Utskrift av møtebok. Dato: Arkivsak: 2011/ Saksbehandler: Line Brånå

Like dokumenter
Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Vedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn og høring - detaljregulering for Torvgata, strekningen Rensåsgata-Professor Schyttes gate

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Utforming av gater Transport i by Oslo

Sykkel i Bypakke Nord-Jæren

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

MØTEPROTOKOLL Strategi og plan

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Sykkelstrategi og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112

Komite for teknikk, kultur og fritid 3. mai Temaplan parkering

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Ny vegnormal betydning for sykling

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune Planbestemmelser

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Plan, samferdsel og næringsutvalget 26. april Temaplan for parkering

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

HANDLINGSPLAN OTTA SOM BY OG REGIONSENTER I NORD-GUDBRANDSDAL - UTVIKLINGSSTRATEGI MOT ÅR 2035

Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

Samlet saksframstilling

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /65 Formannskapet

Sykkeltilrettelegging i Region midt

Utskrift av møtebok. Detaljreguleringsplan for Otta stasjon og skysstasjon

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum

Februar Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

Hvordan ivaretas universell utforming i Harstadpakken? Universell utforming

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging av hovednett for sykkel Hedvig P Holm

Byrådssak 103/10. Dato: 10. februar Byrådet. Sykkelstrategi for Bergen SARK

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Sel kommune SAKSUTREDNING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

Liste over innspill/ tiltak på kommunale veier. (oppdatert i samsvar med kommunestyrets vedtak av ))

AREALPLAN-ID Reguleringsplan - Otta sentrum nord. Oppstartvarsel. Skarpsno AS

ny gatestruktur Clausens gate å få til et

Statens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet

Saksframlegg. Saksb: Kasia Szary-Skadell Arkiv: PLAN 2018p 18/ Dato:

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Reguleringsplan for Nye Stenklevvei 3 REGULERINGSPLAN FOR NYE STENKLEVVEI 3 ARENDAL KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Hovedvegsystemet i Kongsvinger by

Porsgrunn gatebruksplan - konsept

SJØGATA OG PROFESSOR SCHYTTES GATE

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Det er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.

Hvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden

RV 168 Bogstadveien og Hegdehaugsveien. En av Oslos travleste gater

Planprogram Kommunedelplan: Trafikksikkerhetsplan Planprogram for revidering av trafikksikkerhetsplan Høringsversjon

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret /15 Formannskapet

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

Parkering virkemidler og effekter

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Sjøgata vest og del av Prof. Schyttes gate, Bodø sentrum

Grønn lenke - fra veg 4l gate

BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET?

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

Bypakke Nedre Glomma

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Transkript:

Utskrift av møtebok Dato: 02.02.2016 Arkivsak: 2011/489-135 Saksbehandler: Line Brånå Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 14/16 Formannskapet 16.02.2016 9/16 Kommunestyret 14.03.2016 Utredninger og strategier for Otta sentrum Vedlegg: 1 Rapport utarbeidet av Dronninga Landskap m/ tilknyttede konsulenter Saksutredning Bakgrunn Det har over tid vært jobbet med å utarbeide en strategi for hvordan Otta skal utvikle seg som by og regionsenter. Målsettingen med arbeidet har vært å fremskaffe et godt og omforent arbeidsredskap for en målrettet og langsiktig utvikling av Otta som regionsenter. Sel kommunestyre sluttet seg i 2014 til strategidokumentet «Otta som by og regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen- Utviklingsstrategi mot år 2035». I handlingsdelen til dokumentet er bl.a. formingsveileder, gang- og sykkelstrategi, parkeringsstrategi og lysplan angitt som tiltak. Vedlagte dokument er en oppfølgning av tiltakene angitt i handlingsdelen, for å bedre forholdene for syklister, gående og brukere generelt i sentrum, som grunnlag for en beslutning om enkelte element. Mange elementer må virke sammen for at vi skal få den utviklingen vi ønsker i sentrum. Hvordan vi former og bruker byen vår er av betydning for hvordan byen fremstår og hvordan brukeren oppfatter den. Dokumentet gir grunnlag i forhold til noen prinsipper for parkering, gang- og sykkelstrategi, med utgangspunkt i målene og arbeidet som er nedfelt i Strategidokumentet. Utredningene skal være et virkemiddel for å oppnå overordnede mål om et levende og attraktivt sentrum i samsvar med strategidokumentet «Otta som by og regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen- Utviklingsstrategi mot år 2035», og samtidig gi et bedre grunnlag i forhold til gjennomføring. Delutredningene presenteres i en rapport, der delutredningene bygger på hverandre. Kapitlene i rapporten kan også brukes som uavhengige dokumenter. Rapporten inneholder følgende kapitler/delutredninger: 1. Næringsutvikling 2. Parkeringsstrategi 3. Gang og sykkelstrategi 4. Gateplan 5. Bydesignprogram 6. Lysplan 1

Dokumentet er stort og omfatter mange forhold. I det følgende kommer en kort oppsummering av hovedinnholdet i dokumentet: 1. Otta sentrum- Potensial for næringsutvikling Analysen peker på en del viktige fortrinn Otta har samt hvilke utfordringer vi har i sentrum. Noe av utfordringene er bl.a.: få drivere i gata, store tomme rom uten tilbud, mangel på besøksattraksjoner, et introvert kjøpesenter som utkonkurrerer andre aktører. Målet er å få opp den næringsmessige aktiviteten i sentrum- også utenom kjøpesenteret. Flere mennesker i gateplan, god tilgjengelighet og attraktive tilbud er viktige element i så måte. 2. Parkeringsstrategi Notatet vedrørende parkering gir noen forslag til hvordan et framtidig parkeringsregime kan utformes, og vil være et viktig grunnlag for å ta strategiske grep. Oppsummering av viktige prinsipper i strategien Stimulere flere til å gå og sykle på korte avstander. Ledes til å sette fra seg bilen og spasere i sentrum Bygge ut felles offentlig parkeringstilbud (Bør omfatte alle formål: Kunder, besøkende, reisende med tog/buss og ansatte i sentrum). Løser spissbelastninger i turistsesongen, arealutnyttelsen i sentrum kan øke. Innebærer at kommunen må sette seg i førersete. Større parkeringsanlegg i utkanten av sentrum med kort atkomst fra hovedveg. For å unngå arealer i sentrum opptas av biler som står over lengre tid. Gateparkering for korttidsparkering. Samt evt deler av andre p-anlegg reserveres for formålet. Krever oppslutning fra eiendomsaktørene i sentrum om å løse p-behovet gjennom felles system. Opprettholdelse av frikjøpsordningen. Boligparkerings løses normalt på egen tomt. Dersom dette ikke lar seg gjøre under bakken bør det legges til rette for frikjøp av boligparkering. 3. Gang- og sykkelstrategi Det er utarbeidet noen konkrete forslag basert på strategidokumentet. Grunnlaget skal bedre forholdene for syklister, gående og brukere av sentrum. Et sammenhengende sykkelvegnett er nødvendig for å utløse potensiale for sykling. Mål: Det skal bli tryggere og mer attraktivt å gå og sykle i Otta Strategier nevnt i planen Lav hastighet på biler. Bilen kjører på fotgjengernes og syklistenes premisser. Syklistene sykler i vegbanen Brede fortau Johan Nygårdsgate utformes som sykkelgate med bilen på besøk Egne gang og sykkelveger utenfor sentrumskjernen Tilgjengelig og sikker sykkelparkering 2

4. Gateplan Kapittelet viser gatesnitt for gatene i sentrum og gateplan. Prinsipper som ligger til grunn er: Brede fortau på begge sider Gateparkering og trær i alle gater i kvadraturen Gateparkering i lommer på minst 2 plasser m/beplantningsfelt 1-4 trær Gatene har i hovedsak kjørebane på 6 m (Bortsett fra Vognmannsgate og Johan Nygårdsgate, samt Nordmogata øst- som har smalere kjørebane) Skansen/Selsvegen har kjørebane på 6,5 m. Enkeltvis parkering i Storgata Beplantning/trær i alle gater Universell utforming 5. Bydesignprogram Bydesignprogrammet skal gi føringer for den videre utviklingen av Otta Skal sikre kvalitet og helhetlig utforming Omhandler bl.a. gateutforming, beplantning, møblering, fargebruk 6. Lys Strategi for belysning i Otta sentrum, som skal styrke og tydeliggjøre kvartalstrukturen Belysning i gatene plasseres på en side av gaten I kryss plasseres master slik at de er synlige fra tverrgående gater Storgata skiller seg ut med dobbelt armatur For øvrige gater i kvadraturen foreslås enklere utgave av gatelysarmaturen Johan Nygårdsgate kan i tillegg få en mer spesifikk lyskvalitet med lys integrert i møbler og lys på fasader Forslag om en ny og mer moderne utforming på armatur i sentrum Elvepromenade lyssettes med rytmisk plassering Forslag til belysningsmuligheter under og over bruene rundt og over Otta samt i rundkjøringene (eksisterende og planlagte) Vurdering Det er viktig og avgjørende at elementene i foreliggende rapport bygger opp under mål og strategier nedfelt i strategidokumentet. Strategidokumentet bygger på en lokal og regional enighet og tilslutning, og gir et godt grunnlag for samarbeid om felles måloppnåelse og gjennomførelse. Det kan allikevel være naturlig og nødvendig med noen endringer når man går mer detaljert inn i forholdene. Rapport fra Dronninga Landskap med tilknyttede konsulenter bygger allikevel på strategidokumentet med tilhørende vedleggs-dokumenter. Rådmannen vurderer ikke alle forholdene i rapporten, men belyser de moment som kan syntes vesentlig å drøfte i forhold til det fremlagte forslaget. I all hovedsak er grunntankene fra strategidokumentet fulgt opp. Dette gjelder bl.a.: Gate- og veisnitt som bedrer forholdene for syklende og gående. Gå prioritert Johan Nygårdsgate er fulgt opp ved 4 meters bredde. Bil på besøk. Gatene ellers i hovedsak på 6m bredde. Skansen og Selsvegen gatebredde på 6,5 meter. Beplantning på to sider i Storgata og Johan Nygårdsgate Andre gater med ensidig beplantning (to der arealet tilsier at dette er mulig) Gateparkering på en side Lokaliseringsmønsterkart for næringslivet, som i stor grad bygger på funksjonsdeling og elementer fra tidligere. 3

Elementene støtter opp under hoved og delmålene i strategidokumentet, særlig det som er anført under satsingsområde 2 -Byutvikling og bærekraft og satsingsområde 3 Trafikk og transportløsninger. Gang- og sykkelstrategi Gang- og sykkelstrategien anbefaler et gang- og sykkelvegnett inn/ut og gjennom Otta sentrum. Både Storgata og Johan Nygårdsgate er pekt på som viktige primære sykkel traseer, der gatesnittene viser at sykkelen deler vegbanen med bilen. Dronninga Landskap mener trafikkmengden og hastigheten ikke tilsier at det er behov for egne felt. Styringsgruppa har ved vurdering av rapporten gitt signaler om at det bør vurderes ytterligere om sykkel er godt nok ivaretatt og tydeliggjort i sentrum. Det vises til strategidokumentet, der følgende strategi er skissert: «Tilrettelegge for at sykkel som transportmiddel skal være synlig, gjennom prioritering av sykkeltraseer i utvalgte sentrumsgater». Spørsmålet er om sykkel er godt nok ivaretatt i skisserte gatesnitt. Det er vanskelig å konstatere om det er behov for egne sykkelfelt i Otta sentrum i dag, men skal Otta være en by, er det fremtidsrettet å planlegge for dette. Otta bør vise at sykkel har en plass i sentrum, og skal prioriteres. Sentrum har i dag en relativt lav sykkelandel, men det kan ha sammenheng med at dagens sentrum ikke er tilrettelagt for utstrakt bruk. Dette gjelder dessuten tilrettelegging som sykkelparkering. Sentrum er et område med mange brukergrupper og interesser som skal ivaretas, samtidig som det er begrenset med tilgjengelig areal. Det bør legges fokus på helhetlige, trygge trafikkarealer for syklister i alle aldre. Særlig er koblingspunktene viktig, og i dag er disse langt fra tilfredsstillende. Løsningene må gjøre sentrum mer attraktivt for syklister, og det kan i så måte være vesentlig å vurdere separering av trafikantgruppene. Syklister bør gis et eget felt på de mest brukte traseene gjennom sentrum, til og fra skoler samt fritidsaktiviteter i Øya. Fokus bør legges på Storgata, som hovedforbindelse fra øst mot vest. Dette også fordi høgbrua (rv15) ikke er tilrettelagt for annen trafikk enn motorisert ferdsel og for at Storgata også er en del av hoved kjøremønsteret gjennom sentrum. Statens vegvesen har et ansvar for sammenhengende sykkeltrafikk langs riksveger. Strekningen Ola Dahlsgate- Storgata vil av den grunn være en del av hovedrutenett for sykkel gjennom Otta by og samtidig være en del av riksvegnettet Det er således nærliggende å anta at en slik etablering vil være i sterk posisjon til å få statlige midler med tanke på tilrettelegging for sykkel. Prioriteringer i forhold til å sette av areal til sykkel, må vektlegges i planleggingen av byrom, restaurering av gater, nye bygg osv. Dette vil i så måte innebære en omstrukturering i forhold til det som ligger i foreliggende forslag fra Dronninga Landskap. Vi vil med dette oppnå et trafikksikkert, trivelig og tilgjengelig sentrumsområde. Forslaget fra Dronninga Landskap viser muligheter for kantparkering i alle gater, men rådmannen mener at det må kunne vurderes om enkelte gater eller partier burde være uten parkering av hensyn til andre viktige faktorer. For næringsvirksomhet er kantsteinsparkering et viktig element som bidrar til økt handelsvirksomhet. Samtidig er det viktig å finne en balanse mellom parkering og fremkommelighet for gående og sykkel, slik at man oppnår et trafikksikkert, trivelig og tilgjengelig sentrumsområde. Ofrer man f.eks. parkering langs en gate i sentrum, er det fortsatt god parkeringsdekning nær de fleste fasiliteter i Otta sentrum. Johan Nygårdsgate som skal være gåprioritert, bør således ikke prioritere kantparkering, men gi god plass til myke trafikanter. I forbindelse med utvidet bruk av sykkel i Otta er det vesentlig å ha fokus på: Tilknytningspunktene Skape flyt fra gang- og sykkelveger Koblingspunkter mot store boligområder 4

Positive ringvirkninger, for miljø, folks holdninger og helse Balansen mellom parkering for biler, rom for sykkel og andre myke trafikkanter Sykkeltraseer gjennom sentrum og eventuell utforming av dette er ikke endelig avklart, men rådmannen mener det vil være et viktig arbeid fremover å finne løsninger som er akseptable og som er fremtidsrettet nok også med tanke på sykkel. Tilrettelegging for sykkel vil være positivt for svært mange og gir ringvirkninger for folks holdninger til sykling som valg av reisemiddel og med tanke på folkehelse. Det er svært viktig at det også tenkes sykkeltilrettelegging i andre prosjekter, som planlegging av byrom, restaurering av gater, nye bygninger osv. Å prioritere sykkel (og gående) i Otta sentrum vil kunne bli en milepæl, dvs en meget synlig satsing som vil gjøre Otta til en mer attraktiv, fremtidsrettet og miljøvennlig by. På bakgrunn av dette er rådmannen av den oppfatningen at det er vesentlig å jobbe videre med mulighetene for å etablere gjennomgående sykkelfelt i Otta sentrum. Parkering I prosessen med å utarbeide utviklingsstrategien for regionsenteret Otta, er det pekt på at Otta sentrum domineres i stor grad av kjørende og parkerte biler, og at sentrum er lite attraktivt for opphold. Per dags dato vurderes antall parkeringsplasser i sentrum øst for toglinja som tilstrekkelig, noe som registeringene av parkeringsdekning gjennomført i 2013 bekrefter. Dette kan endre seg som en følge av økt byggeaktivitet og økning i trafikk. Parkering kan brukes som et virkemiddel for å oppnå en strategisk og ønsket byutvikling. For Otta sin del vil dette innebære bl.a. en opprydding og omstrukturering i eksisterende parkeringsregime. Det er viktig å ta stilling til hvilken strategi og utvikling man ønsker, og ved rett bruk vil parkering kunne bidra til å nå de målene som er fastsatt i strategidokumentet. Det er i rapporten skissert at tidsbegrensning og/eller avgifter kan brukes til å dempe etterspørselen og styre parkeringen til ønskede steder i sentrum. Strategien drøfter ulike forhold til parkering og antyder noen føringer for parkering i sentrum: Arealer for parkering reduseres for å bedre arealutnyttelse. Frigitt p-areal brukes til fortetting og attraktive byrom. Parkeringsarealene differensieres i forhold til korttids- og langtidsparkering, Kortidsparkering for kunder til sentrum prioriteres på sentrale plasser og som kantparkering. Kantsteinparkering på en side opparbeides i gater hvor parkering er aktuelt. Langtidsparkering / arbeidsplassparkering ligger noe unna sentrum. Boligparkering må vurderes i sentrumsområde Frikjøpsordningen opprettholdes, og beløp bestemmes av kommunestyre Et mål er å oppnå et roligere trafikkbilde. Dette kan oppnås ved å bygge opp under et hovedkjøremønster og ved bevisst plassering av parkeringsplasser. Konsentrasjon av p- plasser vil gi mulighet til å etablere byrom som kan skape mer liv i sentrum. Dette vil kunne åpne for en bedre arealutnyttelse og bedre trafikkavvikling grunnet mindre letetrafikk. Å legge til rette for kort og langtidsparkering vil gi en tydeligere prioritering mellom besøkende, arbeidstakere og beboere. Virkemidler som tids- og/eller avgiftsnivå vil bidra til at parkeringsbehovet fordeles gjennom døgnet og ulike områder. Videre vil forhold tilbud/etterspørsel reguleres. På denne måten kan man også oppnå ønsket parkeringsmønster. Tidsbegrensning er viktig for å sikre omløp og unngå langtidsparkering i sentrum. Avgiftsbelegging, timepris og parkeringslengde vil være et viktig virkemiddel og førende for videre utvikling. Det er viktig at kommunen tar en offensiv rolle og aktivt jobber med dette. Kommunen bør ha en intensjon om å drifte plassene i sentrum for å regulere parkering i byen, og inngå avtale med private grunneiere for å oppnå 5

dette. Et felles parkeringsregime for sentrum i forhold til lik takst og regulering av tid og avgift, er viktig både på offentlige og private arealer for å skape forutsigbarhet og lesbarhet for den som skal parkere. Det hjelper ikke med hverken tidsbegrensinger, avgifter eller skilting av dette, hvis det ikke følges opp i neste omgang. Oppfølgning vil kreve parkeringsoppsyn. Dette kan gjøres ved at Sel kommune gis myndighet til å kontrollere og håndheve parkeringsovertredelser. Rådmannen mener at forslag og anbefalinger i parkeringsstrategien er aktuelt å legge til grunn videre for å styre og regulere parkeringen på Otta. Parkeringsstrategien anbefaler videre å beholde ordningen med frikjøp, som kan være et viktig virkemiddel for å stimulere til fortetting i sentrum på tomter det vil være vanskelig å innfri minimumskravet til parkering. Dette er videreført i kommuneplanens arealdel som er under rullering. Grønnstruktur Dronninga Landskap s konsept bygger på trerekker i alle gater, noe som gir karakter og rom til stedet. I Storgata og til dels i Johan Nygårdsgate er konseptet alleer/rytmisk plassering av gatetrær. Det er imidlertid pekt på fra kommunegartner og landskapsarkitekter hos Statens vegvesen at det for veksten av trærne er å foretrekke å samle beplantningen i større sammenhengende rabatter enn plassering av enkeltstående trær. Ved plassering av trær er det dessuten vesentlig å ta hensyn til viktige byrom og bygninger ved gjennomføring av ny gateutforming, da dette ikke er vektlagt i foreliggende rapport. Det er viktig å poengtere at omfanget av skissert grønnstruktur vil nødvendiggjøre et økt ressursbehov i neste omgang. Skal vi satse og forskjønne Otta sentrum med beplantning for å fremstå som er trivelig og mer attraktiv by, så vil nødvendigvis dette medføre økte vedlikehold og driftkostnader samt et sterkere behov for arbeidsressurs. Det vil si at vedlikehold og drift også prioriteres i neste omgang. Her er det utarbeidet et grunnlag i forhold til kostnadsberegninger som kan kaste lys over dette, med tanke på detaljeringen og budsjettbehandlinger. Lys Belysning i gatene er i rapporten plasseres på en side av gaten. Storgata skiller seg ut fra de andre gatene med dobbelt armatur. For øvrige gater i kvadraturen foreslås enklere utgave av gatelysarmaturen. Styringsgruppa i regionsenterprosjektet mente prosjektgruppa burde vurdere dette prinsippet i lys av at Johan Nygårdsgate ikke er skissert med dobbelt armatur med bakgrunn i viktigheten av denne gata. Prosjektgruppa diskuterte prinsipper med dobbelt armatur i Storgata og om prinsippet også bør gjelde for Johan Nygårdsgate. Drøftingene gikk på at det var greit med dobbelt armatur bare i Storgata, da denne bl.a. gjenspeiler et historisk spor som igjen fortjener å skille seg ut og er en del av hoved kjøremønsteret gjennom sentrum. Johan Nygårdsgate som gå-prioritert gate, kan i så tilfelle få en mer spesifikk lyskvalitet med lys integrert i møbler og lys på fasader osv. Avsluttende kommentar Rapporten er ikke juridisk bindende og har ingen formell status i plansystemet. Det legges allikevel opp til at utredningene skal legges til grunn for videre arbeid og planutvikling. Gjennom bl.a. reguleringsplan kan konkrete løsninger gjøres bindende. Rapporten trekker opp retninger og gir et nødvendig grunnlag for det videre arbeidet og gjennomføring av tiltak. Det er hovedprinsippene som gis tilslutning. 6

Rådmannens forslag til innstilling: 1. Sel kommune slutter seg til skisserte prinsipper i fremlagte rapport, utarbeidet av Dronninga Landskap med tilknyttede konsulenter. 2. Utredningene skal være virkemiddel for å oppnå overordnede mål om et levende og attraktivt sentrum i samsvar med strategidokumentet. 3. Det jobbes videre med mulighetene for å etablere et gjennomgående sykkelfelt gjennom Otta sentrum, først og fremst parallelt med rv 15. 4. Sel kommune slutter seg til prinsipper og anbefalinger som framkommer i kapittelet parkeringsstrategi, med tanke på videre arbeid med parkering. Kommunen bør ha en intensjon om å drifte de parkeringsplassene i sentrum som har stor betydning for å regulere parkeringen og inngå avtale med private grunneiere for å oppnå dette. Behandling i Formannskapet - 16.02.2016: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet - 16.02.2016: 1. Sel kommunestyre slutter seg i hovedsak til skisserte prinsipper i fremlagte rapport, utarbeidet av Dronninga Landskap med tilknyttede konsulenter. 2. Det jobbes videre med mulighetene for å etablere et gjennomgående sykkelfelt gjennom Otta sentrum, først og fremst parallelt med rv 15 3. Utredningene skal være virkemiddel for å oppnå overordnede mål om et levende og attraktivt sentrum i samsvar med strategidokumentet. 4. Sel kommune slutter seg til prinsipper og anbefalinger som framkommer i kapittelet parkeringsstrategi, med tanke på videre arbeid med parkering. Kommunen bør ha en intensjon om å drifte de parkeringsplassene i sentrum som har stor betydning for å regulere parkeringen og inngå avtale med private grunneiere for å oppnå dette. Behandling i Kommunestyret - 14.03.2016: Sp v/pål Ellingsbø fremmet følgende forslag til nytt pkt 5: Det utarbeides en prioritert liste over tiltak og en tilhørende tidsplan for realisering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra formannskapet pkt 1-4: Enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret - 14.03.2016: 1. Sel kommunestyre slutter seg i hovedsak til skisserte prinsipper i fremlagte rapport, utarbeidet av Dronninga Landskap med tilknyttede konsulenter. 2. Det jobbes videre med mulighetene for å etablere et gjennomgående sykkelfelt gjennom Otta sentrum, først og fremst parallelt med rv 15 3. Utredningene skal være virkemiddel for å oppnå overordnede mål om et levende og attraktivt sentrum i samsvar med strategidokumentet. 4. Sel kommune slutter seg til prinsipper og anbefalinger som framkommer i kapittelet parkeringsstrategi, med tanke på videre arbeid med parkering. Kommunen bør ha en intensjon om å drifte de parkeringsplassene i sentrum som har stor betydning for å regulere parkeringen og inngå avtale med private grunneiere for å oppnå dette. 5. Det utarbeides en prioritert liste over tiltak og en tilhørende tidsplan for realisering. Rett utskrift 18.03.2016 Solveig Viktoria Olstad Sign. 7