Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og. v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth

Transkript

1 Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper erfaringer og eksempler på avgjørelser fra MD v/ avdelingsdirektør Torbjørn Lange og seniorrådgiver Helga Hjorth

2 2 Vi er på vei

3 Saker på departementsnivå Program for utredning av vindkraft til havs (OED) Sima-Samnanger: Kraftlinje. Energiloven og naturmangfoldloven (OED) Delvedtak Ørskog-Sogndal: Kraftlinje. Energiloven og naturmangfoldloven (OED) Hubro: Naturmangfoldloven (MD) Innsigelsessaker: Plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven (MD) Tryvann vinterpark: Markaloven, plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven (MD) Dispensasjonssaker etter naturmangfoldloven 48 (MD) 3

4 Brev 6. oktober 2011 fra MD til fylkesmannsembetene Om forholdet mellom plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven Med sjekklister og veivisere til informasjon 4 Foto: Erik Johan Blomdal

5 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 5

6 Utkvittering av 7 Forvaltningsloven 25 første ledd NML en del av hjemmelsgrunnlaget når saken berører naturmangfold Tydeliggjør at naturmangfoldloven kap II samspiller med sektorregelverket. Varsler den påfølgende vurderingen av prinsippene i nml kap II i saken Av pedagogiske hensyn kan det være hensiktsmessig å nevne 7 Mulig klagegrunnlag 6

7 7 Innsigelse, strandsonen 7 Etter plan- og bygningsloven 1-8 er det i utgangspunktet et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet gjelder ikke der det er fastsatt en annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. I 100-metersbeltet skal det ved en eventuell utarbeidelse av kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket. Spørsmål om bygging i 100-metersbeltet langs sjøen skal dessuten vurderes etter de prinsipper og hensyn som framgår av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, vedtatt ved kgl. res. 25. mars 2011.

8 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 8

9 8 Kunnskapsbasert forvaltning Oppfølging av Grunnloven 110 b annet ledd Supplerer alminnelige forvaltningsrettslige krav til utredning og begrunnelse for vedtak Bedre og mer presis forvaltning av natur Lovforarbeidene understreker betydningen av kunnskapsoppbygging Tilgjengelig og eksisterende kunnskap Vitenskapelig kunnskap og mer alminnelig kunnskap Kravet til kunnskap skal stå i rimelig forhold til det aktuelle tiltaket (omfang, skaderisiko) Hvem fremskaffer kunnskap det offentlige og/eller søker 9

10 Sjekkliste - 8 kunnskapsgrunnlaget Hvilke økosystemer, naturtyper og arter berøres av planen? Hvilke effekter vil planen ha? Hvordan er situasjonen og utviklingen for aktuelle økosystemer, naturtyper og arter på landsbasis og på stedet? Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Norsk rødliste for arter 2010? truete og nær truete naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011? utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag? utvalgte kulturlandskap eller inngrepsfrie naturområder (INON)? tilstanden i vannforekomster, miljøregistreringer i skog, områder eller naturtyper som er spesielt verdifulle for naturmangfold? Foreligger det rapporter/utredninger om det aktuelle planområdet, eller erfaringsbasert kunnskap fra lokale myndigheter, foreninger organisasjoner ell? I så fall skal den brukes. Er det noe kunnskapsgrunnlaget i saken ikke gir svar på? 10

11 8 Leirskallen Selv om planforslaget arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det likevel foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart, jf. at tiltaket berører natur. Det framkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i planområdet. Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres i eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre 11 miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9 12.

12 8 Frøya Fylkesmannen opplyser at det er kystlynghei i området. Kystlynghei er i Norsk rødliste for naturtyper 2011 kategorisert som truet. Naturbasen og Artskart viser at det ikke er registrert andre spesielt verdifulle naturtyper eller truede arter i det aktuelle området. Kravet til kunnskapsgrunnlaget er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. 12

13 Konsekvensutredning etter pbl 4-2 Pbl 4-2 annet ledd: For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. 13

14 Krav til KU Konsekvensutredningsforskriften 9 Fra 9 første ledd: Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. 14

15 Vedlegg III til konsekvensutredningsforskriften Fra første ledd, bokstav b) skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: - - naturens mangfold (dyre- og planteliv), - - landskap, - 15

16 Utkvittering av 8 Følgende skal fremgå av vedtaket: 1.Hvor er det hentet kunnskap? 2.Hva sier den om naturtyper, arter og økosystemer? 3.Hva er effekten av påvirkningen fra det aktuelle tiltaket/planen 16

17 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. 17

18 Sjekkliste - 9 føre var Vet vi tilstrekkelig om økosystemer, naturtyper og arter -og om hvilke virkninger planen kan ha for disse? Hvis vi ikke vet; er det grunn til å anta at det fins verdifullt naturmangfold? Hvor graden av usikkerhet er stor veier prinsippet tyngre enn hvor usikkerheten er mindre Mulige reaksjonsformer ved usikkerhet kan være: Kommunisere med søker, veilede Avslag på søknad Fastsetting av vilkår som reduserer fare for skade Delvis tillatelse Vent, saken må utredes nærmere Med mer? 18

19 9 Slagentangen På bakgrunn av kartleggingene som er foretatt synes det ikke å være usikkerhet som medfører risiko for vesentlig skade på naturmangfoldet i Essoskogen som følge av realisering av forbrenningsanlegget. Naturmangfoldloven 9 får dermed liten betydning i denne saken. 19

20 9 Frøya 20 Kravet til kunnskapsgrunnlaget er dermed oppfylt, jf. naturmangfoldloven 8. Området er imidlertid dårlig kartlagt, og det er departementets vurdering at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det betyr at føre-var-prinsippet i 9 i naturmangfoldloven kommer inn. Målet med føre-var-prinsippet er å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Bortsett fra kystlynghei er det ikke grunn til å anta at det vil være noen annen truet naturtype eller truede arter i det aktuelle området. Føre-var-prinsippet tillegges derfor mindre vekt i denne saken.

21 Kunnskapskravet og føre-var 8 (kunnskapsgrunnlaget) er i utgangspunktet oppfylt når man har fremskaffet eksisterende og tilgjengelig kunnskap om naturmangfoldet og viser det i begrunnelsen for vedtaket. 9 (føre-var-prinsippet) sier at der foreliggende kunnskapsgrunnlag ikke gir tilstrekkelig kunnskap om tiltakets virkninger på naturmangfoldet så kan prinsippet brukes som argument for å si nei, stille vilkår el.l. 21

22 10 Samlet belastning 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 22

23 Sjekkliste 10 samlet belastning Hvilke eksisterende tiltak eller bruk utgjør en påvirkning på økosystemer, naturtyper og arter? Hvilke framtidige tiltak og bruk i økosystemet som man har oversikt over kan utgjøre en påvirkning på naturtyper og arter? Hva vil den samlede belastningen (effekten) av planen være, det vil si eksisterende tiltak og bruk, planforslaget og framtidige tiltak og bruk? Mangler vi kunnskap om virkningen(effekten) av planens samlede belastning for økosystemer, naturtyper og arter? 23

24 10 Frøya Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkning på et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli utsatt for. Konsekvensene av en eventuell utbygging må ses i sammenheng med andre belastninger kystlyngheien er eller vil bli utsatt for. Det er utarbeidet utkast til handlingsplan for ivaretakelse av kystlynghei, hvor det framgår at denne naturtypen først og fremst er negativt påvirket av tilgroing og skogplanting, luftforurensning og opphørt bruk. Det framgår videre at Frøya har gode lyngheiområder, men at de ikke er blant dem som i utkast til handlingsplan anses som de mest verdifulle. Dersom det aktuelle tiltaket gjennomføres, vil et mindre areal med kystlynghei på Frøya bli borte. Sett i sammenheng med den samlede utbredelse av naturtypen og øvrige belastning naturtypen kystlynghei er utsatt for, antas det aktuelle tiltaket ikke å medføre noen særlig ekstra belastning av betydning for naturtypen som sådan, jf. naturmangfoldloven

25 Avveiing av hensynet til naturmangfold mot andre hensyn Naturmangfoldloven stiller ikke krav om et bestemt resultat Hensynet til naturmangfoldet skal være med i vurderingen og avveiingen Skal dokumenteres i vedtaket. Vær åpen, ærlig, direkte. Vit og vis at du kan stå for dine vurderinger! 25

26 Avveiing av hensyn - Kvam Plan- og bygningslova skal legge til rette for eit vidt spekter av samfunnsinteresser, og berekraftig utvikling skal tilleggast avgjerande vekt. I denne saka må tilrettelegging for allmenta med formål park/idrett vegast opp mot naturverdiane i planområdet. Sjølv om planen legg opp til utbygging i ein nær trua naturtype, meiner departementet det er fleire omsyn som talar for at realisering av planen vil vere eit godt alternativ i høve til dagens status for området. Området blir gjort tilgjengeleg og vil framstå som eit attraktivt sjønært friområde. Dessutan er området sett av til park/idrett i gjeldande kommuneplan. 26

27 Landbruksveier og naturmangfoldloven kap. II Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskrift er å sikre at planlegging og bygging av veier for landbruksformål skjer på en måte som gir landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og andre interesser som blir berørt av veiframføringen. Naturmangfoldloven kap. II Kommer inn der naturmangfold berøres og den enkelte lov eller forskrift åpner for skjønn Forskriften om veier til landbruksformål åpner for skjønn og presiserer at det kan legges vekt på blant annet naturmiljø og landskap. 27

28 Hvilke tiltakstyper naturmangfoldloven kap. II kommer til anvendelse på Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål 1-2. Virkeområde Denne forskrift omfatter nybygging og ombygging av veier for landbruksformål, jf Forskriften gjelder også massetak langs veitraseen som er nødvendige i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veianlegg. Naturmangfoldloven kap. II Naturmangfoldloven kommer inn i alle tre sakstypene etter forskriften om veier til landbruksformål 28

29 Krav om tillatelse Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål 2-1. Søknadsplikt Bygging av nye landbruksveier og ombygging av eksisterende veier kan ikke iverksettes uten tillatelse fra kommunen. Ved bygging av landbruksveier med en lengde på over 5 (15) kilometer skal det foreligge en godkjent konsekvensutredning før vedtak fattes, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 bokstav e, jf. vedlegg II nr. 38. Avkjørsler fra offentlig vei og velteplasser som anlegges inn til offentlig vei, skal på forhånd være godkjent av veimyndighetene. Naturmangfoldloven kap. II Naturmangfoldloven kommer inn da slike tiltak krever tillatelse. 29 Ved KU-pliktige veitiltak bør naturmangfoldloven 8-12 danne utgangspunktet for hva som skal utredes av foreliggende kunnskap og innhenting av ny kunnskap status, utvikling og effekter av tiltaket

30 Naturmangfold status og utvikling 8 30 M-0021 B/N: Miljøverdier som betinger uttalelser fra fylkesmannen Verna vassdrag Villmarkspregede naturområder(>5km fra tyngre teknisk inngrep) Inngrepsfrie områder 3-5 km, 1-3 km og Arealer med annen spesiell miljøstatus Øvrige miljøverdier i området Sårbart dyre- og planteliv Kjente kulturminner Viktige områder for friluftsliv Kulturlandskap, landskapsbilde, reindriftsinteresser, verneskog Sjekkliste NML: Hvilke økosystemer, naturtyper eller arter berøres av planen og hva er effekten av planen på naturmangfoldet? Hvordan er tilstanden for de aktuelle økosystemer, og utviklingen i antall lokaliteter av naturtypene og bestandene på landsbasis og på stedet? Foreligger det faglige rapporter og utredninger om naturmangfold i det aktuelle planområdet? Foreligger det erfaringsbasert kunnskap om det aktuelle planområdet? Vil planen påvirke truete og nær truete arter eller naturtyper på Norsk rødliste for arter 2010/naturtyper 2011? Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap? Vil planen påvirke miljøregistreringer i skog? Vil planen påvirke inngrepsfrie naturområder (INON)?

31 Effekten av tiltaket, føre-var og samlet belastning Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål 3-3. Vedtakets innhold m.v. Ved vurdering av søknadene skal det bl.a. legges vekt på å finne helhetsløsninger for skogbruk, jordbruk og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. Videre skal det legges vekt på de miljømessige konsekvenser bygging og bruk av veien vil ha for naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv (annet ledd). Naturmangfoldloven kap. II 8 (kunnskapsgrunnlaget) om effekter av veien på naturmangfold 9 (føre-var) om håndtering av mangel på tilstrekkelig kunnskap Forholdet til forskriften 10 (samlet belastning) om tidligere inngrep, det omsøkte tiltaket og framtidige planer for det aktuelle området Forholdet til skogforskriften 31 Hva slags krav påligger søkeren og hva påligger myndigheten?

32 Lokalisering Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål 3-3. Vedtakets innhold m.v. Er hensyn nevnt i første og annet ledd ovenfor ikke tilstrekkelig ivaretatt i søknaden, kan kommunen kreve at det utarbeides alternative løsninger (tredje ledd). Naturmangfoldloven kap. II 12 om lokalisering av tiltaket 32

33 Teknikker og kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål 3-4. Vilkår Ved godkjenning av nybygging eller ombygging av landbruksveier kan kommunen sette vilkår for linjeføring, teknisk utforming og miljømessig tilpasning av veien. For veier til skogbruksformål kan det dessuten settes vilkår for skogsdrift på avgrensede arealer innen veiens dekningsområde dersom dette er påkrevd for å ivareta dokumenterte miljøverdier. Det kan for øvrig settes vilkår som er påkrevd av hensyn til de formål denne forskrift skal tjene, jf Naturmangfoldloven kap. II Teknikker som ut fra en samlet vurdering gir de beste samfunnsmessige resultater - 12 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

34 Hva skal oppfylles etter naturmangfoldloven ved søknad om bygging av landbruksveier? Status, utvikling og effekter samt samlet belastning og lokalisering knyttet til naturmangfold Hvordan vurderes og vektlegges kunnskapen om landskap, økosystemer, naturtyper og arter i vedtaket om landbruksveier? Vedtaket med eventuelle vilkår eller avslag på søknaden 34