Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
Planlegging etter plan- og bygningsloven fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, osv En positiv ordlyd i loven bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Generasjonsperspektiv: Langsiktighet er et nøkkelord i plansammenheng Det handler om å legge til rette for en ønsket utvikling, og se denne i et langsiktig perspektiv
Kommuneplanen - et overordna styringsdokument Samfunnsdel Tar stilling til utfordringer, mål og strategier - samfunnsutvikling Arealdel Skal vise sammenheng mellom den utviklingen som samfunnsdelen legger opp til og de utslag og behov dette gir for bruken av arealene Hvordan bør arealene disponeres for å løse utfordringer og oppnå mål som samfunnsdelen trekker fram?
Fylkesmannens rolle Fortsatt plan- og bygningsloven: 3-2. Ansvar og bistand i planleggingen Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene, regionale planmyndigheter og Kongen, jf. 3-3 til 3-7. Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven. Regional planmyndighet skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. 3-5. Statlige planoppgaver og planleggingsmyndighet Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen. Dette omfatter nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser og statlig arealplan. 6-1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking.
Nasjonale forventninger Samler mål, oppgaver og interesser som det skal legges særlig vekt på i planleggingen Skal følges opp i planleggingen Skal legges til grunn for statens medvirkning Detaljerte men ikke uttømmende 1. Gode og effektive planprosesser 2. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling 3. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder
Statlige planretningslinjer Konkretiserer de nasjonale forventningene til planleggingen Markerer nasjonal politikk på viktige områder Skal legges til grunn ved all planlegging og ved treffing av enkeltvedtak Kan gjelde hele landet, eller et avgrenset geografisk område
Aktuelle SPR 2014 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 2011 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 2009 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene 1995 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 1994 Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag
SPR for BATP : Bolig- areal- og transportplanlegging Effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet, effektiv trafikkavvikling Kompakte byer/tettsteder, redusere transportbehov Legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer Vekst i storbyer skal tas med kollektiv, sykkel og gange By og tettsteder: høy arealutnyttelse, fortetting, transformasjon
Mer SPR Klima- og energiplanlegging i kommunene stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp Effektiv arealbruk, samordne arealbruk og transport behov Krav om klima- og energiplan og gjerne som en del av kommuneplanen SPR for barn og unge - Sikre gode og trygge oppvekstmiljø - Konsekvenser for barn og unge skal vurderes i plan- og byggesak - Krav til lekearealer og anlegg
Jordvern Den nasjonale jordvernstrategien, vedtatt av Stortinget i desember 2015 Tydelig på målsetting om å redusere omdisponering av dyrka mark: Ikke over 4000 daa årlig, dagens nivå er 6000 daa Oppfølging av departementet: Viktige jordbruksareal er ei nasjonal interesse Kommunene har en viktig rolle i å følge opp målet Gjennom gode planer Gjennom behandling av enkeltsaker etter pbl
Dispensasjoner i LNF-områder Generelt forbud mot tiltak som ikke er i tråd med formålet (LNF) LNF-spredt bebyggelse: mulighet for bolig, hytte eller næring Krav til omfang av tiltaket og lokalisering av tiltaket Veileder til kommuneplanens arealdel: Må angi antall bygninger innenfor et gitt område, evt størrelse på tiltak Lokalisering av tiltaket gjennom avmerking på plankartet eller ved å angi gnr/bnr på de tomtene der det tillates tiltak Det kan legges ut områder for spredt bebyggelse, med bestemmelser som definerer hva slags tiltak som tillates
Støy (T-1442/2016) Støy påvirker folks helsetilstand negativt Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging: Skal bidra til å forebygge støyproblemer Skal legges til grunn ved all arealplanlegging Avvik fra retningslinjene kan være grunnlag for innsigelse til et planforslag
Innsigelse Plan- og bygningsloven 5 4: Ordningen med innsigelse skal sikre at nasjonale og vesentlige regionale interesser, og andre vesentlige interesser, blir ivaretatt i kommunale planer. Begrense bruken av innsigelser Gode planprosesser Kommunen: inviterer til tidlig involvering/medvirkning Innsigelsesmyndighetene: medvirke tidlig i prosessen Gjensidig plikt til å ta kontakt, informere og samarbeide Planforum