BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET?

Transkript

1 BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET? PER ERIK FONKALSRUD OPPLAND FYLKESKOMMUNE PAUL BERGER STATENS VEGVESEN, REGION ØST 18. MARS 2015

2 UTFORDRINGER! Mange aktører! Ulike interesser Ulike mål Sektorbasert Ulike finansieringsformer

3

4 TRAFIKKEN ER ØKENDE (15 % OG 32 % PÅ 7 ÅR)

5

6 HELHETLIG UTVIKLING! Krever gode samarbeidsarenaer og felles forståelse

7 SUKSESSKRITERIE NR. 1 ORGANISER ET SAMARBEID SOM ER POLITISK STYRT MED FIRE LIKEVERDIGE PARTER Styringsgruppe består av en representant for hver av eierne: - Bjørn Iddberg, Gjøvik kommune, leder - Audun Tron/Kjetil Lundemoen, Oppland fylkeskommune - Arild Evensen, Statens Vegvesen - Svein Håvar Korshavn, Byen Vår Gjøvik Prosjektgruppe bestående representanter fra eierne, samt fylkesmannen - Statens vegvesen, overordnet prosjektledelse - Konsulentbistand, prosessledelse og supplerende kompetanse

8 SUKSESSKRITERIE NR. 2 SKAP EIERSKAP OG FORANKRING Politisk forankring under hele prosessen.

9 SUKSESSKRITERIE NR. 3. TYDELIG MÅL OG SLUTTPRODUKT FOR SAMARBEIDET. Økt samhandling og skape en enda mer attraktiv by. Strategidokument for utvikling av transportsystemet, sett i sammenheng med ønsket arealutvikling i et langsiktig perspektiv. Føringer og grunnlag for utarbeidelse av planer og gjennomføring av tiltak Langsiktig visjon - utarbeidelse av perspektivtegninger

10 UTARBEID EN LANGSIKTIG VISJON BRUK PERSPEKTIVTEGNINGER

11 SUKSESSKRITERIE NR. 4 GJENNOMFØRE DIALOG OG KUNNSKAPSSAMLINGER BRED INVOLVERING! God prosess for å avklare nærmere utfordringer, muligheter og mål

12 IKKE GLEM DE UNGE DET HANDLER OM FREMTIDEN!

13 SUKSESSKRITERIE NR. 5 SETT I GANG UTREDNINGER I FELLESSKAP SKAPER EIERSKAP OG GODE LØSNINGER!

14 SUKSESSKRITERIE NR. 6 UTARBEID EN SAMARBEIDSAVTALE SOM EN DEL AV STRATEGIEN

15 HVORFOR ER ARBEIDET MED BY- OG TETTSTEDSSTRATEGIER VIKTIG? Helhetlig utvikling og økt måloppnåelse! Skaper mindre konflikter og større forutsigbarhet for alle parter Gir innspill til prosjekter og prioriteringer for NTP og handlingsprogram Økt gjennomføringsevne

16

17 GJØVIK: NYE BOLIGER I SENTRUM

18 GJØVIK: NY NÆRINGSVIRKSOMHET I SENTRUM

19 GJØVIK: GRØNNSTRUKTUR, GANG- OG SYKKELVEGER

20 TRAFIKKUNDERSØKELSE

21 FORDELING AV REISEHENSIKT Plassering av arbeidsplasser og boliger betyr mest!

22 HVA SKJER I GJØVIK?

23 Oversikt prosjekter for Gjøvik by Handlingsprogram fylkesveg Handlingsprogram NTP xx mill. xx mill. Prosjekt/tiltak Veg Status Kollektivløsning Hunnsvegen Kaspergården fv.33 7 mill. 20 mill. (NTP: F = kollektivfelt) Kryssområde: rv.4 x Jernbanesvingen x CC Gjøvik rv.4 Gjøvik sentrum - Raufossvegen (NTP: O = tilrettelegging i byer og tettsteder.) Gjøvik nord Bråstad (NTP: O = tilrettelegging i byer og tettsteder.) Gjøvik skysstasjon og kollektivterminal (NTP: F= oppgradering av knutepunkter) Ny adkomst til sentrum (Hunton) ATP Gjøvik Sykkelby Gjøvik rv.4 10 mill. Handlingsprogram fylkesveg Handlingsprogram NTP 35 mill. Gjennomgående sykkelrute. rv.4 5 mill. 40 mill. Gjennomgående sykkelrute. rv.4 5 mill. 4 mill. Til anlegget som er i gang. rv.4 Vurdering av bypakke fv.33 1 mill. 11 mill. ++ Videreføres. 2013: P-strategi, trafikkundersøkelse 2014: Gåstrategi, kollektivtilbudet. Avtale med kommunen (6 mill. fordelt på 3 år) og fylkeskommunen (5 mill. fordelt på 4 år) fornyes. SVV deltar med midler i konkrete prosjekter. Fortau langs Prost Bloms gate fv.132? Aktuelt prosjekt for HP fv Avhengig av høy prioritering fra Gjøvik kommune. Rv.4 Gjøvik Mjøsbrua div. rv.4 10 mill. 15 mill. Forprosjekt pågår. NB: Konseptvalgutredning rv.4 Lygna Mjøsbrua er nylig kommet inn i NTP HP

24

25 HVORDAN SER LOKALTRAFIKKEN UT? Antall biler pr. døgn Kortere enn 3 km Ca Kortere enn 5 km Ca = Kortere enn 10 km Ca =

26 HVORDAN SER LOKALTRAFIKKEN UT? Et stort antall korte reiser i Gjøvik. Ca bilreiser kortere enn 5 km hver dag, hvorav ca gjør samme reise fire eller flere dager pr.uke. Omtrent dobbelt så mange bilreiser mellom Gjøvik og Hedmark som mellom Gjøvik og Lillehammerområdet. (Ca Lillehammer og ca over Mjøsbrua.) Svært mange bilreiser mellom Totenkommunene og Gjøvik. (Ca )

27 ENDRINGSVILJE HANDLER MYE OM POLITISK MOT!

28 Det er disse transportformene som vi særlig skal tilrettelegge for..

29 WORKSHOP OM KOLLEKTIVTILBUDET- JUNI 2014

30 KOORDINERTE TILTAK PÅ GJØVIK- ØKT MÅLOPPNÅELSE 14 % FLERE KOLLEKTIVREISENDE PÅ BYBUSSEN FRA SEPT SEPT. 2014! Ny kollektivgate og skysstasjon

31 GJØVIK-PROSESSEN HAR MEDFØRT STØRRE FORUTSIGBARHET! Statens vegvesen hadde 7 innsigelser til kommuneplanens arealdel i Ved revisjon av kommuneplanen i 2013 hadde Statens vegvesen ingen innsigelser

32 AREAL VIKTIGST! BYSTRATEGIARBEIDET I GJØVIK HAR GITT INVESTERINGS LYST! Gjøvik sentrum - mars 2011

33 Gjøvik sentrum mars 2015

34 SATS PÅ SOSIALE MØTEPLASSER UTE OG INNE! Fahlstrøms plass Gjøvik

35 Panparken - Gjøvik

36 Jernbaneparken juni 2013

37 PARKEN 2015

38 SKYSSTASJONEN 2015

39 Sykkelstativ med lokalhistorisk forankring SKYSSTASJONEN

40 OTTA-UTVIKLINGSSTRATEGI JUNI 2014

41 Satsingsområde 1: Otta i regionen - regionperspektivet OTTA-UTVIKLINGSSTRATEGI JUNI 2014

42 Satsingsområde 2: Byutvikling og bærekraft på Otta OTTA-UTVIKLINGSSTRATEGI JUNI 2014

43 Satsingsområde 3: Trafikk- og transportløsninger på Otta OTTA-UTVIKLINGSSTRATEGI JUNI 2014

44 OTTA-FORTETTINGSSTUDIE-JUNI 2014

45 OTTA: FORTETTINGSSTUDIEN

46 OTTA-GATEBRUKSPLAN-JUNI 2014

47 AREAL OG TRANSPORTSTRATEGI FOR FAGERNES OG LEIRA PROSJEKTPERIODE

48 Arealutvikling Liten arealbegrensning, spredt nyetablering, lav arealutnyttelse Fagernes: bo og administrasjon Leira: handel og kunnskap Transportsystem (Bil)transport mellom de ulike stedene

49 Arealutvikling Styrt og konsentrert arealutvikling med begrensninger for type virksomheter som kan etableres hvor. Høy arealutnyttelse. Fagernes: bo, handel og administrasjon med urban karakter. Transportsystem Økt gang og sykkelandel, mindre bilbasert

50 LILLEHAMMER ATP-PROSESS

51 KONKLUSJON Skap en god prosess for utvikling av den enkelte by og det enkelte tettsted Arbeidsmetodikken og suksesskriteriene er vi enige om! Regionale myndigheter bør styrke sin pådriverrolle