Prinsippene i naturmangfoldloven. Grete Elverum, Fylkesmannen Oslo og Akershus 24. november 2014

Like dokumenter
Naturmangfoldloven 8-12

Naturmangfoldloven. Vurdering, vektlegging og synliggjøring av prinsipper i kap. II erfaringer og muligheter, Miljømila Tromsø 17.

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Naturmangfoldloven kapittel II

Ny veileder kap. II naturmangfoldloven. Alexandra Loen 2. november 2016

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Naturmangfoldloven kapittel II

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Naturmangfoldloven kap. II ny veileder. Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og. v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldlovens grunnmur

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Kulturminneplaner - muligheter

Krav om utgreiing etter forvaltningslova og naturmangfaldlova. 10. desember 2014 Anette Mokleiv

Vurderinger i forhold til. Naturmangfoldloven 8-12

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

1 Om Kommuneplanens arealdel

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Naturmangfoldloven 10 år Lovens betydning for forvaltning av sektorlovverket

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/

Plansystemet etter ny planlov

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

Regionale planer for villreinfjellene

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfoldloven kapittel II Bruk av de miljørettslige prinsippene

Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven

Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet

UU og Ny Plan- og bygningslov

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12

Forvaltning av verneområder. Brokelandsheia 6. april 2017, Line N. Klungreseth

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

Vedtak etter naturmangfoldloven og verneforskrifter. Grotli 10. juni 2013 Line Novstad og Marte Eliasson

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Soria Moria-erklæringen

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

Naturmangfoldloven Inspirasjonssamling i Stavanger 27. oktober 2016

Etter en samlet vurdering anser Planutvalget at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene.

Naturmangfoldloven Hvordan vektlegge denne i praktisk forvaltning?

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

1.gangs behandling, Forslag til reguleringsplan, Sandvika hytteområde, RP049. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 23/

PLANUTVALG Saknr Tittel:

1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

BRUK AV NML DISPENSASJON I SAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Pia Karine Hem 26. september 2011

1748 gnr 59 bnr 6 - søknad om klubbhus / redskapshus Lennavika hyttefelt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Naturmangfoldloven kap II. Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as P45. Plankonsulent: Planområde. Grønt. Vurdering av. Naturmangfold

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Naturmangfoldloven -et nyttig verktøy.

«Jusstimen» Forvaltningslov Naturmangfoldlov Oppfølging av ulovligheter etter forurensningsloven

Konsekvensutredninger

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Hol kommune Saksutskrift

Naturmangfoldloven og forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Nina M. Aas

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Transkript:

Prinsippene i naturmangfoldloven Grete Elverum, Fylkesmannen Oslo og Akershus 24. november 2014

Hva er nytt med naturmangfoldloven?

Dette er nytt: Du har gjort mye av dette tidligere også MEN nå er det satt i system OG det er krav til synliggjøring i vedtaket av hvordan du har vurdert og vektlagt naturmangfoldet

Naturmangfoldloven Omfatter all natur Bestemmelser som gjelder for alle offentlige myndigheter når saker berører naturmangfold Fullmaktslov Tverrgående lov, naturens forvaltningslov

Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, regulering av fremmede organismer osv Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål og miljørettsprinsipper

Å jobbe med naturmangfoldloven Kommunene har brukerkompetanse Det har tatt tid å finne ut hvor «lista skal ligge» Lag gode rutiner Foto: Johan Brun Snøsøte (LC)

Hvilke saker? Eksempler Alle beslutninger/vedtak som berører natur, f.eks - Planlegging og vedtak etter PBL - Forskrift om nydyrking - Forurensningsforskriften - Veier for landbruksformål - Motorferdselloven m/forskrift

Naturmangfold skal være et premiss i all myndighetsutøving NML kap. II skal sørge for at natur er en premiss i all myndighetsutøving og at natur ikke ses isolert men i sammenheng på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vi beholder oversikten og vi skal ideelt sett vite konsekvensene av alle inngrep i en større sammenheng. Hvis vi velger å ofre natur, skal vi begrunne hvorfor Det skal være åpenhet om dette og det skal være etterprøvbart

Krav til deg som saksbehandler vurdere og vektlegge bestemmelsene i 8-12 i alle saker som berører natur krav til at vurderingen og vektleggingen fremgår av beslutningen (begrunnelsesplikt) prinsippene skal vurderes og vektlegges sammen med andre momenter/hensyn i saken Det er ikke nok å si at prinsippene er vurdert. Du må vise i vedtaket hvordan de er vurdert og vektlagt i saken

Påvirkes naturmangfold? Det er du som saksbehandler som må vurdere om saken du har til behandling berører naturmangfold enten på en positiv eller negativ måte. Hvis ja, så skal prinsippene vurderes og vektlegges. Omfanget av vurderingene må tilpasses saken.

NML 7 setter rammene Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.

8 12 - Kunnskapsgrunnlaget - Føre-var-prinsippet - Økosystemtilnærming og samlet belastning - Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver - Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlag og saksforberedelse Kunnskap om naturmangfold skal inn helt i starten av enhver sak som berører naturtyper og arter Kunnskapen skal være en del av prosessen, også før man foretar den konkrete avveiningen Kunnskap om naturmangfold skal inn i avveiningen av om tiltaket eller bruken skal tillates eller ikke. Revebjelle Rennesøy Rogaland Foto: Morten Rkker

8 - Kunnskapsgrunnlaget Kunnskap både om status og konsekvenser av tiltak 8 er i utgangspunktet oppfylt når man har fremskaffet eksisterende og tilgjengelig kunnskap om naturmangfoldet og synliggjør bruken av den i begrunnelsen for vedtaket

8 - Kunnskapsgrunnlaget I kurante saker vil det være tilstrekkelig å sjekke ut Naturbase, Artskart og annen lett tilgjengelig kunnskap Jo mer naturmangfold som berøres og jo mer truet eller verdifull den er, jo større grunn er det til å sjekke ut flere kilder Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Lite naturmangfold Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på slikt naturmangfold. Kravet i 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i selve planområdet i liten grad berøres av planforslagene og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på truet, nær truet eller verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9 12.

8 - Kunnskapsgrunnlaget Det er ikke noe absolutt krav om vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for alle beslutninger.

Sjekkliste kunnskapsgrunnlaget 1. Hva vet vi om naturmangfoldet i et område som berøres av et tiltak/plan? Dagens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse Hvor er kunnskapen hentet fra? Få fram om det mangler kunnskap og hva som mangler 2. Hva vet vi om effekten av tiltaket/planen på naturmangfoldet? Hvor er kunnskapen er hentet fra? Gi uttrykk for hvor sikker/usikker effekten er

10 Samlet belastning Konsekvensene av det/de aktuelle tiltak skal ses sammen med den belastning naturmangfoldet/økosystemet har vært og vil/kan bli utsatt for. Hvordan vil den samlede belastningen påvirke muligheten til å nå forvaltningsmålene i 4 og 5? Foto: Mari Lise Sjong

10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Fra første inngrep til siste inngrep

Nordlandsglattkrans i Vefsna Område avsatt til næring i kommunedelplan (kdp) Reguleringsplan i samsvar med kdp FM og NVE fremmer innsigelse pga nordlandsglattkrans DN og MD støtter innsigelsen hvorfor?

Samlet belastning avgjørende Ny kunnskap og endret status i norsk rødliste siden kdp-prosess 10 : kun åtte lokaliteter i Norge nedbygging av lokaliteten ikke forenelig med 5 om forvaltningsmål for arter

Strandeng i Vikøyevjo Avsatt til byggeområde friområde med underformål park/idrett i arealdelen FM fremmer innsigelse til reguleringsplan pga viktig naturområde med naturtypen strandeng DN og MD tilrår/tar ikke innsigelsen til følge Hvorfor? Planområdet med strandeng

Samlet belastning avgjørende God kunnskap om lokaliteten B-lokalitet Strandeng blir i denne perioden rødlistet med status nær truet 10 nedbygging av denne B-lokaliteten svekker ikke forvaltningsmålet for naturtypen strandeng Tilla også kommuneplanene vekt, samt godt formål

Sjekkliste samlet belastning Hvilke tidligere/eksisterende tiltak eller bruk utgjør en påvirkning på naturmangfoldet? Hvilke framtidige tiltak og bruk som man har oversikt over kan utgjøre en påvirkning på naturmangfoldet? Hva vil den samlede belastningen(effekten) av planen være, det vil si eksisterende tiltak og bruk, det omsøkte tiltaket og framtidige tiltak og bruk? Vurderingen av påvirkningen på naturmangfold på landsbasis, jf. forvaltningsmålene for naturtyper og arter i 4 og 5 Har tiltaket stor, middels eller liten effekt på naturmangfoldet?

NML 9 Føre-var-prinsippet Når det ikke er tilstrekkelig kunnskap, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet Stor vekt der kunnskapsgrunnlaget er dårlig og mindre vekt der kunnskapsgrunnlaget er godt Mangel på kunnskap skal ikke brukes for å utsette/unnlate å treffe vedtak når det er risiko for alvorlig eller irreversibel skade. Fjæresjørose Rennesøy Rogaland Fotograf: Morten Ekker

9 - Føre-var-prinsippet Vet vi nok om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og om hvilke virkninger tiltaket kan ha på slikt naturmangfold? Ja? Da har 9 mindre betydning, selv om konsekvensene for naturmangfoldet er alvorlige. Nei? Da må du treffe et vedtak som tar sikte på å hindre mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. NML 9 tillegges ulik vekt ut fra tiltakets karakter Foto: Toril Grønningsæter

Om risiko for mulig vesentlig skade Ikke enhver tenkelig skade skal unngås Kun mulig vesentlig skade på naturmangfoldet, dvs. alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet Sannsynlighetsvurdering ut fra vitenskapelig kunnskap eller erfaringsbasert kunnskap Reell sannsynlighet for skade, ikke hypotetisk Foto: Kim Abel, Naturarkivet

I en føre-var-situasjon unngå mulig vesentlig skade ved å: Avslå søknaden Delvis innvilge søknaden Tillate tiltaket på vilkår eller med bestemmelser som reduserer fare for skade Kommunisere med søker at man ut fra mangel på tilstrekkelig kunnskap vil avslå søknaden dersom søker ikke velger å innhente mer eller ny kunnskap

Sjekkliste 9 Føre-var-prinsippet Foreligger det tilstrekkelig kunnskap om økosystemer, naturtyper og arter og hvilke virkninger planen kan ha for disse? Er det sannsynlig at tiltaket eller planen vil medføre irreversibel skade? Kan en unngå skade dersom det settes vilkår om avbøtende tiltak? Kan søknaden delvis innvilges uten at en unngår irreversibel skade?

Avslag på søknad/ innhenting av ny kunnskap Hovedregelen er at vektleggingen og vurderingen gjøres på grunnlag av tilgjengelig og eksisterende kunnskap Sektorregelverket er med på å sette rammene for vurderingen etter prinsippene Rimelighetsbetraktning art, omfang, risiko for skade Forvaltningsloven 17 - utredningsplikten Konkret vurdering

Sjekkliste føre-var-prinsippet Er kunnskapsgrunnlaget om status for naturmangfoldet tilstrekkelig? Er kunnskapen om effekten av tiltaket tilstrekkelig? Er det sannsynlig at tiltaket vil medføre vesentlig dvs. alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfold? Ofte kan det være hensiktsmessig å kartlegge og vurdere 10 før det konkluderes på 9 Der 8 er oppfylt og det foreligger tilstrekkelig kunnskap - 9 tillegges mindre vekt 8 oppfylt, men ikke tilstrekkelig kunnskap om konsekvens eller status - 9 tillegges større vekt

11 - Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Den som volder skade, skal bære kostnadene ved å hindre eller begrense skade Ingen selvstendig påleggshjemmel. Må brukes sammen med andre hjemler. Betydning for: adgangen til å sette vilkår i tillatelse og bidrar til at vilkår blir saklige Rimelighetsvurdering

11 - Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaver må betale for: å framskaffe mer kunnskap å overvåke naturtilstanden en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform retting eller avbøtende tiltak som reduserer eller minimerer skadene på naturmangfoldet. For eksempler så gir PBL hjemmel til å sette vilkår i bestemmelser til arealdelen og reguleringsplan som sier at kostnadene med konsekvensutredning bæres av forslagstilleren.

Sjekkliste miljøforringer betaler Er det behov for å utrede eller innhente kunnskap? Er det behov for å overvåke naturtilstanden? Eller er det behov for å stille vilkår om avbøtende tiltak i vedtaket? Må tiltakshaver velge en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform?

12 - Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det velges miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, samt den lokaliseringen som er til det beste for samfunnet. PBL har som et generelt utredningskrav at planprogrammet for regionale planer, kommuneplan og reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger, skal redegjøre for hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Mulighet til å gi bestemmelser til arealformål om lokalisering av bebyggelse og anlegg.

Sjekkliste miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Medfører tiltaket skade på naturmangfoldet? Kan skaden avbøtes ved: alternative teknikker alternativ driftsmetode alternativ lokalisering Hvilke alternative lokaliseringer for tiltaket er vurdert, og hva er konsekvensene for naturmangfoldet for disse alternativene? Er det andre måter å gjennomføre tiltaket på? Andre driftsmetoder? Annen teknikk? Annen utforming? Samlet vurdering beste samfunnsmessige resultater

Fokus på tidlig fase Tenk naturmangfold i plan- og utredningsprogramfasen. Hva har vi av kunnskap, hvordan er kvaliteten, hva er behovet, hva mangler og hvem skal framskaffe det? Glipper første fase, blir det tungt å komme med krav senere.

De mange gode formål : Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv

Avveining av hensynet til natur mot andre hensyn Naturmangfoldloven stiller ikke krav om et bestemt resultat Naturmangfold er også et hensyn Ved tilretteleggingen av beslutningsgrunnlaget når det skal fattes vedtak i en sak som berører naturmangfoldet I avveiningen Skal fremgå av vedtaket

Manglende bruk av prinsippene Klage, forvaltningsloven 28 Omgjøring uten klage, forvaltningsloven 35 Sivilombudsmannen, domstolene, Riksrevisjonen Vedtak kan bli ugyldige dersom det er sannsynlig at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold. Mangler i begrunnelsen, fører ofte til ugyldighet

Sektorregelverk

Lovene virker sammen når en beslutning skal taes

Landbruksmyndighetenes sektoransvar Landbruksmyndighetene har myndighet (miljø er et relevant hensyn) og plikt (miljø er et pliktig hensyn) til å ivareta miljøet Eksempelvis ved utforming av regelverk Næringsutøverne har et forvalteransvar Vise aktsomhet, miljøforsvarlig drift Landbruksvirksomhet reguleres i hovedsak gjennom spesiell landbrukslovgivning

6 Aktsomhetsplikten

Forskrift om nydyrking 5 5.(forhold av betydning for avgjørelsen)ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur- og kulturlandskapsverdiene, jf. 3 fjerde ledd. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på arealet er sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne miljøverdiene er. Ved avgjørelsen skal det for øvrig legges vekt på om det ut fra jordloven 1 er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget for driftsenheten, og om nydyrkingstiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger.

Forskrift om nydyrking 5 1.(formål)Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger.

Landbruksveiforskriften 3-3 3-3.Vedtakets innhold m.v.saker som behandles etter denne forskrift skal undergis landbruksfaglige og miljøfaglige vurderinger, jf. 1-1. Vedtaket må bygge på at de landbruksressurser veien har betydning for skal kunne utnyttes på en rasjonell og regningssvarende måte. Ved vurdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvenser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv. Er hensyn nevnt i første og annet ledd ovenfor ikke tilstrekkelig ivaretatt i søknaden, kan kommunen kreve at det utarbeides alternative løsninger

Avveining

Veiledning

Veiledning: Veileder fra MD Naturmangfoldloven kap. II www.dirnat.no/naturmangfoldloven Ot. prp. nr. 52 kapittel 21 merknader til hver enkelt bestemmelse Naturmangfoldloven kommentarutgave Backer 5

E-læringskurs i kap. II

Miljøkommune.no

Miljøkommune.no presenterer 1. Oversikt over kommunenes myndighet, plikt og virkemidler 2. Veiledere 3. Sjekklister 4. Brev, maler og skjema 5. Verktøy 6. Gode eksempler og argumenter 7. Nyheter

Oppbygging av innhold Brukes til å ensrette praksis 130 veiledere 60 brevmaler og sjekklister Nyheter leveres til redaksjonen den 1. hver måned Temainnganger

Fra oss Leverandører: 1. Miljødirektoratet (eier og hovedredaktør) 2. Riksantikvaren (etatsredaktør) 3. Statens strålevern (etatsredaktør) Klima Miljøkommune.no Nytt i 2015: Andre statlige etater med ansvar som overlapper med våre Fylkesmannen FM Landbruk Helse

og skal oppnå Samle alle ressurser på ett sted Øke kompetanse og bevissthet om miljøansvar Miljøfaglig og juridisk veiledning Mer effektiv oppgaveløsning Lik behandling av like saker At brukeren kan løse oppgaver, også om han ikke har spesifikk kompetanse innen temaet Se film via denne lenken

Mål om etterlatt inntrykk Oppdatert Oversiktlig Nyttig Serviceinnstilt Oppgaverettet Proaktivt Effektivt Alt på ett sted God veiledning

Gjennomgang av praktisering av NML - Multiconsult KLD engasjerte Multiconsult til å innhente erfaringer om praktiseringen av fire regelverk i NML.

Gjennomgang av praktisering av NML - Multiconsult Gode verktøy for å ta vare på naturmangfold En større bevisstgjøring rundt naturmangfold og synliggjøring av naturverdier Mer effektivt og forutsigbart å utføre vurderingene Loven er fortsatt relativt ung, må gå seg til Etterlyser rutiner og retningslinjer for å tydeliggjøring av nivå og omfang av vurderinger

Oppfordring: Bruk prinsippene som hjelpemiddel for å fatte et godt vedtak La NML-vurderingene gå frem av vurderingene som støtte for hjemlene i sektorloven Vis i vedtaket hvilken kunnskap en har bygget på, hva det knytter seg kunnskapsmangel/ usikkerhet til og hvordan en har veiet de ulike momentene mot hverandre

Naturmangfold er det så farlig om noe går tapt? Livets historie er 3,5 milliarder år Arter er resultatet av evolusjonsprosesser som går over flere millioner år Til alle tider har arter oppstått og dødd ut det er en naturlig prosess Fem større utryddelser, den siste da dinosaurene døde ut Vi er inne i den 6. store utryddingsperioden i klodens historie Menneskelig påvirkning har økt takten på naturlig utdøing av arter med mellom 1000 og 10 000 ganger Foto: (CR) Trond Simensen, Svartkurle

www.miljødirektoratet.no

Takk for meg!