Spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1 Dersom det framgår av sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning at bruk av alternativ opplæringsarena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen, åpner regelverket for dette. Samtykke fra foreldre Det er ikke adgang til å plassere eleven på en alternativ opplæringsarena kun på grunnlag av foreldrenes samtykke. Bruk av alternativ arena er et såpass stort inngrep i elevens rettigheter at det ikke er tilstrekkelig med kun samtykke, jf. rundskriv Udir Særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 2-8 Det kan fastsettes i enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i norsk at denne opplæringen gis på en annen opplæringsarena. Det understrekes at den særskilte tilretteleggingen kun er knyttet til norskfaget, jf. rundskriv Udir %-regelen Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev. Slik omdisponering av timer forutsetter at målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket, og krever samtykke fra den enkelte elev/lærling/foresatte. Kriteriene og prosedyrene for spesialundervisning må følges dersom det skal kunne gjøres avvik fra målene i læreplanen, jf. vedlegg til rundskriv Udir %-regelen kan ikke brukes som hjemmel for at en enkeltelev mottar opplæringen på en alternativ opplæringsarena. 2

3 2.5 Elevenes skolemiljø Hensynet til øvrige elevers skolemiljø gir ikke hjemmel for å plassere enkeltelev i alternativ opplæringsarena. Direktoratet understreker at det skal være hensynet til eleven, ikke hensynet til skolen eller kommunen som er det avgjørende for bruk av alternativ opplæringsarena. 2.6 Inkluderingsprinsippet Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap vektlegger at inkludering er et grunnleggende prinsipp i regjeringens utdanningspolitikk og tar videre utgangspunkt i forskning som tilsier at fellesskolen og et mangfoldig elevfellesskap gir de beste rammene for den enkeltes muligheter for å lære. Videre sier Meld. St. 18 at Det er et mål at spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning gis på måter som ikke medfører segregering av barn og unge, men det er hensynet til hva som er barn og unges beste som skal være avgjørende. Departementet understreker i meldingen at spesialundervisningen må ha realistiske mål for hver enkelt elev, konkrete tiltak, evaluering av resultater og at den ikke må vare lengre enn nødvendig (Meld. St. 18 ( )). Dette betyr at opplæringen må organiseres og tilrettelegges slik at den virker inkluderende overfor alle elever. En konsekvens av dette er at opplæringen, så langt som råd er, skal tilrettelegges slik at behovet for individuell tilpasning blir løst innenfor rammen av opplæring i klassen/basisgruppen. Inkluderingsprinsippet er tydeliggjort i blant annet opplæringsloven 1-1, 8-1 og 8-2. I 2009 laget Jahnsen, Nergaard, Rafaelsen og Tveit en rapport på oppdrag fra Midtlyngutvalget. Den ser på hva som tilbys ungdom som tilbys deltidstiltak utenfor den ordinære skolen. Rapporten sier også noe om inkludering i klasser og grupper. I de tilbudene Jahnsen mfl. undersøkte, fant de ingen ting som kunne tyde på at en dag i uka på en alternativ opplæringsarena virker stemplende eller marginaliserende. Om elevens tilbud er organisert utenfor skolen den ene dagen, er det lite som tyder på at eleven sosialt blir satt på siden. Hensikten med tiltakene som er undersøkt er ikke å avlaste ordinær skole, men å gi elever et bedre tilpasset tilbud. En dag i uka har vært til det positive for elevene i studien. 2.7 NY GIV-metodikk Ny GIV er et treårig prosjekt ( ) som har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Tiltaket er organisert som intensiv opplæring i norsk og matematikk for elever på 10. trinn som har lave karakterer. Ny GIV retter seg ikke mot elever som har vedtak om spesialundervisning i norsk og matematikk. Det er iverksatt breddeskolering i metodikken som er anvendt i prosjektet med tanke på å videreføre denne. Steinkjer ungdomsskole tar sikte på å skolere 14 av sine lærere i Ny GIV-metodikk i lesing eller regning i løpet av skoleåret Noen lærere fra Egge ungdomsskole skal også delta på skolering i Ny GIV-metodikk. 3. Forskning 3.1 Segregering vs. inkludering Utdrag fra "Atferdsproblemer og myten om den inkluderende skolen", Terje Ogden, Bedre skole nr. 4/2012: Men hvorfor er det problematisk med segregerte skoletiltak? For det første skaper den en ny form for «utenforskap», en slags myk avvisning av uønskede elever og med gode begrunnelser. For det andre viser det seg at når vanskelige elever skyves ut av den ordinære skolen, så utvikler heller ikke skolen tilbud og kompetanse for denne gruppen. Prosessen blir selvforsterkende, skolen mestrer åpenbart ikke disse elevene og ønsker dem ut av klassen slik 3

4 at de ikke ødelegger for de andre elevene. Det opprettes egne tiltak, og dit søker lærere seg som mestrer denne elevgruppen. Dermed synker kompetansenivået i de ordinære skolene, og oppfatningen om at noen elever er for vanskelige, forsterkes. Med andre ord, hvis skolen skal styrke sin kompetanse og sine tilbud til denne elevgruppen, så må de ha elevene der. Det ønsker de åpenbart ikke, selv om de alternative skoletiltakene viser at det er mulig. Den engelske kriminologen David Farrington har blitt sitert på at hvis han skulle redusere alt kriminalitetsforebyggende arbeid til bare ett tiltak, så skulle det være å holde elever lengst mulig inne i ordinære klasser og skoler. Den ordinære skolen er med andre ord en kraftig normaliseringsmaskin og påvirker alle gjennom den uformelle sosiale kontrollen mellom jevnaldrende og sin formidling av normer, verdier og atferd som bidrar til samfunnsintegrering. 3.2 Perspektiver på tilpasset opplæring Tilpasset opplæring omhandler både tilpasning innenfor ordinær opplæring og spesialundervisning. Nordahl og Hausståtter (2009) skiller mellom en smal og en vid forståelse av tilpasset opplæring. Den smale forståelsen er gjerne knyttet til tilpasset opplæring som ulike former for tiltak, metoder og bestemte måter å organisere opplæringen på, mens den vide forståelsen mer er å oppfatte som en ideologi eller pedagogisk plattform som preger hele skolens virksomhet. Dette er illustrert og beskrevet slik: Smalt perspektiv på tilpasset opplæring Individualisering av opplæring ved individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring, ulik gruppeinndeling, stegark, mappevurdering Nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering Fokus rettes på den enkelte elev når eleven har problemer i skolen. Fokus på indre motivasjon Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Bredt perspektiv på tilpasset opplæring Vektlegging av inkludering og sosial deltagelse for alle elever Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. Utvikling av en samarbeidsorientert skolekultur Elevenes problemer i skolen settes inn i en kontekstuell sammenheng der fokus rettes på læringsmiljøet og undervisningen Fokus på både indre og ytre motivasjon. Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen. Nordahl viser til at det er sammenhenger mellom ulik tilpasset opplæringen og elevenes læringsutbytte. Det er en tendens til at det beste læringsutbytte er i de skolene som har den mest stabile organiseringen og der det sosiale og faglige fellesskapet står sterkt. Sterk vektlegging av organisatorisk differensiering, arbeidsplanprinsipper, ansvar for egen læring og andre former for individualisert undervisning ser ikke ut til å gi det beste faglige og sosiale læringsutbytte for elevene. Nordahl viser blant annet til "snuoperasjonen" i Essunga kommun i Sverige hvor man dreide hovedfokuset fra et individrettet eller smalt perspektiv på tilpasset opplæring til en kollektivisering i form av et bredt perspektiv på tilpasset opplæring. 3.3 Forutsetninger for god effekt av alternative opplæringsarenaer Med utgangspunkt i rapporten omtalt under 2.6, legger Jahnsen mfl. fram en del forutsetninger som må være til stede for at alternative opplæringsarenaer skal være positive for elevers læring og 4

5 utvikling. Disse forutsetningene understøttes også i Veileder for skoleeiere og skoleledere, utarbeidet av Nordahl, Sørli, Tveit og Manger i Med utgangspunkt i de funnene som ble gjort i studien, mener Jahnsen mfl. at det er kombinasjonen av relasjonelt begrunnede tiltak, samt bruk av ulike læringsarenaer for å skape helhet og sammenheng mellom skolefaglige aktiviteter og det "virkelige" liv, som kan gi positiv effekt. Det er avgjørende at tiltakene inngår som en del av skolens ordinære virksomhet og er inkludert i skolens og kommunens plandokumenter. Følgende anses som avgjørende faktorer: Eleven får mesteparten av undervisningen i vanlig klasse Smågruppene er organisert som deltidstiltak og at elever kan delta i perioder Kontaktlærere i elevenes hjemmeskoler har hovedansvaret for elevenes opplæringstilbud Det eksisterer et formelt, tett samarbeid mellom kontaktlærer og tiltakslærere om innhold Elevenes tilhørighet i vanlig klasse opprettholdes og forsterkes Tiltakene er attraktive og statusfremmende for alle elever Man har et sterkt fokus på kvalitetskontroll og sammenhengen mellom tiltak og hjemmeskole og krever positive resultater umiddelbart Deltakelse er reelt frivillig for alle elever Kvalifisering og deltakelse må ikke skje utelukkende på bakgrunn av negativ atferd. Tiltakene fokuserer sosial ferdighetstrening. Etablering av deltidsarenaer kan være et viktig bidrag for å gi noen elever en mer meningsfull og hensiktsmessig skolegang. Samtidig vil det alltid være en fare for at etablering av tiltak gjør det mulig for skolen å opprettholde en uhensiktsmessig opplæringspraksis. Målsettingen må være at det på sikt ikke er behov for slike tiltak (Jahnsen mfl. 2009). 4. Status for organisering av spesialundervisning/alternative opplæringsarenaer 4.1 Strategi for reduksjon av spesialundervisning Andelen elever som får spesialundervisning, samt ressursene til spesialundervisning i skolene i Steinkjer har økt jevnt de siste årene. Over 10 % av elevene får spesialundervisning og over 20 % av det totale lærertimetallet brukes til spesialundervisning. Andelen elever som får spesialundervisning øker med elevenes alder. Omfang og utvikling er nokså likt med landet for øvrig. Det er vedtatt en egen strategi for arbeidet med å redusere andelen spesialundervisning i Steinkjer. 4.2 Organisering av spesialundervisning Spesialundervisningen i skolene i Steinkjer organiseres som undervisning i klasse, grupper og som enetimer. Noen elever får spesialundervisning i alternative opplæringsarenaer. Tabellen viser hvordan spesialundervisningen er organisert og ikke noe om hvordan den øvrige og ordinære opplæringen organiseres. Tabellen angir hvor stor andel av elevene på henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet som hovedsakelig får spesialundervisningen organisert enten som 5

6 enetimer, gruppe, i klasse eller i alternativ opplæringsarena. Noen elever får spesialundervisning organisert innenfor to eller flere av disse alternativene (Kartlegging gjennomført i Steinkjer kommune, oktober 2012) Kartlegging av organisering av spesialundervisning på barnetrinnet høsten 2012, viser at av elevene som får spesialundervisning får ca. 60 % av elevene spesialundervisning utenfor klassefellesskapet organisert som enetimer, gruppe og/eller i alternative opplæringsarenaer. Av elevene på ungdomstrinnet som får spesialundervisning får ca. 95 % av dem spesialundervisningen utenfor klassefellesskapet. Den samme kartleggingen viser at på barnetrinnet har 40 % av lærerne ansvar for spesialpedagogisk undervisning, mens i overkant av 70 % av lærerne på ungdomstrinnet har ansvar for spesialpedagogisk undervisning. Disse tallene kan indikere at en elev som får spesialundervisning må påregne at flere lærere har ansvar for elevens spesialpedagogiske undervisning, også innenfor samme fag. Egge ungdomsskolehar organisert spesialundervisning i norsk, matematikk og engelsk på grupper lagt til faste rom norskrom, matterom og engelskrom. Spesialundervisningen organiseres delvis på tvers av trinn. Erfaringer tilsier at gruppenes fungering i stor grad avhenger av lærer. Det er uheldig for elevene at de delvis har hatt flere lærere i samme fag. Kommende skoleår tenker skolen å organisere spesialundervisning mest mulig som tolærer i klassene. For to trinn greier skolen dette, mens det er vanskelig å få til på 9.-trinnet på grunn av ressurssituasjonen. Det legges derfor opp til grupper i basisfag på 9. trinn. Egge ungdomsskole har en ADL-gruppe med fire elever fra 8. og 10. trinn. En elev er utplassert på arbeidsplass en dag i uka. I tillegg er det to "kjøkkengrupper" med 5-6 elever på hver gruppe. Åtte gutter og en jente har tilbud ved Ung TIO. Fire av disse har tilbud to dager i uka mens de øvrige har tilbud om en dag i uka. Steinkjer ungdomsskolehar i stor grad organisert spesialundervisningen på grupper. Base 1 er et tiltak for elever med omfattende og varige vansker. Base 2 er et tiltak for elever med spesifikke lærevansker og/eller konsentrasjonsvansker. Tiltaket har særlig fokus på basisfagene. I perioder tilbys mattelab for elever med vansker i matematikk. Elever med tilbud på Base 1 gis også tilbud på alternativ opplæringsarena, Gården som pedagogisk ressurs. I tillegg har 9 elever med behov for praktisk rettet opplæring plass ved Ung TIO. 4.3 Alternative opplæringsarenaer i Steinkjer Eksempler på alternative opplæringsarenaer i Steinkjer kommune er Tettere individuell oppfølging av ungdom (Ung-TIO), Gården som pedagogisk ressurs (GSPR) og utplassering i bedrift/arbeidslivet. Alternative opplæringsarenaer brukes i henhold til tilrådning fra PPT Ung TIO Ung TIO er et prosjekt igangsatt av Steinkjer kommune rettet mot skoleungdom i alderen år. Prosjektet ble opprettet , og er et prosjekt rettet mot ungdom som av ulike grunner sliter med ordinært skoleløp. TIO er en forkortelse av "tettere individuell oppfølging". Prosjektet skal være et supplement til den ordinære skole, hvor man kan ha et alternativ til denne eksempelvis 1 til 2 ganger pr. uke. Det vil være tett samarbeid mellom prosjekt og skole, hvor dette er forankret i individuell opplæringsplan ved skolen. Prosjektet tar høyde for 20 plasser/elever. Inneværende år har 20 elever plass ved Ung TIO. Prosjektet har som overordnet mål i samarbeid med skole å bistå ungdommen slik at man kommer gjennom skole og får avlagt eksamen, og kvalifisere ungdom til arbeidsmarkedet og/eller eventuelt videre skoleløp ved å kombinere skole og arbeidserfaring. Tett tilpasset oppfølging, mestring og 6

7 sosial trening står sentralt i Ung TIO. Det er et sterkt tverrfaglig samarbeid mellom skolene, barnevernet, familie og nettverksteamet, PPT og lokalt næringsliv. Rekrutteringen til Ung TIO har for det meste skjedd via miljøterapeuter, kontaktlærer, spesialpedagog, foreldre og barnevernet. Tilbakemeldingene fra skole og foresatte er positive, både med tanke på elevenes faglige utvikling, men også elevenes sosiale utvikling. Tilbakemeldingene fra elevene er at de føler seg mer motivert til å gjøre skolearbeid når de vet at de har en dag i uken med teoretisk og praktisk opplæring i trygge omgivelser på Ung TIO. Ung TIO har elever som etter forespørsel fra skolene får et utvidet tilbud med fokus på gjennomføring av fag. I disse tilfellene er det et tett samarbeid mellom kontaktlærere og Ung TIO. Det er skolen som har det faglige ansvaret. Ung TIO bygger på og er avhengig av tett samarbeid med skolene og har jevnlige oppfølgingsmøter hvor det blant annet arbeides med individuell plan til eleven. Ung TIO deltar på samarbeidsmøter mellom skole og andre involverte samarbeidspartnere rundt eleven, som for eksempel PPT, barnevern, familie- og nettverksteam og foresatte. Denne tverrfaglige samhandlingen er helt nødvendig, men den krever ressurser. Ung TIO ser at det tette samarbeidet mellom Ung TIO, skole og heimen gir resultater. Ung TIO ser at en del av ungdommene som tidligere har vært ved UNG TIO ofte kommer innom for å slå av en prat. Ung TIO får tilbakemeldinger fra tidligere elever om at de fremdeles ser på Ung TIO som en trygg plass å komme til, i forhold til å få råd og veiledning på tema som opptar dem. Elevene kommer hit for å få hjelp til CV/ søknader, eller for å fortelle hvordan det går på skolen og hvilke karakterer de har oppnådd på videregående. Trygge rammer, trivsel, forutsigbarhet og et inkluderende læringsmiljø oppleves som en nødvendig forutsetning for at disse elevene skal lykkes på en opplæringsarena. Undersøkelser viser at en stor andel av de elevene som har hatt tilbud ved Ung TIO siden starten i 2008, går på skole eller er i jobbrelatert aktivitet Gården som pedagogisk ressurs Steinkjer ungdomsskole tilbyr Gården som pedagogisk ressurs til 8 elever med omfattende og varige vansker. Dette tiltaket er godt tilrettelagt og fungerer godt for målgruppen Utplassering i arbeidslivet Inneværende år er det bare en elev som har tilbud om utplassering i arbeidslivet. 4.4 KomRev-rapport Oppsummering i revisjonsrapport: I ungdomsskolene har en svært høy andel av elevgruppen spesialundervisning. Videre viser spørreundersøkelsen at ungdomsskolelærerne sammenliknet med barneskolelærerne, i gjennomsnitt har en mer pessimistisk holdning til hva det er mulig å få til av tilpasninger innen rammen av ordinær undervisning. Dette er bakgrunnen for at vi anbefaler kommunen spesielt å vurdere hvordan ordinær undervisning i ungdomsskolen kan sørge for at flere elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. Revisors anbefalinger: Det er mange faktorer som spiller inn for å oppnå god tilpasset opplæring og også for å nå den politiske målsettingen om å redusere bruken av spesialundervisning. Dette gjør at revisor ikke kan gi konkrete forslag til løsninger, men våre anbefalinger blir på et overordnet nivå. Vi anbefaler: Ytterligere styrke samarbeidet mellom skolene og PPT Skolene bør gjøre grundigere vurderinger av muligheter innen ordinær opplæring før henvisning til PPT 7

8 Kommunen bør vurdere dagens ressursfordelingsmodell slik at rammene til den enkelte skole i mindre grad avhenger av omfanget av spesialundervisning Kommunen bør spesielt vurdere hvordan ordinær undervisning i ungdomsskolen kan sørge for at flere elever får tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning 5. Grunnlag for valg av alternative opplæringsarenaer Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak, sentrale føringer og avgrensinger, forskning og status i egen kommune, er det nå viktig å skissere rammer for bruk av alternative opplæringsarenaer for ungdomsskolene i kommunen. Bruk og organisering av alternative opplæringsarenaer skal vurderes individuelt, men det må vurderes om det skal foreligge noen mer eller mindre faste arenaer for enkelte målgrupper. Dette er vurderinger som blant annet avhenger av skolenes organisering, tilgjengelige ressurser og kompetanse, ansattes holdninger og skolekultur. Det bør ut fra disse vurderingene legges rammer for blant annet: - Målgruppe - Omfang - Ansvar - Innhold og organisering - Kompetanse - Økonomi 5.1 Målgruppe Behovet for alternative opplæringsarenaer er knyttet til den enkelte elev sine behov, men det er likevel noen kriterier som kjennetegner flere av disse elevene. Aktuelle kjennetegn for elever i denne gruppen er blant annet: Utfordrende eller alvorlige atferdsvansker Lav motivasjon (skolelei) Lav prestasjon ut fra sine forutsetninger Lite aktiv i timene Kortere fravær i timene og/eller lengre fravær fra skolen Helserelaterte/psykososiale utfordringer Utfordrende heimeforhold Opplevd traumatiske enkelthendelser Ut fra erfaringene har det vært størst behov for en alternativ arena til gutter. Dette kan ha sammenheng med at tilbudet på Ung Tio i stor grad har vært mer attraktivt for gutter, men skolene signaliserer at det også kan være behov for alternative opplæringsarenaer for jenter. Målet er at elever som trenger det skal få hjelp så tidlig som mulig. Ut fra dette kan det være hensiktsmessig med et alternativt tilbud tidlig på ungdomstrinnet. Samtidig kan enkeltelevers behov tilsi at tiltaket brukes for elever på alle trinn i løpet av ungdomsskoletiden. 8

9 5.2 Omfang Alternativ opplæringsarena skal kunne benyttes unntaksvis, og arenaen må vurderes ut fra elevens beste. Et tilbud må være individuelt og helhetlig tilrettelagt for den enkelte elev, og en nødvendig løsning for en kortere eller lengre periode. Det bør være slik at de fleste av elevene med atferdsvansker og tilpasningsvansker får et tilfredsstillende tilbud innen skolens normale situasjon, ut fra skolens forutsetninger. Ut fra definert målgruppe i pkt. 5.1 synliggjør ungdomsskolene at det ideelt sett bare bør være et fåtall elever som har behov for en alternativ opplæringsarena. I sine anslag antyder hver av ungdomskolene at omfanget i utgangspunktet ikke bør overstige 5-10 elever ved hver skole til enhver tid. Dette forutsetter at skolene er gode på tilpasset opplæring og spesialundervisning for disse elevene. Dette innebærer videre utvikling knyttet til ressursbruk, organisering, lokaliteter og utstyr, samt kompetanseheving innen sentrale områder som blant annet klasseledelse, elevvurdering og atferdsvansker. 5.3 Ansvar I vurdering av organisering og innhold er det viktig å legge til grunn at eventuell bruk av alternativ opplæringsarena skal være en del av den helhetlige opplæringen for den enkelte elev. Det skal være behovet til den enkelte elev og skolens muligheter for tilpasning som er avgjørende. Det er slik sett riktig at ansvaret for slike ordninger administrativt legges under oppvekstavdelingen, og at ungdomsskolene blir ansvarlig for planlegging og gjennomføring. Ut fra målgruppe og omfang (pkt. 5.1 og 5.2) synes det riktig at det er den enkelte ungdomsskole som til enhver tid har ansvar for å vurdere behovet og oppfylle rettighetene til elever som kan nyttiggjøre seg en alternativ opplæringsarena. Dersom det faglig, ressursmessig og organisatorisk synes som fornuftig, kan ungdomsskolene samarbeide om tilbud til enkeltelever eller enkeltgrupper. Dette må vurderes ut fra elevenes behov. 5.4 Innhold og organisering Behovet for alternative opplæringsarenaer er i stor grad knyttet til praktisk rettet undervisning som en del av en helhetlig opplæring som omfatter både faglige og sosiale kompetansemål. Det er behov for ulike arenaer ut fra de ulike elevers behov. Innholdet bør være slik at elevene får jobbe med en mest mulig praktisk tilnærming til de ulike fag og kompetansemål. Det er av stor betydning at eleven ser at det som læres er nært knyttet mot det praktiske arbeidet de utfører, og at de vil ha bruk for og kan utnytte denne kunnskapen senere i livet. Det å kunne synliggjøre og skape forståelse for basisfagenes viktighet for å kunne utføre praktisk rettet arbeid er av stor betydning. Dette kan være en innfallsvinkel for å skape forståelse for viktigheten av basisfag for nevnte målgruppe. Det er også viktig at det jobbes med den generelle delen av læreplanen på de alternative opplæringslæringsarenaene. Følelsen av å bli sett, fulgt opp, og ha noen som kan gi hurtig tilbakemelding på arbeidet er viktig for disse elevene. Relasjon mellom lærere og elev er viktig, og rolleavklaring mellom kontaktlærer, faglærere og andre som utfører vedtak om spesialundervisning er avgjørende. Kommunikasjonen og formalkravene mellom skole og eventuell ekstern aktør som er alternativ opplæringsarena vil også være viktig, og det må foreligge klare avtaler dersom vedtak om spesialunderving skal utføres av andre aktører enn skolen. 9

10 5.5 Kompetanse Opplæringslovens krav til relevant faglig og pedagogisk kompetanse gjelder også for opplæring som gis på en alternativ arena. Skoleeier må påse at ansvaret for opplæringen er lagt til en person som oppfyller kompetansekravene. Det kan i tillegg brukes assistenter. Et bredt sammensatt "mannskap" med ulike yrkesgrupper representert, anses som en suksessfaktor for at alternative opplæringsarenaer skal lykkes. Det er behov for voksne, engasjerte mennesker som brenner for ungdommen og som ser muligheten i dem og ikke begrensningene. Antall ansatte med spesialpedagogisk og sosialpedagogisk kompetanse ved ungdomsskolene skoleåret : Egge ungdomsskole Steinkjer ungdomsskole Spes.ped. Sos.ped Skolen må ha tilgang til kompetent personale for å styrke den praktiske opplæringen og følge opp elevene i en alternativ opplæringsarena. I sin organisering bør skolene prioritere spesialpedagoger med relevant utdanning og miljøterapeuter til arbeid med disse elevene. I tillegg til at ansatte som arbeider med elever i alternativ opplæringsarena innehar nødvendig spesialkompetanse, er det behov for at det parallelt fokuseres på at tilsvarende kompetanse styrkes i den ordinære opplæringa. Ogden uttaler at "hvis skolen skal styrke sin kompetanse og sine tilbud til denne elevgruppen, så må de ha elevene der". 6. Økonomi I tallbudsjettet ble det vedtatt å sette av kr i 2013, med en økning til kr fra Dette kommer i tillegg til de ressursene som er benyttet innen oppvekstavdelingen og helseavdelingen. Steinkjer kommune har fått innvilget kr i skjønnsmidler fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag for å medvirke/sikre at opplegget med Ung Tio som alternativ opplæringsarena får en god overgang fra prosjekt til ordinær drift. Samlet midler knyttet direkte til alternative opplæringsarenaer framkommer slik i 2013 og fra 2014: Det er viktig at det ikke er rammene som styrer omfang og organisering av alternative opplæringsarenaer. Det er behovet og rettighetene til elevene som må avgjøre dette. Det er den enkelte ungdomsskole som må oppfylle rettighetene til elevene, og vurdere innenfor sine ressurser hvordan disse rettighetene skal oppfylles, og hvordan de skal forvalte sine ressurser best mulig. Dette innebærer at skolene til enhver tid må vurdere ressursbruk knyttet til dette når det gjelder behov for: - inventar og utstyr 10

11 - lokaliteter ved egen skole - kjøp av tjenester, herunder avtaler knyttet til Gården Som Pedagogisk Ressurs og avtale med bedrifter - styrket personale - evt. leie av eksterne lokaler Selv om skolene ikke bør tildeles en bestemt øremerket ressurs knyttet til alternative opplæringsarenaer, kan det være riktig å signalisere en styrking og synliggjøring av ressurser til dette arbeidet ut fra de rammene som nå legges. Dette kan gjøres ved at skolene i en overgangsfase tildeles særskilte ressurser til inventar og utstyr, kjøp av tjenester og økt bemanning. Dette må i så tilfelle prioriteres innenfor avdelingens ramme og synliggjøres i budsjettbehandlingen. I tillegg bør det prioriteres å legge til rette for at skolene kan få frigjort areal på egen enhet som kan benyttes til en mer praktisk opplæring og skolehverdag. 7. Vurdering og oppsummering Med bakgrunn i de føringene som ligger skal bruk av alternative opplæringsarenaer bare benyttes unntaksvis. Dette medfører at det i utgangspunktet ikke bør være et omfang på bruk av alternative opplæringsarenaer som tilsier at det opprettes et fast tilbud som driftes av den enkelte skole eller i samarbeid mellom skolene. Dette bør først være aktuelt dersom omfanget er så stort at det ressursmessig og pedagogisk vil være en fornuftig ordning å samordne og øke ressursene knyttet til disse tiltakene på en bestemt plass, fysisk plassert utenfor ungdomsskolene. Forutsetningene for å holde behovet for alternative opplæringsarenaer nede, er at skolene har tilgang til gode lokaler for praktisk opplæring, samt ressurser til inventar og utstyr som grunnlag for en mer praktisk rettet opplæring. I tillegg må skolene ha tilgang til ressurser som kan benyttes til alternative opplæringsarenaer når dette er nødvendig. I første rekke kan dette være utvikling av et tilbud med Gården Som Pedagogisk Ressurs eller alternativ opplæringsarenaer ut i bedrifter, ut fra den enkelte elev sine behov. Skolene må ha tilgang til kompetent personale for å styrke den praktiske opplæringen og følge opp elevene i en alternativ opplæringsarena. I sin organisering bør skolene prioritere spesialpedagoger med relevant utdanning og miljøterapeuter til arbeid med disse elevene. Det bør vurderes om skolene bør tildeles særskilte ressurser til inventar og utstyr, kjøp av tjenester og økt bemanning. Dette må i så tilfelle prioriteres innenfor avdelingens ramme og synliggjøres i budsjettbehandlingen. I tillegg bør det prioriteres å legge til rette for at skolene kan få frigjort areal som kan benyttes til en mer praktisk opplæring og skolehverdag. 8. Forslag til rammer for bruk av alternative opplæringsarenaer Ut fra ovennevnte vurdering foreslås følgende rammer for bruk av alternativ opplæringsarena på ungdomstrinnet fra høsten 2013: 1. Ansvaret for planlegging, bruk og gjennomføring av opplæring ved alternative opplæringsarena tillegges den enkelte ungdomsskole. Dersom det faglig, ressursmessig og organisatorisk synes som fornuftig, kan ungdomsskolene samarbeide om tilbud til enkeltelever eller enkeltgrupper. 2. Bruk av alternative opplæringsarenaer bør i størst mulig grad gis gjennom et målrettet tilbud gjennom Gården Som Pedagogisk Ressurs eller i en bedrift som er tilpasset elevens behov. 11

12 3. I sin organisering bør skolene prioritere spesialpedagoger med relevant utdanning og miljøterapeuter til arbeid med disse elevene. 4. Ungdomsskolene får tildelt særskilte ressurser til inventar og utstyr, kjøp av tjenester og økt bemanning. Dette prioriteres innenfor avdelingens ramme og synliggjøres i budsjettbehandlingen. 5. Det arbeides med at ungdomsskolene får frigjort og tilrettelagt areal som kan benyttes til en mer praktisk opplæring og skolehverdag. 6. For høsten 2013 fordeles gjenstående ressurser knyttet til alternativ opplæringsarena likt til ungdomsskolene. Skolene benytter midlene ut fra sine behov til inventar og utstyr, kjøp av tjenester og økt personalressurs. 7. Fra 2014 innarbeides følgende ressurser til ungdomsskolene knyttet til alternative opplæringsarenaer: Inventar og utstyr kr Kjøp av tjenester kr Styrket bemanning kr (tilsvarer ca. 2 årsverk) 8. Ressursene prioriteres innenfor rammen til avdeling for oppvekst. Ressursene fordeles til ungdomsskolene etter behov og elevtall. 9. Investeringsbehov knyttet til tilrettelegging av mer praktisk opplæring ved ungdomsskolene vurderes i tilknytning til budsjett for