VEIEN STUDENTBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013-2014 DEL 2

VEIEN STUDENTBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013-2014 DEL 2

Noen ord fra styrer. Ja, så var vi i starten på et nytt barnehage år. Velkommen alle sammen. Vi er alle godt rustet etter en deilig sommerferie. Nå er vi klare til å ta fatt på et nytt år sammen med dere og barna. Vi gleder oss. Vi har i år to nye pedagogiske ledere på plass. Dette er vi veldig glade for, og gleder oss til et godt og spennende samarbeid. Jeg ser frem til et nytt spennende år, med et tett og godt samarbeid med dere også. Nytt av året er den nye arbeidstidsavtalen for pedagogisk personale i barnehagen. Det har vært et prøveprosjekt og bare for kommunale barnehager. Vi valgte å begynne arbeidet med det i fjor. Vi ble enige om at fra 1. august 2012 skulle pedagogisk lederne være på huset i 7 timer pr. dag, og har da en ½ time til administrative oppgaver uten barn. Inne i de 7 timene ligger det 15 min til arbeid uten barn på huset. Resten av arbeidstiden (6,75 t) skal være sammen med barna. Det vil si at det de ikke får gjort innenfor sin planleggingstid, ikke vil bli gjort. Hvis en pedagogisk leder har korte fravær vil det ikke bli gjennomført pedagogiske arbeid/oppgaver. De som er igjen på avdelingen har ansvar for gjennomføring av allerede planlagte aktiviteter. Det har ennå ikke kommet frem noen løsning på hvordan det vil bli, men mens vi avventer på hva beslutningen blir, fortsetter vi som forrige barnehage år. Årsplanen leses og godkjennes av samarbeidsutvalget. Veien Studentbarnehage. Jannicke Holtekjølen 2

Personalet ser slik ut i år. Styrer: Jannicke Holtekjølen 100 % Mobil: 99 54 77 94 BIA: Ped.leder: Nina Bjørnstad 100 % Assistent: Britt Agnarsdatter 100 % Marihøna: Ped.leder: Mari Jervell Ped.leder vikar: Lise Emblemsvåg 100 % Assistent: Katrine Lund-Vang 100 % Assistent: Linda Rasen 100 % Leder i SU 100 % (svangerskapspermisjon) SU: Bente K. Vestad ( mor til Solvår) 93 62 77 37 Vara: Ida Haslestad Løkken (mor Nora) Faste vikarer: Gry Håberget Marte E. Braarud Tlf til barnehagen: 62 41 44 01 / 90 93 23 58 Vaktsystem Personalet går i et felles vaktlistesystem med 5 forskjellige vakter, som rullerer gjennom en uke. Vikarer Vi prøver å bruke de faste vikarene våre så langt det går. Dette slik at det skal føles kjent og trygt for barna våre. Underveis er vi også nødt til å knytte til oss nye ansatte. Vi legger til rette for at disse skal få en best mulig oppstart og tilvenning til barna og jobben. Vikarene jobber vanligvis i tidsrommet 7.30 til 16.30. Førstehjelp Alle ansatte og faste vikarer deltar på førstehjelpskurs 1. gang pr år. Her kurses de ansatte i livreddende førstehjelp på spedbarn, barn og voksne. Vi prøver oss på dukker i ulike aldere, også spedbarn. Dette er obligatorisk for alle og er i regi av bedriftshelsetjenesten. Barnehagen mottar kursbevis som henges opp i garderoben. Taushetsplikt Personalet og alle vikarer har avlagt taushetsløfte i forhold til informasjon som man får kjennskap til gjennom arbeidet og som gjelder barna og deres hjem. Dette gjelder også medlemmene av samarbeidsutvalget. (Jf. Forvaltningsloven 13) Åpningstider Pr. i dag er barnehagen åpen fra kl 07.00 til 17.00 alle hverdager. Husk å gi beskjed når dere tar med barnet hjem. Barnehagen holder stengt i romjulen og i påskeuka. Barnehagen holder stengt i ukene 28-29-30-31. Barnehagen har utvidet åpningstid for studenter som er i 3

praksis. Ved for sent henting vil det bli krevd inn gebyr for å dekke den ansattes overtid. (se neste punkt) Beløpet legges til på neste regning. OBS! Det er veldig viktig for barnas sikkerhet at porten ene e holdes lukket!!! For seint henting. Hvis barnet av en eller grunn ikke blir hentet før etter barnehagens stengetid, vil det bli krevd et gebyr på kr 150 pr påbegynte ½ time(fra 1. gang). Dette skal dekke hele den ansattes lønn + overtiden den ansatte får. Det er viktig å ha respekt for de ansatte fritid. Dere skal være ute av barnehagen til kl 17.00. Husk å beregne tid til påkledning. Priser Hel plass koster pr mnd. kr 2330,- + kostpenger kr 225,- Kostpenger inkl. lunsj hver dag, varmmat 1 dag pr uke, frukt, grønnsaker og drikke(melk/vann) hver dag. Kjøp av ekstra dager kr 180,- Søskenmoderasjon 30 % fra barn nr 2-50 % fra barn nr 3. Dagsrytmen Ca. Ca Kl. 07.00 Barnehagen åpner Kl. 08.00 Frokost med medbrakt matpakke. Kl. 09.00 Frilek ute/inne Kl. 10.00 Lek, samling, musikk, spill, turer, div. aktiviteter. (kommer dere senere enn kl 10 MÅ dere gi beskjed) Kl. 11.30 Lunsj bhg lager mat. Varm mat på fredag. Kl. 12.00 Hviling, soving, lek ute/inne Kl. 14.30 Frukt (de som skal ha ekstra mat - Husk matpakke) Kl. 17.00 Barnehagen stenger. Møter i barnehagen Avdelingsmøter: Hver avdeling har møte 1 time hver annen uke. Avdelingene passer hverandres barn under møtene. Ped. Leder møter: 1 time ca. 1 gang i måneden. ( eller ved behov) Personalmøter: 1 gang i måneden (à 2-3 timer) Foreldremøter: 2 ganger i året. Høst og vår. Planleggingsdager: 5 dager pr. barnehage år. I år er dagene 1/11, 23/12, 2/1 eller 2/5, 30/5 og 4/7. VIKTIG!!! Den 20. juni reiser de ansatte på tur med hele SiH. Barnehagen vil derfor stenge tidligere denne dagen. Mer info nærmere. Tilvenning August måned er satt av til tilvenning. Under tilvenningsperioden må det gis mye tid til omsorg. De nye barna trenger en rolig barnehageoppstart. Noen av de gamle barna trenger også litt tilvenning etter en lang ferie. Vi ønsker at barna skal bli kjent med hverandre, trygge på personalet og bli kjent med barnehagen sosiale og fysiske miljø. Alle skal føle seg velkommen. 4

I denne perioden jobber vi samtidig med innkjøring av faste rutiner og regler. Vi tilbringer tid både ute og inne for å bli kjent med hele barnehagen og hva den har å by på. Overgang fra Marihøna til Bia Barna vil bli overflyttet fra Marihøna til Bia stort sett i det året de fyller 3 år. Dette kan skje gjennom hele året, men vi prøver å få det til ved årsskifte eller etter sommerferien. Vi vurderer om barna er klare for det, og snakker med dere foreldre. Hvordan vi gjør det vil variere fra år til år, basert på hele barnegruppa. Grunnen til at det skjer overganger midt i året, er at vi til enhver tid må fylle opp de plassene vi har ledige. Barnets klær og utstyr. Merking av barnas klær og utstyr er kjempeviktig, både med tanke på at det ikke skal bli borte, men også med tanke på at de ansatte og spesielt nye og vikarer skal kunne finne ut hvem som eier hva. Så MERK KLÆR, SKO OG annet UTSTYR. Barnehagen har ikke erstatningsansvar for utstyr som blir borte. Hva vi i Veien studentbarnehage ønsker av klær og utstyr til barna. Truser (mange hvis det foregår bleieavvenning ) Ullsokker tynne og tykke (tips sokker strikket i angora kanin eller alpakka ull er ekstra varme og gode) Ullundertøy (vi ønsker IKKE strømpebukser på barna) Fleece evt. tykkere ull sett Lange votter Gode luer som sitter godt rundt ansiktet (halslue eller hals/bøff og lue, ull er best ) Regntøy NB! Bukser som er lange nok i beina slik at de ikke sklir over støvlene, og strikk som er hel. Tynn dress, evt. bukse og jakke Vinterdress (vann og vindtett, god vidde i armer og bein) Støvler / cherrox / Doc Boots Vintersko (gode sko som tåler bløt snø og hvor det er plass til en ekstra sokk) Vi ønsker at det til en hver tid ligger minst to skift ( fra innerst til ytterst) i barnehagen. Det er viktig at barna alltid har klær etter forholdene ute. Vi har ikke mulighet til å bli igjen inne i barnehagen pga barn som ikke har klær etter vær. Det er viktig at alle rydder og holder orden på plassene sine. Pass på at det er tøy som passer til årstiden / passer i størrelse, som ligger på plassene. Barn som er tørre og varme - VIL være ute å leke. Sykdom og medisinering Det er viktig at foreldrene holder barna hjemme når de er smittebærere eller har dårlig allmenntilstand. Dette slik at vi begrenser smitten mest mulig, og at barna får ro og tid til å bli frisk. Syke barn har dårlig utbytte av å være i barnehagen. Barnehagen gir IKKE barna febernedsettende og smertestillende preparater. Ved annen medisinering skal det skrives avtale mellom barnehagen og foreldrene om hva slags medisin barnet skal ha og hvordan den skal gis. Dette av sikkerhetsgrunner. 5

PROSJEKT I år som i fjor har vi valgt På tur med Marihøna / Bia som paraplytema / årsprosjekt. Dette har vi valgt fordi vi ser at barna er glad i å være ute, og spesielt på tur. Vi skal lære om det vi kan se og oppleve når vi er ute på tur, enten ute i barnehagen, utenfor gjerdet, i skogen, på museet, i trafikken osv. Gjennom et barnehageår har vi også flere prosjekter/temaer. De vil ha forskjellige lengde. Noen varer en uke, noen en måned eller kanskje lenger. Disse vil være i tråd med paraplytemaet vårt, men også i forhold til barnas interesser. Vi ønsker å bruke mer tid på hvert prosjekt, fordi barna liker og trenger tid på å bli kjent med, ta det inn over seg og nyte det vi driver med. Alle fagområdene vil være en naturlig del av dette prosjektet. Månedsplaner vil inneholde mer detaljert informasjon. VÅRE SATSNINGSOMRÅDER Dette er områder som vi vektlegger ekstra i løpet av året fordi dette er så viktig for barnas utvikling. De voksne skal legge til rette og veilede barna gjennom hele dagen. FYSISK HELSE Vi har fysisk helse som satsningsområde. Dette fordi personalet er opptatt av dette og fordi vi mener det er en veldig viktig del av barna oppvekst. Begrunnelse: Kroppen vår er hele livet vårt, og fysisk helse er viktig fra første levedag. Fysisk helse omfavner alt. Kontakten mot andre mennesker starter med kroppslige signaler og etter hvert kroppskontakt og deretter språket, dette er starten på utvikling av sosial kompetanse. Godt og variert kosthold, veksling mellom aktivitet og hvile er med og utvikler en sunn kropp. Fysisk aktivitet er viktig for utvikling av motoriske ferdighet, kroppsbeherskelse og styrke. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er aktive og de uttrykker seg gjennom hele kroppen. Dermed synes vi det er et viktig satsingsområde å jobbe med. Vi har store muligheter for fysisk aktivitet og friluftsliv med flere gode turområder i nærmiljøet. Vi ønsker at: Barna våre får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Barna skal utvikle glede og fantasi ved å bruke naturen. Vi voksne skal legge til rette for at barna utvikler kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk. Vi skal gi barna kunnskap om menneskekroppen og viktigheten med god hygiene. Vi skal lære barna betydningen av gode vaner og sunt og næringsrikt kosthold. Barna skal få kjenne gleden ved å spise matpakke på tur. Lag spennende matpakker. (Unngå kjeks og søte saker, barna elsker frukt og grønt) Tips Middagsrester(kjøtt, fisk, salater) fra dagen før er flott å ha i matpakka. Vi skal gjøre barna kjent med nærmiljøet sitt og hva det har å by på. Vi skaper gode vaner som barna tar med seg videre i livet. Vi kan fremme barns fysiske helse ved å ta i bruk naturen til kroppslige utfordringer. Voksne skal være gode modeller. 6

SPRÅK Språk er også en veldig viktig del av barns liv og oppvekst. For å tilegne seg kunnskap, informasjon, kommunisere, bli kjent med andre mennesker osv. må man ha en form for språklig utrykk. Begrunnelse: Vi ser - og det er også oppe i media at en del barn sliter språklig. Dette føler vi at vi må være med å ta tak i. Vi ønsker derfor å legge ekstra vekt på språkutviklingen. Dette gjøres bl.a. ved at vi deler inn i mindre grupper, som jobber for å utvikle språket hos hvert enkelt barn. Her er den gode samtalen/dialogen viktig for læringen. De voksne er bevisste på å svare barna i hele og utfyllende setninger. Vi navnsetter alle ting istedenfor å si den og det. For eksempel sier vi: Vil du ha bilen? Istedenfor å si: Vil du ha den? Spill er også viktig. Sang, rim og regler er også noe vi bruker mye. Barn elsker sang, musikk og bevegelse. Vi bruker også en del tegnspråk i barnehagen. Dette synes barna er veldig gøy. De vil lære det og de bruker det også. Formidling av litteratur gjennom å lese bøker er også veldig viktig, og en del av hverdagen vår. Vi bruker Snakkepakken og språksprell (Bia)som et arbeidsverktøy. Her kommer et utdrag fra Kommunal leseplan for Elverum Kommune (versjon 1 juni 2012). Dette er det som gjelder for barnehagene i kommunen. Dette er en forpliktende helhetlig leseplan for Elverum barnehagen og Elverum skolen. 3. Språkstimulering i barnehagene i Elverum Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Personalet må være lydhøre for barns undring og kunnskapssøking. Barn skal ha stor frihet til valg av aktiviteter. Å finne den riktige balansen mellom barne- initierte og voksenledede aktiviteter er en utfordring. Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som del av en sammenvevd og kompleks helhet. (Rammeplan for barnehage, s 21) Sosial kompetanse og språklige kompetanse går hånd i hånd i barnehagen. Elverumbarnehagen setter også disse to kompetansene i fokus og gjennom leseplanen vises dette i målsettingene for aldersgruppene. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Elverumbarnehagen vil sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn vil få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal Elverumbarnehagen bidra til at barna: lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne 7

videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. For å arbeide i retning av disse målene må personalet i Elverumbarnehagen være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst. fremme tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike språk- og tekstformer i hverdagen. tilrettelegge for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviteter, lek og i mer tilrettelagte situasjoner. skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. vise forståelse for betydningen av barns morsmål. oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk. støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. la barn møte symboler som bokstaver og siffer i daglige sammenhenger, og støtte barns initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese, lekeskrive eller til å diktere tekst. skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles. LUS (LeseUtviklingsSkjema) er et kartleggingsverktøy som brukes til vurdering av leseferdigheter og leseutvikling. Verktøyet er utviklet i Sverige, basert på forsking og erfaringer fra klasserommet om hvordan barn lærer å lese. Et mål for alle skolestartere i Elverum er at de skal være på LUSnivå 3. Dette vil si at barna innehar disse kompetansene: 1. Kjenner igjen navnet sitt 2. Kjenner leseretningen 3. Skjønner at det som er skrevet, kan leses/ sies En kort men detaljert oversikt over LUS- stegene ligger i «Tiltaksbank» i kapittel 12. Lekens betydning for en god språkutvikling Leken er blitt beskrevet som en tilstand man kan velge å være i. Å være i en lek er en følelse av frihet- frihet til å være, prøve selv, mestre, kontrollere og håndtere, til å gripe og begripe. I barnehagen ser vi ulike for mer for lek: fysisk klatre- og tumlelek, lek med figurer, konstruksjonslek, rollelek og begynnende regellek- alle former er like viktige. Lek er barnas kultur. Leken gir inntrykk samtidig som barna kan uttrykke seg gjennom den. De som jobber med barna vet også at i denne tilstanden lærer man samarbeid og språk. Dette vil si at de voksne som arbeider med barna må se, vite om og forstå hvor viktig denne tilstanden er for barna. De voksne kan være deltakere i leken, holde et trenet øye med den, gi innspill og legge til rette for 8

den. Med utgangspunkt i barnas lek, kan de voksne legge til rette for de konkrete aktiviteter som rammeplan for barnehagen kap 3.1 (kommunikasjon, språk og tekst) beskriver. I tillegg har den fysiske aktiviteten stor betydning for en god språkutvikling. Mye og variert fysisk aktivitet er med på å styrke de språklige ferdighetene hos barn. Ved å være fysisk aktiv stimulerer vi hjernens språksenter og det har stor betydning i forhold til hvor utholdende vi er når vi kommuniserer, lytter og skal konsentrere oss. Under er det satt opp forslag på tiltak og aktiviteter som stimulerer språkopplæringen for aldersgruppene i Elverumbarnehagen: 9

3.1 Skriftspråkstimulering i barnehagen 1-2 år Aktiviteter Tilrettelegging Dokumentasjon Rim, regler og sanger Faste månedens sanger Månedsplan/ ukeplan med evaluering Faste månedens rim og regler Sanger og regler skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Alle barn skal leses for minst 2 ganger i uka God tilgang på bøker på avdelingen Månedlig musikkstund med rytmeinstrumenter, bruk av sangkort, sangleker Det skal tas hensyn til barnas interesse og utvikling Bøkene skal være synlig og godt tilgjengelig Boklister skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Evalueres regelmessig på avdelingsmøter 3.2 Skriftspråkstimulering i barnehagen 3-4 år Aktivitet Tilrettelegging Dokumentasjon Bli kjent med noen av de mest kjente folkeeventyrene Eventyr kan leses og fortelles når man er på tur og i samlingsstundene Tegne/ male fra eventyrene Formingprodukter Musikk, sang og rytme Bli kjent med bruk av IKT Trene opp språklig bevissthet Alle barn skal leses for minst to ganger i uka God tilgang på bøker Dramatisering og lek med eventyr som tema Ukentlig musikkstund med rytmeinstrumenter, bruk av sangkort, sangleker Faste månedens sanger Faste månedens rim og regler Være med å legge til tekst til egne bilder Bruk av enkle dataprogrammer Deler av språksprell/ snakkepakke, Jørgen Frosts språkleker Det skal tas hensyn til barnets interesse og utvikling Bøkene skal være synlig og godt tilgjengelig Ta bilder Sanger og regler skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Ta bilder og lage plakater Skriftlig evaluering på gruppenivå, se vedlegg 1 Boklister skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Evalueres regelmessig på avdelingsmøter 10

3.3 Skriftspråkstimulering i barnehagen 5-6 år Aktivitet Tilrettelegging Dokumentasjon IKT; Kjenne til bokstaver og bruk av tastatur Datamaskin med internettilgang på hver avdeling Skrive sitt eget navn Bruk av enkle pedagogiske spill Få kjennskap til at man kan innhente fagstoff fra internett Barna skal inspireres til å lage egne historier og til å gjenfortelle bøker, eventyr og opplevelser Bøker eller bilder brukes som utgangspunkt for historier IKT- ansvarlig i hver barnehage Påse at IKT blir brukt i ulike tema- arbeid Hjelp til å skrive ned sine tekster Skrive ut og vise fram produkter laget av barna. Produktene lagres i barnas egne digitale mapper lokalt på pcen eller på minnepenn. Egen bok Logolesing/ helordslesing Kjenne igjen enkeltord. For eksempel sitt eget navn og ord fra dagliglivet Trene opp språklig bevissthet Jobbe med noen av de mest kjente barnebokforfatterne/ rollefigurene i litteraturen Alle barn skal leses for minst to ganger i uka God tilgang på bøker Henge opp ord/ bildeplakater i barnehagen (kopp, skje, fat, vegg, vindu, dør, bord osv.) Språksprell/ snakkepakke, Jørgen Frosts språkleker Tema i barnehagen over tid Rollelek Gjenfortelling Høytlesing Det skal tas hensyn til barnets interesse og utvikling Bøkene skal være synlig og godt tilgjengelig Evalueres regelmessig på avdelingsmøter Skriftlig evaluering på gruppenivå, se vedlegg 1 Månedsplan/ ukeplan med evaluering Produksjon av tekst og utstilling Fremføring Forming og tegning Boklister skal gjøres tilgjengelig for foreldre på portalene eller på barnehagens hjemmeside Evalueres regelmessig på avdelingsmøter 11

LOKALE KULTURDAGER Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskapning og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. Barnehagen har sine egne kulturdager som markeres i barnehagen. Sammen med kommunens dager blir dette en flott samling med aktiviteter: Bursdager Høstfest Lysfest i oktober Nissefest i desember Julebord i desember Kirkebesøk til jul og påske Karneval i februar Fastelavn Vinteraktivitetsuke Mart`n i byen og i barnehagen i uke 10 Påskefrokost m/foreldre Ruskendag i mai 17. mai feiring Sommertur i juni Sommerfest Avslutning for 5 åringene på lekeverden i juni Forskjellige teater /forestillinger/utstillinger Barnehagen vil minne foreldrene på at når det er arrangementer hvor foreldrene deltar, anses barnet som hentet når foreldrene kommer. De ansatte har egne oppgaver de har ansvaret for, slik at det skal bli et flott arrangement for alle store og små. OVERGANG BARNEHAGE OG SKOLE Det er utarbeidet kommunale retningslinjer for overgangen mellom barnehage og skole. Disse leveres ut til foreldrene til skolestartere i begynnelsen av det året de skal begynne på skolen. Besøksdager på skolen er det foreldrene selv som følger opp, og skolen sender ut invitasjon til hjemmet. Barnehage har gjennom hele det siste året egen klubb for 5-åringene. Her trener de på å sitte i ro, konsentrere seg, samarbeide, vente på tur, skrive navnet sitt, telle, trafikkopplæring og mye annet moro. De årene hvor vi har få barn i denne gruppen, ønsker vi å samarbeide med andre barnehager. Vi har også samtaler med skole, helsesøster, PPT og lignende hvis det er behov for det før skolestart(overgangsmøte). 12

AVDELINGSVISE PLANER BØR INNEHOLDE: Satsningsområdene for perioden. Hvordan jobbe med barnehagens satsningsområder? Hvordan jobbe med avdelingens satsningsområder? - begrunnelse - plan (mål, tiltak) - dokumentasjon - vurdering Prosjekter Vi legger opp aktiviteter og temaer etter årstidene, siden disse danner et naturlig utgangspunkt for planlegging av barnehagens innhold. Årstidene kommer til å være en del av barnas tilværelse resten av livet. Å gi barna et godt forhold til disse, må ses som verdifull læring, som er knyttet til opplevelsen og kunnskap. Noe av det som skjer hvert år kan du se under punkt lokale kulturdager. Månedsplaner: Vi har valgt å informere foreldre om hva som skal skje i barnehagen ved å levere ut månedsplaner i starten av her måned. Her skal det blant annet stå litt om hva som skjedde i forrige måned, hva som skal skje denne måneden, samt viktige datoer for hendelser. Det vil også stå litt informasjon og/eller ønsker fra personalet. Som alle vet er det ikke bestandig at det vi bestemmer er hva vi får til. Dette gjelder også barnehagen. Men da tar vi det med et og gjør det en annen dag. Pedagogisk leder er ansvarlig for dette. Implementering ng av fagområdene: Fagområdene skal flettes inn som en naturlig del av barnehagehverdagen, og de skal vises i arbeidet vårt, planene våre og i våres dokumentasjon. ØNSKER ALLE ET FLOTT ÅR! 13