Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE



Like dokumenter
Tittel : Økt kompetanse i kunst og kultur for alle på Vålerenga skole.

Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er:

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008, Kampen skole. RUSK og RASK kampen om søppeldynga!

Hjemmeside til Veitvet skole er:

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

LITT OM HVORFOR VI LURER

ERFARINGER MED Å TA I BRUK ET NYTT SKOLEANLEGG

Årvoll. Kurser og tilbud for andre trinn høsten 2015!

4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform

Årvoll. Kurser og tilbud for tredje trinn høsten 2015!

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kurs og akademi for AKS base 3 vår 2017

Årvoll. Kurser og tilbud for første trinn høsten 2015!

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn

LOKAL HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSEARBEID I SKOLEN

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Handlingsplan for Ness oppvekstsenter avd. skole

MAKS, 3-4. Tilbudskatalog

Blueskommunen VURDERING FOR LÆRING SKOLEÅRET PROSJEKTPLAN FOR HEDDAL UNGDOMSSKOLE NOTODDEN KOMMUNE HEDDAL UNGDOMSSKOLE

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

SIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

»Liv og røre i kragerøskolene»

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

Innledning. Prosjektgruppe:

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse:

Oppsal og Vetland skoler Prosjekt: Kommunikasjon og samhandling på tvers av ulike språkkoder i tvillingskolen.

Lys og skygge, gresk mytologi Stjerner og planeter. Eventyr og alver

Første halvår av fjerde klasse 2014

Kila skole.

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

LOKAL RAMMEPLAN Aktivitetsskolen Rødtvet

BERLEVÅG. Plan for Den kulturelle skolesekken i Berlevåg kommune

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

- Dans! Ropte fela. - Spill for livet, ropte Romeo.. - Bord, dekk deg! formante skoledirektøren..? ren..? Men sås

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Årvoll. Kurs og tilbud for fjerde trinn høsten 2015!

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Månedsbrev for Januar 2015:

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Sammen om positiv lek og læring

Læringsmiljø Hadeland

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

foreldremøtet å synliggjøre skriftspråket

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Kurs ved Rothaugen skole. Rothaugen skole. Utgave nr. 1. November. Trivselsleder: Terje Pedersen. Graffitikurs.02 Høres det spennende ut med graffiti?

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Deltagere i prosjektet: Alle elevene på 5. trinn 38 stk.

Sammen er vi sterke - en forestilling om vennskap.

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Satsingsskoler 2017/18: Dere satser på sang og vi satser på dere. Søknadsfrist er 7. mai Hva gjør en satsingsskole?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

«Det gjemmer seg i deg»

MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse

Instruktørkurs alpin trinn 1. Skiskole for barn

Hei! Mvh Gry Engvik. Spørsmål 1: Side 1 av 5. Mener dere at de foreslåtte endringene gir en tilbudsstruktur som dekker behovet for SFO på en god måte?

Rapport fra prosjektet: På dypet Tøyen skole Rapport fra prosjektet. På dypet. Skoleutvikling gjennom Den kulturelle skolesekken

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

ROM FOR DANSS JUBILEUMSÅRET 2015S

Kulturskoleplan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst Marienlyst Aktivitetsskole

Tilbakeblikk fra Jordbær september 2017

Fra Bloom til en skole i full flor

BERLEVÅG. Plan for Den kulturelle skolesekken i Berlevåg kommune

Verdier og mål for Barnehage

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Februar 2014

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Årsmøte i Levanger kommune. Dato:

Satsingen Vurdering for læring

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

TILTAKSPLAN MIDTUN SKOLE SKOLEÅRET

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet?

Transkript:

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2008 NORDSTRAND SKOLE 1. Grenseløs dans på Nordstrand skole www.nordstrand.gs.oslo.no 2. Kort omtale av prosjektets innhold Deltakere i prosjektet var alle skolens 440 elever og hele personalet på 40. Prosjektgruppen ønsket å få i gang en prosess der man integrerte kunst- og kultur som et gjennomgående bidrag i læringsarbeidet. Skolen hadde fra før en lang tradisjon på å sette opp forestillinger, men vi opplevde etter hvert at disse ble stående litt alene. Med dette mener vi at forstillingen ble et mål i seg selv, og ikke selve prosessen. Vi valgte derfor å la dette prosjektet være tredelt: En del var skolegårdsdans, der målet er at det alltid skal være plass til en til. Dette som en motpol til dagen reality-serier der man blir stemt ut. Del to av prosjektet var bruk av dans og bevegelse som del av metode ved innlæring av fag. Den tredje og siste delen munnet ut i en forestilling for hele skolen og foresatte. Under forestillingen viste vi elementer fra de to foregående delene, og hvordan vi kan integrere dans og bevegelse i læringsarbeidet. Se også under punktet prosjektorganisering for mer informasjon. 4. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform Prosjektleder: elin.abrahamsen@nordstrand.gs.oslo.no Prosjektgruppe: tone.rekdal@nordstrand.gs.oslo.no kari.thelle@nordstrand.gs.oslo.no elisabeth.gronkvist@nordstrand.gs.oslo.no Ledelsens representant: mariann.petersen@ude.oslo.kommune.no

4.1 Bilder fra de enkelte delene Alle elevene kan de samme sangene med bevegelser til. 6. klasse viser en dans de har lært. Lærerne opptrer også. Allsang på skolen. Markering av FN-dagen. Breakdans ved Torbjørn fra Dansefabrikken 5. Deltakende kunstnere: Torbjørn Brunvand fra Dansefabrikken, instruktør i breakdance: torbjorn_lb@hotmail.com Else Blom og Marte Blom, instruktører i kreativ dans fra Vestfold Kulturskole: marte_bo@hotmail.com Tlf:41627099. Martina Kaufmann v/ Østensjø Taiji Senter. martina.kaufmann@gmail.com 6. Prosjektorganisering. Prosjektgruppen har bestått av PSM = Positivt Skole Miljø-gruppen ved Nordstrand skole. Prosjektstarten var i mars 2008. Idemyldring og framdriftsplan for prosjektet. Informasjon til personalgruppen i form av kick off, visning av prosjektplaner med samling i skolens musikksal. Det ble vist eksempler som: hvordan benytte dans som metode i de forskjellige fag, opplæring og ideer av aktuelle danser osv. Utarbeidelse av informasjonsperm til alle team som kompletteres med egne opplegg og erfaringer underveis. Implementering av prosjektet i skolens kompetanseplaner. Alle team fikk i oppdrag å legge inn dans som metode i trinnenes kompetanseplaner innen en gitt frist. Alle trinn viser eksempler på bruk av dans /bevegelse i ulike fag i skolens møtetid. Gjennom hele året blir det jevnlig arrangert skolegårdsdans.7- klassingene har mye av ansvaret for organisering av dansen. Motto for skolegårdsdansen er: Det er alltid plass til en til og Jo flere, jo bedre!. Skolens 4.- trinn har fått undervisning av Qi Gong instruktør. Etter hvert ønsker vi at dette skal implementeres hos resten av skolens lærere, slik at dette kommer hele skolen til nytte og glede. Kurs for alle skolens elever med innslag av breakdance før og etter selve prosjektuken. Kurs for alle skolens elever i kreativ dans i selve prosjektuken. Utsmykking av skolens fellesarealer/områder med elevarbeider med vekt på bevegelse og dans.

7. Måloppnåelse og suksesskriterier Større bevissthet og faglig trygghet i bruk av kunst- og kultur i læringsarbeidet for personalgruppen. Både elever og lærere er involverte og aktive i prosessen. Gjennom aktivitetene, samspillet, leken og dansen skal det alltid være plass til en til. Åpne grenser på tvers av kjønn, alder, ståsted og interesser. Utvide samspillsarenaer, gjennom dette bidra til aktivitet for alle. Alle bidrar med påfyll av dokumentasjon/videreformidling av metoder til idèpermen, også til senere bruk. Synliggjøring av kompetansemålene hvor dans- og bevegelse oppnås og kan benyttes som en naturlig del av læringsarbeidet. Sikre kunst- og kultur som en del av elevenes skolehverdag. Bruke fellestid til gjennomgang av praktiske øvelser og innspill. 8. Vanskeligheter og utfordringer i prosjektet Opprettholde engasjementet over tid jmf andre prioriteringer Personalet opplever et eier/ansvarsforhold til å benytte kunst- og kultur som læringsform i det daglige. Gi begrepet bevegelse og dans et utvidet innhold (bevegelse er også dans.) For eksempel Stomp, breakdance, linedance, bevegelse under innlæring i alle fag, skolegårdsdans osv.). Akseptere at det er en lang prosess der ting tar tid, og at vi muligens må bruke flere år. 9. En hyggelig historie En av dagene var rektor på full fart ned trappene på skolen. En av elevene roper: Hei, rektor. Hvor skal du? Jeg skal bare en tur ned i musikksalen, svarer rektor. Jenta: Da vet jeg hva du skal. DU SKAL NED OG DANSE. Deretter danset jenta seg lystig og elegant videre. Skolegårdsdansen er et populært innslag ikke bare for elevene. Til og med foresatte møter opp for å bivåne aktive og ivrige elever. Eksempel på noen av kommentarer fra elevene etter breakdance-kurset: "Han var skikkelig flink". "Kult å lære breakdance". "Gøy å lære noe nytt". "Morsomme dansetrinn". Han forklarte tydelig hva vi skulle gjøre Jeg lærte masse nye ting, som å breake og gå på hendene. Det var gøy, og så måtte vi stoppe når han sa freeze

12.1 Alle elevene kan de samme sangene med bevegelser til. Trykk her for å komme tilbake igjen 12.2 Elevene fra 6. trinn viser en dans de har lært.

12.3 Lærerne opptrer også. Trykk her for å komme tilbake igjen 12.4 Allsang på skolen. Markering av FN-dagen. 12.5 Breakdans ved Torbjørn fra Dansefabrikken