Sykkelbynettverket Kurs i planlegging av sammenhengende nett Kristiansand 3. - 4. mai 2011 Slik gjør de i andre land Erfaringer fra noen europeiske byer og et lite blikk på USA Trond Berget Syklistenes Landsforening
København
København
Cykel infrastruktur er god forretning En personkilometer på cykel giver en samfundmæssig gevinst på DKK 1.22 En kilometer i bil koster et samfundsmæssigt tab på DKK 0.69 Cowi A/S & City of Copenhagen, 2009 4
København
Groningen
Groningen
Groningen
Groningen
Gent
Gent
Malmö
Malmö
Malmö
Stockholm Linköping
Münster
Münster
Hvordan måle suksess? Sykkelbyenes suksess kan enklest måles av e? enkelt kriterium: Hvor stor andel utgjør sykkel- trafikken av det samlede antall reiser?
Andel reiser med sykkel av alle reiser KrisBansand 9% Trondheim 8% Stavanger 5% Oslo 5% Tromsø 4% Drammen 3% Bergen 3% Tønsberg, før: nå: 12% 8 % Groningen (NL) 37 % Veenendaal (NL) 37 % Münster (D) 27 % Amsterdam (NL) 27 % Odense (DK) 24 % København (DK) 23 % Troisdorf (D) 21 %
Hva får folk :l å velge sykkel? Forklaringsmodellen, Nederland Tidsforskjeller på sykkelreise og bilreise Parkeringsavgifter Utbygd infrastruktur og utbyggingsmønster Demografiske forhold (alder, etnisitet) Klima og topografi
Endringer i noen europeiske byer
Stockholm Mål: Sykkelandelen i Stockholm skal øke Trafikksikkerheten for syklister skal forbedres Hovedgrep: Skape et sammenhengende ne? for syklister
Sykkelbaner (tovegs)
Sykkelfelt
Sykkelparkering
HovedBltakene: Bygget mer enn 50 km sykkelveier/felt (IKKE G/S) 5 000 p- plasser for sykkel Bedre skilbng Anlagt sykkelpumper rundt om, et svært populært Bltak Brukt Bd og penger på infomateriell, kart og håndbøker.
Hovedprinsipper i Bltakene Planlegge og bygge ut sykkelne? parallelt med utbygging for biltrafikk Valg av hovedgater, ikke sidegater, for fremføring av sykkeltrafikken
Resultater - Økt sykkeltrafikk! 1998: 41 000 syklister/døgn Sentrum og Saltsjö-Mälarsnittet 2004: 66 000 syklister/døgn
Sykling i England Engelske byer har samme utgangspunkt som mange norske; lav(ere) sykkelandel, spesielt for daglige reiser trend med synkende andel (unntak: London) stort e?erslep på sykkelvegne? manglende tro på en sykkelsatsing Nysatsing i England, Cycling England: 6 Cycling DemonstraBon Towns (CDT) Konsentrert innsats fra 2005 på CDT
Cycling England Etablert i 2005 av Department for Transport. Et uavhengig ekspertorgan stø?et av flere departement og organisasjoner. Har som mål å fremme sykling i England. Skal finansiere prosjekter i samarbeid med lokale myndigheter og andre aktører. Tilskudd på 5 GBP/innbygger, krever 50 % lokale egenandel (5x av Bdl. Blskudd).
Cycling Englands filosofi Boost investments in cycling, and you ll get bums on bikes www.dl.gov.uk/cyclingengland/
Erfaringer fra England Det er ingen enkelmltak som ved et trylleslag gir økt sykkeltrafikk Sykkel er et likeverdig transportmiddel, som er en integrert del av transportsystemet Komple?e anlegg (strekninger og kryss) Prioritering av sykkelbltak, både ved gjennomføring og unorming Trafikkultur
Konklusjon fra satsingen i England 1 Satsingen har demonstrert at det er mulig raskt å øke sykkelandelen Resultatene viser en økning i sykkeltrafikken på 27 % i sni? e?er 3 år Første gang i England (utenfor London) at trenden med synkende sykkeltrafikk er snudd
Konklusjon fra satsingen i England 2 Flere voksne mennesker sykler i daglige reiser, dvs. man har få? nye grupper over Bl sykkelen Flere barn sykler Bl skolen, i flere byer en dobling En mer akbv befolkning, andelen inakbve gå? ned, spesielt blant voksne over 34 år Disse virkningene finner man kun i CDT- byene
London
Oulu, Finland Andelen reiser med sykkel er 20% 3 km i sni? for sykkelturer 34% kortere enn 1 km 74% kortere enn 3 km 27% av syklistene sykler hele året. 14% sykler aldri om vinteren. 12% sykler mest om sommeren, noen ganger om vinteren. 22% sykler ikke i det hele ta?. Tilgang Bl bli er vikbg for sykkelbruk.
Transportmiddelfordeling i Oulu
Hva hindrer vintersykling? Kulde Gla? føre Snø, slaps og dårlig vær Isete sykkelveger For mye bagasje Lange avstander For lat Sykkelen trenger reparasjon
Resultat av langsikbg samarbeid 1969: Transportsystemplan gange og sykling var inkludert 1972: Utviklingsplan for sykkel- og gangtrafikk Et omfa?ende separate veine? som dekket hele byen. Separat finansiering av sykkel- og fotgjengerprosjekter. Planen er konbnuerlig videreført. 1981: Utviklingsplan for sykkel- og gangtrafikk i sentrum av byen. 2007: Strategi for sykkel- og gangtrafikk. For hele regionen, dvs. Oulu og 12 andre kommuner samt vegmyndighetene. 2010: Utviklingsplan for sykkel- og gangtrafikk.
New York - Columbus Circle Før Etter
Broadway mellom Columbus Circle og Times Square Før Etter
Times Square Før Etter
Fasiten: Et sammenhengende, forutsigbart og selvforklarende vegsystem for sykkeltrafikk som er a?rakbvt for et flertall av befolkningen, og fordelakbg å bruke i forhold Bl andre transportmidler.
Odense
Hvis målet ligger i nord, hjelper det ikke å gå litt saktere mot sør.
Spørsmål?