Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving

Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving

Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, leseog skriveferdigheter skal bli styrket

Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom språkarbeidet i barnehage og i skole Kompetansen til lærere heves Rask identifisering av de som strever og effektive tiltak Færre elever med svake ferdigheter Flere elever med svært gode ferdigheter Utfordringer for høyt presterende elever

Tiltak Gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker Gratis oppstartsamlinger Språkkommuner (ca 25 kommuner årlig, også FK ) Ressurser og samlinger for kommunene

Noen sentrale begreper fra rapporten: Profesjonelt skjønn Kjernen i profesjonelt arbeid, innebærer å kunne gjøre rede for beslutninger og vurderinger. Profesjonsfellesskap Viktig for endrings- og utviklingsarbeid. Fellestid bør i større grad brukes på arbeid med å styrke undervisningen.

legge til rette for at lærernes skjønnsmessige vurderinger utvikles i undersøkende og reflekterende praksisfellesskap. (s33) lærere utvikler sin faglige, pedagogiske, etiske og didaktiske dømmekraft gjennom refleksjon over egen praksis, og i diskusjon og samhandling med kollegaer og skoleledere. (s34)

3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. God skoleutvikling skapes av et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen

Språkløyper: profesjonsutvikling i fellesskap Fagstoff Spørsmål til refleksjon Oppgaver til utprøving i egen praksis Ikke ferdigsnekra opplegg, men katalysator for læringsprosesser Felles forståelse endring av praksis sammen Forskningsbasert og praksisnært

Lese- og Skrivesenteret Ledere og ressurspersoner Personale Personalets praksis Barnets språklige utvikling Elevens læring Gir faglig støtte i form av nettressurser. Leder utviklingsarbeid på egen arbeidsplass basert på nettressursene. Identifiserer utviklingspotensiale i egen praksis. Tilegner seg ny forskningsbasert kunnskap i møte med nettressursene, diskuterer og reflekterer sammen med kollegaer. Oversetter nye teorier og prinsipper til praktisk arbeid med barn og elever. Prøver ut i praksis. Evaluerer og justerer før ny praksis blir etablert. Økt språk, leseog skrivekompetanse. Bedre læringsutbytte.

Hvordan engasjere lærere på din skole til å arbeide med språk, lesing og skriving i et profesjonsfelleskap?

Forside hvert trinn velge tema

En kompetanseutviklingspakke

2 10 økter i hver pakke

Øktelementer

Bærende element 1: refleksjon

Bærende element 2: oppdrag/ utprøving

Oppstart: Å være leseog skrivelærer - Bygge en felles forståelse av hva som ligger i begrepet grunnleggende ferdighet - Hva det innebærer å være leseog skrivelærer i alle fag - Hvordan lærere lærer av hverandre gjennom refleksjon og utforskende samtaler

Når vi skal arbeide med elevene sin læring og utvikle kunnskap, forståelse og ferdighet i fagene, må vi også arbeide med språk.

Grunnleggende ferdigheter er forutsetninger for læring Hvorfor? Hva? Hvordan?

I hvilken grad vil du si at dette er kjent for lærerne på din skole?

Arbeidet med å utvikle kvaliteten på undervisningen har best vilkår på skoler der lærerne samarbeider. ( ) Det forutsetter en kultur der det er åpenhet om egen undervisningspraksis, og der man deler kunnskap og erfaringer. Det er likevel ikke alle former for samarbeid som har like stor betydning for elevenes læring. Det er først når det profesjonelle samarbeidet er orientert mot å utvikle undervisningen at det får betydning for elevenes læringsutbytte. (s26)

Kunnskapsutvikling gjennom samtaler (økt 2) Refleksjon som metode: o Stille spørsmål o Drøfte metodeval o Reflektere over praksis og erfaringar o Utvikle utforskande samtalekultur

Refleksjonsoppgaver Diskusjon i gruppe: Ta utgangspunkt i ordskyen med sentrale begreper og samtal rundt disse: «Hvilke begrep la du spesielt merke til i filmen? Er det noen begrep du vil ta med deg videre inn i arbeidet med Språkløyper? Diskusjon i gruppe: Relevante data kan være elevdata som prøve- og kartleggingsresultat og elevtekster. Det kan være undervisningsopplegg, prøver, oppgaveformuleringer, leseog skrivebestillinger, arbeid- og lekseplaner. Hvilke erfaringer har dere med å diskutere slike data på en kritisk undersøkende måte?

Informasjon om organisering og gjennomføring:

Å kome i gang med Språkløyper Etablere styringsgruppe/ (samarbeidsgruppe): ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølging Førebu arbeid med Språkløyper før sommarferien: Bruke presentasjonen Dette er Språkløyper Orientere seg på nettsida lese blogginnlegg Oppstartsrefleksjon: Kva utfordringar med språk, lesing og skriving har vi erfart at våre elevar har? Kva erfaringar har vi på vår skole med å drøfte undervisning og samarbeide om praksisutprøving?

Organisering/gjennomføring Plan for gjennomføring: o o o o o Regelmessige møter i styringsgruppa Datoar for arbeid med økter og perioder for praksisutprøving Plan for mellomarbeid individuelt og mellomøkter i grupper/team Etablere samarbeidsgrupper Drøfte mål og utviklingsområde Tid til refleksjon, drøfting og erfaringsdeling

Økt 3: Kartlegging av praksis Vite kor ein er for å vite kor ein skal gå

Refleksjon: (individuelt gruppe) I hvilken grad har vi kultur for å utfordre hverandre på vår skole? Hvordan kan vi utvikle et samarbeid der vi gir hverandre konstruktiv og læringsfremmende respons?

Forandring er ikke det vanskelige. Atskillig vanskeligere enn å gjennomføre forandringer er det å finne ut hva som fungerer, forstå hvorfor det fungerer, oppfatte når man bør forandre seg, og vite når man ikke bør gjøre det (Collins & Hansen, 2012:128).

Følg oss på Facebook Adressen er Facebook.com/sprakloyper/.